V
vredensgnag
Gjest
Avspilling fra spolebånd fikk et alvorlig skubb noen år tilbake, da Tape Project brått lanserte kopier fra masterdubs av kjente innspillinger. De kom med tre serier i kompromissløse utgivelser, både i utførelse og innpakning. Og med en pris som står i stil. Vil man ha alle utgivelsene deres, må man ut med et alvorlig antall kroner.
Nå har Tape Project tonet ned aktivitetene en del - mest pga arbeidet bak utgivelsene, pluss at andre leverandører kom på banen som ikke la like mye i innpakning.
Det betyr at man har fått en del å velge mellom når det gjelder nyutgivelser. I tillegg var folkene bak Tape Project litt sære når det gjaldt valg av materiale som skulle overføres, og en del av kundene var ikke like entusiastiske til valg av mono-kilder på en del utgivelser.
Men det betyr ikke stort, siden man nå har fått en del tilbydere. Det man bør være forberedt på, er at de koster noen kroner, siden standard for nyutgivelser er blitt 2-spors bånd, med 38cm/sek (15ips) som avspillingshastighet. Det betyr at en utgivelse i CD-lengde vil komme på to bånd. I tillegg overspilles båndene i 1:1 hastighet, og enkelte utgivere gjør dette på meget godt tunet analogutstyr og i små serier, så det er en del arbeid som må betales.
Derfor skal man regne med alt fra USD 125 til USD 600 for en utgivelse. Men har man først hørt disse ...
Nyutgivelser:
Quinton Records: Releases
Yarlung Records: Yarlung Records - new artists, classic music
Ultra Analogue Recordings: Home | UltraAnalogue RecordingsUltraAnalogue Recordings
Tape Project Katalog: Tape Project Catalog
Premonition Records: Premonition Records
Master Sound Labs: Catalogue
International Phonographic: http://internationalphonographinc.com/master_tapes.html
Det finnes også andre, som Groove Note som tilbyr nyinnspilt musikk med kjente artister, men disses utgivelser går straks til asiatiske audiofile som tydeligvis har null betalingssperre.
Premoniton Records tilbyr Patricia Barbers Café Blue på spolebånd:
http://www.premonitionrecords.com/productdetail.php?p=106
Opus 3 Records er et svensk selskap, som gjør kvalitetsinnspillinger og gjør usedvanlig godt arbeid i overføringene. De har norsk agent som man må kjøpe gjennom, og som kan nås på odd@musikklosen.no
Musikken de har innspilt kan man prøvelytte til her ved å søke på artistnavn/utgivelsesnavn: AllMusic | Music Search, Recommendations, Videos and Reviews
Og utgivelsene finner man her: List of our Master Tapes
Ultra Analogue Recordings leverer vel de beste opptakene av klassisk kammermusikk man kan være så heldig å høre ... På Whatsbestforum skryter de ekstatisk av hver utgivelse.
Eldre utgivelser.
De første stereoutgivelsene kom på magnetbånd, på sent 1950-tall. Og utgivelser på spolebånd var kurant tilgjengelig et stykke inn i 1980-årene, og det er mange skatter å finne, til alt fra rimelige priser til rene fantasiforlangender.
En kilde for slikt er brukthandler (men min erfaring er at norske eiere av spolebåndmaskiner ikke har kjøpt mange utenlandske utgivelser. I stedet har de brukt maskinene til å gjøre opptak av egen musisering, fra radioen, eller også overført LPer til spolebånd, og så latt være å spille vinylen.)
En annen kilde er eBay.
Kjøper man eldre, brukte bånd er det selvsagt noen sjanser å ta, og det finnes pålitelige selgere som faktisk byr deg kvalitet, og så finnes det andre som ikke har spiller så de kan teste båndene, og heller ikke har erfaring med spolebånd. Men er utgivelsen attraktiv nok, kan det være verdt å ta sjansen.
Man får fort fot på hvem som byr på noe det er verdt å hente hjem. Søker man på 4-track eller 2-track, reel to reel tape, og hastigheten man er ute etter (7.5, som regel), får man fort et utvalg å kikke gjennom på eBay. Jeg har kjøpt mye derfra - og gleden over å kunne legge en uavspilt Harry Belafonte i Carnegie Hall på min Technics kan vanskelig beskrives.
Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke begynte å kjøpe bånd for noen år siden. På grunn av renessansen som Tape Project ga støt til, er det nå mange som fisker etter attraktive utgivelser, og prisene kan fort gå i taket. Man får bare bestemme seg for hva man er villig til å betale.
VIKTIG: som med vinyl, brukte man også ulike EQ-kurver innen spolebånd. Bånd som ble solgt i USA brukte NAB-kurven, mens bånd som ble solgt i Europa brukte IEC/CCIR.
Om spolebåndspilleren opprinnelig ble solgt i Europa, så er den konfigurert for IEC/CCIR. Noen avanserte spillere byr på enten mulighet til å veksle mellom kurvene, eller til å gå inn i spilleren og gjøre egen konfigurering.
De aller fleste nyutgivelsene tilbys i IEC/CCIR.
Kjøper man bånd fra eBay i USA, vil disse være NAB.
Dersom båndhastigheten er 9,5cm/sek (3 3/4"), er det ikke forskjell på NAB og IEC når det avspilles.
Er båndhastigheten 19cm/sek (7,5"), vil diskanten få et dytt om man avspiller NAB på IEC-maskiner. Men mange liker faktisk dette "dyttet," det er gjort en del tester på dette. Man kan trygt kjøpe NAB-bånd og avspille disse på europeiske maskiner.
Noen påstår at dette dyttet faktisk er en grei kompensasjon på bånd som eventuelt ikke er blitt godt lagret. Og i tester der man har svitsjet mellom NAB og IEC på NAB-bånd, sier folk veldig ofte at de foretrekker IEC-versjonen.
HOLY GRAIL BÅND
På grunn av digitalisering av opptak, har en rekke studioer og plateselskap kvittet seg med sine analoge bånd, eventuelt beholdt en master, men kvittet seg med master dubs, fordi disse tar for mye plass.
Det betyr at man kan komme over tilbud om en masterdub av en veldig ettertraktet studiomaster. Noen ganger til greie priser, andre ganger til tusener av dollar. Her er det viktig å vite at selger er til å stole på, og som i alle sammenhenger er det snakk om Caveat Emptor - vær skeptisk som kjøper, inntil du har fått forsikring om at du ikke roter vekk pengene dine.
Disse vil enten være 4-spors eller 2-spors, og uten unntak i minst 38cm/sek. (Noen av de aller mest kjente innspillingene vi hyller, som sjelden jazz, har 1/4"-bånd mastere!)
Jeg har hatt stor glede av å hanke inn gamle utgivelser, og kjøper med jevne mellomrom inn en del av disse. Det er vakkert å se spolebåndspilleren arbeide seg gjennom et bånd, og jeg liker det jeg hører.
Nå har Tape Project tonet ned aktivitetene en del - mest pga arbeidet bak utgivelsene, pluss at andre leverandører kom på banen som ikke la like mye i innpakning.
Det betyr at man har fått en del å velge mellom når det gjelder nyutgivelser. I tillegg var folkene bak Tape Project litt sære når det gjaldt valg av materiale som skulle overføres, og en del av kundene var ikke like entusiastiske til valg av mono-kilder på en del utgivelser.
Men det betyr ikke stort, siden man nå har fått en del tilbydere. Det man bør være forberedt på, er at de koster noen kroner, siden standard for nyutgivelser er blitt 2-spors bånd, med 38cm/sek (15ips) som avspillingshastighet. Det betyr at en utgivelse i CD-lengde vil komme på to bånd. I tillegg overspilles båndene i 1:1 hastighet, og enkelte utgivere gjør dette på meget godt tunet analogutstyr og i små serier, så det er en del arbeid som må betales.
Derfor skal man regne med alt fra USD 125 til USD 600 for en utgivelse. Men har man først hørt disse ...
Nyutgivelser:
Quinton Records: Releases
Yarlung Records: Yarlung Records - new artists, classic music
Ultra Analogue Recordings: Home | UltraAnalogue RecordingsUltraAnalogue Recordings
Tape Project Katalog: Tape Project Catalog
Premonition Records: Premonition Records
Master Sound Labs: Catalogue
International Phonographic: http://internationalphonographinc.com/master_tapes.html
Det finnes også andre, som Groove Note som tilbyr nyinnspilt musikk med kjente artister, men disses utgivelser går straks til asiatiske audiofile som tydeligvis har null betalingssperre.
Premoniton Records tilbyr Patricia Barbers Café Blue på spolebånd:
http://www.premonitionrecords.com/productdetail.php?p=106
Opus 3 Records er et svensk selskap, som gjør kvalitetsinnspillinger og gjør usedvanlig godt arbeid i overføringene. De har norsk agent som man må kjøpe gjennom, og som kan nås på odd@musikklosen.no
Musikken de har innspilt kan man prøvelytte til her ved å søke på artistnavn/utgivelsesnavn: AllMusic | Music Search, Recommendations, Videos and Reviews
Og utgivelsene finner man her: List of our Master Tapes
Ultra Analogue Recordings leverer vel de beste opptakene av klassisk kammermusikk man kan være så heldig å høre ... På Whatsbestforum skryter de ekstatisk av hver utgivelse.
Eldre utgivelser.
De første stereoutgivelsene kom på magnetbånd, på sent 1950-tall. Og utgivelser på spolebånd var kurant tilgjengelig et stykke inn i 1980-årene, og det er mange skatter å finne, til alt fra rimelige priser til rene fantasiforlangender.
En kilde for slikt er brukthandler (men min erfaring er at norske eiere av spolebåndmaskiner ikke har kjøpt mange utenlandske utgivelser. I stedet har de brukt maskinene til å gjøre opptak av egen musisering, fra radioen, eller også overført LPer til spolebånd, og så latt være å spille vinylen.)
En annen kilde er eBay.
Kjøper man eldre, brukte bånd er det selvsagt noen sjanser å ta, og det finnes pålitelige selgere som faktisk byr deg kvalitet, og så finnes det andre som ikke har spiller så de kan teste båndene, og heller ikke har erfaring med spolebånd. Men er utgivelsen attraktiv nok, kan det være verdt å ta sjansen.
Man får fort fot på hvem som byr på noe det er verdt å hente hjem. Søker man på 4-track eller 2-track, reel to reel tape, og hastigheten man er ute etter (7.5, som regel), får man fort et utvalg å kikke gjennom på eBay. Jeg har kjøpt mye derfra - og gleden over å kunne legge en uavspilt Harry Belafonte i Carnegie Hall på min Technics kan vanskelig beskrives.
Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke begynte å kjøpe bånd for noen år siden. På grunn av renessansen som Tape Project ga støt til, er det nå mange som fisker etter attraktive utgivelser, og prisene kan fort gå i taket. Man får bare bestemme seg for hva man er villig til å betale.
VIKTIG: som med vinyl, brukte man også ulike EQ-kurver innen spolebånd. Bånd som ble solgt i USA brukte NAB-kurven, mens bånd som ble solgt i Europa brukte IEC/CCIR.
Om spolebåndspilleren opprinnelig ble solgt i Europa, så er den konfigurert for IEC/CCIR. Noen avanserte spillere byr på enten mulighet til å veksle mellom kurvene, eller til å gå inn i spilleren og gjøre egen konfigurering.
De aller fleste nyutgivelsene tilbys i IEC/CCIR.
Kjøper man bånd fra eBay i USA, vil disse være NAB.
Dersom båndhastigheten er 9,5cm/sek (3 3/4"), er det ikke forskjell på NAB og IEC når det avspilles.
Er båndhastigheten 19cm/sek (7,5"), vil diskanten få et dytt om man avspiller NAB på IEC-maskiner. Men mange liker faktisk dette "dyttet," det er gjort en del tester på dette. Man kan trygt kjøpe NAB-bånd og avspille disse på europeiske maskiner.
Noen påstår at dette dyttet faktisk er en grei kompensasjon på bånd som eventuelt ikke er blitt godt lagret. Og i tester der man har svitsjet mellom NAB og IEC på NAB-bånd, sier folk veldig ofte at de foretrekker IEC-versjonen.
HOLY GRAIL BÅND
På grunn av digitalisering av opptak, har en rekke studioer og plateselskap kvittet seg med sine analoge bånd, eventuelt beholdt en master, men kvittet seg med master dubs, fordi disse tar for mye plass.
Det betyr at man kan komme over tilbud om en masterdub av en veldig ettertraktet studiomaster. Noen ganger til greie priser, andre ganger til tusener av dollar. Her er det viktig å vite at selger er til å stole på, og som i alle sammenhenger er det snakk om Caveat Emptor - vær skeptisk som kjøper, inntil du har fått forsikring om at du ikke roter vekk pengene dine.
Disse vil enten være 4-spors eller 2-spors, og uten unntak i minst 38cm/sek. (Noen av de aller mest kjente innspillingene vi hyller, som sjelden jazz, har 1/4"-bånd mastere!)
Jeg har hatt stor glede av å hanke inn gamle utgivelser, og kjøper med jevne mellomrom inn en del av disse. Det er vakkert å se spolebåndspilleren arbeide seg gjennom et bånd, og jeg liker det jeg hører.
Sist redigert: