L
larkus
Gjest
Fin side for de som vil ha tak i cd-plater fra tiden før remaster-helvetet startet
http://www.discogs.com/Deep-Purple-Burn/master/2534
http://www.discogs.com/Deep-Purple-Burn/master/2534
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
L
larkus
Gjest
Venter på denne. Det var den siste denne selgeren hadde
Deep Purple - Stormbringer WHITESNAKE RAINBOW RITCHIE BLACKMORE DAVID COVERDALE | eBay
Og denne utgaven av Burn
http://www.ebay.com/itm/Deep-Purple-Burn-CD-1989-Italy-/291122143168?ssPageName=ADME:L:OC:GB:3160
Har hhv. 35- og 30-års jubileumsutgavene av disse. Forferdelig lydkvalitet på begge.Sist redigert:
Her er flere lister med ur-cder.
Først de berømte Black Tinangle-utgivelsene.
http://www.studio-nibble.com/cd/index.php?title=Black_triangle_(release_list)
Så bl.a. Black Face, Green Arrow osv.
The First Pressing CD Collection: CBS / Sony - 3/4 Black Face
West German Target.
WEA Group Target Discs Known To Exist:
Og denne, som inneholder flere tusen titler.
Keith Hirsch's CD Resource ? Non-Target CDs: #-A
Alle disse har jeg også lagt ut i tråden om Super-CD.
Siden den andre tråden er ser ut til å bli en salig blanding av cd og vinyl, legger jeg ut mine anbefalinger her i denne tråden.
Kan begynne med denne. Den beste utgaven jeg har hørt av The Final Cut.
Pink Floyd - The Final Cut. CBS-Sony Japan 35DP-53. Presset i 1983.
Denne har en dynamikk man bare kan drømme om i tidens loudness war-helvete.
Pink Floyd The Final Cut i 1983 14 12 15
Da er denne selvsagt
Den suverent beste pressingen av Abbey Road. 2009-remasteren når slett ikke opp til denne på noe vis.
The Beatles - Abbey Road. EMI/Odeon Japan Black Triangle CP35-3016. Presset i 1983.
The Beatles Abbey Road i 1983 11 09 14
Denne har et mye større nærvær og varme enn noen annen mastring jeg har hørt av denne. Det er som å oppdage skiva på nytt igjen.
Denne er også svært bra produsert.
Santana - Abraxas. CBS/Sony CK 30130 35DP-58. Presset i 1990.
Denne pressingen går utenpå alle andre jeg har hørt. Dette gjelder også vinyl. Det gir sterk gåsehudsfaktor å lytte til denne versjonen.
Santana Abraxas [1990 CBS # CK30130 (35DP-58] i 1990 13 11 16
En til, som må på listen.
Roxy Music - Avalon. Toshiba-EMI Black Triangle 32VD-1051. 1982.
Denne finnes også i bra mastring fra West German Target, men jeg syns Black Triangle er best.
Man kan spille disse platene veldig høyt, uten å bli lyttetrett. Ikke slik som nyere mastringer, der alt er like høyt og man bare blir sliten av å lytte til de.
En annen svært bra mastring;
Dire Straits - Brothers In Arms. Vertigo 824-499-2. Presset i 1985.
Denne er på nivå med Final Cut og Abraxas når det gjelder lydkvalitet. Helt fabelaktig dynamikk!
Dire Straits Brothers in Arms i 1985 16 13 20
Helt rått! Jeg har Mobile Fidelity SACD også, men denne er faktisk mye bedre.
Her er en som mange anser for å være den beste mastringen av Aqualung.
Jethro Tull - Aqualung. Ariola 610016-222. 1983.
Jethro Tull Aqualung (Ariola) (GER) i 1983 15 14 16
Enkelte av disse tidlig-mastringene av Aqualung er elendige, men denne er veldig bra. Den har også med de siste 23 sekundene på Wind Up, som mangler på noen tidlig-mastringer.
Dette er den beste mastringen jeg har av Harvest.
Neil Young - Harvest. West German Target 2277-2. 1983.
Denne finnes også på Reprise Records fra 1990. Har den også, men syns Target-mastringen er bedre.
Denne ur-de-en låter veldig bra. Bedre enn andre mastringer jeg har av denne.
Led Zeppelin IV. Warner-Pioner Japan. 32XD-335. Presset i 1985.
Igjen; disse førstepressingen vinner glatt i mine ører. Mye bedre dynamikk, mer varme og mye mindre lyttetretthet.
Michael Jackson - Thriller Japanese First Pressing 35-8P-11. Presset i 1982.
En fabelaktig dynamikk og lyd på denne. Det beste jeg har hørt av denne skiva
Sist redigert:
Denne pressingen har veldig god lyd. Av denne skiva er det ingen nyere mastringer som er verdt å lytte til imo.
Fleetwood Mac - Rumours. West German Target WB 03010-2. 1984 pressing.
Denne er varm, detaljert og har flott bass, noe ingen nyere mastringer har.
Igjen; mastringen har alt å si!SSyncrolux
Gjest
Litt morsomt at man oppdager at tidige CD'er faktisk låter veldig bra.... når man tenker på hvor forhatt disse engang var blant audiofile....
Vel vel.
Ett bidrag herfra:
Reprise 7599-27212-2
Blant de som låter aller best, er Black Triangle, Black Face og andre tidlige japanske utgivelser, og tidlige utgivelser på Vertigo. Brothers In Arms (Vertigo første press), som jeg la ut tidligere her, er fabelaktig.
Beste mastring av The Wall. Lyder helt fabelaktig.
Pink Floyd - The Wall. CBS-Sony. 50DP-361-2. 1983.
Dette er første-pressing fra Japan. Pressingene fra Japan på 80-tallet er varme, åpne og detaljerte. Og med en dynamikk som er strålende.
Bra. Da har jeg også blitt med på flyttelasset over til denne tråden
Virkelig en nyttig tråd dette. Her er det mye å hente for alle som er interessert i god lyd. Har selv mange av disse, men da kun på vinyl dessverre. Fort gjort å sammenlikne gammel god mastring på vinyl med ny dårlig på CD og dømme CD mediet nord og ned. Menigsløst, men det holder da audiofile opptatt med å grave skyttergraver om ikke annet
Keep up the good work.
Final
Som jeg skrev i den andre tråden; det er ikke mediet CD det er noe galt med, men mastringen de siste 19 årene. Å lytte til disse første-utgivelsene, er som å oppdage platene og musikken på nytt igjen. Og i de listene jeg la ut på forrige side, finnes det tusenvis av titler. Både innen pop, rock, jazz, blues og klassisk. Et gedigent skattekammer
Du finner mange av de på e-bay. En del av de er dyre, så det kan være en tanke å få de gjennom weben først- for å teste de før man kjøper. Eller du kan ta vårt ord til følge; at de er de beste mastringene
Dette er et nyttig hjelpemiddel, selv om ikke alle mastringene er med her;
Album list - Dynamic Range Database
Bare skriv inn artist og albumets navn. Her vises dynamikken, noe som sier en god del om lydkvaliteten.
Steve Hoffman har også en egen nettside, der det diskuteres hvilke mastringer som er best. I nesten alle tilfeller, vinner de eldste mastringene.GGjestemedlem
Gjest
Kan også anbefale en tur til et av de store offentlige bibilotekene. En del av dem har store CD-samlinger i magasinene. Det står også info om utgivelsene på deres nettsider. Det meste de har av eldre musikk har jo blitt kjøpt inn underveis og er ikke remastede utgaver.Vvredensgnag
Gjest
Gjestemedlems tips er faktisk ganske kurant - ofte er versjonene bibliotekene har nettopp de tidlige. Ulempen er at de kan være lånt ut mange ganger, og se ut slik.
MEN - når man først blir obs på at det faktisk i veldig mange tilfeller er de aller første CD-utgivelsene som teller, kan man bruke Discogs og DR-Range for å lage seg en egen liste over hva man bør være på utkikk etter, utfra musikkpreferanse. (Produsent, utgave, prod-nr.)
Deretter er det bare å bruke tid på brukthandler, der mange av disse gull-CDene i disse dager går for en tier, eller to for ti.
(Er selv på utkikk etter en spesiell kanadisk CD-utgivelse av Getz/Gilberto, som med stor sannsynlighet er trukket direkte fra opprinnelig mastertape, som nå er ødelagt (har skader). En dag kommer jeg til å rope veldig høyt av glede.)Min erfaring er at det finnes en del remastere som er langt bedre enn orginal pressingene.
Det finnes på en måte to ulike typer remastere. Det finnes de som utgis av plateselskapet som ga ut orginalpressingene. Disse er ofte hastverksarbeide og er gjort for å få utgitt titlene på nytt og tjene nye penger på at det kan markedsføres som en remaster. Disse er som oftest langt dårligere enn orginalen.
Så har man de audiofile plateselskapene som kjøper rettigheter til å remastre kjente utgivelser. De legger som regel mye ressurser i å remastre orgiinalen med så høy kvalitet som mulig og ofte har de også bedre oppløsninger, formater og materiale i produksjonen. Disse remasterne er det min erfaring at som regel holder mye høyere kvalitet enn orginalene.
Et selskap jeg gjerne tar frem er First Impression Music og søsterselskapet Lasting Impression Music. De har vært i fronten av å bruke seneste material og produksjonsteknologier gjennom en årrekke. De er hurtige til å slippe utgivelsene på nye formater når de ser at teknologien gir bedre lyd og deres produksjoner nå om dagen utgis på det de kaller PureFlection UltraHD CD. Disse er blant annet mastret på 32bit/384KHz og deretter downsamplet til 16/44 for å kunne avspilles fra en CD. Selve CD platen gjennomgår også en regorøs pitcontrol for å imøtekomme deres krav til produksjonskvalitet samt at selve CD-skivene er laget i et materiale som gir bedre refleksjonsforhold for avlesing av laseren i CD-spillerne. Dette er noe tilsvarende SHM utgivelsene. Utgivelsene fra FIM og LIM er de beste på CD jeg har hørt. De bruker også de beste mastering ingeniørene på markedet som leies inn. Vi snakker da blant annet om Doux Sax og Four Production Productions. Hver disk leveres med RCC coating og er sjekket og sertifisert til å ha en Average Block Read Error Rate lavere enn 3 samt to sertifikater som viser spektrum kurvene av block errorene (C1, C2 og C3) fra den spesifikke disken. Mye tyder på at produksjonskvaliten på CD-skivene har like mye å si for lyden som mastringen i følge FIM som lager de beste CD-skivene på markedet etter min mening.
Mvh
Roysen
^Hadde de samme tankene som deg, helt til jeg hørte på hva folk som hadde disse gamle innspillingene sa; at disse var de beste.
Min erfaring er at de beste CD-utgivelsene er det Toshiba-EMI som har, med sine berømte Black Triangle-pressinger. Dernest Black Face fra CBS-Sony, Vertigo sine første pressinger, West German Target og Green Arrow. Pluss noen til. Har man ikke hørt disse og sammenlignet, blir det kun synsing.
Av f.eks Dire Straits-Brothers In Arms, har jeg SACD, Mobile Fidelity SACD og noen andre. Vertigo sin første-pressing går utenpå alle disse!
Santana-Abraxas har jeg som SACD, Mobile Fidelity og noen flere. Pressingen fra 1990 gruser disse fullstendig
Pink Floyd-The Final Cut. Samme leksa her; første-pressingen på Black Face fra 1983 er helt magisk.
Slik kunne jeg fortsatt.....
Som sagt; uten å ha lyttet til de, og sammenlignet, er det umulig å uttale seg.
Det plateselskapene har gjort de siste 19 årene, er å komprimere dynamikken- slik at lyden passer bedre i bil og på radio/IPod. Det funker greit der, men på et ordentlig godt anlegg er det drepen for lyttegleden.
Når jeg i mitt forrige innlegg omtalte remastere fra plateselskaper som ga ut orginalutgivelsene hadde jeg ikke dine Black Target og Black Face utgivelser i tankene.
Når det gjelder Dire Straits Brothers in Arms, så er dette en av de nyeste utgivelsene fra Mobile Fidelity Sound Labs. Min erfaring er at lydkvaliteten på utgivelsene og remasterne fra det selskapet ikke innehar samme kvalitet lenger som i gamle dager når de ga ut remasterne på UHCDR gull skiver. Av den grunn synes jeg ikke Brothers in Arms er et godt eksempel. Den tittelen har ikke blitt utgitt på et skikkelig høykvalitets remaster av noe audiofilt plateselskap ennå. Jeg antar det kan skyldes at orginalen er såpass god at det ikke er noe å hente rent lydmessig på å gjøre en god remaster.
Når det gjelder de to andre titlene du nevner er det Black Face og Black Triangle remastere du henviser til. Disse har jeg som sagt ikke omtalt negativt. Tvert i mot anser jeg de på linje med andre audiofile plateselskaper av høy kvalitet inntil noe annet evt skulle vise seg å være tilfelle når jeg får hørt deres utgivelser.
Mvh
RoysenSist redigert:
Noen som har skaffet seg remasteren av Fleetwood Mac-Rumours fra i fjor? Den låter helt grusomt! Dynamikken er presset så mye at den nærmest ikke går an å lytte til.
West German Target-mastringen er utrolig mye bedre.
Lars_erik@ I den andre tråden skriver du at den beste versjonen av The Wall er Colombia versjonen .
Da er vi mer på linje. De første Mobile Fidelity-mastrene kom allerede på 80-tallet..... Derfor har disse mye bedre dynamikk enn dagens utgivelser, selv om det heldigvis har vært bedring å spore i det siste. Men langt fra nok.Har disse to av Dire Straits Brother in Arms.
Vertigo er den beste uten tvil
XRCD versjonen låter helt grusomt, har aldri orket spille hele cden.
En av de største skuffelsene ever, bestilte også Eagles Hell Freezes over på XRCD samtidig, like fæl .Vedlegg
He,he; jeg er ikke alltid enig med meg selv
Satte meg ned og sammenlignet ordentlig, og kom til at begge er veldig bra. Men nå heller jeg litt mot CBS-Sony. Men det er nesten hipp som happ; begge er veldig gode.
Har begge selv , og er enig.....under tvil
He,he; jeg er ikke alltid enig med meg selv
Satte meg ned og sammenlignet ordentlig, og kom til at begge er veldig bra. Men nå heller jeg litt mot CBS-Sony. Men det er nesten hipp som happ; begge er veldig gode.Vvredensgnag
Gjest
Egentlig litt irritert over at det er blitt generell bevissthet omkring dette, siden det gjør at flere jakter eldre CDer.
Det er takket være Loudness war-tråden at jeg har blitt oppmerksom på disse mastringene.Vvredensgnag
Gjest
Det er milliarder av CDer "der ute," som folk driver og kvitter seg med, fordi de skal streame eller ha alt på data. Så det er mange igjen å lete blant, men det er også merkbart hvordan prisen på tidlig CDer er i ferd med å stige.
Det er takket være Loudness war-tråden at jeg har blitt oppmerksom på disse mastringene.
EDIT: Jeg legger til en kommentar, re. Påls svar i WIMP-tråden når jeg spurte om muligheten for at WIMP kunne satse på det vi er i ferd med å anse er de beste versjonene. Det som er synd, er at mange av disse CDene er fra 1980-tallet, da man virkelig satset på å vise hva mediet kunne inneholde av detaljer og dynamikk - men at rettighetene kan ha gått til andre i ettertid, eller blitt justert pga oppkjøp.
Nå som streaming er i ferd med å ta av, ønsker plateselskapene at inntektsstrømmen skal gå til rett mottaker, og da satser de på de nyeste versjonene, som gjerne er blitt ødelagt.Sist redigert: -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…