V
vredensgnag
Gjest
Det går en fin tråd nå med - for det meste - tips til folk som ønsker å finne eldre ikke-remastrede CDer.
I tråden protesteres det heftig mot dette, av en eller annen grunn. Folk må da få lov til å være interesserte i tips om eldre ikke-remastrede CDer, uten at lager klirr i vindusrutene.
Det man har funnet, utvetydig, er at senere utgivelser på CD i veldig mange tilfeller er blitt ofre for Loudness War. Originalutgivelsens kvaliteter er ikke blitt ivaretatt. Det er mange eksempler på dette i tråden, og de som har fulgt Loudness War tråden vil også ha kommet over mange.
Ofte kan dette greit avsløres vha å måle det dynamiske spennet som gjengis - dvs forskjellen mellom høyeste og laveste musikksignal, som kan ses på som spenn i opplevd SPL (lydtrykknivå). Dette er en grei første test for mange, se på det som å teste om isen er sikker, knaker det er den tynn, og altså ikke sikker.
Utrolig mange bautaer innen musikk, fra spesielt 1960-1980 tallet, er blitt grundig ødelagt, og med grundig menes solid og ettertrykkelig.
Hva annet kan vi se på, for å vurdere hva som er gjort med senere utgivelser?
Se for deg situasjonen. Du skal selge anerkjent musikk en gang til, den er allerede ute på markedet i samme medium du skal utgi den på (CD).
I første omgang tar man altså hensyn til at musikk som utgis i dag ligger med høyere ut-nivå enn musikk innspilt før. Dette har betydning for bl.a. avspilling fra CD-byttere, som av typen som var å finne i biler en stund. Har man lagt inn en CD med lav utstyring, men med god dynamikk, vil denne for det første låte stusselig lav sammenlignet med de andre i CD-bytteren. For det andre er det godt mulig at en god del av musikken ikke vil kunne høres over veistøyen. Musikken er simpelthen ikke laget for moderne lytteforhold, og "faller gjennom."
Så lydteknikeren som har fått remaster-oppgaven øker utnivået på gjenutgivelsen.
I tillegg har man sofistikerte verktøy tilgjengelige, som kan brukes til mangt.
1. Enkelte irriterer seg over at det er tapestøy i musikken, og forsøker å bli kvitt den. Det går ut over de høye frekvensene. Så kompenserer man ved å øke disse, etter at man har redusert der støyen ligger. Da blir avspillingen ofte veldig skarp.
2. Andre vet at det som gjelder i dagens avspilling, gjennom earbuds, bilstereo, o.a. - er heftig bass. Så de frisker på litt der.
3. Og så vet de at den som kjøper en remaster, og da spesielt en dyr en, kommer til å gjøre en sammenligning mot den versjonen de allerede har, så man prøver å la den man arbeider med nå skille seg ut fra andre.
Og som regel vil kjøper utbryte: "Å! Mye bedre, her er det trøkk (mer bass) og flere detaljer (skarp diskant), og den gamle er puslete i forhold (Loudness War)."
Her er EQ kurven fra 23 sekunder med "Money" fra DSOTM, analysert på en morsom måte. Det er nemlig mulig å se på hvordan EQ er satt på versjoner, i forhold til hverandre. Guthries 30-årsremaster anses som en referanse som er tro mot utgangspunktet - hva har Mobile Fidelity gjort med sin, i forhold til denne referansen?
Oversikten viser tre ting.
Gul: MFSL-versjonen
Lilla: Den normerte representasjonen av 30-årsutgivelsen.
Rød: EQ kurve for 30-årsutgivelsen, slik at den skal lyde som MFSL sin.
Hva betyr dette. Jo, det betyr at MoFi er glade i sin Smiley-Curve. (Søker man på nettet etter mobile fidelity og smiley curve, vil man finne ut mer).
Naturligvis kan det være greit å kjøpe tonekontroll av sin musikk via CDer, nå som de er blitt borte fra forsterkerne, men litt rart er det da.
Det er selvsagt effektivt - "Jeg liker remasteren mye bedre," sier folk.
Så kan man velge hvilken EQ man vil ha, og kjøpe deretter. Kanskje ha en Tonekontroll-Oversikt hengende i (nett)butikken, som man kan velge versjon fra?
Her er en liten oversikt - igjen er det 30-årsutgivelsen som er normert referanse (dens EQ-settinger er gjort til basis for de øvrige, og så sammenlignes de øvrige mot denne). Og de samme 23 sekundene.
Hvilken EQ foretrekker du? Kjøp den. I gamle dager hadde man tonekontroll-grafikk på LP-cover, for bass og diskant. Man kunne krysse av på cover for hvor man likte LPen best i eget anlegg. Kanskje man kan gjeninnføre dette på remastere? Vi har stilt EQ for deg:
(Oversikten viser Difference-EQ og innbyrdes nivå, relatert til normversjonen).
Legg merke til MFSLs Smiley Curve, og legg merke til at den korresponderer med den røde i forrige grafikk.
Dette lille "tricket" anvendes heftig og begeistret av alfabetsuppeutgiverne, som har funnet et friskt marked for musikk som allerede forefinnes i strålende kvalitet, i CDer man for noen år siden kalte "søppel fra 80-åra."
(Borte på SHMF er de ganske anale, og misliker slik EQ. I tillegg er det mange der som vet mye om musikk, om det å innspille musikk, og om hvordan musikk gjengis. Litt kirke er det, men det sies mye vettugt.
Som f.eks. hva man skal gjøre med MFSLs Beatles LPer for å prøve å lytte forbi EQ-påhittene.
http://forums.stevehoffman.tv/threads/eq-adjustments-for-mfsl-vinyl-beatles-lps.127152/ )
At man har oppdaget at kundene liker at midten i frekvensspennet er trykket ned, mens bass og topp er hevet, er da en slags nyvinning som fortjener en remaster, eller?
I tråden protesteres det heftig mot dette, av en eller annen grunn. Folk må da få lov til å være interesserte i tips om eldre ikke-remastrede CDer, uten at lager klirr i vindusrutene.
Det man har funnet, utvetydig, er at senere utgivelser på CD i veldig mange tilfeller er blitt ofre for Loudness War. Originalutgivelsens kvaliteter er ikke blitt ivaretatt. Det er mange eksempler på dette i tråden, og de som har fulgt Loudness War tråden vil også ha kommet over mange.
Ofte kan dette greit avsløres vha å måle det dynamiske spennet som gjengis - dvs forskjellen mellom høyeste og laveste musikksignal, som kan ses på som spenn i opplevd SPL (lydtrykknivå). Dette er en grei første test for mange, se på det som å teste om isen er sikker, knaker det er den tynn, og altså ikke sikker.
Utrolig mange bautaer innen musikk, fra spesielt 1960-1980 tallet, er blitt grundig ødelagt, og med grundig menes solid og ettertrykkelig.
Hva annet kan vi se på, for å vurdere hva som er gjort med senere utgivelser?
Se for deg situasjonen. Du skal selge anerkjent musikk en gang til, den er allerede ute på markedet i samme medium du skal utgi den på (CD).
I første omgang tar man altså hensyn til at musikk som utgis i dag ligger med høyere ut-nivå enn musikk innspilt før. Dette har betydning for bl.a. avspilling fra CD-byttere, som av typen som var å finne i biler en stund. Har man lagt inn en CD med lav utstyring, men med god dynamikk, vil denne for det første låte stusselig lav sammenlignet med de andre i CD-bytteren. For det andre er det godt mulig at en god del av musikken ikke vil kunne høres over veistøyen. Musikken er simpelthen ikke laget for moderne lytteforhold, og "faller gjennom."
Så lydteknikeren som har fått remaster-oppgaven øker utnivået på gjenutgivelsen.
I tillegg har man sofistikerte verktøy tilgjengelige, som kan brukes til mangt.
1. Enkelte irriterer seg over at det er tapestøy i musikken, og forsøker å bli kvitt den. Det går ut over de høye frekvensene. Så kompenserer man ved å øke disse, etter at man har redusert der støyen ligger. Da blir avspillingen ofte veldig skarp.
2. Andre vet at det som gjelder i dagens avspilling, gjennom earbuds, bilstereo, o.a. - er heftig bass. Så de frisker på litt der.
3. Og så vet de at den som kjøper en remaster, og da spesielt en dyr en, kommer til å gjøre en sammenligning mot den versjonen de allerede har, så man prøver å la den man arbeider med nå skille seg ut fra andre.
Og som regel vil kjøper utbryte: "Å! Mye bedre, her er det trøkk (mer bass) og flere detaljer (skarp diskant), og den gamle er puslete i forhold (Loudness War)."
Her er EQ kurven fra 23 sekunder med "Money" fra DSOTM, analysert på en morsom måte. Det er nemlig mulig å se på hvordan EQ er satt på versjoner, i forhold til hverandre. Guthries 30-årsremaster anses som en referanse som er tro mot utgangspunktet - hva har Mobile Fidelity gjort med sin, i forhold til denne referansen?
Oversikten viser tre ting.
Gul: MFSL-versjonen
Lilla: Den normerte representasjonen av 30-årsutgivelsen.
Rød: EQ kurve for 30-årsutgivelsen, slik at den skal lyde som MFSL sin.
Hva betyr dette. Jo, det betyr at MoFi er glade i sin Smiley-Curve. (Søker man på nettet etter mobile fidelity og smiley curve, vil man finne ut mer).
Naturligvis kan det være greit å kjøpe tonekontroll av sin musikk via CDer, nå som de er blitt borte fra forsterkerne, men litt rart er det da.
Det er selvsagt effektivt - "Jeg liker remasteren mye bedre," sier folk.
Så kan man velge hvilken EQ man vil ha, og kjøpe deretter. Kanskje ha en Tonekontroll-Oversikt hengende i (nett)butikken, som man kan velge versjon fra?
Her er en liten oversikt - igjen er det 30-årsutgivelsen som er normert referanse (dens EQ-settinger er gjort til basis for de øvrige, og så sammenlignes de øvrige mot denne). Og de samme 23 sekundene.
Hvilken EQ foretrekker du? Kjøp den. I gamle dager hadde man tonekontroll-grafikk på LP-cover, for bass og diskant. Man kunne krysse av på cover for hvor man likte LPen best i eget anlegg. Kanskje man kan gjeninnføre dette på remastere? Vi har stilt EQ for deg:
(Oversikten viser Difference-EQ og innbyrdes nivå, relatert til normversjonen).
Legg merke til MFSLs Smiley Curve, og legg merke til at den korresponderer med den røde i forrige grafikk.
Dette lille "tricket" anvendes heftig og begeistret av alfabetsuppeutgiverne, som har funnet et friskt marked for musikk som allerede forefinnes i strålende kvalitet, i CDer man for noen år siden kalte "søppel fra 80-åra."
(Borte på SHMF er de ganske anale, og misliker slik EQ. I tillegg er det mange der som vet mye om musikk, om det å innspille musikk, og om hvordan musikk gjengis. Litt kirke er det, men det sies mye vettugt.
Som f.eks. hva man skal gjøre med MFSLs Beatles LPer for å prøve å lytte forbi EQ-påhittene.
http://forums.stevehoffman.tv/threads/eq-adjustments-for-mfsl-vinyl-beatles-lps.127152/ )
At man har oppdaget at kundene liker at midten i frekvensspennet er trykket ned, mens bass og topp er hevet, er da en slags nyvinning som fortjener en remaster, eller?
Sist redigert:
