Min sønn ble frastjålet Android-telefonen sin sist helg. Forsvant fra garderoben i en idrettshall. Senere på kvelden fikk vi SMS fra en app (Lost Phone) på telefonen hans om at noen nå hadde satt i et nytt SIM-kort og hvilket telefonnummer dette var. Samtidig ble skjermen på telefonen sperret med tydelig beskjed om hvem telefonen tilhørte.
Da var det bare å sjekke telefonkatalogen på nett for å vite hvem som eide telefonnummeret, og deretter levere anmeldelse på den lokale politistasjonen neste dag. Der gikk ting fort med ransakingsordre etc, og en patrulje avla vedkommende et lite besøk senere samme dag. Det viste seg å være en kvinne i 40-års-alderen. Hennes tenåringssønn fikk da helt plutselig et påtrengende forklaringsbehov. Han hadde altså kjøpt denne telefonen av en navngitt bekjent, men hadde levert den tilbake når han oppdaget at den "ikke virket". Patruljen dro videre til vedkommende, som viste seg å fortsatt ha den stjålne telefonen i lommen. Patruljen ringte min sønn samme kveld og fortalte at telefonen var i trygge hender. Betjenten som hadde tatt imot anmeldelsen ringte meg dagen etter og fortalte resten av historien. Jeg fikk et bestemt inntrykk av at sånne saker gjorde det litt gøy å være politi. Min sønn hentet telefonen sin på politistasjonen et par dager senere.
Lærdom: 1) Android er ikke så dumt. 2) Antityveri-apper funker. 3) Oppklaringsprosenten på "hverdagskriminalitet" er ikke så ille som man skulle tro. 4) Man bør ikke stjele ting som er smartere enn en selv.
Da var det bare å sjekke telefonkatalogen på nett for å vite hvem som eide telefonnummeret, og deretter levere anmeldelse på den lokale politistasjonen neste dag. Der gikk ting fort med ransakingsordre etc, og en patrulje avla vedkommende et lite besøk senere samme dag. Det viste seg å være en kvinne i 40-års-alderen. Hennes tenåringssønn fikk da helt plutselig et påtrengende forklaringsbehov. Han hadde altså kjøpt denne telefonen av en navngitt bekjent, men hadde levert den tilbake når han oppdaget at den "ikke virket". Patruljen dro videre til vedkommende, som viste seg å fortsatt ha den stjålne telefonen i lommen. Patruljen ringte min sønn samme kveld og fortalte at telefonen var i trygge hender. Betjenten som hadde tatt imot anmeldelsen ringte meg dagen etter og fortalte resten av historien. Jeg fikk et bestemt inntrykk av at sånne saker gjorde det litt gøy å være politi. Min sønn hentet telefonen sin på politistasjonen et par dager senere.
Lærdom: 1) Android er ikke så dumt. 2) Antityveri-apper funker. 3) Oppklaringsprosenten på "hverdagskriminalitet" er ikke så ille som man skulle tro. 4) Man bør ikke stjele ting som er smartere enn en selv.
