Bredt & Høyt & Dypt & Nært

Det er mange rare tråder man kan bruke tid på, men hvorfor ikke leke med mulighetene i Spotify, og dele musikk som spiller bredt, høyt og dypt med hverandre?

Jeg introduserer Orquestá Sinfonica de Xalapa, Mexicos eldste orkester. Det går sport i å konkurrere byene/regionene imellom i Mexico, og det er flere store symfoniorkestre å ta av der. De har flotte øvelseslokaler, fantastisk instrumentstall og musikerne er i toppklasse.

spotify:track:6oSd8G0xB1VfUurk7J7vPd

Såvidt jeg kan se kun ett opptak med Xalapa på Spotify.
Gale Fernando Lozano har overtatt orkesteret nå. På Spotify har han en innspilling av Nevsky med Mexico Citys byorkester (som han grunnla) der han til fulle beviser at meksikanere har store og ekstremt utholdende lunger.

Men nå er det bredt, høyt og dypt som gjelder. Og hos meg spiller dette sporet merkelig bra på alle akser. ;D

Samme spor som over: http://open.spotify.com/track/6oSd8G0xB1VfUurk7J7vPd

Fint å kunne få ulike forslag fra HFSere som er kommet over innspillinger som lyder Bredt & Høyt & Dypt & Nært!

Her er Kreutzer-sonatens avslutning i to versjoner.

I den første stakkars Zukermans fiolin som er pent pakket inn i vatt, og som ikke får lov til å projisere i rommet. Barenboim på piano.

http://open.spotify.com/track/5vt1C6QGUdq5IjziXMIhL9

Og i den andre Vadim Repins fele som svever omkring mellom tak og vegger, og litt utenfor. Argerich på piano.

http://open.spotify.com/track/26caRi13zgW9K182gd65Ti

Den første er en remaster, og de har pusset på den. Jeg kom over CD-utgaven av Zukerman/Barenboims versjon, og der lyder det som om all musikken kommer gjennom et usynlig lite vindu midt i lydbildet.

Her har vi Shlomo Mintz på fela, i det som er et mesterstykke av en fremføring og et opptak. Den opprinnelige versjonen fra 1982 og ikke remasteren fra 2009.

I de første sporene så spiller Mintz lukket, men etterhvert får vi flere og flere samlydende stemmer fra samme instrument, idet han kaster projeksjonene fra instrumentet, og til slutt ender opp med det som lyder som fem feler som spiller samtidig, ved siden av hverandre. Det er det ikke - det er samme instrument, og han står midt foran deg, men det er tatt opp rett.

1982

1. Fele midt foran oss, slik de dessverre altfor ofte tas opp, men her skyldes det at Mintz ikke projiserer.
http://open.spotify.com/track/1RHY4M7ThtaCyLf9Sx46Xa

2. I 6. variasjon, Lentoen i G-moll, leker Mintz med å sette opp tre feller fra samme i midt:
http://open.spotify.com/track/6Mk5NQYeTCdKr2pyGSPQPB

3. 13. variasjon har passende nok fått tilnavnet Djevlelatter. Her åpner Mintz ordentlig opp for første gang: http://open.spotify.com/track/7yigsQYFml8mS4i2AWHIPf

4. For den som så måtte undre så er det bare ett instrument, og ikke lagt på i flere spor. For å virkelig markere hva instrumentet kan, gjør Mintz noe få felespillere får til, han lager "likeverdige" felespillere som står ved siden av hverandre, i bredden, alt fra samme instrument: http://open.spotify.com/track/6zVV8wKEZCVnRzB6vr8xHX

5. Deretter et lite eksperiment i "toner inne i toner":
http://open.spotify.com/track/1aiwHbv2QkvYWzrmn7Qgmq

I alt 24. variasjoner - der Mintz har tillatt seg å tillegge hver variasjon en spesiell klangvariant, utfra hva felen kan, delvis i henhold til tradisjon for fremføring, og delvis i henhold til hva kun Mintz er (var) i stand til, med instrumentet sitt. I 1997 fikk han lov til å spille på Paganinis egen fiolin - Il Cannone - pga sine ekstreme evner med instrumentet.

En publikumsfavoritt, som ofte spilles vekk fordi den gjøres for sviskete, er Mussorgskys Natt på Bloksberg.

Men vi skal ikke bry oss om hvordan den spilles, men om hvordan den ligger i lytterommet.
Her er en versjon med Berlins Radiosymfonikere som ligger pent mellom mine høyttalere:
http://open.spotify.com/track/4jr3Z7l85lpqovQjoSLa2S

Fint perspektiv, men likevel sammenklemt, som om musikerne sitter oppå hverandre.
Lite å utsette på fremførelsen, her skal det støkkes kristenmanns sjel.

===

Det for meg forholdsvis ukjente Georgian Festival Orchestra under Mardjani har derimot fått tilgang til bra opptaksforhold og -utstyr, og får lov å leke seg mer. Samtidig som Mardjani også følger de opprinnelige (usviskete) markeringene for stykket. Her er det mye i alle retninger, og ordentlig rom:

http://open.spotify.com/track/6ZasExfKXFGy9IGkhR51of

===

I Vesten er det blitt en tradisjon for å spille dette veldig fort, og den som hadde mest hastverk er Reiner. Her i remaster: http://open.spotify.com/track/6r8cHq3DVdCqWZ4lpAibL0

===

Vi går noe saktere videre.
Ting å takke Coca Cola for: de støtter Atlanta Symphony Orchestra, og der er det ordentlige opptaksforhold, Yoel Levi får lov å leke seg over flere akser sammen med herrene fra TELARC:

http://open.spotify.com/track/6kRFAW7iDy1QYUFuTVMCgN

===

Men når Naxos bestemmer seg for å plukke sammen et utvalg gode innspillinger av musikken fra Fantasia, så har de tydeligvis gått etter åpen lyd. I motsetning til de høflige og inneklemte radiosymfonikerne fra Berlin har RPO lagt seg grundig rundt mine høyttalere:

http://open.spotify.com/track/690mjxFYDsjPwK6OMH8oIg

===

Og hva ville Mitropoulos fått ut av opptaksutstyret og -forholdene som Det georgianske festivalorkesteret fikk boltre seg med, mon tro? (Skru opp litt)

http://open.spotify.com/track/1Ko6WUcotfBvooatlJ89Kx

===

Og så, for å markere hva den yngre generasjon går glipp av, ved å ikke lure seg inn i et ordentlig orkesterlokale, for å lytte sammen med et ordentlig orkester:

http://open.spotify.com/track/0rYln3xzVvbiefW4gw7gwZ
;D

Det ble født noen orgelentusiaster under visningene av spillefilmen De usynlige. Regissør hadde samarbeidet med 2L, og det ble gjort et gromopptak av Toccataen fra Widors Orgelsymfoni nr. 5.

Orgel er vanskelig å gjøre opptak av, og noen ganger kan man stusse på hva de tenkte da de valgte et bestemt lydbilde. Andre ganger har de en plan, som i denne innspillingen:

http://open.spotify.com/track/2oTagK05fH5nDNMVn3jxDv

Som regel får man den ikke med kor, og fordi koret skal inn så har man lagt orgelet så og si ved lytterens føtter, slik at koret skal åpne lydbildet. Lytt til åpningen igjen, og få en følelse for hvor orgelet befinner seg og hvor bredt det favner.

For nå skal vi åpne opp. Jeg bodde mye i København på 80- og 90-tall, flyttet faktisk dit, og var så heldig at jeg bodde rett ved et av byens mange gode orgel. Hans Ole Thers er organisten. Her skal det ikke inn et kor, og orgelet får være i forgrunn.

http://open.spotify.com/track/70y8CoxXnI2sOOxiElwMwe

Opptaket er meget godt, fordi de ikke har falt for fristelsen til å gjengi instrumentet svømmende i murklang. Her kan man virkelig lytte til instrumentet og hvordan det arbeider. Hans Ole Thers er forøvrig et tips om man vil ha godt orgelspill - han er på høyde med Hans Fagius, en annen orgelkanon.

Så dårlig som det følgende kan det lyde når man lar katedralen sluke musikken:
http://open.spotify.com/track/3i4wbUI9fZAf2vGgWk9mC2

Kåre Nordstogas lydteknikere brukte romklangen med bedre hell, men likevel så det blir en del saus og graut - men Nordstoga spiller på et orgel som har godt definert bunn og lyden skaper fin dybde, selv om den ikke stiger opp under taket i lytterommet. Kanskje kan man klandre Nordstoga for å bruke tung bass:
http://open.spotify.com/track/2wdyJpyLnlDTs85d0erFf4

Her er en versjon som er bedre definert, men ikke like mektig som Thers i Helligaandskirken.
http://open.spotify.com/track/55VVXSEwNG66FWFcUoNu3S
Herford, som spiller, har sendt mange hvitkledde kvinner ned kirkegangen.

Her spiller Michael Pohl i Thomaskirken i Leipzig, i et rikt opptak med kirken godt til stede.
http://open.spotify.com/track/1yIVZkq3m8J0zMKQj9m5m1

Sammen med Denon gjorde Klemens Schnorr et opptak som "reiser seg og breier akslane" godt inne i lytterommet mitt.
http://open.spotify.com/track/37x9Fc4wKPjk3pmRuVy5qF
Og Schnorr bruker dynamikkmuligetene for å trekke seg tilbake og senere overrumple lytteren. Denne er verdt å lytte gjennom fra begynnelse til slutt.

Colin Walsh er ikke like heldig i Lincoln Cathedral, pga hvordan det er tatt opp så har han ikke anledning til å gjøre det Schnorr får til. Men hos meg blir vegger borte og "Guds røst" tordner løs over hodet på meg så jeg begynner å kikke etter en salmebok.
http://open.spotify.com/track/6i0n5IhDBsIKuXGfMG5Jt8

Og her en kuriositet, Armand Bielen som går skarpt ut med nypusset orgel. Her opplever jeg, i motsetning til andre versjoner, at all musikken ligger på samme avstand fra meg som lytter. Men det er en frisk versjon å lytte til.
http://open.spotify.com/track/6xSgwbXgKl71DQVMlG4VDV

Bonuskutt - ikke 5. symfoni:

Hans Fagius kjenner sannsynligvis orgelet i Katarinakyrkan i Stockholm bedre enn han kjenner sin egen familie, og er i stand til å lokke ut slikt som dette. Widors 3. orgelsymfoni.
http://open.spotify.com/track/3mCiWQILwheGS7ECrnQEcY

Ett minutt fra start i dette sporet begynner Fagius å legge lyden over meg i mitt lytterom:
http://open.spotify.com/track/2lgfmUYyYGsps4M51JCDsn