V
vredensgnag
Gjest
Hører vi det? Eller er vi blitt fortalt hva vi skal høre, hvorpå vi mener å høre det vi er blitt fortalt?
Jeg sitter og leser Ring Resounding, John Culshaws bok om innspillingen av Wagners Ring, med Solti som dirigent.
I løpet av de åtte årene som innspillingen varte, så utviklet man mer eller mindre prinsippene for stereo-opptak som benyttes i dag. Culshaw skriver etter at alt arbeidet er gjort, og suksessen er et faktum. Og han skriver en del om hvordan musikere og sangere reagerte når de hørte stereo, og hvorfan f.eks. Flagstad kom med forslag til å utnytte perspektivet, gjennom sangernes bevegelser.
Mot slutten av Das Rheingold kommer en sekvens der gudene skal inn i Valhall, og der Rhinpikene synger off-stage, et klangminne av det de sang da Rhingullet ble avslørt på scenen i operaens begynnelse.
Denne effekten skulle gjengis OFF, men i tillegg ønsker man effekten av at den kommer nedenfra.
Å antyde slikt med stereo er umulig, skriver Culshaw. Stereo kan angi plassering venstre-høyre, og ved fading kan man forsøke å skape illusjon av dybde, men vertikal plassering er innbilning.
Så hva gjorde Culshaw? Han skrev et innlegg, rett før Das Rheingold innspillingen (den første i serien) ble sluppet, der han beskrev hvordan man hadde arbeidet for å skape inntrykk av at Rhinpikenes sang kommer undenifra.
(S. 98, Ring Resounding, Viking Edition)
Stereo will do anything you want on the lateral sense, but it cannot give you a vertical perspective. But sometimes, there are ways of compensating: there are ways, quite frankly, of cheating the ear into informing the brain that it has received an impression which it has not in fact received. We worked very hard to get a special acoustic on the girls' voices and then, in an article published just before Rheingold was released, I drew attention to the way in which the voices appeared to come from below. In fact they do nothing of the sort, but the suggestion worked. One critic after another commented on the remarkable illusion, and letters pured into the office asking how it had been done.
Går hånd i hanske med hva Linkwitz sier om suggesjonens kraft når man vurderer komponenter.
Jeg sitter og leser Ring Resounding, John Culshaws bok om innspillingen av Wagners Ring, med Solti som dirigent.
I løpet av de åtte årene som innspillingen varte, så utviklet man mer eller mindre prinsippene for stereo-opptak som benyttes i dag. Culshaw skriver etter at alt arbeidet er gjort, og suksessen er et faktum. Og han skriver en del om hvordan musikere og sangere reagerte når de hørte stereo, og hvorfan f.eks. Flagstad kom med forslag til å utnytte perspektivet, gjennom sangernes bevegelser.
Mot slutten av Das Rheingold kommer en sekvens der gudene skal inn i Valhall, og der Rhinpikene synger off-stage, et klangminne av det de sang da Rhingullet ble avslørt på scenen i operaens begynnelse.
Denne effekten skulle gjengis OFF, men i tillegg ønsker man effekten av at den kommer nedenfra.
Å antyde slikt med stereo er umulig, skriver Culshaw. Stereo kan angi plassering venstre-høyre, og ved fading kan man forsøke å skape illusjon av dybde, men vertikal plassering er innbilning.
Så hva gjorde Culshaw? Han skrev et innlegg, rett før Das Rheingold innspillingen (den første i serien) ble sluppet, der han beskrev hvordan man hadde arbeidet for å skape inntrykk av at Rhinpikenes sang kommer undenifra.
(S. 98, Ring Resounding, Viking Edition)
Stereo will do anything you want on the lateral sense, but it cannot give you a vertical perspective. But sometimes, there are ways of compensating: there are ways, quite frankly, of cheating the ear into informing the brain that it has received an impression which it has not in fact received. We worked very hard to get a special acoustic on the girls' voices and then, in an article published just before Rheingold was released, I drew attention to the way in which the voices appeared to come from below. In fact they do nothing of the sort, but the suggestion worked. One critic after another commented on the remarkable illusion, and letters pured into the office asking how it had been done.
Går hånd i hanske med hva Linkwitz sier om suggesjonens kraft når man vurderer komponenter.
