Huff, nå ble jeg litt snurt... :'(
Her er min triste historie på jakt etter beskyttelse for min kjære platesnurrer:
Jeg har lett i det vide og det brede etter et lokk til min Pro-Ject RPM-1. Importøren mente at det ville funke fint med lokk til RPM-5-modellen, jeg bestilte, punget ut 1200 kroner for en sjaber sak i tyn plexi, ilet hjem i godt humør, kun for å oppdage at den var
akkurat for liten... Ingen problemer med retur, men litt bittert. Har en gal katt som synes platespillerstrikk er stor stas å tygge i fillebiter, samtidig som pick up tydeligvis er velegnet som punchingball for ivrige kattepoter...
Brukte maaaange timer på nett for å finne noe ferdig, men ingenting dukket opp. Det som nærmet seg var et lokk fra VPI, men med erfaringene fra lokket levert fra importøren av Pro-Ject, tok jeg simpelthen ikke sjansen på å blåse en tusenlapp på et plastprodukt uten noen praktisk verdi og det jeg så for meg som en satans skiløype av et returopplegg med en nettbutikk basert på andre siden av dammen.
Til slutt endte jeg opp med å kjøpe en kvadratmeter med 4mm plexi og en varmepistol fra vår alles kjære Claes - her skulle det mekkes i plastsløyd, og mine niogtredve tommeltotter skulle konverteres til gudebenådede DIY-lanker med silkehansker og den ypperste grad av presisjon.
Jeg glemte selvsagt å spørre om prisen fra glassmester.
Da jeg dukket opp til avtalt tid for å hente råvarene til det som skulle bli min svenneprøve i plastmekk, forlangte damen 1175,- for platen med plexi. Først da forstod jeg det latterlig høye prisnivået på disse plastkubene.
Noen kroner fattigere og en del besvergelser på vegne av egen manglende nysgjerrighet og prisbevissthet, satte jeg i gang med å lage en modell jeg kunne smelte pleksien over. Tok sin tid, men ble riktig så fin. Sammen med en kamerat satte jeg i gang med finsag og varmepistol, vater og målestokk, drill og dor. Etter en lang kveld, noen sprekker og en gjeng med øl var lokket ferdig. Litt vindskjevt, sånn passe nøyaktig, men stolt som en hane. Her skulle katten stenges ute!
Vel hjemme passet lokket fint, men jeg fikk ikke justert spilleren skikkelig... Det ante meg at ikke alt nødvendigvis var som det skulle være i det funksjonelle Y-krysset fra den østerrikske fabrikanten. Bestemte meg derfor for å få den satt opp med ny pick up og justert i butikk. Ekspeditøren brukte all verdens protraktorer og spesialverktøy, men armen danset av tallerken i en rasende fart så snart man nådde 1/3 inn på plata. Det satans katteskinnet hadde fanden smøre meg klart å gjøre kål på hele armen
Siden dette er en budsjettspiller av rimeligste sort, blir kostnaden på armbytte og skifte fort det samme som ny spiller. Jeg var sulteforet på vinyl og nærmet meg desperasjon - hva skulle jeg gjøre? Her var gode råd bokstavelig talt dyre, og jeg ruslet ut av butikken med en
ny Pro-Ject RPM 1, denne gang i versjon 1.3, med antiskating, ny motorløsning og bedre pick up.
Glad og fornøyd spilte jeg en haug med plater, smilet satt løst og spilleren spilte vesentlig bedre enn den gamle. Jeg gjorde meg stor flid med å montere det hjemmelagede lokket før jeg bikket inn i Bjarneland og sovnet med smil om munnen og ekko av godlyd fortsatt ringende i ørene.
Så våknet jeg.
Til en svært fornøyd katt.
Med noe som kunne minne om hvite markrester strødd rundt seg på gulvet.
Noe som også kunne minne om restene av en drivrem. Til en platespiller.
Den snoken av et møllbefengt, firbent monster hadde kjeppen rykke meg klart å sno pote og klør innunder mitt minutiøst skulpturerte lokk som hadde gitt meg mer enn ett brannsår og et ukjent antall tenketimer for å løse den ingeniørmessige Sisyfosoppgaven.
På dette tidspunktet var jeg
svært nær ved å gi opp, faktisk så nær at jeg vurderte både avlivning og å starte med kassetter (helt til jeg erindret at disse jo består av laaaaaaaaaaaange magnetbånd som appellerer til kattens aller mørkeste sider).
Ok, tenkte jeg for meg selv, når forsvarsverkene brytes, er det ikke annet å gjøre enn å forsterke dem. Ny runde med pleksi og varmepistol, med andre ord.
I skrivende stund er jeg i innspurten av et større og mer forsterket lokk som har voldet meg hodebry opp og i mente for å få det så kattesikkert som mulig. Glad og fornøyd med å endelig forhåpentligvis være i havn åpner jeg Hifisentralens hififorum. Og leser. Om en tysker. Som er langt flinkere enn meg med plast. Og som gjør det for en langt billigere penge enn hva jeg er i stand til. Det er til å grine av...
