- Ble medlem
- 07.06.2004
- Innlegg
- 3.680
- Antall liker
- 3.910
Endelig har jeg fått skaffet meg en mono-pickup, en fantastisk Ortofon SPU Mono, beregnet for gamle monoplater. (og moderator, ikke sett dette innlegget i Vinylavdelingen, det handler ikke (bare) om vinyl).
Denne anskaffelsen har gitt meg - foruten solid hakeslepp over kvaliteten - et utrolig hyggelig tilbakeblikk over tidlig opptaksteknikk, tidligere, store orkestre (Orchestre de Suisse Romande, Philharmonia osv), tidligere, store dirigenter (Wallenstein, Furtwängler, Dorati osv...), jazzutøvere slik de opprinnelig ble innspilt (Ellington, Armstrong, Slide Hampton, Ted Heath, Buck Clayton osv...). Dere skjønner.
Så her sitter jeg, med min 60 år gamle grammofon (Garrard 301) - brakt opp til 2013-standard (for ikke å si 2030
) med Bertoncello-plinth på 50 kg + armtårn på 25kg i kirkeklokkebronse, med en 25 (?) år gammel arm + en monopickup i gammel konstruksjon, men produsert i år.
En skikkelig mishmash av gammelt og nytt, som gir en synergi det er lenge siden jeg har hørt maken til.
Hvor vl jeg hen? Jeg er p ingen måte anakrofil. Hoveddelen av lyttingen foregår fra FLAC-bibliotek med 9000 album, via Marantz fabelaktige nye netstreamer/dac NAS 11s1. Eller via LP-er i stereo, via den samme Garrarden men med Dynavector 505 og en SPU Gold. Men det er noe med disse gamle innspillingene, med de flotte coverne, tekstene "...denne grammofonplaten med Philips patenterte Microgrooves må ikke avspilles med over 10 grams stifttrykk..."
Og lyden? La meg si det slik, jeg har flere "audiophile Recordings" som kan gå hjem og legge seg i forhold til de beste av disse gamle monoinnspillingene. Du får litt av samme følelsen som ved å høre de første Beatlesalbumene i mono. Det lyder bare så riktig!
Deilig å kunne glemme loudness wars også for noen timer. her er det dynamikk, slam og moro for alle pengene. Og a propos penger: Mange av disse platene ligger i 10-kronerskassen hos antikvariatene.
En god monopickup får du fra rundt 1000lappen (Denon DL 102 f.eks).
Så, unn deg en liten tur i tidsmaskinen - og nyt reisen!
Denne anskaffelsen har gitt meg - foruten solid hakeslepp over kvaliteten - et utrolig hyggelig tilbakeblikk over tidlig opptaksteknikk, tidligere, store orkestre (Orchestre de Suisse Romande, Philharmonia osv), tidligere, store dirigenter (Wallenstein, Furtwängler, Dorati osv...), jazzutøvere slik de opprinnelig ble innspilt (Ellington, Armstrong, Slide Hampton, Ted Heath, Buck Clayton osv...). Dere skjønner.
Så her sitter jeg, med min 60 år gamle grammofon (Garrard 301) - brakt opp til 2013-standard (for ikke å si 2030
) med Bertoncello-plinth på 50 kg + armtårn på 25kg i kirkeklokkebronse, med en 25 (?) år gammel arm + en monopickup i gammel konstruksjon, men produsert i år. En skikkelig mishmash av gammelt og nytt, som gir en synergi det er lenge siden jeg har hørt maken til.
Hvor vl jeg hen? Jeg er p ingen måte anakrofil. Hoveddelen av lyttingen foregår fra FLAC-bibliotek med 9000 album, via Marantz fabelaktige nye netstreamer/dac NAS 11s1. Eller via LP-er i stereo, via den samme Garrarden men med Dynavector 505 og en SPU Gold. Men det er noe med disse gamle innspillingene, med de flotte coverne, tekstene "...denne grammofonplaten med Philips patenterte Microgrooves må ikke avspilles med over 10 grams stifttrykk..."
Og lyden? La meg si det slik, jeg har flere "audiophile Recordings" som kan gå hjem og legge seg i forhold til de beste av disse gamle monoinnspillingene. Du får litt av samme følelsen som ved å høre de første Beatlesalbumene i mono. Det lyder bare så riktig!
Deilig å kunne glemme loudness wars også for noen timer. her er det dynamikk, slam og moro for alle pengene. Og a propos penger: Mange av disse platene ligger i 10-kronerskassen hos antikvariatene.
En god monopickup får du fra rundt 1000lappen (Denon DL 102 f.eks).
Så, unn deg en liten tur i tidsmaskinen - og nyt reisen!
