Frode Thingnæs Quintet - Direct to Disc

Gjenutgivelse av dette album fra Frode Thingnæs Quintet med fryktelige HiFi ambisjoner i tittelen på albumet: Direct to Disc (Universal)

Innspilt analogt rundt 1980, og vant en spellemannspris i 81' var det vel. Tilbake til tittelen "Direct to Disc". Kjennere vet at Doug Sax og Sheffield Lab drev med disse direktegraverte super LP'ene i denne tidsperiode, derav navnet "Direct to Disc", dvs. at stamperen graveres i studio mens innspillinga pågår! Dette skal gi en enorm dynamikk.
Så spørsmålet mitt er om dette er en veldig bra lydinnspilling ? - og hvordan er albumet musikalsk, noen som vet? (Blåserrekka til F. Thingnæs Quintet må jo være en opplevelse å høre ukomprimert i en superinnspilling)

Har hørt den (en kompis har den). Musikalsk bra. Lyden er jeg veldig usikker på.....

Det kan jo være at tittelen er helt tilfeldig valgt. En tittel må jo albumet ha..

Er det coverversjoner av kjente jazzperler, eller er det egenkomposisjoner?

Husker ikke allverden av den, men mener det er originale saker.

Husker ikke allverden av den, men mener det er originale saker.

Klikk for å utvide...

Takk for svar.
Tror jeg bestiller, blir det jo litt spennende å se hva man får.

Denne har jeg hatt i samlingen siden jeg var en svært ung mann...

Og noe slitasje har den desverre fått, men ja - det er utrolig bra lyd(men ganske tynn vinyl desverre). Og det musikalske holder som pokker...forutsatt at man har jazz-gener.(med litt fusion innimellom )

O.

Musikken er ok, men lyden når ikke opp mot de aller beste DD-skivene fra Sheffield, RCA osv.

Det er godt mulig, var ikke denne direct to disc-innspillingen ganske tidlig? Eller var dette noe man hadde holdt på med en stund?

O.

Det er godt mulig, var ikke denne direct to disc-innspillingen ganske tidlig? Eller var dette noe man hadde holdt på med en stund?

O.

Klikk for å utvide...

Skiva var direktegravert, og ble ganske populær da den kom ut.
Kjempegod lyd, og flott musikk.
Pete Knutsen spiller feil midt i et soloparti, drar av, og slutter å spille, kommer plutslig på at dette er på direkten, og begynner å spille igjen. Litt tøft.
I alle tilfelle, absolutt verdt å ha.

Jeg har denne plata i et nesten uspilt ex. Spilte den forresten her forleden og jeg mener at lydkvaliteten er helt i toppen av hva jeg har hørt av ny og gammel vinyl.

Men så er det store spørsmålet: Er den utkomne CD'en mastret på grunnlag av den direktegraverte "stamperen", eller kjørte de en tapemaskin paralellt med direktegraveringa, slik som Sheffield gjorde, og er da Cd'en mastret fra en studiotape ?

Skiva var direktegravert, og ble ganske populær da den kom ut.
Kjempegod lyd, og flott musikk.
Pete Knutsen spiller feil midt i et soloparti, drar av, og slutter å spille, kommer plutslig på at dette er på direkten, og begynner å spille igjen. Litt tøft.
I alle tilfelle, absolutt verdt å ha.

Klikk for å utvide...

Mmm, dette har jeg ikke merket meg tidligere, fant denne skiva hjemme på vinyl, skal innrømme at dette tente interessen litt igjen, den er plukket fram til når vinylsurreren kommer hjem igjen....



mvh

Skiva var direktegravert, og ble ganske populær da den kom ut.
Kjempegod lyd, og flott musikk.
I alle tilfelle, absolutt verdt å ha.

Klikk for å utvide...

Grunnen til at den ble så populær var vel først og fremst at dette var den første norske DD skiva. Kundegruppen den gang var vel hovedsaklig de audiofile etter det jeg husker. Denne musikken var ikke akkurat det som ungdommen på den tiden kjøpte.

Lyden er litt for innelukket og mangler litt "bitt" på hornene osv til at den når helt opp i referanseklassen, men den har et godt "slam" på trommene.

Jepp, da har CD'n ankommet og blitt spilt.

For det første medfølger det et informativt teksthefte som omtaler bandmedlemmene. Denne CD utgivelsen er dedikert til Henrik Lysiak som døde av kreft i fjor.
Det sies noe om selve "direct to disc" innspillingsprosessen, og hvorfor denne ble valgt. Men det som er litt artig er at med denne CD utgivelsen har de puttet på 3 bonusspor, det er de tre låtene på side A som er utgitt i alternative "takes". Disse 3 versionene ønsket bandet opprinnelig skulle være på albumet, men p.g.a. en liten lyd-dropout måtte disse forkastes. Men dette har Kongshaug nå fixet digitalt i Rainbow.

Lydmessig er dette så bra som det kan bli på CD. Det er gjort en glimrende jobb med overførselen. Det låter bare SÅ uanstrengt dynamisk. Dette viser med all tydelighet at analog direct-to-disc kan vise til en opplevelse av dynamikk i lyden som state-of-the-art digitale innspillinger anno 2006 knapt kan frembringe, spesielt mikrodynamikken. (I don't care what the number says.. ) Lyden er dessuten veldig åpen.

Dette er en type fushion-jazz som umidelbart falt i smak. Tok meg selv i å sitte å tappe fot mot gulvet fra første stund. Spesielt de 2 første sporene swinger det godt av. Og ja...de alternative kuttene av "Bumpin", "Caught in the Act" og "Along came You" er bedre enn de originale IMO.

For de som tror at de kan ha en interesse av plata, så sier jeg bare: Kjøp den!

Espen.