Det er ganger hvor jeg føler meg helt satt ut og ikke helt vet hva jeg skal tro eller mene om noe. Dette er en av de gangene. Foranledningen? En invitasjon fra Lagga om å bli med til R. Solhaug for å hente noen nettkabler og slå av en prat med denne mannen og, ikke minst, kanskje få hørt på anlegget hans. Kan det leve opp til hypen han selv har dynget ned på det?
Vel framme tusler vi ut av bilen og inn i stua - og der står anlegget. Høyttalerne er fantastisk lekre utseendemessig sett. Finishen er upåklagelig, de fire elementene følger etter hverandre i størrelse fra topp til bunn, de er kablet opp (selvfølgelig) med solid-core kabler tilsluttet en hjemmelaga nettpadde. Elektronikken består av en blodmodda EC 250 (type: så blodmodda at lokket ikke lengre lar seg skru på), en EC-pre (uvisst om den er modda?) og en omtrent 20 år gammel Denon-spiller som også er blodmodda - og elektronikken (med unntak av effekten) står stabla oppå hverandre. I mellom HT står også bl.a. en TV. På gulvet står en Dual 1219, koplet til en gammel NAD, kjøpt fordi den hadde RIAA. Førsteinntrykket er litt sånn "What the fuck?!". Det bryter med de fleste av audiofile tanker om hvordan et anlegg skal være stilt opp og se ut. Kan dette spille a?
Etter litt prat og kaffe, begynner vi å spille musikk. De første par-tre låtene sitter jeg helt, helt stille i sofaen og skjønner ikke helt hva som foregår. Så spiller han en låt med Notodden Blues Band, en Count Basie låt, Shaw/Atlantic SO sin versjon av "Ildfuglen" til Stravinsky (på Telarc).
Jeg kjenner at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne å si noe om musikken og lyden i dette anlegget. Det er, sannsynligvis, bare å ta sats og starte et sted og jeg får starte med dette: Jeg har aldri hørt et bedre anlegg hjemme hos noen. Jeg tror, med en hel masse forbehold, at jeg ikke har hørt noe som har vært vesentlig bedre på noen messer.
Det er et fravær av fnidder, støy, kall det hva du vil, men disse nesten umerkelige artefaktene som gjør ting litt kornete, litt mer fjernet fra virkeligheten. Det er bass som på Stravinsky er så kontant, hurtig, brutal at det er helt sjukt. For første gang som jeg kan erindre har jeg hørt et stereoanlegg gjenngi noe som jeg kunne tro var en faktisk skarptromme. Blåserne på Count Basie låta flytter luft, du kan omtrent fornemme glinsinga i messingen. Og, først og fremst: det er så sjukt musikalsk, i den grad det er et ord med mening. Men dette er det andre anlegget jeg hørt i mitt liv hvor jeg har slitt med å tenke hi-fi fordi at musikken var så nærværende, tilstede, intens at det ble nesten teit å begynne å tenke i hi-fi baner (første gangen var Quad 2805).
Transienter, kropp, størrelse på utøverne, bass, mellomtone, diskant, ja da. Det er der. Det var ingen hi-fi parametre jeg klarte å ta som problematisk, manglende eller noe noe som helst negativt. Og alt dette pluss et trøkk uten sidestykke i min verden, en oppløsning som er helt vill, et nærvær til musikken som fungerer som den beste tidsmaskinen jeg har vært borti. Det var virkelig, virkelig vilt. Og jeg kjenner at ord blir fattig i forsøket på å beskrive dette.
Jeg gjentar: jeg vet ikke om jeg har hørt noe bedre enn det jeg hørte i kveld hos Solhaug. Jeg har hørt ting som har vært tett på, men det har kostet sjukt, sjukt mye penger.
Så, med forbehold om at jeg har hørt få high-end anlegg hjemme hos noen: anlegget til Solhaug er et rått og heftig high-end anlegg som spiller musikk så det står etter. Det er noe av det aller nærmeste jeg har hørt "live" noengang. Ja, du hører at rommet det spiller i er for lite. Bassen får ikke helt utfolde seg. Det er tendenser til metning i lyden når det står på som verst. Dybden i lydbildet er ikke sjukt, sjukt bra (bare bra) - men jeg antar det vil bedres kraftig med et mer egnet rom.Og jeg ville sikkert funnet noe mer å plukke på hvis jeg orka å leite, men ærlig talt: dette er langt forbi bra nok. Jeg var mest opptatt av å høre på musikk.
Jeg er dypt imponert og glad over at jeg har fått høre det og jeg kjenner at mange av hi-fi fordommene mine har fått kjørt seg så det står etter. Bare så synd at anlegget mitt høres veikt ut i sammenligning.
Tusen takk for besøket!
(Og det lille vi hørte på Dual 1219 var ikke så rent imponerende det heller).
PS: Lagga har noen bilder han skal legge ut...
Vel framme tusler vi ut av bilen og inn i stua - og der står anlegget. Høyttalerne er fantastisk lekre utseendemessig sett. Finishen er upåklagelig, de fire elementene følger etter hverandre i størrelse fra topp til bunn, de er kablet opp (selvfølgelig) med solid-core kabler tilsluttet en hjemmelaga nettpadde. Elektronikken består av en blodmodda EC 250 (type: så blodmodda at lokket ikke lengre lar seg skru på), en EC-pre (uvisst om den er modda?) og en omtrent 20 år gammel Denon-spiller som også er blodmodda - og elektronikken (med unntak av effekten) står stabla oppå hverandre. I mellom HT står også bl.a. en TV. På gulvet står en Dual 1219, koplet til en gammel NAD, kjøpt fordi den hadde RIAA. Førsteinntrykket er litt sånn "What the fuck?!". Det bryter med de fleste av audiofile tanker om hvordan et anlegg skal være stilt opp og se ut. Kan dette spille a?
Etter litt prat og kaffe, begynner vi å spille musikk. De første par-tre låtene sitter jeg helt, helt stille i sofaen og skjønner ikke helt hva som foregår. Så spiller han en låt med Notodden Blues Band, en Count Basie låt, Shaw/Atlantic SO sin versjon av "Ildfuglen" til Stravinsky (på Telarc).
Jeg kjenner at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne å si noe om musikken og lyden i dette anlegget. Det er, sannsynligvis, bare å ta sats og starte et sted og jeg får starte med dette: Jeg har aldri hørt et bedre anlegg hjemme hos noen. Jeg tror, med en hel masse forbehold, at jeg ikke har hørt noe som har vært vesentlig bedre på noen messer.
Det er et fravær av fnidder, støy, kall det hva du vil, men disse nesten umerkelige artefaktene som gjør ting litt kornete, litt mer fjernet fra virkeligheten. Det er bass som på Stravinsky er så kontant, hurtig, brutal at det er helt sjukt. For første gang som jeg kan erindre har jeg hørt et stereoanlegg gjenngi noe som jeg kunne tro var en faktisk skarptromme. Blåserne på Count Basie låta flytter luft, du kan omtrent fornemme glinsinga i messingen. Og, først og fremst: det er så sjukt musikalsk, i den grad det er et ord med mening. Men dette er det andre anlegget jeg hørt i mitt liv hvor jeg har slitt med å tenke hi-fi fordi at musikken var så nærværende, tilstede, intens at det ble nesten teit å begynne å tenke i hi-fi baner (første gangen var Quad 2805).
Transienter, kropp, størrelse på utøverne, bass, mellomtone, diskant, ja da. Det er der. Det var ingen hi-fi parametre jeg klarte å ta som problematisk, manglende eller noe noe som helst negativt. Og alt dette pluss et trøkk uten sidestykke i min verden, en oppløsning som er helt vill, et nærvær til musikken som fungerer som den beste tidsmaskinen jeg har vært borti. Det var virkelig, virkelig vilt. Og jeg kjenner at ord blir fattig i forsøket på å beskrive dette.
Jeg gjentar: jeg vet ikke om jeg har hørt noe bedre enn det jeg hørte i kveld hos Solhaug. Jeg har hørt ting som har vært tett på, men det har kostet sjukt, sjukt mye penger.
Så, med forbehold om at jeg har hørt få high-end anlegg hjemme hos noen: anlegget til Solhaug er et rått og heftig high-end anlegg som spiller musikk så det står etter. Det er noe av det aller nærmeste jeg har hørt "live" noengang. Ja, du hører at rommet det spiller i er for lite. Bassen får ikke helt utfolde seg. Det er tendenser til metning i lyden når det står på som verst. Dybden i lydbildet er ikke sjukt, sjukt bra (bare bra) - men jeg antar det vil bedres kraftig med et mer egnet rom.Og jeg ville sikkert funnet noe mer å plukke på hvis jeg orka å leite, men ærlig talt: dette er langt forbi bra nok. Jeg var mest opptatt av å høre på musikk.
Jeg er dypt imponert og glad over at jeg har fått høre det og jeg kjenner at mange av hi-fi fordommene mine har fått kjørt seg så det står etter. Bare så synd at anlegget mitt høres veikt ut i sammenligning.
Tusen takk for besøket!
(Og det lille vi hørte på Dual 1219 var ikke så rent imponerende det heller).
PS: Lagga har noen bilder han skal legge ut...
