Kabeldiskusjoner har en tendens til å utarte. Ganske raskt kommer debatten ned til to motstridende synspunkter, som ikke handler om kabler, men om andre hifi-interesserte:
Men nå skal vi altså snakke om kabler, ikke hverandre (det var vel et vakkert håp i starten av en kabeltråd :-\), og jeg har forsøkt å både lytte og måle - i den rekkefølgen - for å forstå hvorvidt det er en forskjell og hvor stor den forskjellen eventuelt er, slik at det er mulig å sammenligne med andre effekter i kjeden.
Utgangspunktet er at jeg nylig har bygd om stereoanlegget til aktiv drift med en DEQX PDC-2.6P som hjerne. Høyttalerne er modifiserte dynaBel Euforia hvor jeg har trukket Kimber TC kabler direkte til høyttalerelementene, uten delefilter eller terminaler på høyttalerne. Diskantene drives av et par Hypex UcD 400, mens mellomtonene drives av et par UcD 700, begge med matchende trafoer og strømforsyninger. Disse forsterkerne gir i prinsippet blaffen i hvilken impedanse de kobles til, men gir en flat frekvensgang uansett. Spesifikasjon og målekurver på forsterkerne finnes på www.hypex.nl. Utgangsterminalene på forsterkerne er massive Mundorf kobberterminaler. Høyttalerkablene er terminert i forsterkerenden med KS Terminals fortinnede kabelsko i kobber, og altså loddet direkte til høyttalerelementene i den andre.
Da jeg satte opp systemet kalibrerte jeg hvert høyttalerelement ved å måle frekvensgangen på 1 meters avstand. Siden målingen ble gjort som en impuls med et tidsvindu kortere enn forsinkelsen av nærmeste refleksjon tilsvarer dette en måling i lyddødt rom fra ca 250 Hz og oppover. Diskant og mellomtoner ble målt hver for seg, koblet til den aktuelle effektforsterkeren og med Black Magic Revelation kabel fra DEQX til effektforsterkeren. Disse målingene ble så regnet om til korreksjonskurver, slik at frekvensgangen fra høyttaleren vil måle tilnærmet helt flatt fra ca 250 Hz og opp, vel og merke i et lyddødt rom.
Imidlertid hadde jeg bare ett par Black Magic signalkabler i riktig lengde (4 meter). Derfor koblet jeg opp diskantene med et par Supra EFF-I signalkabler som en midlertidig løsning. Disse kablene er godt dokumenterte på www.jenving.se. Kort fortalt: 0,46 mm2 sølvbelagt oksygenfritt kobber, rørformet leder med kjerne og isolering av PE, individuelt folieskjermet, ytterkappe av PVC. R = 38 ohm/km, C = 75 pF/m. L ikke oppgitt. Pluggene var Supras Swift XLR. Samtidig var mellomtonene koblet opp med Black Magic Revelation med gullbelagte Furutech XLR-plugger. Delefrekvensen er forøvrig lave 1400 Hz.
Etter hvert ankom også de "riktige" Black Magic IC-kablene, nå med rhodium-belagte Furutech XLR-plugger. PM Audio oppgir ingen måledata på kablene, og er like hemmelighetsfulle om oppbygningen, men på web-siden mener Paul bl.a. at kablene har så korrekt tonal balanse som det kan kreves av et hifi-produkt. Da jeg satte inn disse kablene i stedet for Supra, hadde jeg egentlig ikke ventet å høre noen nevneverdig forskjell. Etter noen timers bruk måtte jeg innse at lyden hadde blitt noe mørkere etter byttet. Jeg opplevde ikke forskjellen som stor eller dramatisk, og var ikke i stand til å oppdage den umiddelbart etter oppkoblingen, men forskjellen var klart merkbar over noe tid og gjorde at jeg ønsket å justere den digitale equalizingen på en litt annen måte enn tidligere. Det er en smakssak hvordan man vil beskrive denne forskjellen mellom de to kabelsettene, men noen forsøk kan være "mindre hardhet/mindre pågående" eller "mindre krydder" ved bytte fra Supra til Black Magic. Aktiv bruk av digital equalizing og romkorreksjon førte likevel til betydelig større hørbare forskjeller.
Dette er selvsagt ingen overraskelse for kabel-entusiaster, og kanskje ikke for noen andre heller, men som en slags opptakssøknad til den beryktede målemafiaen ville jeg gjerne finne ut litt mer. Jeg satte derfor opp den kalibrerte Behringer målemikrofonen på et stativ ved lytteposisjonen. Stativ ble brukt for at ikke små, tilfeldige endringer i plassering skulle farge resultatet. Så målte jeg frekvensgang etc for diskant og mellomtone på høyre kanal, først oppkoblet med Black Magic. Målingen ble gjort ved et frekvenssveip fra 20 - 20000 Hz, gjentatt 18 ganger. DEQX'en prosesserte sveipet med delefiltre (90 og 1400 Hz) og høyttalerkorreksjon, men ingen annen equalizing eller romkorreksjon. Jeg gikk selv ut av rommet mens målingen kjørte, slik at ikke min plassering skulle påvirke resultatene. Deretter koblet jeg opp begge effektforsterkere på høyre kanal med Supra EFF-I og gjentok målingen. De to settene kabler er forøvrig like lange, 4 meter, og høyttalere, forsterkere, mikrofon, møbler og alt annet sto i eksakt samme posisjon ved de to målingene. Høyttalertrekket/frontstoffet var tatt av ved målingen.
Her er henholdsvis målt frekvensgang, group delay og fasegang som skjermdump fra laptopen. Her har jeg også glattet alle kurver så mye som det er mulig i dette programmet. I alle tre grafer er Black Magic den svarte kurven og Supra den blå. Klikk på bildene for større versjon.
Forskjellene er åpenbart ganske små, sammenlignet med de virkningene lytterommet har. I frekvenskurven er det mulig å se (hvis man ser godt etter) at den svarte kurven for det meste ligger litt høyere enn den blå nedenfor ca 600 Hz, og at det er motsatt over ca 1000 Hz. Altså er det litt ulik frekvensgang på disse to kablene. Det er umulig å bedømme hvilken som er "riktigst", men BM heller i hvert fall litt nedover med økende frekvens sammenlignet med Supra.
Det er lettere å se at kablene påfører signalet en ulik fasedreining. Denne forskjellen ser ut til å være størst omkring 5000 - 7000 Hz, men hele veien med større fasedreining for BM enn for Supra (den svarte kurven nederst i grafen). Det er også store forskjeller i group delay ved enkelte frekvenser, men jeg er ikke i stand til å si noe fornuftig om betydningen av dette.
Siden jeg ikke kjenner oppbygningen av BM Revelation og ikke har elektriske måledata på kabelen, så vil jeg ikke spekulere for mye i årsakene til denne forskjellen. Jeg legger likevel merke til Supra EFF-I er eksplisitt konstruert for å minimere skin-effekt på flere måter, bl.a. ved både sølvbelagte og ringformede ledere. Dette vil gi en litt annen frekvensgang enn f eks en massiv kobberleder, selv om den totale R og C tilfeldigvis skulle være den samme.
Konklusjon: Det er faktisk mulig å høre en liten forskjell på to forskjellige, men fornuftig oppbygde signalkabelsett i form av en mild equalizing-effekt spredt over et bredt frekvensområde. Det er faktisk også mulig å måle denne forskjellen, og ved de fleste frekvenser er den langt under 1 dB. Denne forskjellen er liten sammenlignet med påvirkningen av lytterommet, som gir utslag i størrelsesorden +/- 6 dB ved samme grad av glatting (betydelig mer ved høyere oppløsning), men over mye smalere frekvensbånd.
Dette burde kanskje ikke komme som en overraskelse på noen, eller...?
- Det finnes hifi-interesserte som ikke kan/vil høre noen forskjell på kabler, og som ikke er interessert i å høre etter for å finne ut om det skulle være en forskjell, uten først å ha målt og beregnet seg frem til hva forskjellen eventuelt skulle være.
- Det finnes hifi-interesserte som mener at de hører enorme forskjeller på kabler, selv om kablene har identiske elektriske parametere og det ikke er mulig å måle noen forskjell, og disse personene er villige til å betale usannsynlig mye penger for slike placebo.
Men nå skal vi altså snakke om kabler, ikke hverandre (det var vel et vakkert håp i starten av en kabeltråd :-\), og jeg har forsøkt å både lytte og måle - i den rekkefølgen - for å forstå hvorvidt det er en forskjell og hvor stor den forskjellen eventuelt er, slik at det er mulig å sammenligne med andre effekter i kjeden.
Utgangspunktet er at jeg nylig har bygd om stereoanlegget til aktiv drift med en DEQX PDC-2.6P som hjerne. Høyttalerne er modifiserte dynaBel Euforia hvor jeg har trukket Kimber TC kabler direkte til høyttalerelementene, uten delefilter eller terminaler på høyttalerne. Diskantene drives av et par Hypex UcD 400, mens mellomtonene drives av et par UcD 700, begge med matchende trafoer og strømforsyninger. Disse forsterkerne gir i prinsippet blaffen i hvilken impedanse de kobles til, men gir en flat frekvensgang uansett. Spesifikasjon og målekurver på forsterkerne finnes på www.hypex.nl. Utgangsterminalene på forsterkerne er massive Mundorf kobberterminaler. Høyttalerkablene er terminert i forsterkerenden med KS Terminals fortinnede kabelsko i kobber, og altså loddet direkte til høyttalerelementene i den andre.
Da jeg satte opp systemet kalibrerte jeg hvert høyttalerelement ved å måle frekvensgangen på 1 meters avstand. Siden målingen ble gjort som en impuls med et tidsvindu kortere enn forsinkelsen av nærmeste refleksjon tilsvarer dette en måling i lyddødt rom fra ca 250 Hz og oppover. Diskant og mellomtoner ble målt hver for seg, koblet til den aktuelle effektforsterkeren og med Black Magic Revelation kabel fra DEQX til effektforsterkeren. Disse målingene ble så regnet om til korreksjonskurver, slik at frekvensgangen fra høyttaleren vil måle tilnærmet helt flatt fra ca 250 Hz og opp, vel og merke i et lyddødt rom.
Imidlertid hadde jeg bare ett par Black Magic signalkabler i riktig lengde (4 meter). Derfor koblet jeg opp diskantene med et par Supra EFF-I signalkabler som en midlertidig løsning. Disse kablene er godt dokumenterte på www.jenving.se. Kort fortalt: 0,46 mm2 sølvbelagt oksygenfritt kobber, rørformet leder med kjerne og isolering av PE, individuelt folieskjermet, ytterkappe av PVC. R = 38 ohm/km, C = 75 pF/m. L ikke oppgitt. Pluggene var Supras Swift XLR. Samtidig var mellomtonene koblet opp med Black Magic Revelation med gullbelagte Furutech XLR-plugger. Delefrekvensen er forøvrig lave 1400 Hz.
Etter hvert ankom også de "riktige" Black Magic IC-kablene, nå med rhodium-belagte Furutech XLR-plugger. PM Audio oppgir ingen måledata på kablene, og er like hemmelighetsfulle om oppbygningen, men på web-siden mener Paul bl.a. at kablene har så korrekt tonal balanse som det kan kreves av et hifi-produkt. Da jeg satte inn disse kablene i stedet for Supra, hadde jeg egentlig ikke ventet å høre noen nevneverdig forskjell. Etter noen timers bruk måtte jeg innse at lyden hadde blitt noe mørkere etter byttet. Jeg opplevde ikke forskjellen som stor eller dramatisk, og var ikke i stand til å oppdage den umiddelbart etter oppkoblingen, men forskjellen var klart merkbar over noe tid og gjorde at jeg ønsket å justere den digitale equalizingen på en litt annen måte enn tidligere. Det er en smakssak hvordan man vil beskrive denne forskjellen mellom de to kabelsettene, men noen forsøk kan være "mindre hardhet/mindre pågående" eller "mindre krydder" ved bytte fra Supra til Black Magic. Aktiv bruk av digital equalizing og romkorreksjon førte likevel til betydelig større hørbare forskjeller.
Dette er selvsagt ingen overraskelse for kabel-entusiaster, og kanskje ikke for noen andre heller, men som en slags opptakssøknad til den beryktede målemafiaen ville jeg gjerne finne ut litt mer. Jeg satte derfor opp den kalibrerte Behringer målemikrofonen på et stativ ved lytteposisjonen. Stativ ble brukt for at ikke små, tilfeldige endringer i plassering skulle farge resultatet. Så målte jeg frekvensgang etc for diskant og mellomtone på høyre kanal, først oppkoblet med Black Magic. Målingen ble gjort ved et frekvenssveip fra 20 - 20000 Hz, gjentatt 18 ganger. DEQX'en prosesserte sveipet med delefiltre (90 og 1400 Hz) og høyttalerkorreksjon, men ingen annen equalizing eller romkorreksjon. Jeg gikk selv ut av rommet mens målingen kjørte, slik at ikke min plassering skulle påvirke resultatene. Deretter koblet jeg opp begge effektforsterkere på høyre kanal med Supra EFF-I og gjentok målingen. De to settene kabler er forøvrig like lange, 4 meter, og høyttalere, forsterkere, mikrofon, møbler og alt annet sto i eksakt samme posisjon ved de to målingene. Høyttalertrekket/frontstoffet var tatt av ved målingen.
Her er henholdsvis målt frekvensgang, group delay og fasegang som skjermdump fra laptopen. Her har jeg også glattet alle kurver så mye som det er mulig i dette programmet. I alle tre grafer er Black Magic den svarte kurven og Supra den blå. Klikk på bildene for større versjon.
Forskjellene er åpenbart ganske små, sammenlignet med de virkningene lytterommet har. I frekvenskurven er det mulig å se (hvis man ser godt etter) at den svarte kurven for det meste ligger litt høyere enn den blå nedenfor ca 600 Hz, og at det er motsatt over ca 1000 Hz. Altså er det litt ulik frekvensgang på disse to kablene. Det er umulig å bedømme hvilken som er "riktigst", men BM heller i hvert fall litt nedover med økende frekvens sammenlignet med Supra.
Det er lettere å se at kablene påfører signalet en ulik fasedreining. Denne forskjellen ser ut til å være størst omkring 5000 - 7000 Hz, men hele veien med større fasedreining for BM enn for Supra (den svarte kurven nederst i grafen). Det er også store forskjeller i group delay ved enkelte frekvenser, men jeg er ikke i stand til å si noe fornuftig om betydningen av dette.
Siden jeg ikke kjenner oppbygningen av BM Revelation og ikke har elektriske måledata på kabelen, så vil jeg ikke spekulere for mye i årsakene til denne forskjellen. Jeg legger likevel merke til Supra EFF-I er eksplisitt konstruert for å minimere skin-effekt på flere måter, bl.a. ved både sølvbelagte og ringformede ledere. Dette vil gi en litt annen frekvensgang enn f eks en massiv kobberleder, selv om den totale R og C tilfeldigvis skulle være den samme.
Konklusjon: Det er faktisk mulig å høre en liten forskjell på to forskjellige, men fornuftig oppbygde signalkabelsett i form av en mild equalizing-effekt spredt over et bredt frekvensområde. Det er faktisk også mulig å måle denne forskjellen, og ved de fleste frekvenser er den langt under 1 dB. Denne forskjellen er liten sammenlignet med påvirkningen av lytterommet, som gir utslag i størrelsesorden +/- 6 dB ved samme grad av glatting (betydelig mer ved høyere oppløsning), men over mye smalere frekvensbånd.
Dette burde kanskje ikke komme som en overraskelse på noen, eller...?
