gut_man oppgraderer!
Jeg har lovet å formidle mine lytteinntrykk etter å ha startet en oppgraderingsrunde av anlegget mitt. Trinn 1 var dac. Trinn 2 var egentlig ikke planlagt. Meeen:
Jeg fikk plutselig muligheten for å skaffe meg dette Birger Lund Andersen/Base modifiserte Forsell drivverket. Når sant skal sies, er det vel bare skallet igjen av Forsell verket! Muligheten innebar at jeg kvittet meg med min trofaste Electrocompaniet cd spiller. Den komponenten som har vært med meg lengst på hi-fi reisen så langt, bortsett fra mine enda kjærere Ascolta Brennin høyttalere. Jeg var i utgangspunktet litt tvilende til om dette komponentbyttet var lurt. Jeg var tross alt meget godt fornøyd med EMC spilleren som drivverk til min nyanskaffede DP dac. Det låt litt mindre oppløst i de øvre oktaver i direkte sammenligning med min Vinyl rigg, men alt i alt ga kombinasjonen min meg en varm organisk gjengivelse med masse trøkk og dynamikk. Jeg hadde ikke hørt dette drivverket, og hadde heller ingen mulighet for å få hørt det i kombinasjon med dacen min i overskuelig fremtid
Never change a winning team er det noe som heter.
En liten usynlig djevel satte seg på skulderen min og hvisket meg i øret at; nå hadde jeg muligheten for å skaffe meg drivverket som jeg hadde hatt våte drømmer om siden jeg så det for første gang: på en forside av Lyd og Bilde i 1995 (har det bladet på loftet en plass enda). Jeg har fulgt Petter Dales vei mot et digitalt lydnirvana siden han skrev sine første setninger i salige Audio. . Dette drivverket er hans gamle, og er tweaket opp mot en dac som jeg jo allerede hadde skaffet meg. Det kunne ikke bli feil vel?? Har også ivrig lest OMF og Bergen miljøets (huff høres ut som en kriminell gjeng) erfaringer med Base drivverk/DP dac, EMM Labs og Esoteric
. Og har en formening om at det jeg nå har skaffet meg, er en kombo som hører hjemme på øverste hylle når det gjelder avspilling av CD-mediet.
Det jeg har erfart det første døgnet som eier av denne kombinasjonen forsøker jeg å formidle etter beste evne:
Lydbildet er bedre definert. Det er dypere om ikke så mye bredere enn tidligere. Høyttalerne mine forsvinner i enda større grad enn før. Instrumenter gjengis ekte og med en så organisk kvalitet at jeg er overrasket over at det går an. Oppløsningen med EMC spilleren opplevdes litt tilbakelent og mørk i diskanten. Med Forsell/BASE drivverket, er oppløsningen på plass. Og hvilken disktantgjengivelse. Den bare er der, tiltrekker seg ikke unødig oppmerksomhet, men oppleves samtidig like oppløst som min vinylrigg. Synes egentlig at alle kvaliteter som DP dacen min avslørte i kombinasjon med EMC drivverket forsterket og understrekes av Forsell/BASE verket. Dynamikk og oppløsning i hele frekvensspekteret er stikkord som jeg vil bruke for å beskrive de mest åpenbare forskjeller. Det spiller så herlig avslappet på alle typer musikk jeg har kastet på cd-riggen. Dream Theater, Jaques Loussier, Dire Straits, Joe Satriani og obskure prog band
Jeg hører lyden av leppene til Patricia Barber på Mythologies plata. Klubba på stortromma til trommisen på Joe Satriani (den røde plata som bare heter Joe Satriani) kan nesten høres i lufta før den treffer skinnet. Opptaksrom puster og alt er utrolig nærværende uten å utøse selv den mildeste form av lyttetretthet! Alle låter mye mer oppløste i hele frekvensområdet! Varm deilig fløyelsaktig oppløsning.
Noe sier meg at nettopp disse parametere som jeg opplever de største forbedringene på, er de samne som vil ytterligere forbedres med neste steg i oppgraderingsprosessen min. Dette fordi det neste steget innebærer rør, og jeg har ved flere anledninger hatt besøk av rørforsterkere som har gjort mye nettopp på disse parameter. Jeg uttalte i dag til mine kjære lyttevenner FallenA og Necroth at jeg har brukt 8-9 år (hvem har så mye tålmodighet ifht hi-fi komponenter?) på å få Ascoltaene mine til å spille som de gjør nå. Som jeg visste de kunne; Som elektrostater/magnepaner med integrerte suber som spiller bass godt ned til 16Hz. Dette opplever jeg nå at de gjør uten at jeg kan verifisere det med målinger og bevis. Og det med forsterkeri som er mitt backup sett som vanligvis står i stua! Musikal Innovations MI5 i en spesiallaget utgave. Forforsterkeren er en rør pre Audio Experience fra YS- Audio, billig kina mikk (til kr. 3600 ferdig importert). Denne er bestykket med Electro Harmonix og JanPhillips rør, og må betegnes som et røverkjøp. Dette spiller ringer rundt den lyden jeg hadde her med Krell KAV 400XI og Electrocompaniet som stand alone CD spiller. Et apropos i mine oppfatninger om hvor pengene bør legges! Man kan tilsynelatende aldri få for høy kvalitet på kilden i forhold til resten av komponentene!! Og ikke minst et apropos til min skepsis i forhold til en cd transports betydning for lyden av CD mediet. Fidelity redaksjonen uttalte i nr. 19 på side 36 under avsnittet Atter en konge at Electrocompaniet cd brukt som transport sammen med DP DAC med batteridrift og superkondiser i samspill med DP A5, låt helt på høyde med EMM Labs komboen testet i et tidligere nr. med DP A-1) Når jeg nå har opplevd oppgraderingen med et enda bedre drivverk, og ser hva miljøet i Bergen har gjort av erfaringer med Base drivverk (og DP dac også, selv om den måtte se seg slått etter hvert), er jeg rimelig sikker på at jeg nå innehar en digital kilde som er av meget høy klasse! Jeg er uansett superfornøyd, og spiller cd-plater som aldri før!
Fortsettelse følger...
