Jeg får kanskje begynne; med å unnskylde for all kommende unyttig informasjon, i denne tråden
. 
Jeg har også lånt bilder fra nettet ganske bramfritt, i illustrasjons øyemed, for å fylle i hullene - jeg begynte ganske sent å interessere meg for foto... :-[
Mitt første bevisste minne av (tvilsom) betydning, når det gjelder smak og valg av musikk, skriver seg tilbake til barneskolen, kan det ha vært 1973 da tro?
Vi skulle ha klassens Melodi Grand Prix i musikktimen (selvfølgelig), og alle som ville, kunne ha med sin favorittplate. I ettertid er det bare to låter jeg husker; Power to all our friends med Cliff Richards som alle gikk og nynnet på det året, selv om den bare kom på tredjeplass i det egentlige MGP, og Communication Breakdown med Led Zeppelin, som en av gutta, tydelig påvirket av sin eldre brors musikksmak, hadde med seg.
Det hadde jo vært stilig, å nå kunne berette om en ung tass som så lyset, når lyden av Led Zep strømmet ut av klasserommets høyttalere men jeg syntes det låt forferdelig, og stemte på Cliffern, i likhet med majoriteten av klassen .. :-[
Nå, jeg har jo selv en eldre bror, og den gangen var han i Forsvaret; tok yrkesskole på Jørstadmoen (sambandet), vervet seg, og ble borte i 9 år. Rommet hjemme beholdt han dog, og der stod jo broderns anlegg, en uimotståelig fristelse!
Tandberg TR 1010 receiver og en Philips GA 202 platespiller, høyttalere hadde brodern snekret selv, med SEAS elementer. Dette var spennende saker, og jeg fant da ut av bruken også, og ble i min tur påvirket av hans platesamling der gikk det på James Last, The Supremes og diverse amerikanske hippiegrupper, høydepunktet var kanskje skivene med Lee Hazlewood/Nancy Sinatra, og Cat Stevens. Har i ettertid skjønt at han hadde mye velegnet klinemusikk
Vel, interessen tok for alvor fatt sommeren -74, somrene ble tilbrakt på hytta ved Hornneskilen i Skjeberg, eller skuret som faderen omtalte den, jeg hadde fått tips om en radiostasjon som het Radio Luxembourg, og i kjellerrommet stod denne:
Den sommeren ble tilbrakt foran apparatet, og du og du, så mye spennende musikk de spilte!
Jeg ønsket meg platespiller, helt klart. Etter litt forhandling med moderen, hadde vi en avtale på at jeg skulle spare halve beløpet ut av lommepengene, så skulle jeg få resten i julegave.
Motivasjonen var det ikke noe problemer med, og broderen lovte at jeg kunne låne forsterker og høyttalere av ham, jeg så julen 1974 lyst i møte, spilleren jeg ønsket meg over alt i verden, var denne:
Philips GA 212, utrolig tøff, med touch-knapper som lyste og gode greier; en drøm! Dessverre var det flere enn meg som ønsket seg en slik, og de butikkene broderen var innom i Oslo, var ganske enkelt utsolgt, han tok en sjefsavgjørelse, og kjøpte noe helt annet .
:-\
Morten
Jeg har også lånt bilder fra nettet ganske bramfritt, i illustrasjons øyemed, for å fylle i hullene - jeg begynte ganske sent å interessere meg for foto... :-[
Mitt første bevisste minne av (tvilsom) betydning, når det gjelder smak og valg av musikk, skriver seg tilbake til barneskolen, kan det ha vært 1973 da tro?
Vi skulle ha klassens Melodi Grand Prix i musikktimen (selvfølgelig), og alle som ville, kunne ha med sin favorittplate. I ettertid er det bare to låter jeg husker; Power to all our friends med Cliff Richards som alle gikk og nynnet på det året, selv om den bare kom på tredjeplass i det egentlige MGP, og Communication Breakdown med Led Zeppelin, som en av gutta, tydelig påvirket av sin eldre brors musikksmak, hadde med seg.
Det hadde jo vært stilig, å nå kunne berette om en ung tass som så lyset, når lyden av Led Zep strømmet ut av klasserommets høyttalere men jeg syntes det låt forferdelig, og stemte på Cliffern, i likhet med majoriteten av klassen .. :-[
Nå, jeg har jo selv en eldre bror, og den gangen var han i Forsvaret; tok yrkesskole på Jørstadmoen (sambandet), vervet seg, og ble borte i 9 år. Rommet hjemme beholdt han dog, og der stod jo broderns anlegg, en uimotståelig fristelse!
Tandberg TR 1010 receiver og en Philips GA 202 platespiller, høyttalere hadde brodern snekret selv, med SEAS elementer. Dette var spennende saker, og jeg fant da ut av bruken også, og ble i min tur påvirket av hans platesamling der gikk det på James Last, The Supremes og diverse amerikanske hippiegrupper, høydepunktet var kanskje skivene med Lee Hazlewood/Nancy Sinatra, og Cat Stevens. Har i ettertid skjønt at han hadde mye velegnet klinemusikk
Vel, interessen tok for alvor fatt sommeren -74, somrene ble tilbrakt på hytta ved Hornneskilen i Skjeberg, eller skuret som faderen omtalte den, jeg hadde fått tips om en radiostasjon som het Radio Luxembourg, og i kjellerrommet stod denne:
Den sommeren ble tilbrakt foran apparatet, og du og du, så mye spennende musikk de spilte!
Jeg ønsket meg platespiller, helt klart. Etter litt forhandling med moderen, hadde vi en avtale på at jeg skulle spare halve beløpet ut av lommepengene, så skulle jeg få resten i julegave.
Motivasjonen var det ikke noe problemer med, og broderen lovte at jeg kunne låne forsterker og høyttalere av ham, jeg så julen 1974 lyst i møte, spilleren jeg ønsket meg over alt i verden, var denne:
Philips GA 212, utrolig tøff, med touch-knapper som lyste og gode greier; en drøm! Dessverre var det flere enn meg som ønsket seg en slik, og de butikkene broderen var innom i Oslo, var ganske enkelt utsolgt, han tok en sjefsavgjørelse, og kjøpte noe helt annet .
:-\
Morten
