Hallo igjen.
Så var det vel min tur dette med lytteinntrykk. Det er ikke enkelt og man bør ha i bakhodet at nedenstående er skrevet etter å ha lyttet til anlegget i forholdsvis kort tid og uten å endre kurver eller parametre som kanskje hadde skreddersydd lyden enda mer til mine preferanser.
Det har gått nesten to år siden jeg sist var hos Valentino og den gang var jeg ganske fersk her på sentralen. Redd for å tråkke folk på tærne var jeg også, siden veldig mange med denne hobbyen kan være litt hårsåre når det gjelder eget utstyr. Vi ble da presentert for en helt fersk prototype av Gjallarhorn og må ærlig innrømme at det ikke var den helt store opplevelsen. Har hørt at det ble jobbet mye med dette oppsettet etter vi var der, så lyden skal ha blitt kraftig forbedret.
Nå var det altså tid for en ny visitt med nye komponenter. Litt skeptisk var jeg. Var dette i samme bane som forrige gang? Kan ICE, korrigeringer, kurver, datamaskiner og fornuftig prisede kabler gi fot? Kan så lite membranareal klare å fylle den store stuen?
Jeg kom opp trappen til kjøkkenet, musikken var i gang og kunne med en gang høre at her hadde det skjedd noe fra sist gang. I positiv retning.
Det ble etter hvert, sist ute tror jeg, min tur i godstolen og jeg spisset ørene. Nå var lydbildet noe helt annet enn forrige gang. Det var godt med luft rundt artistene, lydbildet var høyere, bredere og dypere. Dynamikken var også en helt annen. Måten musikken ble formidlet på stod ikke i forhold til høyttalernes størrelse. Den var vesentlig større. Dette var en lydgjengivelse mye mer i min smak enn forrige gang jeg var på besøk. Dipolene koblet utrolig godt til rommet og hadde ingen problemer med å fylle den store stuen uten å låte anstrengt.
Jeg hørte et knippe sanger jeg kjenner veldig godt som jeg har brukt som preferanse lenge. Mitt ankepunkt må bli bassgjengivelsen. Det ble litt mye av det gode i de dype oktavene slik at separasjon og detaljering i bass området ble lidende når det virkelig banket i vei. Merket ikke dette like tydelig de korte øyeblikkene jeg hørte klassisk musikk. Med tanke på at vi brukte en frekvenskurve som hever nettopp i de dype regioner, så ville jeg kanskje ha opplevd bassen helt annerledes hvis vi hadde valgt en annen, rettere kurve. Det er jo nettopp det som er fint med dette anlegget. Det kan tilpasses den enkeltes preferanser og rommet det står i. Savner man noe eller synes det er for mye av noe, kan dette justeres inn slik at man blir fornøyd. Min kritikk er derfor kanskje ikke legitim, men som sagt så gjorde vi ingen justeringer denne kvelden og jeg forholder meg til det. En liten demonstrasjon av justeringsmuligheter og hvordan disse endrer lydbildet en gang kunne vært artig.
Som sagt synes jeg dette anlegget spiller veldig bra, vesentlig bedre enn det forrige jeg hørte hos Valentino. Det å kritisere frekvensavvik kan vel kanskje oppfattes som litt tåpelig siden det er så mange justeringsmuligheter. Noen justeringer og bassen hadde antageligvis sittet som et skudd.
Jeg har hørt anlegg som spiller mer gjennomsiktig, mer oppløst, flere klangfarger og har et større lydbilde, men de har gjerne også kostet mye mer. Bare kablene kan ha kostet mer enn hele dette anlegget. Selv om Valentinos anlegg ikke koster flere hundre tusen kroner, gir det en lytteopplevelse de aller fleste kunne ha levd godt med. Lenge. Betjeningen er også såre enkel. Har du mulighet til å legge øret til dette, ta den. Du vil ikke angre.
Jeg vil gratulere Valentino med nytt, vellydene anlegg og det skal bli artig å se hva han finner på fremover. Tror hverken nysgjerrigheten eller entusiasmen for elektronikk og signalbehandling har stilnet enda. Må innrømme at jeg ble tatt litt på senga. Dette var vesentlig bedre enn jeg hadde forestilt meg.
Nå ser jeg frem til Akustikk seminaret hos Tangen i februar hvor vi skal få hilse på storebroren. Spennende.
Takker for meg og at du har tatt deg tid til å lese disse subjektive skribleriene.
Mvh
RBN