Eg vil slå eit slag for.... ganske mange egentlig

Townes · 28.05.2010

Hei ja

Tenkte å starte min egen lille tråd med anbefalinger av artister eg syns blir for neglisjert, og som fortener et større publikum. Her på HFS er det jo faktisk en viss "fare" for at noen kan gidde å sjekke ut ting og få seg en positiv overraskelse

Musikalske preferansene mine er nokså mangfoldige, men hovedinteressen har stort sett vært i blues (ikkje "blues"), country og singer&songwriter segmentet. Foruten the greatest invention ever "the fuzz guitar".

Starter denne tråden med

Bill Morrisey
Fantastisk singer/songwriter fra Connecticut, USA.

Utenom mesteren sjøl, Townes, er Bill Morrisey den s/s jeg har viet mest tid til siste 10-15 år.
Bill Morrisey er mer en låtskriver og gitartist enn vokalist. Det føles som om den rufsete, sprekkferdige stemmen hans, kun når en halv oktav, men det er alt han trenger for å formidle sine vakre, skjøre og nære historier om mannen i gata. Kanskje ikke en veldig teknisk begavet vokalist, men en utrolig tilstedeværelse.

Hans akustiske Guild trakteres på det mest utsøkte vis, og klangen hans er unik. Mang en gang har eg ønsket at eg kunne spelle slik som ham.

Morrisey har gitt ut (litt avhenig av hvordan man ser på det) 9 studioalbum. Dessverre er kun det siste tilgjengelig på spotify, og det er langt fra hans beste arbeid.

For de som liker sjangeren, har sans for svært gode tekster, eller bare er nysgjerrig på nye nytt, vil jeg anbefale å plukke opp følgende plater:

Standing eight (1989)

Standing eight er uten tvil mesterverket til Morrisey. En bauta i s/s verdenen. Et knippe fantastisk flotte låter, glimrende tekster, og strålende arrangementer. Låta last day of the last furlough er noe av det vakreste utgitt på plate. Bare malplasserte She's your baby now frarøver denne plata full pott (9) på min soon-to-be ISO sertifiserte karakterskala.
Lytteprøver

North (1986)

North, en veldig nedpå akustisk affære, inneholder noen ekstremt sterke låter. Tittelkuttet er mer eller mindre et dikt, om hans far, og seint en fredagskveld når mørket har fått senka seg i stua heime, og den tredje whiskyen er konsumert, skal det litt til å unngå i svette litt i øyekroken av noe så vakkert og poetisk.
Lytteprøver

Night train (1994)

Night train inneholder kanskje hans "beste" låt (Birches), sjøl om eg personlig holder en knapp på nevnte låt fra Standing eight. Dessuten viser han seg fra hans aller beste humoristiske side i "Letter from heaven", som er ganske morsom for oss som tar en musikkreferanse eller to.
Lytteprøver

Alle platene er tilgjengelige på Philo/Rounder records og anbefales på det aller varmeste. Begynn som sagt med standing eight. Gir ikke den mersmak, er det neppe vits å sjekke ut andre plater.

Takk til BanjoArne som tipset om amazon sneaklytting, hadde glemt av det

Townes · 28.05.2010

Tar en til i samme slengen

Spencer Wiggins
Gnistrende southern soul fra gullalderen.

Fra '66 til '69 gjorde denne Wiggins noen og tjue innspillinger for gromlabelen Goldwax. Disse har Kent gitt ut på

Spencer Wiggins - The goldwax years

Her serveres det southern soul av aller ypperste merke. Dette står ikke tilbake for noe. Juvelene her matcher Otis Redding, James Carr, Wilson Pickett, Solomon Burke...you name it.

Dette svinger som faèn, og er usedvanlig slitesterk soul. Standout tracks fra denne samlingen er He's too old, I'll be true to you, The power of a woman you og selve rosinen i pølsen, I never loved a woman (the way I love you).
Resten er ikkje "fyllmateriale", for å si det sånn.

Bør appelere til STAX fans.

mikefish · 28.05.2010

flott tiltak dette Townes !

det er ikke umulig at jeg kommer til å sjekke ut noe av dine (og andres ?) anbefalinger.

mvh. s,

Townes · 28.05.2010

mikefish skrev:
flott tiltak dette Townes !

det er ikke umulig at jeg kommer til å sjekke ut noe av dine (og andres ?) anbefalinger.

mvh. s,

Eg kan jo sjølvsagt ikkje sei at andre ikkje får anbefale ting i min tråd, men eg kan jo oppfordre alle til å starte ein tilsvarande tråd, eller bruke den generelle anbefalingstråden. Som trådstartar vil eg jo ha vansker med å stå inne for at eksempelvis Jenny Jensen blir anbefalt her... Dessuten tenkte eg dette som min lille egotripp... Så fremt det lar seg gjøre.

Den generelle anbeafalingstråden er her:
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,19233.0.html

ErosLoveking · 28.05.2010

Dette liker vi Townes.

kjenner helt hit at dette er dagen for å sette på noe southern soul.

mikefish · 28.05.2010

beklager.det var en feiltagelse av meg å anta at dette var en tråd for alle.vi har jo spalten "de varmeste anbelinger" og "spennende plateslipp"

ser fram til spennende og (for meg ukjente) artister som blir anbefalt.jeg har såvidt begynt å snuse lit på soul'en.har også sansen for såkalt americana-musikk.

lykke til videre med tråden !

mvh. s,

Townes · 28.05.2010

@ mikefish. No problem

Og som sagt, jeg er jo ingen admin eller moderator her inne...
@ Eros. Flott! Tviler på det vil være nye navn her for deg dog, men kan jo aldri vite

Slår til med et band denne gangen:

The Long Ryders

Ledet av meget sympatiske Sid Griffin rakk the Long ryders å gi ut tre utsøkte studioalbum i tiden 1984-1987.

Sterkt inspirert av Byrds, Gram Parsons, The band, Neil Young, dels også 60s garage og mye annet fint fra denne tiden kokte de i hop noe av det beste som ble laget på dette ufortjent latterliggjorte og ironiserte tiåret. De har et fortreffelig sound, langt fra tidstypisk 80 tallet, og deres cover av NRBQ sin I want you bad fra Two fisted tales, er intet mindre enn magi. Orignallåtene til gitarist Stephen McCarthy, spesielt I had a dream og Lights of downtown, er ikkje av sorten det går 12 på dusinet av heller.

Sjangermessig snakker vi vel americana/alt. country, men med solide porsjoner god, gammel rock&roll.

Dersom du får tak i samlingene Anthology anbefales den på det aller varmeste

Grommusikk fra a-å. Mulig denne er vanskelig å få kloa i, men egentlig er alt dette bandet gav ut a safe bet. Griffin fortsatte med en del andre prosjekter, mest markant er kanskje coal porters som har en del fint, men her er det mer bluegrass det går i.

Spotify har en livesak, og den føreste ep'n 10-5-60. Der får du bl.a. kongelåta Join my gang.

Bør kunne falle i smak hos fans av jayhawks og uncle tupelo (bl.a.)

BanjoArrne · 28.05.2010

Bravo Townes!

Likte Bill Morrissey veldig godt.Der var det både sjel og sjarm.
Hadde ikke hørt noe spesielt av ham fra før(der kan man se..).Kan godt skjønne du slår et slag for denne meget gode trubadur.Blir nok et par plater på meg fra den karen.

Townes · 28.05.2010

Kjekt å høre BanjoArne. Som sagt, begynn med standing eight. En plate som har snurret jevnt og trutt i over 10 år hos meg snart.

Egentlig er det soul som står på plakaten i kveld, men er i singer / songwriter humør igjen for tiden, og nevner derfor også

David Olney

Habil og nokså produktiv singer/songwriter som befinner seg i samme landskap som Townes Van Zandt, Guy Clark og den gjengen der. Låtene minner mest om Townes, stemmen Guy Clark. Olney drar på litt mer enn Townes innimellom. For meg er han absolutt å foretrekke når han er nedpå og i det mest akustiske hjørnet.

Vil anbefale følgende to plater

Deeper well (1989)

I mine ører hans absolutt beste album. Her kommer golåtene som perler på en snor. Tittelkuttet, Jerusalem tomorrow og If my eyes were blind, er så bra som det blir i denne sjangeren. Suverent! Og resten av plata er jevnt over av svært høy kvalitet, både låtmessig og tekstmessig.
Lytteprøver

Through a glass darkly (1999)

Første plata eg kjøpte av Olney, rett før eg kjøpte Deeper well. Fant denne i en 25 kroners bunke, og for et kupp! Åpningskuttet 1917 er aleine verdt en 200 lapp. Utrolig flott akustisk sak, hvor eg får lyst til å gjengi hele teksten:

1917
The strange young man who comes to me
A soldier on a three day spree
He needs one night's cheap ecstasy
And a woman's arms to hide him
He greets me with a courtly bow
And hides his pain by acting proud
He drinks too much and he laughs too loud
How can I deny him.

Let us dance beneath the moon
I'll sing to you 'Claire de Lune'
The morning always comes too soon
But tonight the war is over
He speaks to me in schoolboy French
Of a soldiers life inside a trench
Of the look of death and the ghastly stench
I do my best to please him

He puts two roses in a vase
Two roses sadly out of place
Like the gallant smile on his haggard face
Playfully I tease him
Hold me neath the Paris skies
Let's not talk of how or why
Tomorrow's soon enough to die
But tonight the war is over
We make love too hard too fast
He falls asleep his face a mask
He wakes with the shakes and he
drinks from his flask
I put my arms around him

They die in the trenches and
they die in the air
In Belguim and France the dead are everywhere
They die so so fast there's no time to prepare
A decent grave to surround them
Old world glory old world fame
The old worlds gone gone up in flames
Nothing will ever be the same
And nothing lasts forever
Oh I'd pray for him but I've forgotten how
And there's nothing nothing
that can save him now
There's always another with the same funny bow
And who am I to deny them

Lux aeterna Luce-at e-is
Domine cum sanctic tu-is in aeternum
Qui-a pius es
Requiem aeternaum dona e-is Domine
Qui-a pius es
Requiem aeternaum dona e-is Domine
Qui-a pius es
Et lux perpetua luce-at- e-is
Cum sancris tu-is in
Aeternum qui-api-us es
Tonight the war is over

Foruten det fantastiske åpningskuttet er det mye annet gull her, bl.a. The suicide kid, Lay down your kingdom og Barabbas
Lytteprøver

Steinkare · 28.05.2010

The Blue Nile...
Fire album siden 1984. Første albumet på Linn Records.Flott melankolsk pop musikk. Min favoritt er "hats", men alle de tre andre er flotte album.Tre gutter fra Glasgow Tinseltown in the rain på linken nedenfor er flott 80-talls pop. Sjelden at disse har konserter, aldri vært i Norge? Lytt også på Aztec Camera , Prefab Sprout , China Crises , Lloyd Cole.....

http://www.youtube.com/watch?v=F0wkO0aTtec

rolfozzy · 28.05.2010

Bra saker du slår et slag for, Townes. Pøs på med fler.

Finbeck · 28.05.2010

Townes skrev:
@ mikefish. No problem Og som sagt, jeg er jo ingen admin eller moderator her inne...
@ Eros. Flott! Tviler på det vil være nye navn her for deg dog, men kan jo aldri vite

Slår til med et band denne gangen:

The Long Ryders

Ledet av meget sympatiske Sid Griffin rakk the Long ryders å gi ut tre utsøkte studioalbum i tiden 1984-1987.

Sterkt inspirert av Byrds, Gram Parsons, The band, Neil Young, dels også 60s garage og mye annet fint fra denne tiden kokte de i hop noe av det beste som ble laget på dette ufortjent latterliggjorte og ironiserte tiåret. De har et fortreffelig sound, langt fra tidstypisk 80 tallet, og deres cover av NRBQ sin I want you bad fra Two fisted tales, er intet mindre enn magi. Orignallåtene til gitarist Stephen McCarthy, spesielt I had a dream og Lights of downtown, er ikkje av sorten det går 12 på dusinet av heller.

Sjangermessig snakker vi vel americana/alt. country, men med solide porsjoner god, gammel rock&roll.

Dersom du får tak i samlingene Anthology anbefales den på det aller varmeste

Grommusikk fra a-å. Mulig denne er vanskelig å få kloa i, men egentlig er alt dette bandet gav ut a safe bet. Griffin fortsatte med en del andre prosjekter, mest markant er kanskje coal porters som har en del fint, men her er det mer bluegrass det går i.

Spotify har en livesak, og den føreste ep'n 10-5-60. Der får du bl.a. kongelåta Join my gang.

Bør kunne falle i smak hos fans av jayhawks og uncle tupelo (bl.a.)

Har bare denne Anthology var vanskelig å finne Mvh Finbeck

baluba · 29.05.2010

Jeg mener at trettitallets popmusikk er sterkt undervurdert av de som setter pris på gode låter i våre dager. Spesielt Englands store stjerne Al Bowlly skjønner jeg ikke at er mer tilstedeværende i folks musikksamlinger. Han regnes som Englands viktigste jazz/storband-vokalist fra 1930 til hans tragiske død i 1941. En kveld etter å ha spilt en konsert detonerte en fallskjerm-mine under et Luftwaffe-raid like utenfor leiligheten hans. En populær myte er at han rett og slett fikk en bombe i hodet under en konsert der han nektet å gå av scenen for å holde moralen oppe.

Jada, musikken er melankolsk, og Al Bowlly er vel perfeksjoneringen av en smørsanger. Men for noen flotte låter, for en flott stemme, arrangementene, orkestrene. En låt det er vanskelig å komme utenom er "Blue Moon".

Det finnes få filmopptak som jeg har funnet av Bowlly, men dette er jo ganske kostelig. Legg merke til et klipp ved 2.05. To opptak er klippet sammen med et litt morsomt resultat. Ikke akkurat HDD-redigering.

Han var en ganske produktiv og aktiv artist som sang i flere av de store orkestrene i mellomkrigstiden. Jeg har 66 låter som har gjorde i sin ikke altfor lange karriere, og jeg antar at han gav ut flere 78-ere enn det.

Townes · 29.05.2010

Finbeck skrev:
Har bare denne Anthology var vanskelig å finne Mvh Finbeck

Ja, tror den er oop, men bør vel være å få via ebay, amazon marketplace e.l.

Etter en soulpreget aften, føler eg for noe med litt trøkk i til forkosten, slik at øyne og hode klarer å våkne sånn delvis i alle fall.
Dagens første slag er for det fine bandet

Lucero

med opphav i Memphis.

Frontet av Ben Nichols, med en stemme som høres ut som den har skjært seg på piggtråd, har dette flotte alt.country/rock-orkesterert (litt vanskelig å definere de presist sjangermessig) rukket å gi ut seks studioplater. De opererer ikke milevis unna Drive-by truckers, men det er litt mer jevnt over rock&roll med Lucero. Kan kanskje beskrives som en skikkelig rocka versjon av Springsteen innimellom.

Nichols skriver det meste av både låter og tekster, og han har en forkjærlighet for å fortelle om ting som går litt på tverke

Alltid et bra utgangspunkt det.

Vil framheve tre plater i første omgang

Tennessee (2002)

Første eg skaffet meg med Lucero. Fin alt.country/americana plate, med den fenomenale låta Ain't so lonely. Kunne lett vært å finne som en av de bedre låtene på en av de bedre drive-by truckers platene. Med andre låttitler som Old sad songs og fistful og tears, får man jo kanskje en liten pekepinn på tematikken til Nichols.
Flott plate!

Nobody's darlings (2005)

Denne liker eg veldig odt. Et par virkelig snertne rockere her, med åpningskuttet Watch it burn, Bikeriders og (den aller beste) Last night in town som de aller beste. Tittelkuttet er ikkje å forakte heller.

1372 Overton Park (2009)

Kom i fjor, og skviste seg inn på min prestisjetunge topp 20 for året. Åpningslinja på What are you willing to loose ("So what if all my heroes are the losing kind"), samt refrenget er verdt plata aleine. På denne har Lucero utviklet seg litt hva lydbilde angår, og blåsere har blitt en nokså prominent del av produksjonen. Ikke dumt det. I begynnelsen var det ikkje noen inntertier, men det vokste på meg.

Styr unna Rebels, Rogues & Sworn brothers til å begynne med. Synes den er betdelig svakere enn de andre platene deres.

Bør appellere til dbt fans og de som kunne ønske Springsteen rocket enda litt mer?

frans · 29.05.2010

Finbeck skrev:
Townes skrev:

@ mikefish. No problem Og som sagt, jeg er jo ingen admin eller moderator her inne...
@ Eros. Flott! Tviler på det vil være nye navn her for deg dog, men kan jo aldri vite

Slår til med et band denne gangen:

The Long Ryders

Ledet av meget sympatiske Sid Griffin rakk the Long ryders å gi ut tre utsøkte studioalbum i tiden 1984-1987.

Sterkt inspirert av Byrds, Gram Parsons, The band, Neil Young, dels også 60s garage og mye annet fint fra denne tiden kokte de i hop noe av det beste som ble laget på dette ufortjent latterliggjorte og ironiserte tiåret. De har et fortreffelig sound, langt fra tidstypisk 80 tallet, og deres cover av NRBQ sin I want you bad fra Two fisted tales, er intet mindre enn magi. Orignallåtene til gitarist Stephen McCarthy, spesielt I had a dream og Lights of downtown, er ikkje av sorten det går 12 på dusinet av heller.

Sjangermessig snakker vi vel americana/alt. country, men med solide porsjoner god, gammel rock&roll.

Dersom du får tak i samlingene Anthology anbefales den på det aller varmeste

Grommusikk fra a-å. Mulig denne er vanskelig å få kloa i, men egentlig er alt dette bandet gav ut a safe bet. Griffin fortsatte med en del andre prosjekter, mest markant er kanskje coal porters som har en del fint, men her er det mer bluegrass det går i.

Spotify har en livesak, og den føreste ep'n 10-5-60. Der får du bl.a. kongelåta Join my gang.

Bør kunne falle i smak hos fans av jayhawks og uncle tupelo (bl.a.)

Klikk for å utvide...

Har bare denne Anthology var vanskelig å finne Mvh Finbeck

State of our Union er den beste albumet av disse etter min mening.

Her kan du høre og kjøpe:
http://www.amazon.com/State-Our-Uni...=sr_1_5?ie=UTF8&s=music&qid=1275127527&sr=8-5

atonal · 29.05.2010

Flott tråd! Husker såvidt The Long Ryders fra 80-tallet, men jeg var nok ikke klar for dem da.

Townes · 30.05.2010

Ålretiy

Dagens slag er for et aldeles glimrende country-soul band

Hacienda Brothers

Glitrende kollaborasjon mellom Dave Gonzalez (kjent fra the paladins), og avdøde Chris Gaffney. De rakk å gi ut tre stuidoalbum, alle vel verdt å få med seg, men nøyer du deg med ett bør det bli

What's wrong with right (2006)

Produsert av ingen ringere enn Dan Penn himself, er dette et mesterverk i skjæringspunktet country/soul. Fra den smekre innledningen Midnight dream, til Son of Saguaro avslutter det hele, er dette en oppvisning i god låtskriverkunst, og gode tolkninger. Versjonen av evergreen'n Cry like a baby svinger som bare juling. Aller best er kanskje allikevel den dampende originallåta Keep it togehter.

Det er gnistrende produsert, og så velspilt at det bør kunne tilfredsstille feinschmekkere også

Trist med Gaffneys alt for tidlige bortgang, men denne musikken vil forhåpentligvis vare evig. Nyydelig plate!
Lytteprøver

s/t plata er å finne på spotify, og det er også verdt å sjekke ut liveplata, samt siste studioplata Arizona motel.

Townes · 01.06.2010

Mornings

Dagens slag vil eg slå for ein av dei artistane eg skattar aller høgst, den eminente "silver fox"

Charlie Rich
(1932-1995)

De fleste av oss kjenner vel til gigantene som har levert varer for Sun Records; Elvis, Carl Perkins, Jerry Lee Lewis und so weiter.

Rich er faèn meg i samme klasse og vel så det, men desverre fikk han aldri den annerkjennelsen han hadde fortent. Jada, han er ingen obskuritet (en viss oppmerksomhet fikk han), men enda flere kan låne et øre til denne fantastisk sjelfulle vokalisten og ditto eminente låtskriver. Sun innspillingene føyer seg inn i rekken av glimrende rock&roll&rockabilly som kom fra den kanten mot slutten av 50, tallet, men utover i karriereren ble det mye country, og mye country-soul. Det meste av meget høy kvalitet.

Skal du nøye deg med èn plate med Rich bør det bli

Behind closed doors (1973)

Lytteprøver

Sjelfult country, utsøkt produsert av Billy Sherill. Dette er en bauta i amerikansk countrymusikk, og gruser det meste fra sin samtid. Fantastiske låter, kledelige arrangement, toppet av Charlie Rich's fløyelsmyke stemme. Tittellåta er fantastisk, den største "hit"en er kanskje the most beautiful girl. Anbefales veldig! Lett å dumpe over i billghylla på Rema 1000 (59,- kroners bunken).

Det er dessuten en meget god samling å få tak i

Feel like going home - the essential Charlie Rich (1997)

Lytteprøver

Dekker ikke absolutt hele karrieren, men inneholder mye tidlig gull (lonely weekends, mohair sam, big boss man etc), samt en demoversjon av Feel like goin home. Denne versjonen slår fullstendig knock-out på studioversjonen, og er for meg blant musikkhistoriens aller største øyeblikk:

[video]cHx5CqYFoNs[/video]

Parelius · 01.06.2010

Takk takk takk, Townes!

baluba · 02.06.2010

Parelius skrev:
Takk takk takk, Townes!

Glimrende anbefalinger begge to. Selv er jeg vokst opp med Rich på mc som min far tok med fra sjøs, og Hacienda Brothers er et eksempel på hvordan åttitallet etterhvert har påvirket c&w i en god retning. Sistnevnte band har jeg faktisk ikke hørt før nå, og for øyeblikket spilles platen deres fra 2005 fra Spotify. Det var et fint og ærlig prosjekt/band etter det jeg har fått inntrykk av til nå, så takk for det tipset.

Og siden vi ofte deler smak (jeg forventer ikke at du digger Al Bowlly) så vil jeg også komme med et band som jeg brenner for innenfor samme genre. The Wagoneers var et band jeg hørte for første gang på et lite nachspiel etter stengetid på Cafe Opera i 1989. Da var det albumet "Good Fortune" som ble spilt, og letingen startet umiddelbart.

Jeg aner ikke hvor lett det er å få tak i en av platene deres i dag. Jeg har begge to, "Stout & High" (88) og "Good Fortune" (89). Utover det gav de bare ut en håndfull singler, og det virker litt rart i dag at de gav opp i mangel av suksess. Kanskje Austin-bandet var litt forut for sin tid, samtidig som de kanskje ble sett på som det motsatte av mange av datidens americana-fans. Det er også blitt hevdet at A&M Records ikke var rett selskap til å selge en westernswing-plate. Det var vel i praksis lite spilletid på radio som knakk platene. Jeg er i alle fall overbevist over at de ville solgt mye mer i dag enn på slutten av åttitallet.

Som jeg skriver vet jeg ikke om platene er lette å få tak i nå, i og med at de solgte relativt dårlig. Og vi som kjøpte det liker det så godt at vi ikke kvitter oss med gullet. Det er også lite tilgjengelig på nettet. På YouTube finnes det noen grusomme VHS-opptak som faktisk låter så plagsomt at det ikke er hørbart. Men det finnes da en virkelig perle i videoen til "Sit A Little Closer". Håper dere like den like godt som meg.

Det finnes noen smakebiter på MySpace også: http://www.myspace.com/wagoneers

Edit: Jeg tror nok ikke det er så vanskelig å få tak i The Wagoneers likevel. Her får du kremalbumet "Good Fortune". Den andre har de også, men til en stivere bruktpris. Det betyr kanskje at "Good Fortune" fortsatt er i salg, men ikke "Stout & High". Uansett er det denne platen du skal kjøpe hvis du bare vil ta sjansen: http://www.amazon.com/Good-Fortune-Wagoneers/dp/B000008M2H

Townes · 02.06.2010

Good mourning folks

Dagens slag vil eg slå for en badass, som egentlig ikke hadde trengt at noen sto opp for ham, men siden eg føler at han har levd for mye i skyggen av gigantene innen sjangeren, vil eg slå et slag for ingen ringere enn

Junior Wells
(1934-1998)

Med en skikkelig snerrende stemme, og tilsvarende raspende bluesharpe leverte dette kruttårnet noen av det feteste som er gjort noensinne i blues'ens verden. Karrieren strakte seg lenger enn strengt tatt nødvendig, og det er de tidlige tingene som teller. Aller er best er debutplata fra 1965

Hoodoo man blues (1965)

I mine ører er det få eller ingen studioalbum i bluesens historie som matcher dette. Han går Muddy, Howlin og alle andre King's en høy gang på denne sesjonen fra 1965. Samspillet mellom Wells og Buddy Guy på gitar er av en annen verden. Dette er rå, rå blues, men det er så koolt og så rock&roll, at nedslagsfeltet til denne plata bør være temmelig stort. Skal du ha en bluesplate i hele samlingen din (som sjølvsagt er noen tusen for lite), er ikkje denne en dum kandidat. De albumene som fulgte rett etter på Vanguard er ikke dumme heller, men blir ikke helt det samme.
Lytteprøver

Det finnes et par glimrende samlinger med tidlig materiale, som absolutt bør sjekkes ut. Disse er:

Blues hit big town

Tidlige ting hvor bl.a. Muddy, Otis Spann og Elmore James er med. Nøff said.
Lytteprøver

Calling all blues - The chief, profile and USA recordings 1957-1963 (2000)

Her er det mye gull. Two headed woman og Lovey dovey lovely one er ofte med på ulike samlinger med tidlig og rå rock&roll, og det er nokså passende spør du meg. Aller best på denne samlinga er imidlertid Messin with the kid.
Denne finnes på spotify

Fin fin fyr han her. La ditt neste kjøp bli hoodoo man blues.

rolfozzy · 02.06.2010

Alt du slår et slag for her kan jeg gi min tilslutning til.

Om det måtte ha noen betydning. ;D

oseanna · 02.06.2010

Under overskriften "Helt glemt", underkapittel "If it ain´t sad it´s bad", har jeg lyst til å nevne Sammi Smith. Klassisk køntri. Ikke alt hun sang var gull men "Saunders Ferry Lane" er så bra som det kan bli! K. Kristoffersen gjorde en hit av "Sunday morning coming down" men Sammis versjon er mye bedre. Det er umulig å finne gode innspillinger på CD av henne, det må leites i vinylbunkene på bruktsjappene. På YouTube fins et TV-opptak med dårlig kvalitet av "Saunders Ferry Lane".

Townes · 02.06.2010

rolfozzy skrev:
Alt du slår et slag for her kan jeg gi min tilslutning til.

Om det måtte ha noen betydning. ;D

Takk for det

Får la være med et slag for Rundgren da, men er i det slagferdige hjørnet i dag, så slår til med en bonus i spalten min.

Mange her inne kjenner til black keys og vet hva de er gode for. Vokalisten i BK gav ut en nydelig soloplate fjor (som kanskje for få har fått med seg, til tross for at eg har lagt inn noen varme ord for den tidligere), og eg slår derfor et slag for

Dan Auerbach

For meg er black keys blant de mer potente og nyskapende banda som er der ute, og det samme går for den aldeles fabelaktige soloplata Auerbach gav ut i fjor

Keep it hid (2009)

Skikkelig fet soloplate dette. Litt rundere i kantene enn black keys, men har noen skikkelig groovy rockere i blant annet I want some more og Heartbroken, in disrepair. To av fjorårets kuleste rockelåter i mine ører. Det formelig bobler over av golåter på denne plata, det er meget habil låtskriving, og det veklser mellom det rolige og det litt mer gjenkjennelige fra black keys.
Auerbach er kanskje ikkje verdens mest teknisk begavede vokalist, men eg syns han har en stemme som passer hans musikk og utrykk aldeles fabelaktig. Snurret platen nå for ørtifemtiellevte gang, og den er fortsatt like gnistrende.

Plata er å finne på spotify og anbefales på det varmeste!
Bør appelere til fans av black keys og bluesduoer generelt, samt singer/songwriter fans as well.

Townes · 03.06.2010

Siden gårsdagens slag var for det eg mener var kanskje fjorårets nest beste skive, vil eg i dag dra frem de eg mener gav ut 2009's aller gjeveste album, nemlig det utrolig kule rock&roll orkesteret

Chooglin'

Med en full blåserekke teller denne gjengen sju stykk, og det høres, spesielt live

Et ferskt band; et helt ok album fra 2007 som er å finne på spotify, sammen med en middels interessant live album.

Desverre er ikke kongeplata fra i fjor på spotify, men det er egentlig bare å få den i hus:

Sweet time (2009)

Det skal faktisk litt til for at eg skal bli satt ut av musikk nå til dags, men då eg spilte denne første gangen satt eg igjen med en følelse av typen "Ka i helvete var det som skjedde nå? ? ?".
Herregud for en plate. Dette er så rock&roll, så intenst, så groovy og så fett at det blir nokså vanskelig å beskrive. De har visstnok vært support både for Detroit cobras og Reigning sound de siste år, og denne plata står i alle fall ikkje tilbake for noe disse nevnte band har levert.

Chooglin er en salig blanding av rock&roll, garage, rock&roll, soul, rock&roll og rock&roll. Det er nok langt på vei blåserne som gjør det lille ekstra for min del, men begge gitaristene/vokalistene (Vanderwerf & Tomlinson) gjør sitt for å mane fram et utrolig intenst lydbilde, med en sinnsyk nerve ("nerve" er forøvrig kanskje kvaliteten eg sitter aller høgest når eg vurderer musikk).
Låtene varierer fra tut&kjør til det litt mer rolige, men gjerne med en super bridge som drar på "litt" mer da

.

Sjekk ut dette fete klippet (spesielt det superfete partiet rundt 3:19 og utover):

[video]0abaW-0LnZI[/video]

Dette er fra sweet time plata, som jeg bare ikke kan få anbefalt nok.
Tilgjengelig på Fat possum (trur eg).
Lytteprøver

BurntIsland · 03.06.2010

Denne plata er en fest! Blandt mine mest spilte siste året! Passer når du er i godt humør eller når du vil bli det.

Panama Red · 03.06.2010

Den eneste misjoneringen jeg er for er musikk-misjonering!
Keep up the good work!

Roberten · 03.06.2010

Townes skrev:
Desverre er ikke kongeplata fra i fjor på spotify, men det er egentlig bare å få den i hus

Dette er et utsagn jeg med glede skriver under på.
Flott tråd, Townes, stå på videre

Townes · 04.06.2010

A Boy Named Sue skrev:
Den eneste misjoneringen jeg er for er musikk-misjonering!
Keep up the good work!

Roberten skrev:
Dette er et utsagn jeg med glede skriver under på.
Flott tråd, Townes, stå på videre

Mornings. Takker for positivte tilbakemeldinger

Dagens anbefaling er et av de beste banda som er "out there" for øyeblikket. I utgangspunktet ikkje ukjent nok til at eg hadde tenkt å nevne de her, men denne gjengen fra Toronto Canada, er uansett så latterlig bra at de fortener et enda større publikum. Æ snakke såklart om

The Sadies

Ledet av de de glimrende vokalistene, låtskriverne og gitaristene Dallas og Travis Good, har Sadies stått for noe av det fineste som har kommet i landskapet alt.country/americana. Og etter at Blue Rodeo har gått i hundane og blitt en skygge av seg sjøl, er det godt å sjå at Canada fortsatt fostrer fram artister av slikt kaliber.

Inspirasjonen fra Byrds, Gram Parsons, Gene Clark etc. er åpenbar, men Sadies behersker absolutt alt, fra bluegrass til Paisley underground til reinspikka garage-rock! De har vel levert det som må være noe av den mest autentiske folk-garage rock låt ever, og det mener eg seriøst Eros

Skal du ofre dette bandet tid, og det skal du, så begynn med utgivelsene som er på Yep Roc. Hopper du rett på rosinen i pølsa blir ditt første kjøp

New Seasons (2007)

Fantastisk plate. Utrolig vakre låter, sterkt inspirert av nevnte artister over, men det låter allikevel "nytt" og friskt. Standout tracks er så mange, men velger å nevne The first inquistion (Part IV), What's left behind (som også kan minne litt om the outlaws grunnet all den fete gitarspillingen), Sunset to Dawn med sine gåsehud-harmonier og Anna Leigh. The trial er ikkje akkurat dårlig den heller.
En utrolig jevn plate, fullstendig blottet for dødpunkter.
Kjøp kjøp kjøp!
Spotify

Så har vi

Favourite colours (2004)

Ikkje fullt på høyde med New Seasons, men steelgitarsoloen på 1000 cities falling, pt.1, er det fineste som noensinne er gjort på dette sjefsinstrumentet. Bare synd de ikkje kjører Pink Floyd style på den, og lar den vare en drøy halvime (NB! Ikkje ment som et kompliment til Pink Floyd).
Og låta som følger etter, Song of the chief musician, pt.2, er kanskje den beste låta de har laget!
Lytteprøver

Plata som kom før denne har også noen magiske øyeblikk

Stories often told (2002)

her gjør gutta faktisk en Blue Rodeo cover. Palace of gold er retitulert til Story's often told, og dette er en av de få gangene en cover går originalen en høy gang. Ellers må eg nevne Tiger Tiger som svinger som bare pokker. Fantastisk driv i denne låten, og under et av mange høydepunkt på konserten på Bergenfest i 2008, hvor de ulastelig kledde herrene (i sine flying burrito bros. dresser) i mine ører og øyne leverte den beste konserten ever på garage, og eg har sett noen hundrede konserter der. Travis Good var et fyrverkeri på scenen, sjelden vare i denne sjangeren.
Oak ridges fra samme plate er også verdt å høre et par tusen ganger.
Lytteprøver

Og nå kom altså nettopp

Darker circles (2010)

For tidlig å fastsette noen endelig dom her, men åpningskuttet Another year again er en topp 3 sadies låt i mine ører. Fikk gåsehud og skjelvebye første gang eg tok en sneak lytt på den da det var mulig å streame den fra yep roc sine sider.
Litt mørkere vibe på denne plata, men herregud så kledelig. Utover tittelkuttet er det cut corners, tell her what i said og whipsering circles som har utmerket seg mest til nå. En ny innertier tenker eg denne ender opp som

Spotify

Ellers har de et soundtrack (mye fet gitar) og en live plate på yep roc, begge verdt å få med seg.

Når alt dette er konsumert og fordøyd, kan du hanke inn platene på bloodshot

Kos deg med the Sadies i helga !

ErosLoveking · 04.06.2010

Takk til Townes som spenner bein for innkjøpstoppen

takk skal du faen meg ha. onde mannen

Roberten · 04.06.2010

ErosLoveking skrev:
Takk til Townes som spenner bein for innkjøpstoppen

takk skal du faen meg ha. onde mannen

Jeg kommer til å kommandere Townes ned til hovedstaden slik at han kan
a) dra på IKEA og kjøpe inn EXPEDIT for meg.
b) finne en fornuftig plassering av den. Det sliter nemlig jeg med. Dersom jeg ikke hiver fjernsynet på dør.
c) montere opp førnevnte EXPEDIT.

Og det er ikke noe poeng i å protestere, Townes, you brought this upon yourself !

Townes · 04.06.2010

Roberten skrev:
ErosLoveking skrev:

Takk til Townes som spenner bein for innkjøpstoppen

takk skal du faen meg ha. onde mannen

Klikk for å utvide...

Jeg kommer til å kommandere Townes ned til hovedstaden slik at han kan
a) dra på IKEA og kjøpe inn EXPEDIT for meg.
b) finne en fornuftig plassering av den. Det sliter nemlig jeg med. Dersom jeg ikke hiver fjernsynet på dør.
c) montere opp førnevnte EXPEDIT.

Og det er ikke noe poeng i å protestere, Townes, you brought this upon yourself !

EXPEDIT virker jo å være laget med vinyl i tankene. Helt perfekt! Jeg har faktisk klart å montere disse sjøl, noe som er et mirakel gitt mine (mangel på) handy man skills. Har 2 stk for øyeblikket, meget strategisk plassert langs vinduene i stuen, slik at de ikke tar så mye av kritisk gulvplass. De har til og med fått fruens velsignelse.

Kommer Sadies til Oschlo, så kommer eg og

ErosLoveking · 04.06.2010

Townes skrev:
Kommer Sadies til Oschlo, så kommer eg og

da sees vi forhåpentligvis i år eller neste år.

Det jobbes med saken, og de har veldig lyst til å ta turen.

rolfozzy · 04.06.2010

Jeg har lagt et par vinylplater med Sadies på min neste innkjøpsliste.

Bare så det er nevnt. Kjenner ikke den gruppa, kan ikke huske jeg har hørt de ihvertfall. Men det er så mye annet bra du skriver om her, Townes. Så jeg regner ikke med at det blir bomkjøp.

ErosLoveking · 04.06.2010

Sadies er et must.
Hyggelig at folk begynner å få øra opp for de.

Ganske sikker på at det er en innertier for deg rolfozzy

Roberten · 04.06.2010

Townes skrev:
EXPEDIT virker jo å være laget med vinyl i tankene. Helt perfekt! Jeg har faktisk klart å montere disse sjøl, noe som er et mirakel gitt mine (mangel på) handy man skills. Har 2 stk for øyeblikket, meget strategisk plassert langs vinduene i stuen, slik at de ikke tar så mye av kritisk gulvplass. De har til og med fått fruens velsignelse.

Kommer Sadies til Oschlo, så kommer eg og

Har også 2 EXPEDIT, de er breddfulle, så nå bor 70cm lp'er og 50cm 7" på gulvet(sorry, Eros.) Det er en uholdbar situasjon. Ikke blir det bedre av at du kommer med hete tips til nyanskaffelser heller. Kan legge 2 stk på flasken under vinduene, de vil gå akkurat kant i kant med vinduskarmen, men lurer på om det beste er å kjøpe den største modellen. Problemet da er at jeg må fjerne og tette et par gigantiske dobbeltdører(som jeg forsåvidt har planlagt i 5 år,) men det er jo slit og mas.

Du kommer til å storkose deg med Sadies, rolfozzy.

Townes · 04.06.2010

rolfozzy skrev:
Jeg har lagt et par vinylplater med Sadies på min neste innkjøpsliste.

Bare så det er nevnt. Kjenner ikke den gruppa, kan ikke huske jeg har hørt de ihvertfall. Men det er så mye annet bra du skriver om her, Townes. Så jeg regner ikke med at det blir bomkjøp.

Glimrende

Kan ikkje i mine villeste feberfantasier tro at du blir skuffet.

rolfozzy · 04.06.2010

Et enormt kjøpepress her nå. De har et par stykker på Platekompaniet. Den siste og John Doe, eller noe sånt. Bestillingsvare, men gikk på ei drøy uke sist. Så bestilling sendes.

Fankern, og jeg som hadde tenkt og ta en kjøpepause nå. Har fylt et rom i min Expedit på et par uker nå.

Skal det da aldri ta noen ende. ;D

ErosLoveking · 04.06.2010

rolfozzy skrev:
Skal det da aldri ta noen ende. ;D

forhåpentligvis ikke. ;D ;D

Townes · 06.06.2010

God eftermiddags

Hadde planer om et slag i går også, men var sjøl fullstendig slått ut av en fyllesjuke eg ikkje har opplevd makan til siden studiedagene...
Uansett, i lys av en kjapp meningsutveksling i Hva lytter du til i dag? tråden i dag, vil eg slå et slag for et band eg i alle fall anså som "for stor" for denne tråden da eg startet den, nemlig det flotte Athens bandet

Drive-by truckers

En gang på tidlig 2000 tall las eg om en plate som het Southern Rock Opera på en eller annen americana / alt country nettside. Beskrivelsen trigget nysgjerrigheten såpass at den ble bestilt sporenstreks, og øyeblikket da andre låt ut Ronnie & Neil rullet ut høytalerne mine for første gang, er brent fast i hukommelsen for evig tid. Frysninger, gåsehud og ekstase på en og samme gang. For et riff! Og for en kul stemme på Patterson Hood! Og for en tekst. Eg var solgt!

Siden den gang har dbt vært et av mine absolutte favorittband på dagens scene. De har ikkje innfridd mine enorme forventninger med hver plate etter SRO, men når de har gjort det, har de gjort det til gangs.

Er du fersk med dbt, ville eg angrepet katalogen i denne rekkefølgen:

The dirty south (2004)

For meg er dette dbt's mesterverk. Fra den knusetøffe åpningen Where the devil don't stay, signert min dbt favoritt Mike Cooley, til den vakre avslutningen Goddamn lonely love, ført i pennen av ex dbt'er Jason Isbell, er dette en maktdemonstrasjon i låtskriverkunst og instrumentføring. Dette er southern rock med en god porsjon twang, og samtlge beherkser de sine respektive instrumenter med utsøkt fingerspitzgefühl.
The dirty south er plata der alle låtskriverne virkelig skinner, det være seg Hood, Cooley eller Isbell. Det er tilnærmet ingen feilskjær her, og høydepunktene står i kø. Åpningskuttet, Carl Perkins' cadillac, Danko/Manuel og Cottonseed er mine favoritter (har alltid vært utrolig svak for lyrikken til Cooley, det treffer meg midt i ett eller annet). Men mind you, her er det ingen dødpunkter/dårlige låter. En moderne klassiker!
Lytteprøver

Når denne er ferdigtygd, kan du like gjerne hoppe noen år tilbake og skaffe deg dobbeltalbumet som startet det hele for min del:

Southern Rock Opera (2001)

Av mange regnet som deres beste. Jeg er ikke helt enig, men jaggu er det mye gull her også. Et slags konseptalbum om det å vokse opp i sørstatene i en tid hvor sportsfolk var betydelig kulere enn musikkfolk (skandaløst nok i seg sjøl), og Lynyrd Skynyrd står sentralt i denne skildringa. Mye gode låter, mye gode tekster, men 90 minutter er kanskje littegrann i overkant til å klare å holde samme kvalitet over hele fjøla. LP1 er bedre enn LP2, men bevares, denne må være i enhver samling. Høgdarene er mange, men nevner Ronnie&Neil, Zip City og Greenville to Baton Rouge her.
Spotify

Etter SRO ville eg tatt for meg neste plate i diskografien

Decoration day (2003)

Egentlig synes eg denne er bedre enn SRO, men SRO har betydd så mye mer. Tittelkuttet her er signert Isbell, og er i mine ører hans beste bidrag i dbt katalogen. Ellers er dette plata der eg virkelig fikk ørene opp for Cooleys brilliante låter og tekster. Marry me er en finfin stones rocker, og akustiske Sounds better in thrsong er svært så vakker. Hood serverer noen rockere med baller også, i Sink hole og Hell no I ain't happy. Beste plate etter The dirty south.
Lytteprøver

Etter disse tre, er det litt sånn det samme ka du går for, men personlig tenker eg dette er en fornuftig rekkefølge:

The big to do (2010)

Siste plata, kom tidligere i år. Har ikke rukket å gjøre opp endelig mening om denne, siden eg venter på ny vinylutgave, men det virker lovende. Igjen utmerker Cooley seg med glimrende Birthday boy. En instant classic!
Spotify

Brighter than creation's dark (2008)

Igjen eg meget god plate, men det blir litt for mange låter etter mitt kjønn. Kuttet vekk 3-4 låter her, og vi hadde hatt en virkelig solid plate. Og igjen synes eg Cooley leverer det aller største gullet i A ghost to most og atter en stones pastisj i self-destructive zones
Lytteprøver

A blessing and a curse (2006)

Passende tittel. Kun to låter signert Cooley, de er til gjengjeld supre. Best er rolige Space city, som er det vakreste dbt har laget. Isbell tryner seriøst her med å servere låter som lett hadde passert på en Kurt Nilsen plate. Daylight er krise så det holder. Tipper dette er grunnen til at han forsvant

Lytteprøver

De to første platene, Gangstability og Pizza Deliverance er også verdt en lytt, men de er mer ujevne enn resten. Kunne sagt litt om de også, men nå skal eg drive sjølplaging og se Brann bli slaktet av sunnmøringer.

Eg vil slå eit slag for.... ganske mange egentlig

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Overivrig entusiast

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Vedlegg

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Parelius

Gjest

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi entusiast

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem