Country

CDWMcInSpots · 17.03.2011

"You can take the boy out of the country, but you can't take the country out of the boy"

Country Music Hall of Fame and Museum_2.jpg

Country Music Hall of Fame and Museum i Nashville, Tennessee

Emnet for denne tråden er countrymusikk i hele dens bredde og med alle dens undersjangre:

Noen kjente countryartister

Relaterte tråder:

CDWMcInSpots · 17.03.2011

Charlie Daniels

The Charlie Daniels Bands album Simple Man fra 1989, forsiden

Baksiden

Country regnes sjelden som finkultur/highbrow generelt, enn si i Norge spesielt. Charlie Daniels er i hvert fall ikke highbrow, og med norske øyne er han dessuten drøpp konservativ.

Jeg åpner denne tråden med albumet Simple Man fra 1989 som jeg liker meget godt, spiller jevnlig og antagelig har hatt omtrent siden det ble utgitt. Albumet er tilgjengelig via Spotify.

Apropos highbrow og lowbrow kan det passe å sitere fra teksten til den første sangen som heter (What This World Needs Is) A Few More Rednecks. Vi begynner med siste vers:

What most people call a redneck
Ain't nothin' but a workin' man
And he makes his livin'
By the sweat of his brow
And the calluses on his hands
Now you intellectuals may not like it
But there ain't nothin' that you can do
Cause there's a whole lot more of us common-folks
Then there ever will be of you

Hele teksten:

(Chorus)
What this world needs is a few more rednecks
Some people ain't afraid to take a stand
What this world needs is a little more respect
For the Lord and the law and the workin' man
We could use a little peace and satisfaction
Some good people up front to take the lead
A little less talk and a little more action
And a few more rednecks is what we need

I was raised on beans and cornbread
And I like my chicken fried
Yes, I drive a pickup truck
And I'm full of American pride
I keep a Bible on my table
I got a flag out on my lawn
And I don't believe in mindin'
No one's business but my own

And I love them Rambo movies
I think they make a lot of sense
And it's a shame ole John Wayne
Didn't live to run for president

[And I'm a catfish connoisseur
And I love the Lynyrd Skynyrd band
And I'm crazy about the NFL
And I'm a diehard NASCAR Fan]

And I don't care what nobody says
I don't trust ole Gorbachev
And I don't know who turned him on
But it's time to turn him off

(Chorus)

Now they're tryin' to take my guns away
And that would be just fine
If you take `em away from the criminals first
I'll gladly give ya mine
And I don't mind payin' taxes
But it makes my temper itch
When my hard earned money goes
To make some politician rich

What most people call a redneck
Ain't nothin' but a workin' man
And he makes his livin'
By the sweat of his brow
And the calluses on his hands
Now you intellectuals may not like it
But there ain't nothin' that you can do
Cause there's a whole lot more of us common-folks
Then there ever will be of you

(Chorus)

That's what we need
And a few more rednecks is what we need

CDWMcInSpots · 17.03.2011

Nettradio
Kjenner noen av dere til gode nettradiostasjoner med god lyd og gode bitrater som spiller innen trådens emne?

CDWMcInSpots · 23.03.2011

Lyle Lovett

For noen er Lyle Pearce Lovett mest kjent som Julia Roberts' litt pussige første ektemann, for andre Randy Newmans duettpartner i "You've Got a Friend in Me" fra Toy Story-filmene. For musikkelskere med hodet på rett sted, er han noe helt annet og mye mere.

Lyle Lovetts album Pontiac fra 1987

Lyle Lovett er en allsidig herremann, hvilket han f.eks. viser tydelig på Lyle Lovett And His Large Band, men denne gangen konsentrerer vi oss om hans andre album Pontiac, som i motsetning til førstnevnte, helt klart er et countryalbum, selv om ikke alt er tradisjonell country her heller. Dette albumet har jeg hatt siden 1980-tallet, og vender stadig tilbake til det.

Alle sangene er skrevet av Lyle Lovett:
1. "If I Had a Boat" 3:06
2. "Give Back My Heart" 3:00
3. "I Loved You Yesterday" 2:56
4. "Walk Through the Bottomland" 4 :11

5. "L.A. County" 3:17
6. "She's No Lady" 3:13
7. "M-O-N-E-Y" 3:15
8. "Black and Blue" 3:58
9. "Simple Song" 3:17
10. "Pontiac" 2:24
11. "She's Hot to Go" 2:30

Her er det mye bra og ganske så variert. Emmylou Harris korer og synger duett. Noen har hevdet at "L.A. County" kanskje er den beste sangen som er skrevet om sjalusi. "She's No Lady" vil for mange være historien om fruen fra helvete.

Lyle Lovett er dessverre dårlig representert på Spotify, og begge de nevnte albumene mangler. Kun It's Not Big It's Large fra 2007 er inkludert.

Derimot er det en del på YouTube inkl. følgende sanger fra Pontiac:

If I Had a Boat
If I Had a Boat (live)
Give Back My Heart
I Loved You Yesterday
Walk Through the Bottomland
Walk Through the Bottomland (live duett med Emmylou Harris)
Walk Through the Bottomland (live)
L.A. County (live)
She's No Lady
M-O-N-E-Y
Black and Blue
Simple Song
Pontiac
She's Hot to Go (live)

Noen lenker:

Tillegg:
united59s svar minnet meg på to momenter jeg hadde glemt og som dessuten ofte kombineres og henger sammen:

Lyle Lovett skriver meget gode tekster som ofte forteller en liten eller stor historie
Det er mye god humor i tekstene

Dette er en realtivt tidlig digitalinnspilling (DDD). Lydkvaliteten anses ofte som meget god, og en del benytter den også som testplate.

Tillegg 2:
YouTubespilleliste: Lyle Lovett - "I've Been To Memphis" - YouTube. Det finnes flere.

CDWMcInSpots skrev:
[...]
Litt bakgrunn fra wikipediartikkelen om albumet "It's Not Big It's Large":

It's Not Big It's Large is an album by Lyle Lovett and his Large Band, released in 2007 [...]. The recording was made live in studio.

The title is a play on the name Lovett has given to his touring band since 1988. Lovett explains the title in an interview: "We've always done arrangements that border on blues music, that border on jazzarrangements, that border on what folks might think of as 'big band', but we don't really play big band music. But we've always had a lot of people in the band so that's why I call the band the 'Large Band' and not the 'Big Band'. But invariably people refer to the band as the 'Big Band' and ... it's not big... you get the idea."^[3]

Klikk for å utvide...

united · 23.03.2011

Enig, Lyle er en av mine absolutte favoritter.
Den måten han "crooner" countryen sin, er helt fenomenal, syns jeg.
At han også har en enestående humor, hørte vi under konserten må Rockefeller i fjor: Acoustic Evening with John Hiatt & Lyle Lovett.

Anonym · 08.04.2011

Jeg vil slå et slag for Townes Van Zandt, en artist jeg ble oppmerksom på gjennom dette forumet. Bedre country har jeg ikke hørt. Som min favoritt har jeg debutalbumet For the Sake of the Song.

http://en.wikipedia.org/wiki/Townes_Van_Zandt

Townes · 08.04.2011

Anonym skrev:
Jeg vil slå et slag for Townes Van Zandt, en artist jeg ble oppmerksom på gjennom dette forumet. Bedre country har jeg ikke hørt. Som min favoritt har jeg debutalbumet For the Sake of the Song.

http://en.wikipedia.org/wiki/Townes_Van_Zandt

Ingen over, ingen ved siden og ingen rett under. Sånn er det med den saken. Ferdig arbeid.

Haavard · 08.04.2011

Townes på Cruise kafe
- bare minner
gode minner

Håvard

CDWMcInSpots · 10.04.2011

Anonym skrev:
Jeg vil slå et slag for Townes Van Zandt, en artist jeg ble oppmerksom på gjennom dette forumet. Bedre country har jeg ikke hørt. Som min favoritt har jeg debutalbumet For the Sake of the Song.

http://en.wikipedia.org/wiki/Townes_Van_Zandt
[...]

Flott Anonym. Endelig slutt på ensomheten i denne tråden. Jeg håper det er langt flere som liker country og kan bidra.

united · 10.04.2011

Haavard skrev:
Townes på Cruise kafe
- bare minner
gode minner

Håvard

+1.
Jeg visste ikke hvem han var engang, da jeg var på den konserten der (kamerat dro meg med). Ble imponert, ja...

tkr · 11.04.2011

Jeg vil gjerne minne om noen av de gode countryartistene som har gått helt i glemmeboken. Førstemann ut er denne karen her:
David Allan Coe

En av den opprinnelige "Outlaw Country" - gjengen.
Kanskje mest kjent for "You never even called me by my Name" og "Take this Job and shove it" men har en masse sanger med en herlig humor. Nokså enkelt komp, men tekstene er absolutt verd en lytt.
Mener å huske at han opptrådte på countryfestivalen i Stavanger på sent åttitall som hovedattraksjon sammen med Tanya Tucker og Jerry Lee Lewis (!)
Anbefales!

mvh

tkr · 11.04.2011

Nestemann ut:
Merle Haggard

Grunnlegger, sammen med Buck Owens, av "The Bakersfield Sound".
Født i 1937, rotet seg borti noen dumheter som ung mann og satt en stund i San Quentin (i motsetning til Johnny Cash, som bare opptrådte der.) Begynte å opptre på sekstitallet, og hadde med seg et legendært backing band "The Strangers".
Sent sekstitall/tidlig søttitall ble han oppfattet son en politisk sanger med sanger som "Okie from Muskogee" og "Fighting side of me". Da politisk på helt andre siden enn f.eks. Joan Baez og Grateful Dead, som begge likevel har laget coverversjoner av flere av sangene hans. I country er teksten viktig, og selv har jeg sansen for en titel som "It ain´t love (but it ain´t bad).
IMO har han også en god sangstemme og et fantastisk backing band.
Anbefales!

mvh

CDWMcInSpots · 11.04.2011

tkr skrev:
Jeg vil gjerne minne om noen av de gode countryartistene som har gått helt i glemmeboken. Førstemann ut er denne karen her:
David Allan Coe
[...]

Flott.

Apropos David Allan Coe:
Kanskje du eller noen andre kan hjelpe meg med noe jeg lenge har lurt på, men ikke funnet svar på. Jeg har en liveinnspilling av Johnny Cash der han fremfører sangen "A Backstage Pass (to A Willie Nelson Show)" (se teksten nedenfor). Hver gang han synger "and David Allan Coe" i refrenget, ler (et formodentlig amerikansk) publikum. Hvorfor ler de? Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke forstår det fordi jeg mangler en (liten) kunnskapsbit om amerikansk kultur. Kan noen hjelpe?

Spotify: http://open.spotify.com/track/57Lxkfsj7HzTcbjy3zMY5T
Latteren drukner litt på billige plast-PC-høyttalere.

Meget dårlig lydkvalitet, men antagelig samme innspilling. Latteren blir nærmest borte.

http://www.lyricsmode.com/lyrics/j/johnny_cash/a_backstage_pass.html

Johnny Cash: A Backstage Pass (to A Willie Nelson Show)
Songwriters: Johnny Cash

Hello, I'm Johnny Cash
One night I had a backstage pass
To a Willie Nelson show

There were wackoes and weirdoes and dingbats and dodoes
And athletes and movie stars and David Allan Coe
There was leather and lace and every minority race
With a backstage pass to the Willie Nelson show

Kristofferson got an offer for a movie
Promoters closed another deal or two
Waylon got a call from his son Shooter
And he went home the minute he was through

I moved with the mob at intermission
To the green room where you see who you can see
There were has-been's and would-be's and never-were's
Paupers, punks and millionaires and me
[ Lyrics from: http://www.lyricsmode.com/lyrics/j/johnny_cash/a_backstage_pass.html ]
And there were wackoes and weirdoes and dingbats and dodoes
And athletes and movie stars and David Allan Coe
There was leather and lace and every minority race
With a backstage pass to the Willie Nelson show

Hell's Angels blocked the traffic to the building
In order for the beer truck to come through
And waitin' in the wings to sing with Willie
Were hopeful stars of flickering magnitude

There was a singer Willie knew back in the fifties
Who once paid him fifty dollars for a song
There were women who once did and some who still would
I heard one ask, "Did Connie come along?"

And there were wackoes and weirdoes and dingbats and dodoes
And athletes and movie stars and David Allan Coe
Leather and lace and every minority race
With a backstage pass to the Willie Nelson show

I wish, you could've been there
But maybe you were

oddgeir · 11.04.2011

Jeg kommer løpende.

Som ihuga countryentusiast slår jeg et slag for Jamey Johnson.

Han slo igjennom på slutten av det forrige 10-året med CDen That Lonesome Song, en perle av en produksjon.

Han er neppe republikaner, kritisk som han er til politikere, myndigheter og musikkindustrien.

Well, some record executives found me on night
I was singing half-lit, they said it sounded just right (right)
They put my name on an album but they shelved all my songs
Said I was somewhere between Jennings and Jones

Han er trofast mot tradisjonell country i betydningen, Merle Haggard og George Jones.

Her synger han låten sammen med Kid Rock

[video]SKCeKG0V0sc[/video]

tkr · 11.04.2011

CDWMcInSpots skrev:
tkr skrev:

Jeg vil gjerne minne om noen av de gode countryartistene som har gått helt i glemmeboken. Førstemann ut er denne karen her:
David Allan Coe
[...]

Klikk for å utvide...

Flott.

Apropos David Allan Coe:
Kanskje du eller noen andre kan hjelpe meg med noe jeg lenge har lurt på, men ikke funnet svar på. Jeg har en liveinnspilling av Johnny Cash der han fremfører sangen "A Backstage Pass (to A Willie Nelson Show)" (se teksten nedenfor). Hver gang han synger "and David Allan Coe" i refrenget, ler (et formodentlig amerikansk) publikum. Hvorfor ler de? Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke forstår det fordi jeg mangler en (liten) kunnskapsbit om amerikansk kultur. Kan noen hjelpe?

Spotify: http://open.spotify.com/track/57Lxkfsj7HzTcbjy3zMY5T
Latteren drukner litt på billige plast-PC-høyttalere.

Meget dårlig lydkvalitet, men antagelig samme innspilling. Latteren blir nærmest borte.

http://www.lyricsmode.com/lyrics/j/johnny_cash/a_backstage_pass.html

Johnny Cash: A Backstage Pass (to A Willie Nelson Show)
Songwriters: Johnny Cash

Hello, I'm Johnny Cash
One night I had a backstage pass
To a Willie Nelson show

There were wackoes and weirdoes and dingbats and dodoes
And athletes and movie stars and David Allan Coe
There was leather and lace and every minority race
With a backstage pass to the Willie Nelson show

Kristofferson got an offer for a movie
Promoters closed another deal or two
Waylon got a call from his son Shooter
And he went home the minute he was through

I moved with the mob at intermission
To the green room where you see who you can see
There were has-been's and would-be's and never-were's
Paupers, punks and millionaires and me
[ Lyrics from: http://www.lyricsmode.com/lyrics/j/johnny_cash/a_backstage_pass.html ]
And there were wackoes and weirdoes and dingbats and dodoes
And athletes and movie stars and David Allan Coe
There was leather and lace and every minority race
With a backstage pass to the Willie Nelson show

Hell's Angels blocked the traffic to the building
In order for the beer truck to come through
And waitin' in the wings to sing with Willie
Were hopeful stars of flickering magnitude

There was a singer Willie knew back in the fifties
Who once paid him fifty dollars for a song
There were women who once did and some who still would
I heard one ask, "Did Connie come along?"

And there were wackoes and weirdoes and dingbats and dodoes
And athletes and movie stars and David Allan Coe
Leather and lace and every minority race
With a backstage pass to the Willie Nelson show

I wish, you could've been there
But maybe you were

Klikk for å utvide...

David Allan Coe er også kjent for å "pynte" litt på sin fortid 8), og har kommet med en del uttalelser som kanskje ikke har gått så godt ned hos kollegene- f.eks. sangen "Willie and Waylon and me". En skrytepave, kort og godt.
Han har forresten også gitt ut et album med virkelige griseviser. Titelen "Cumstains on the Pillow" og "I made Linda Lovelace gag" sier vel sitt....

mvh

baluba · 11.04.2011

tkr skrev:
Nestemann ut:
Merle Haggard

Grunnlegger, sammen med Buck Owens, av "The Bakersfield Sound".
Født i 1937, rotet seg borti noen dumheter som ung mann og satt en stund i San Quentin (i motsetning til Johnny Cash, som bare opptrådte der.) Begynte å opptre på sekstitallet, og hadde med seg et legendært backing band "The Strangers".
Sent sekstitall/tidlig søttitall ble han oppfattet son en politisk sanger med sanger som "Okie from Muskogee" og "Fighting side of me". Da politisk på helt andre siden enn f.eks. Joan Baez og Grateful Dead, som begge likevel har laget coverversjoner av flere av sangene hans. I country er teksten viktig, og selv har jeg sansen for en titel som "It ain´t love (but it ain´t bad).
IMO har han også en god sangstemme og et fantastisk backing band.
Anbefales!

mvh

Det har gått det norske publikumet hus forbi at Okie From MIskogee er en sterkt ironisk sang. Han representerer ikke rednecks i den sangen, men han gjør narr av dem.

oddgeir · 11.04.2011

baluba skrev:
tkr skrev:

Nestemann ut:
Merle Haggard

Grunnlegger, sammen med Buck Owens, av "The Bakersfield Sound".
Født i 1937, rotet seg borti noen dumheter som ung mann og satt en stund i San Quentin (i motsetning til Johnny Cash, som bare opptrådte der.) Begynte å opptre på sekstitallet, og hadde med seg et legendært backing band "The Strangers".
Sent sekstitall/tidlig søttitall ble han oppfattet son en politisk sanger med sanger som "Okie from Muskogee" og "Fighting side of me". Da politisk på helt andre siden enn f.eks. Joan Baez og Grateful Dead, som begge likevel har laget coverversjoner av flere av sangene hans. I country er teksten viktig, og selv har jeg sansen for en titel som "It ain´t love (but it ain´t bad).
IMO har han også en god sangstemme og et fantastisk backing band.
Anbefales!

mvh

Klikk for å utvide...

Det har gått det norske publikumet hus forbi at Okie From MIskogee er en sterkt ironisk sang. Han representerer ikke rednecks i den sangen, men han gjør narr av dem.

Jeg har spilt den låten i en årrekke, og jeg slutter aldri å forundres over at publikum åpenbart ikke har forstått hva Merle synger om. Ironi kan være en vanskelig øvelse. ;D

CDWMcInSpots · 11.04.2011

Dan Fogelberg

Dan Fogelbergs album High Country Snows fra 1985.

Dan Fogelberg er ikke først og fremst kjent for hverken country eller bluegrass, men han lagde dette bluegrassalbumet som mange anser som et av eller hans beste.

Platebutikken innerst i Gunnerius i Oslo pleide (rundt midten av 1980-tallet) å selge litt eldre (vinyl)singler meget rimelig. Mitt første møte med både Fogelberg og dette albumet, var en singel med albumfrontbildet som omslagsbilde. Den falt i smak, og senere kjøpte jeg albumet på CD. Det har fulgt meg siden, og er en favoritt jeg stadig vender tilbake til.

Hvis jeg husker rett, står det i CD-heftet at Fogelberg pleide å inkludere litt bluegrass på konsertene, og at dette alltid falt i smak hos publikum, men at han aldri hadde inkludert bluegrass på platene sine. Nå hadde han derfor bestemt seg for å lage denne bluegrassplaten.

Albumets offisielle vevside: Dan Fogelberg Official Website
Wikipedia: High Country Snows - Wikipedia, the free encyclopedia
Spotify: High Country Snows by Dan Fogelberg on Spotify

Dan Fogelberg - Wikipedia, the free encyclopedia

Fogelberg released High Country Snows in 1985. Recorded in Nashville, it showcased his, and some of the industry's best, talent in the bluegrass genre. Vince Gill, Ricky Skaggs, Doc Watson, Jerry Douglas, David Grisman, Chris Hillman, and Herb Pedersen were among those who contributed to the record. In a world he defined as "life in the fast lane," Fogelberg described the music as "life in the off-ramp."

High Country Snows - Dan Fogelberg | Songs, Reviews, Credits, Awards | AllMusic

A couple of years after the pop hits stopped, Dan Fogelberg took this detour down the bluegrass/traditional acoustic music road. The result is a fine collection of mostly original songs, an album that holds up better than much of his earlier, better-known work. Accompanied by some of Nashville's top studio aces, Fogelberg sings of the California gold rush in the beautiful "Sutter's Mill," accompanies Doc Watson, Jerry Douglas and David Grisman on the instrumental bluegrass workout "Wolf Creek," and leads his all-star group speeding through several other bluegrass-flavored rave-ups. There's a touch of gospel here as well, with Vince Gill and Ricky Skaggs pitching in on vocal harmonies. By the time of this album's release in the mid-'80s, pop radio was no longer playing the music of mellow singer/songwriters like Fogelberg, but the lovely ballad "Go Down Easy" found some airplay on contemporary country stations. Although the set-closing "The Higher You Climb" is a too-long slow drag similar to some of the singer's earlier overblown productions, High Country Snows is a surprising musical high point for Dan Fogelberg.

http://www.opendb.net/album/high_country_snows/4673

Possibly Dan's best album

The first thing you notice about this album is that it's really well produced. Fogelberg's albums often sound synthetic and over-produced but this one sounds organic and attractive.
It's quite an unusual "country" album. I don't know another one like it. It's very "Dan Fogelberg". Shame he didn't do more in the same vein.

There is a mixture of original songs by Dan, and some by other writers, but they gel really well. The stellar cast of musicians do a fantastic job, showcased especially on the instrumental "Wolf Creek", a rollocking, bluegrass tune that is especially effective and exciting. Dan's vocals were never better than on this album too.

The style of the album ranges from ballads to bluegrass to gospel. All of it seems to genuinely suggest the title too. This really does seem like "High Country" music.

Very highly recommended.

[... Flere anmeldelser ...]

tkr · 11.04.2011

baluba skrev:
tkr skrev:

Nestemann ut:
Merle Haggard

Grunnlegger, sammen med Buck Owens, av "The Bakersfield Sound".
Født i 1937, rotet seg borti noen dumheter som ung mann og satt en stund i San Quentin (i motsetning til Johnny Cash, som bare opptrådte der.) Begynte å opptre på sekstitallet, og hadde med seg et legendært backing band "The Strangers".
Sent sekstitall/tidlig søttitall ble han oppfattet son en politisk sanger med sanger som "Okie from Muskogee" og "Fighting side of me". Da politisk på helt andre siden enn f.eks. Joan Baez og Grateful Dead, som begge likevel har laget coverversjoner av flere av sangene hans. I country er teksten viktig, og selv har jeg sansen for en titel som "It ain´t love (but it ain´t bad).
IMO har han også en god sangstemme og et fantastisk backing band.
Anbefales!

mvh

Klikk for å utvide...

Det har gått det norske publikumet hus forbi at Okie From MIskogee er en sterkt ironisk sang. Han representerer ikke rednecks i den sangen, men han gjør narr av dem.

Vel, det påstår han. Nå. Det er kanskje riktig, men han klarer neppe å lure seg unna med samme forklaring for "Fighting Side of me".
mvh

baluba · 11.04.2011

tkr skrev:
baluba skrev:

tkr skrev:

Nestemann ut:
Merle Haggard

Grunnlegger, sammen med Buck Owens, av "The Bakersfield Sound".
Født i 1937, rotet seg borti noen dumheter som ung mann og satt en stund i San Quentin (i motsetning til Johnny Cash, som bare opptrådte der.) Begynte å opptre på sekstitallet, og hadde med seg et legendært backing band "The Strangers".
Sent sekstitall/tidlig søttitall ble han oppfattet son en politisk sanger med sanger som "Okie from Muskogee" og "Fighting side of me". Da politisk på helt andre siden enn f.eks. Joan Baez og Grateful Dead, som begge likevel har laget coverversjoner av flere av sangene hans. I country er teksten viktig, og selv har jeg sansen for en titel som "It ain´t love (but it ain´t bad).
IMO har han også en god sangstemme og et fantastisk backing band.
Anbefales!

mvh

Klikk for å utvide...

Det har gått det norske publikumet hus forbi at Okie From MIskogee er en sterkt ironisk sang. Han representerer ikke rednecks i den sangen, men han gjør narr av dem.

Klikk for å utvide...

Vel, det påstår han. Nå. Det er kanskje riktig, men han klarer neppe å lure seg unna med samme forklaring for "Fighting Side of me".
mvh

Man trenger ingen doktorgrad i engelsk for å høre gjennom halvåpne ører at det er heftig ironi. LSD var jo det foretrukne rusmiddel i hans miljø på sekstitallet, det har jeg fra førstehåndskilde. At han under en heftig krig ytret patriotiske meninger er vel heller ikke noe han nødvendigvis må løpe fra, og det gjør han heller ikke til en som er langt ute på den amerikanske høyresiden. Riktignok var han neppe en fredsaktivist, som sangen kanskje viser, men vi har alle litt forskjellige sider. Hører du virkelig ikke med full sikkerhet at Okie er ekstremt ironisk, spesielt når du tenker på at han sannsynligvis brukte LSD i morgekaffen?

CDWMcInSpots · 11.04.2011

Takk for oppklaringsinformasjonen om David Allan Coe.

tkr skrev:
baluba skrev:

tkr skrev:

Nestemann ut:
Merle Haggard

[Bilde]

Grunnlegger, sammen med Buck Owens, av "The Bakersfield Sound".
Født i 1937, rotet seg borti noen dumheter som ung mann og satt en stund i San Quentin (i motsetning til Johnny Cash, som bare opptrådte der.) Begynte å opptre på sekstitallet, og hadde med seg et legendært backing band "The Strangers".
Sent sekstitall/tidlig søttitall ble han oppfattet son en politisk sanger med sanger som "Okie from Muskogee" og "Fighting side of me". Da politisk på helt andre siden enn f.eks. Joan Baez og Grateful Dead, som begge likevel har laget coverversjoner av flere av sangene hans. I country er teksten viktig, og selv har jeg sansen for en titel som "It ain´t love (but it ain´t bad).
IMO har han også en god sangstemme og et fantastisk backing band.
Anbefales!

mvh

Klikk for å utvide...

Det har gått det norske publikumet hus forbi at Okie From MIskogee er en sterkt ironisk sang. Han representerer ikke rednecks i den sangen, men han gjør narr av dem.

Klikk for å utvide...

Vel, det påstår han. Nå. Det er kanskje riktig, men han klarer neppe å lure seg unna med samme forklaring for "Fighting Side of me".
mvh

Dette blir vel kanskje også litt som med Charlie Daniels? Han er tidvis så langt ute at vi nordmenn anno 2011 ikke helt vet om det er alvorlig eller ironisk ment. Det kan lett bli slik når noe transporteres ut av sin tid, kultursfære og geografi.

Den norske utgaven av "Okie from Muskogee"

tkr · 11.04.2011

@Baluba: Inntil i kveld har jeg trodd at Merle Haggards morgenkaffe inneholdt....kaffe. Kanskje med melk eller sukker i tillegg. Synes at det er kjekt med en slik køntritråd, og har ikke tenkt å krangle om motivene til Merle Haggard.

Nestemann ut:

John Prine

John Prine er ikke helt samme generasjon som de to første, han er født i 1946. Kjent er han kanskje mer som låtskriver enn som artist, og som låtskriver samarbeidet han mye med Steve Goodman.
Blant hans verk er "Sam Stone", "Angel from Montgomery, "Sound at the speed of Loneliness" og "Hello in There". En kvalitetssangsmed av rang! Blant hans fans er folk som Bob Dylan, Johnny Cash og Roger Waters.

Stemmen hans kan være litt rufsete, men melodi og tekst er vanligvis upåklagelige.

Selv kom jeg i kontakt med John Prines musikk gjennom Bonnie Raitt. Her en purung Bonnie Raitt i liveopptak med "Angel from Montgomery":

http://youtu.be/vhe3vb0z7mY

(Beklager å måtte legge den ut slik, men virusprogrammet mitt mener at Youtube er farlig!)

Lyrikken til John Prine er til å få ståpels av. Et eksempel:

Sam Stone

Sam Stone came home,
To his wife and family
After serving in the conflict overseas.
And the time that he served,
Had shattered all his nerves,
And left a little shrapnel in his knee.
But the morphine eased the pain,
And the grass grew round his brain,
And gave him all the confidence he lacked,
With a Purple Heart and a monkey on his back.

Chorus:
There's a hole in daddy's arm where all the money goes,
Jesus Christ died for nothin' I suppose.
Little pitchers have big ears,
Don't stop to count the years,
Sweet songs never last too long on broken radios.
Mmm....

Sam Stone's welcome home
Didn't last too long.
He went to work when he'd spent his last dime
And Sammy took to stealing
When he got that empty feeling
For a hundred dollar habit without overtime.
And the gold rolled through his veins
Like a thousand railroad trains,
And eased his mind in the hours that he chose,
While the kids ran around wearin' other peoples' clothes...

Repeat Chorus:

Sam Stone was alone
When he popped his last balloon
Climbing walls while sitting in a chair
Well, he played his last request
While the room smelled just like death
With an overdose hovering in the air
But life had lost its fun
And there was nothing to be done
But trade his house that he bought on the G. I. Bill
For a flag draped casket on a local heroes' hill.

baluba · 12.04.2011

Kan det stemme at Prine gav ut noe på Rocade Records da karrieren hans var på et lavpunkt for over/rundt 20 år siden?

tkr · 12.04.2011

baluba skrev:
Kan det stemme at Prine gav ut noe på Rocade Records da karrieren hans var på et lavpunkt for over/rundt 20 år siden?

Hei,
Vet ikke, men jeg finner ikke noe i diskografien hans.
mvh

CDWMcInSpots · 12.04.2011

John Prine

tkr skrev:
Synes at det er kjekt med en slik køntritråd,

Flott at vi er flere. Jeg syntes egentlig at det var meget rart at Hifisentralen manglet en generell countrytråd.

Nestemann ut:

John Prine

En kollega har John Prine som sin fremste favoritt. Foreløbig står Prine dessverre fremdeles på min "to do list".

John_Prine_Great Days; The John Prine Anthology_d61354ogvpy.jpg

Great Days: The John Prine Anthology utgitt av Rhino i 1993 (2 CD, 41 sanger) er innkjøpt for lenge siden.

Rhino's Great Days: The John Prine Anthology is an excellent summary of John Prine's prime period, from his sublime 1971 eponymous debut to 1991's Missing Years. This (appropriately) draws heavily from his early recordings (including the aforementioned debut), but it also does a terrific job of finding songs on uneven albums, while giving weight to such classic albums as Bruised Orange. Although those previously mentioned albums are all worthwhile on their own terms (as are many of Prine's other records), this provides a nearly flawless recap of his career -- so much so that it's not only for neophytes, but also reminds longtime fans why they loved him in the first place.

Jeg er derimot meget glad i Susan Tedeschis innspilling av Angel from Montgomery på albumet Just Won't Burn. Jeg fant ikke akkurat den innspillingen på Spotify, men jeg fant tre ulike liveinnspillinger på YouTube:

baluba · 12.04.2011

tkr skrev:
baluba skrev:

Kan det stemme at Prine gav ut noe på Rocade Records da karrieren hans var på et lavpunkt for over/rundt 20 år siden?

Klikk for å utvide...

Hei,
Vet ikke, men jeg finner ikke noe i diskografien hans.
mvh

Ikke jeg heller, men slike utgivelser er ofte ikke nevnt i offisielle diskografier på Wiki etc. Har et halvklart minne om noe slik.

CDWMcInSpots · 12.04.2011

baluba skrev:
tkr skrev:

baluba skrev:

Kan det stemme at Prine gav ut noe på Rocade Records da karrieren hans var på et lavpunkt for over/rundt 20 år siden?

Klikk for å utvide...

Hei,
Vet ikke, men jeg finner ikke noe i diskografien hans.
mvh

Klikk for å utvide...

Ikke jeg heller, men slike utgivelser er ofte ikke nevnt i offisielle diskografier på Wiki etc. Har et halvklart minne om noe slik.

Jeg skulle allikevel kontakte Roald Atle Larsen, innehaveren av Rocade Records om noe annet, og inkluderte et spørsmål om dette i e-posten.

baluba · 12.04.2011

CDWMcInSpots skrev:
baluba skrev:

tkr skrev:

baluba skrev:

Kan det stemme at Prine gav ut noe på Rocade Records da karrieren hans var på et lavpunkt for over/rundt 20 år siden?

Klikk for å utvide...

Hei,
Vet ikke, men jeg finner ikke noe i diskografien hans.
mvh

Klikk for å utvide...

Ikke jeg heller, men slike utgivelser er ofte ikke nevnt i offisielle diskografier på Wiki etc. Har et halvklart minne om noe slik.

Klikk for å utvide...

Jeg skulle allikevel kontakte Roald Atle Larsen, innehaveren av Rocade Records om noe annet, og inkluderte et spørsmål om dette i e-posten.

Gjør det, for det hadde vært artig å vite hvor råtten knotten min er. Han har gjort mye bra for country, så har han gjort dette fortjener han all heder.

tkr · 12.04.2011

Hyggelig å se at det vises interesse for disse gamle gigantene! Den neste blir sistemann ut for mitt vedkommende, jeg vil ikke kapre denne tråden helt.

Han legges også ut under litt tvil, fordi han like godt kunne karakteriseres som singer/songwriter. Men han er innlemmet i Canadian Country Music`s Hall of Fame, så han får vel slippe igjennom som køntriartist....

Gordon Lightfoot har fulgt meg siden tidlig søttitall, og har en karriere som spenner fem decennier.

Han sanger er blitt spilt inn av blant annet Bob Dylan, Elvis Presley, Johnny Cash, Lucinda Willims, Toby Keith, John Mellencamp og Glen Campbell, for å nevne et snevert utvalg.

Blant de mer kjente sangene hans kan nevnes "Sundown", "In the early morning rain", "Ten degrees and colder", "Canadian Railroad trilogy" og "Ribbon of darkness".
Hans storhetstid var vel på 60-70- tallet, og hans karriere og han selv holdt på å få en tidlig og unaturlig død av alkoholisme på åttitallet. De store internasjonale hitene har han ikke lenger, men i Canada er han noe av et nasjonalt monument.

En vokalkunstner av rang og skolert jazz(!)musiker, er hans sanger kanskje enda mer kjent enn han selv er det, men alle hans plater har enkelt komp og relativt god lyd.

Et godt utgangspunkt for å snuse litt på hans musikk er en dobbel samlecd som heter "The way I feel"

Anbefales på det varmeste!

mvh

CDWMcInSpots · 12.04.2011

tkr skrev:
Hyggelig å se at det vises interesse for disse gamle gigantene! Den neste blir sistemann ut for mitt vedkommende, jeg vil ikke kapre denne tråden helt.

Det skal du ikke være redd for. Så lenge bidragene er gode, nyttige etc. er de høyst velkomne.

Ang. balanse: Det vil formodentlig jevne seg ut over tid uansett, men er som forsøkt antydet, absolutt ikke det viktigste.

tkr · 13.04.2011

Ok, siden ingen melder seg, tar vi en til:

Waylon Jennings

Jeg har ofte lurt på hvorfor hans Highwaymen- kollegaer Cash, Nelson og Kristofferson er så mye mer kjent i Norge enn Waylon Jennings. Muligens er det fordi han er mer en utøver enn låtskriver, noe som skiller ham fra de andre tre. Men han var en usedvanlig dyktig gitarist og en sanger og interpret på svært høyt nivå i køntriverdenen.
Han døde i 2002, 65 år gammel, av diabetes og etter et generelt hardt liv. Livet hans inneholdt bl.a. en uttalt kokainavhengighet, konkurser og skilsmisser.
Men som vokalist var han enestående. "That monster voice" som det ble skrevet. De som har interesse, bør ihvertfall lytte inn på albumet "Honkytonk Heroes" , et album som forøvrig var med på å definere Outlaw Country som sjanger.

mvh

YoungNeils · 15.04.2011

I Waylons ånd vil jeg anbefale dette albumet. Verdt å sjekke ut.

http://open.spotify.com/album/0KwJRYFXCvzv2YRds00xUb

tkr · 15.04.2011

Flott å se at det finnes flere Waylon- fans her!

Vi skal litt inn på spinnesiden nå:

En stund lurte jeg på om hun passet inn i min lille serie, men det viser seg at det er snart 20 år siden hennes største periode, så hun passer likevel. Det er bare meg som er blitt fort gammel.

Mary Chapin Carpenter har fem Grammy Awards som beste kvinnelige køntriartist, og fire av dem kom på rad!

Etter at hun feide alle av banen på tidlig nittitall, har hun hatt sine ups and downs, men skriveblokk, depresjoner og alvorlig sykdom. Men for meg står hennes musikk, både utøvd og skrevet, høyt over gjennomsnittet innen sjangeren.

Plater å sjekke ut er IMO "Stones in the Road" og "Party Girl and other Favorites".

mvh

united · 15.04.2011

tkr skrev:
Flott å se at det finnes flere Waylon- fans her!

Vi skal litt inn på spinnesiden nå:

En stund lurte jeg på om hun passet inn i min lille serie, men det viser seg at det er snart 20 år siden hennes største periode, så hun passer likevel. Det er bare meg som er blitt fort gammel.

Mary Chapin Carpenter har fem Grammy Awards som beste kvinnelige køntriartist, og fire av dem kom på rad!

Etter at hun feide alle av banen på tidlig nittitall, har hun hatt sine ups and downs, men skriveblokk, depresjoner og alvorlig sykdom. Men for meg står hennes musikk, både utøvd og skrevet, høyt over gjennomsnittet innen sjangeren.

Plater å sjekke ut er IMO "Stones in the Road" og "Party Girl and other Favorites".

mvh

Glem ikke hennes "Come on Come On" fra 1992 heller (=min favoritt-plate av henne). I det hele har hun jevnt holdt et meget høyt nivå på utgivelsene sine, kanskje bortsett fra den første.

Mange gode innlegg her, tkr.
Er foreløpig enig i alle. Særlig Waylon.
Denne boksen hører jeg mye på:

tkr · 16.04.2011

united59 skrev:
tkr skrev:

Flott å se at det finnes flere Waylon- fans her!

Vi skal litt inn på spinnesiden nå:

En stund lurte jeg på om hun passet inn i min lille serie, men det viser seg at det er snart 20 år siden hennes største periode, så hun passer likevel. Det er bare meg som er blitt fort gammel.

Mary Chapin Carpenter har fem Grammy Awards som beste kvinnelige køntriartist, og fire av dem kom på rad!

Etter at hun feide alle av banen på tidlig nittitall, har hun hatt sine ups and downs, men skriveblokk, depresjoner og alvorlig sykdom. Men for meg står hennes musikk, både utøvd og skrevet, høyt over gjennomsnittet innen sjangeren.

Plater å sjekke ut er IMO "Stones in the Road" og "Party Girl and other Favorites".

mvh

Klikk for å utvide...

Glem ikke hennes "Come on Come On" fra 1992 heller (=min favoritt-plate av henne). I det hele har hun jevnt holdt et meget høyt nivå på utgivelsene sine, kanskje bortsett fra den første.

Mange gode innlegg her, tkr.
Er foreløpig enig i alle. Særlig Waylon.
Denne boksen hører jeg mye på:

Kjekt å høre!

Det er spesielt hyggelig at så mange køntrifans "kommer ut av skapet". Hele sjangeren blir behersket av stereotypier, og det krever en del arbeid å skille klinten fra hveten. Men juvelene er der.

mvh

_RoDa_ · 16.04.2011

Tom Russell

http://www.tomrussell.com/

Jeg synes denne karen spiller det jeg vil kalle "gorr-country".
Så køntri at det nesten blir komisk.

Storyteller av rang.
Jeg digger det!

Gallo Del Cielo

Denne har Joe Ely en kongeversjon av og!

Blue Wing

Selv snublet jeg over Tom Russell da kona kjøpte en CD som het "All around these Northern Towns"

Andre har sikkert mer å fortelle om mannen bak musikken.

Mvh
Rolf

Mulelid · 16.04.2011

Kjekt å se countryartister her og ikke bare liksomcountry a-la Shania Twain og andre naut..

oddgeir · 16.04.2011

2011 feirer Ricky Skaggs 40 års jubileum som artist. Han ble født 18. juli 1954 i Cordell Kentucky.

Han har spilt med et utall artister, før han skaffet seg en egen karriere, blant annet i Emmylou Harris Hot Band.
Han har vunnet Grammy 12 ganger, og er antageligvis en av våre dagers mest innflytelsesrike bluegrass artister.
For dere som liker Alison Krauss, er dette midt i blinken.

Ricky er i tillegg til å være en anerkjent sanger, en multiinstrumentalist i ultraklassen. Han behersker alt som har strenger; banjo, mandolin, gitar, fele, osv.

En berømt histore bekrefter dette. Før han skulle på Europaturne ble han uvenner med gitaristen i bandet, Ray Flacke (en av supergutta). I stedet for å erstatte ham, bestemte Ricky seg for å spille el. gitar selv! I London gjorde de opptak til et livealbum, som ble hetende Live in London.

Her spiller Ricky gitar så det griner etter, og er etter min mening et av de beste livealbum som er produsert.

[video]a5ve5Hr_M6E[/video]

Det er ikke akkurat smågutter som er med i dette laget, som foruten Ricky på fele, mandolin og gitar, består av
Richard Dennison vokal, gitar, Lou Reid vokal, akk. gitar, banjo, fele, Bruce Bouton gitar, steel, dobro, Bobby Hicks banjo, fele, Gary Smith piano; Jesse Chambers bass gitar og Elvis Costello.

Dette laget spilte på Chateau Neuf 1985, og sendte sjokkbølger gjennom det norske musikermiljøet.

PS: Dette er en redigert versjon av et innlegg jeg skrev på gamle sentralen i 2007.

CDWMcInSpots · 18.04.2011

tkr skrev:
[...]
Mary Chapin Carpenter
[...]

Takk. En av mine favoritter. Jeg tror mitt første møte med henne var "I Feel Lucky" fra ovennevnte album "Come On, Come On" fra 1992, men jeg møtte henne på en countrysamleplate fra denne tiden. Senere har jeg kjøpt ganske mange av platene hennes, uten å ha fulgt med så nøye utover dette.

Tillegg:

tkr skrev:
Vi skal litt inn på spinnesiden nå:

Jeg har gått og tenkt på det i noen dager. Vi må jo også skrive om damene. Mine påskeplaner innebærer riktignok mere praktiske gjøremål og mindre skriving, men det blir vel tid til mere skriving etterhvert.

tkr · 23.04.2011

Vi får vel holde liv i denne tråden:

Spinnesiden i køntri er enorm, men veldig mange av de gamle kvinnelige kjempene assosieres med glatt Nashville- køntri. Vi nevner i fleng: Tammy Wynette, Patsy Cline, The Judds, Kitty Wells, osv, osv.

En av de virrkelig store, derimot, har gått sine egne veier:

Emmylou Harris, årgang 1947, rager IMO et hode og vel så det over de andre nevnt

Hun har fulgt meg siden sent søttitall, og jeg ble oppmerksom på henne på denne platen her:

Livet ble aldri helt det samme for meg etter å ha hørt henne fremføre The Bands "Evangeline". Neste skritt ble, nesten selvfølgelig, å kjøpe hennes eget album som også het Evangeline. Nuvel, nok om meg.

Emmylou Harris` karriere spenner over nesten 5 tiår, fra en sped begynnelse som folkemusiker, over perioden med hennes mentor og kjæreste Gram Parsons, til perioden med The Hot Band (Ricky Skaggs, anyone? Albert Lee? Rodney Crowell?).
Hun har sunget sammen med flere artister enn kan nevnes her. Hun har mottatt i alt 12 Grammyer. Hennes smak mhp å synge andres sannger er vidtrekkende, for å si det forsiktig. Hun har hjulpet frem utallige komponister/skribenter og ike minst har hun hjulpet frem utallige talenter på artistsiden.
Hennes produksjon er veldig stor. Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Kanskje er denne et godt sted å starte:

Elite Hotel

mvh

Country

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Medlem

Vedlegg

Æresmedlem

Æresmedlem

Æresmedlem

Ikke så veldig hifi-freak lengre

Hi-Fi entusiast

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem