ALBUMSTAFETTEN 23
Nu kör vi!
| Dato: | Anmelder 1: | Anmelder 2: | Artist/Band: | Album: | Nominert av: | Spotify-URL: | Kommentar: | |||||||
|
|
|
|
|
| |||||||||
|
|
|
|
|
| |||||||||
|
|
|
|
|
| |||||||||
|
|
|
|
|
| |||||||||
|
|
|
|
|
| |||||||||
|
|
|
|
|
| |||||||||
|
|
|
|
|
| |||||||||
|
|
|
|
|
|
| ||||||||
|
|
|
|
|
| |||||||||
|
|
|
|
|
| |||||||||
|
|
|
|
|
|
|
Albumstafetten 23
Sist redigert:
|
Albumstafetten 23
- Trådstarter Dazed
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Nu kör vi!
Albumstafetten 23
Det skjedde noe dritt med formateringen der, men det er vel forståelig med litt velvilje. Jeg retter på det når jeg har tid og irritasjonen har lagt seg.
Da er vi i alle fall i gang. Lykke til!Sist redigert:
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Er fornøyd.Hadde ingen av de to platene i samlinga mi,men det er kjente band og begge er å finne i wimp.Gleder meg til å ta fatt på oppgaven !
mvh.s,
Nice med litt Tom Waits. Young marble giants er ukjent for meg, men bretter opp ermene og gir de en sjans.
Glad jeg slapp å skrive om kjentfolk i Hopalong Knut, og Rain Dogs som jeg har hatt et forhold til i så mange år at det ville bli vanskelig å sette ord på..
Spennende runde, skal følge med fra sidelinja.
Har en mistanke om at det kan bli høyt karaktersnitt i denne runden.
- Ble medlem
- 01.06.2012
- Innlegg
- 765
- Antall liker
- 389
Da er vi igang med en ny runde av albumstafetten og jeg har fått æren av å sparke det hele igang.
Det var med bekymring jeg så trekningen, Hopalong Knut hadde jeg aldri hørt før og ut ifra navnet var jeg ganske skeptisk men jeg satte igang første lytten og ble faktisk ganske overrasket.
Dette er et Trondheimsbasert band som har holdt på siden begynnelsen av årtusenskiftet med varierende besetning.
De har en meget habil blåserekke og spiller vel det som kalles for ska musikk.
Åpningskuttet som også er tittelmelodien til skiva starter som en begravelse i New Orleans men forandrer straks tempo og har et herlig driv og jeg får straks assosiasjoner til Magnus Uggla, og det er ingen ting å skamme seg over
De neste låtene som kommer har mere av de rytmene som kjennetegner bandet og jeg tenker at dette har jeg hørt for, men da på engelsk og Joe Strummer på vokal.
Plata er jevnt over bra med godt driv i blåserekka og det er vanskelig å sette de i en bås, men det kan vel kanskje kalles for skapønk.
Må si jeg ble positivt overrasket og kommer nok helt sikkert til å høre mer av de.
karakter hmmm. tror jeg gir en sterk 7er jeg.Hopalong Knut - Evolusjonens Trøst
Hopalong Knut spelar moderne amerikansk ska-punk, spedd med rotlaus dub. Ein likbleik Jamaica-kvartett som er så norske at tarmane mine kveilar seg og det gjer vondt frå innsida av låret og heilt opp i svelget. Det einaste som duger som skapunkdub er 'ekta vare' og Knut er sjangeren sin Fun Light. Moro er vel stikkordet for korleis Knut vil eg skal ha det i deira selskap, men eg har hatt det artigare når eg av og til puttar tannkremen tilbake i tuba (nei, ikkje blåseinstrumentet).
Korleis ei handfull unge og lovande har funne det for godt å sløse bort tid, rom og bandbredde på Jamaicamusikk er meir enn eg kan fatte — her har ein frivillig dedikert si karriere til ein bekkentrang sjanger der kun eit knippe er høyrande. Det er soundtracket til eit vorspiel eg aldri vil oppleve.
Dei skal ha for produksjon, for i tillegg til å omfamne ei av verdas døvaste musikkretningar har dei tydlegvis brukt lang tid i studio. Hopeknut let greitt, kanskje aller mest når dei flørtar med duben. Men låtane er gyselige.
Forsvinn, Knut, ta med deg den kleine norskheita og la tarmane mine vera i fred.
2/10
(bonus: noreg har laga eit bra ska-album, The Aller Værste – Materialtretthet. Det er til gjengjeld så bra at eg nesten kan tilgi Hopeknut for at dei gir ut musikken sin)Sist redigert:
- Ble medlem
- 01.06.2012
- Innlegg
- 765
- Antall liker
- 389
Det var da voldsomt synes den kleine norskheita er noe av det som gjør det hele interressant jeg.KKaare G. Opsahl
Gjest
Jøss for et spenn! bra start og gode meldinger. Heller i rettning av BjørnØrns anmeldelse. Fæle greier som jeg aldri har hørt før
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Takk for anmeldelsene ! Det er fullt tillatt å si sin oppriktige mening her.Selv om det er litt skuffende å få en av mine norske favorittplater slaktet.Men,du verden så kjedelig det hadde vært om vi alle hadde identisk musikksmak !
mvh. S,
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Var innom tanken på å nominere T.A.V.,Kjøtt eller De Press,men dette musikk av folk de fleste er enig om at har gitt ut udiskutable klassikere.Selv om at de nesten ikke solgte noe i sin samtid.
mvh,s.
Huh
Testa denne idag, aldri hørt skiva før...
Begynte jo lovende, noen sekunder... Fikk litt lambchop assosiasjoner, men så skjedde det jo noe - trodde det var en annen låt som begynte å gå i bakgrunnen, men dengang ei - plutselig var det ska, jamaica og det som verre er. Underlige greier. I tillegg var det en fjollete dialekt og tilsynelatende fjollete tekster. Stoppet da eg kom til den låta som fikk meg til å tro at Monkey Island spillet gikk og surret i bakgrunnen.
Sikkert morsom plate med 7,5 i promille, men å sette seg ned for å høre på? Nei, da tror eg at eg har noen tusentals andre skiver å dra fram først.
Er nok nærmest Brassefar i karakter.
Fjollete dialekt - ber du om tusk, Townes? Jeg har ingenting imot hverken ska eller andre jamaica rytmer, men det er vanskelig å lage et album med kun ska som holder oppmerksomheten hele veien ut. Det fikk de ikke til her. I tillegg er produksjonen litt anmasende og istedenfor at øset gir trøkk, blir det flatt.
Nok om det - de to anmeldelsene ga runde 23 en svært god start!
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Hopalong Knut har gitt ut tre fullengdere pluss samarbeidsplata med Gatas Parlament,Samvirkelaget.Men de er først og fremst et sabla godt liveband.Har vært på flere gigs med de.Alt i fra de med 15 oppmøtte sjeler til fullt hus.Det er kanskje vanskelig å holde et band med 10-11 medlemmer samlet,men håper de legger ut på veien igjen.Det kan bli gøy !KKaare G. Opsahl
Gjest
super start! skikkelig sprik i anmelelsene. håper det fortsetter hvis det er grunnlag for det. Sigarklubben tåler det!Jeg er heller ikke spesielt glad i ska og dub kan jeg spare meg for, men samtidig synes jeg ikke dette er så halvgalt. Hadde vel havnet et sted midt mellom anmelderne. Når det er sagt så tror jeg ikke jeg kommer til å høre på Hopalong igjen.
Jeg likte veldig godt den nominerte skiven fra Hoppalong Knut ( jævla kjipt navn og sikkert et resultat av inntak av fleinsopp skylt ned med diesel )
Energisk ska musikk, men når nok ikke helt opp til Materialtretthet skiva fra The aller værste som den ble sammenlignet med på forrige side, men de er sikkert bedre live enn det The aller værste var.
Terningoppkast 6.
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Er gått tom for liker,men hyggelig med flere kommentarer.Håper trøkket vil holde seg oppe utover i stafettens gang !
mvh. s,Syns Hopalong Knut var feiende flott og morsomt, i etpar små doser. Tekstene avslører jo at undertegnede (feit femtiåring) nok ikke er i målgruppa; heller tvert i mot kan man vel kanskje si, men det er da greit med litt sint og utålmodig ungdom i 2013? - det var jo viktig i 1983 .
Smal sjanger (både musikk og tekst), feiende fine (,om ikke verdensklasse -) melodier, og ungdommelig humør, pågangsmot og vilje. Enten rives man med eller man drar litt på skuldra. Eller begge deler.
Stå på gutter og jenter!
Fine anmeldelser!
Hopalong k.
Hørt verre enn dette? åjadaja. for hvis man innimellom tenker seg et slags No Doubt på norsk er vel dette helt ok… litt pønkpop, litt skalypso (?), litt døbb'ete reggae… og det kan vel mistenkes at Hopalong går rundt med en aldri så liten godartet norsk visetradisjonssvulst i mageregionen… Randi Hansen synger jo "bra", og messingen lukter ikke sånn umiddelbart altfor skolekorps – muligens fordi bandets blowjobbere sjelden spenner på seg improvisasjonsskøytene for å bevege seg utpå den kreative glattisen – sjekk "Ny-Fariseera" for begredelig unntak… men dette sagt, brekes det hverken utpreget sjangertro (ref. Jamaica) eller på eget grunnlag særlig spennende.
Augustus Pablo referanse i "Spark På Leggen" noteres, og det må sies at døbben – nokså overraskende – fønker bedre enn enn jeg ville trodd på forhånd.
Produksjonen blir noe glattkjaket… likevel langtfra sikkert at skjeggvekst ville slått heldigere ut.
Hovedinnvending blir nok de noe overbefolkede tekstene. noen steder/låter bedre enn andre riktignok, men ofte en uforståelig klønete og progrockaktig mangel på rytmisk tilpasningsvilje – mange ord som kjemper om være med, og trangt om plassen i Knuts inkluderende sjangerbuss… ellers ikke alt jeg oppfatter av denne eksotiske dialekten, men budskapet er muligens politisk og kunne trolig tjent på å være hakket farligere formulert. får totalt sett litt MGPjuniorføling av dette.
Men altså; mye som er verre.
mvh e
Tom Waits har alltid vært en artist jeg har kjent til sånn overfladisk, uten at jeg har tatt meg tid til å bli bedre kjent med musikken hans. Historien, platesalget og kritikerne dikterer jo nærmest at mannen er genial og at dette er obligatorisk i enhver platesamling med litt cred.
...Undertegnede innehar imidlertid bare en samle-cd fra Tom Waits' omfattende katalog.
Det er liksom opplest og vedtatt at Waits er kul. Ikke minst på grunn av utsagn som at stemmen hans: "sounds like it was soaked in a vat of bourbon, left hanging in the smokehouse for a few months, and then taken outside and run over with a car." ..Og jada, kul er han sikkert.
"Rain Dogs" er Waits' niende album, og kom ut i 1985. Såvidt jeg forstår er det et slags halvveis-konseptalbum om hjemløse i New York. Det er annerledes, (men kanskje ikke like annerledes som hans tidligere greier,) med sine uvanlige arrangementer med instrumenter som ikke akkurat er vanlige i kontemporær populærmusikk.
Musikken er en slags mer eller mindre eksperimentell variant av tidlig rockemusikk med innslag av gammel blues, New Orleans-blåserjazz, cabarét, avantgarde, karibisk musikk, folkrock og ymse annet.
Jeg får ofte litt noia når noe skal være "eksperimentelt", men Tom får det brukbart til. For å være ærlig er det likevel låtene med mest av hans eget særpreg jeg liker minst, og de som er mer konservative til andre stilarter jeg liker best her. Sistnevnte kan man dessverre (eller egentlig "heldigvis") få i mer engasjerende tapping andre steder. ("Union Square", f.eks. Tøff låt, (Yay! Keith Richards!) men det er så veldig mange andre som spiller rølpete bluesrock jævlig bra.)
Litt flåsete vil jeg si at Tom Waits minner meg om en slags blanding av kapteinene Beefheart og Sabeltann.
...Neida. Det er ikke dårlig. jeg hører også at det er ganske bra musikk, men for at jeg virkelig skal like noe, må musikken engasjere. Det gjør ikke dette for meg.
Jeg anerkjenner altså at Tom Waits er dyktig, og at denne plata sannynligvis er musikkbladet Rolling Stone's 21. beste plate fra åttitallet og 397. beste plate noensinne av en grunn, men min subjektive vurdering er at den er en typisk midt på treet-plate. En jeg godt kan høre på, men sannsynligvis ikke velger når jeg står og blar i hylla etter noe å spille. Jeg tenkte faktisk et øyeblikk på om jeg skulle justere opp karakteren et hakk, bare fordi at ...Herregud, dette er jo selveste Tom Waits! ...men det ville jo ikke være ærlig, så:
5/10
Sist redigert:
Det blir litt slapt før begge platene har kommet, og diskusjonen ikke kommer i gang, så jeg innfører herved at i dag er det fritt frem med diskusjon fra og med klokka 18:00, og for resten av runden er det åpent for diskusjon fra og med klokka 12:00 på dagen en plate skal anmeldes, uansett hvor mange av anmeldelsene som er postet.
Samtidig oppfordrer jeg til at alle gjør så godt de kan for å levere før 12:00.Rain Dogs hørte jeg mye på for ti, femten år siden. Idag er mindre interessant. Det er gode sanger som er godt skrudd ihop, men etter å ha hørt på Captain Beefheart, Frank Zappa, og The Residents, faller effektmakeriet til TW litt igjennom. Det blir som avantgarde til folket på et lag av blues.
Men Tango Till They're Sore er fin, da Og Gun Street Girl, forsåvidt.. Og Jockey Full Of Bourbon.
Min anmeldelse kommer senere i kveld. Har ett par 3 ting jeg må rekke først.
og Downbound Train og Clap Hands og Time og Rain Dogs og.. og.. helstøpt plate dette! Begynte rett på da den kom og har aldri slutta å spille/ like den, høres ut som en 10er for meg det..Rain Dogs hørte jeg mye på for ti, femten år siden. Idag er mindre interessant. Det er gode sanger som er godt skrudd ihop, men etter å ha hørt på Captain Beefheart, Frank Zappa, og The Residents, faller effektmakeriet til TW litt igjennom. Det blir som avantgarde til folket på et lag av blues.
Men Tango Till They're Sore er fin, da Og Gun Street Girl, forsåvidt.. Og Jockey Full Of Bourbon.
Oppdaget med Waits med ''16 Shells From a 30.6'' og albumet ''Swordfishtrombones'' og var helt solgt. Oppfølgeren har vi altså her: ''Rain Dogs''; husker at jeg var skuffa første gang jeg hørte den - altfor streit! Her var det jo rock'n'roll! Æsj!
Tidens tann avslørte imidlertid fort at ''Rain Dogs'' er et bedre album enn ''Swordfishtrombones''. Bedre melodier gir bedre holdbarhet. Større variasjon gir det samme.
Da dette albumet kom ut hørte jeg stort sett Zappa, Beefheart og Residents. (Og litt engelsk rock?) Og jeg er ikke enig med O'Alex. Waits hører til i samme selskap. Han lagde sin egen sjanger med ''"Swordfishtrombones'' og finstillte denne med ''Rain Dogs''.
Selvsagt er dette et av verdens beste album overhode.
Ja da skal jeg prøve å skrive et ord eller 2 om Rain Dogs skiva til Tom Waits.
Mitt kjennskap til Tom Waits sine skiver er ikke stort å skryte av. Jeg har hørt på hans album i 4-5 år bare og har et beskjedent antall skiver ( 9 stk tror jeg )
Rain Dogs er en litt mer rafinert skive enn forgjengeren Swordfishtrombones, men rafinert og Tom Waits er ikke ord som går hånd i hånd. Jeg savner litt galskap og ut av boksen tenking fra komikeren og filosofen. Han har riktignok noen skeive låter med rare arrangementer, men ikke nok til å nå helt opp til forgjengeren.
Jeg liker Tom Waits når han er Mørk og innesluttet og monoton, men musikalsk i uttrykket. Jeg savner det lille ekstra teatralske på Rain dogs. Det burleske utrykket. Det nevrotiske og nervøse muligens?
Vel er det en god skive, men ikke en sterk 8 eller svak 9'er som andre av hans skiver. Jeg gir den en sterk 6'er.WTF! Rain Dogs er jo en skikkelig klassiker. Den ene konge låten etter den ander der Singapore er den beste av alle. Er nesten uforståelig for meg at noen ikke liker dette. Men bare nesten for jeg likte ikke dette selv på den tiden når alt som ikke ble spilt med vreng på gitaren ble ansett som dritt. Men jeg har jo funnet ut i ettertid at dette virkelig er gull. Soleklar 10. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…