svart-hvitt
Hi-Fi freak
Det er på tide å gjenreise hifi-sentralen. Til et sted for hifi, og ikke lofi.
Hva kjennetegner lofi-elementene på hifi-sentralen? Du kan kjenne dem igjen på musikksmaken og fraværet av forståelse av budskapet i musikken. Lofi-lauget hører gjerne på Bob Dylan, rebellrock og pønk, men har glemt hva det betyr å være pønk og rotløs ungdom. Lofi-elementene er gamle, de er menn og de blir gretne når man argumenterer mot dem. Gamle. Gretne. Gubber.
”En som ikke viser respekt til de eldre, er ikke en av oss”, sier de, med samme mine som en ensidig, myndig mullah. Men en mullah med respekt for kilden ville visst at hele sitatet fra koranen lyder:
”En som ikke viser respekt til de eldre eller som ikke viser barmhjertighet til de små er ikke en av oss”.
Pønkere og rotløs ungdom blåser av religiøse formaninger; pønkere og rotløs ungdom blander ikke hifi og religion. Vi foretrekker vår whisky bar, uten sukker, angostura og soda. Pønkere og rotløs ungdom ønsker endring til det bedre, selv om det går på tvers av de gamles påstander om at alt var bedre før. NRK-programmet ”Husker du” ble tatt av skjermen i 1985 – omtrent på samme tid som CD-formatet ble populært. Men på hifi-sentralen holder lofi-elementene ”Husker du”-tradisjonen i live, mens de forsøker å ta livet av tilløp til hifi.
Pønkere og rotløs ungdom misliker det pretensiøse. Når ”Husker du”-gjengen spiller musikk, bruker de PVC som avspillingsmedium. Mange av oss forbinder kanskje PVC med kloakkrør av kurant kvalitet, men de myndige mullahene bruker PVC som musikkformidler. For å skjule det faktum at PVC er akterutseilt low-tech, kaller de PVC for vinyl; såpass har de lært av de gamle prestene som snakket latin som ekskluderende vern mot datidens pønkere og rotløse ungdom. PVC som musikkformidler er passé, men de myndige mullahene hevder PVC-opplevelsen blir hinsides når lyden kommer fra platespillere på 50 kilo i titusenerkronersklassen. Gjerne avspilt på bælsvære rørforsterkere som måler middelmådig, men avlaster fyringen i huset på vinterstid.
Hifi handler ikke om det subjektive. Kristian Valens Sigvart Klunge får mene hva han vil i jazzhjørnet sitt, men hifi har han ikke greie på. De gamle har formet dagens samfunn til et politisk korrekt sted hvor kritikk – uavhengig av om den er saklig eller ei – oppfattes som hets. Og mullahene har nesten klart å omgjøre hifi-sentralen til sitt safe-space, hvor PVC-fetisjismen får stå i fred for digitale impulser.
Hifi-begrepet hadde innhold en gang i tiden da ingeniørene regjerte banen. I dag får adjektivarméen i den moderne hifi-pressen løpe fritt uten å bli most i vantet på hardt, renhårig vis. Men pønkere og rotløs ungdom bryr seg ikke om eldres ordgyteri. Det er umulig å argumentere mot en gammel gubbes påstand om at noe høres bra ut; om noe låter bra, avhenger av ører som hører. For å skille hifi fra lofi, trenger man et sett med objektive kriterier, slik at man kan skille synsing fra fakta, det subjektive fra det objektive.
Ut fra objektive kriterier som benyttes for å måle et lydanleggs evne til å reprodusere lyd, kommer PVC dårligere ut enn digital:
*PVC er mindre nøyaktig enn digital.
*PVC er mindre presis enn digital.
*PVC støyer mer enn digital.
*PVC er mer fordreid enn digital.
*PVC har en mindre lineær frekvensrespons enn digital.
*PVC har et mindre dynamisk område enn digital.
*PVC taper seg i kvalitet etter avspilling, mens digital forblir det samme.
*PVC-mediets evne til å overføre signaler fra kildematerialet er dårligere enn digital.
Med andre ord: Kan det måles, taper PVC mot digital – hver gang.
Det oppstår ingen magi når en stein dras hardt og brutalt mot plast. Magien mange snakker om, er kun et filter mellom kilden og det som kommer ut i andre enden.
På den tiden da hifi dreide seg om å etterstrebe nøyaktighet, ville hifi-entusiastene ha kastet seg over det mest nøyaktige formidlingsmediet. I 2016 jobber myndige mullaher for å stille klokka tilbake.
PVC har fått sin renessanse, drevet av hipstere; gamlingsungdommer som reiser tilbake i tid og tror at PVC som formidlingsformat gir bedre lyd enn digital. Likevel utgjør ikke PVC mer enn et par prosent av det samlede musikksalget. Når man trekker fra hipsternes andel av de to prosentene, sitter man igjen med en brøkdel som utgjør lofi-lauget. Det er denne mikroskopiske delen av musikkmarkedet som får lov til å herje uimotsagt på hifi-sentralen.
Pønk og rotløs ungdom må ikke forstås bokstavelig. Selv fordrar jeg ikke pønkmusikk. Men jeg liker pønkernes suksess med å gjøre noe utskjelt om til en slags hedersbetegnelse. I pønk ser jeg at det av og til kommer godt ut av å snakke de eldre i mot. Erfaring er vel og bra, men ikke hvis den står i veien for en virkelighet som objektivt sett er bedre og gir mening til hifi som begrep. Med rotløs ungdom mener jeg at yngre går sin egen vei, spesielt når de aner at de eldres veivisning leder oss inn i en bakevje. Med gamle gretne gubber mener jeg heller ikke bare demografi. Gamle, gretne gubber kan like gjerne være unge, spretne, jenter; det hele har mest med mental innstilling å gjøre.
Og som jeg har vært inne på allerede: De myndige mullahene var både pønkere og rotløs ungdom da de var yngre; men nå sitter de og lytter til ”Husker du” i jazzhjørnet sitt, og finner seg ikke i bemerkninger om at digital er hifi i 2016, mens PVC var hifi for et halvt århundre siden. I 2016 setter vi PVC-platene på museum og digitale filer på hifi-anlegget.
Dessverre lar en del yngre seg forlede av de gamle. Så unge hører på Dylan og synes nobelprisen er topp. Gammern sjøl går i skjul, vil ikke assosieres med nobelprisen, fordi den gamle rebellen endelig skjønner at prisen betyr at budskapet hans er glemt; Dylan har definitivt blitt en konsumvare for yngre som ønsker å bli tatt alvorlig av de eldre. Det vil si det helt motsatte av det vi ligger i begreper som pønk og rotløs ungdom.
Lofi-lauget har fått trolle uforstyrret på hifi-sentralen i mer enn et tiår. De har blitt så husvant at de møter objektivitet i hifi-spørsmål med påstander om at motparten bedriver trolling. Vi pønkere og rotløse ungdom må ta hifi-begrepet tilbake. Troll sprekker når de kommer ut i lyset. La lofi-lauget komme opp og frem i lyset med sine svake målinger så skal vi se at trollene sprekker. Luddittenes tid er over.
Gjenreis begrepene. Gi hifi tilbake den meningen som ligger i ordet.
Ja til ren, perfekt lyd – alltid.
PS: Vinyldebatten er blant de mest forslitte i hifi-sammenheng. Jeg anbefaler lesere som ønsker å lære mer om vinyl å lese en Tape Op-artikkel med en ingeniør som gikk i lære hos Bob Ludwig; Scott Hull. Hull er blant verdens ledende vinylingeniører og Tape Op-artikkelen gir et kjapt innblikk i vinylverdenen. Hvis du tror på Hull, innser du kjapt at mange av dagens vinylutgivelser ikke holder mål; da blir det middelmådig vinylproduksjon på et middelmådig medium for reproduksjon av lyd. Merk at hele Tape Op-artikkelen krever passord og koster et par dollar i innkjøp. Det tar likevel ikke mer enn et par minutter å både lage brukernavn-passord og betale. Den andre lenken fører til Hulls hjemmeside hvor han har en serie med 11 korte artikler om vinyl.
Lenker til lesverdige artikler om vinyl, skrevet av og om en ledende vinylingeniør:
Talking Vinyl with Scott Hull | Tape Op Magazine | Longform candid interviews with music producers and audio engineers covering mixing, mastering, recording and music production.
Scott Hull on Vinyl, Part One | The Masterdisk Record
Øvrig lesehjelp for de mest tunghørte leserne:
https://no.wikipedia.org/wiki/Satire
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarkasme
Hva kjennetegner lofi-elementene på hifi-sentralen? Du kan kjenne dem igjen på musikksmaken og fraværet av forståelse av budskapet i musikken. Lofi-lauget hører gjerne på Bob Dylan, rebellrock og pønk, men har glemt hva det betyr å være pønk og rotløs ungdom. Lofi-elementene er gamle, de er menn og de blir gretne når man argumenterer mot dem. Gamle. Gretne. Gubber.
”En som ikke viser respekt til de eldre, er ikke en av oss”, sier de, med samme mine som en ensidig, myndig mullah. Men en mullah med respekt for kilden ville visst at hele sitatet fra koranen lyder:
”En som ikke viser respekt til de eldre eller som ikke viser barmhjertighet til de små er ikke en av oss”.
Pønkere og rotløs ungdom blåser av religiøse formaninger; pønkere og rotløs ungdom blander ikke hifi og religion. Vi foretrekker vår whisky bar, uten sukker, angostura og soda. Pønkere og rotløs ungdom ønsker endring til det bedre, selv om det går på tvers av de gamles påstander om at alt var bedre før. NRK-programmet ”Husker du” ble tatt av skjermen i 1985 – omtrent på samme tid som CD-formatet ble populært. Men på hifi-sentralen holder lofi-elementene ”Husker du”-tradisjonen i live, mens de forsøker å ta livet av tilløp til hifi.
Pønkere og rotløs ungdom misliker det pretensiøse. Når ”Husker du”-gjengen spiller musikk, bruker de PVC som avspillingsmedium. Mange av oss forbinder kanskje PVC med kloakkrør av kurant kvalitet, men de myndige mullahene bruker PVC som musikkformidler. For å skjule det faktum at PVC er akterutseilt low-tech, kaller de PVC for vinyl; såpass har de lært av de gamle prestene som snakket latin som ekskluderende vern mot datidens pønkere og rotløse ungdom. PVC som musikkformidler er passé, men de myndige mullahene hevder PVC-opplevelsen blir hinsides når lyden kommer fra platespillere på 50 kilo i titusenerkronersklassen. Gjerne avspilt på bælsvære rørforsterkere som måler middelmådig, men avlaster fyringen i huset på vinterstid.
Hifi handler ikke om det subjektive. Kristian Valens Sigvart Klunge får mene hva han vil i jazzhjørnet sitt, men hifi har han ikke greie på. De gamle har formet dagens samfunn til et politisk korrekt sted hvor kritikk – uavhengig av om den er saklig eller ei – oppfattes som hets. Og mullahene har nesten klart å omgjøre hifi-sentralen til sitt safe-space, hvor PVC-fetisjismen får stå i fred for digitale impulser.
Hifi-begrepet hadde innhold en gang i tiden da ingeniørene regjerte banen. I dag får adjektivarméen i den moderne hifi-pressen løpe fritt uten å bli most i vantet på hardt, renhårig vis. Men pønkere og rotløs ungdom bryr seg ikke om eldres ordgyteri. Det er umulig å argumentere mot en gammel gubbes påstand om at noe høres bra ut; om noe låter bra, avhenger av ører som hører. For å skille hifi fra lofi, trenger man et sett med objektive kriterier, slik at man kan skille synsing fra fakta, det subjektive fra det objektive.
Ut fra objektive kriterier som benyttes for å måle et lydanleggs evne til å reprodusere lyd, kommer PVC dårligere ut enn digital:
*PVC er mindre nøyaktig enn digital.
*PVC er mindre presis enn digital.
*PVC støyer mer enn digital.
*PVC er mer fordreid enn digital.
*PVC har en mindre lineær frekvensrespons enn digital.
*PVC har et mindre dynamisk område enn digital.
*PVC taper seg i kvalitet etter avspilling, mens digital forblir det samme.
*PVC-mediets evne til å overføre signaler fra kildematerialet er dårligere enn digital.
Med andre ord: Kan det måles, taper PVC mot digital – hver gang.
Det oppstår ingen magi når en stein dras hardt og brutalt mot plast. Magien mange snakker om, er kun et filter mellom kilden og det som kommer ut i andre enden.
På den tiden da hifi dreide seg om å etterstrebe nøyaktighet, ville hifi-entusiastene ha kastet seg over det mest nøyaktige formidlingsmediet. I 2016 jobber myndige mullaher for å stille klokka tilbake.
PVC har fått sin renessanse, drevet av hipstere; gamlingsungdommer som reiser tilbake i tid og tror at PVC som formidlingsformat gir bedre lyd enn digital. Likevel utgjør ikke PVC mer enn et par prosent av det samlede musikksalget. Når man trekker fra hipsternes andel av de to prosentene, sitter man igjen med en brøkdel som utgjør lofi-lauget. Det er denne mikroskopiske delen av musikkmarkedet som får lov til å herje uimotsagt på hifi-sentralen.
Pønk og rotløs ungdom må ikke forstås bokstavelig. Selv fordrar jeg ikke pønkmusikk. Men jeg liker pønkernes suksess med å gjøre noe utskjelt om til en slags hedersbetegnelse. I pønk ser jeg at det av og til kommer godt ut av å snakke de eldre i mot. Erfaring er vel og bra, men ikke hvis den står i veien for en virkelighet som objektivt sett er bedre og gir mening til hifi som begrep. Med rotløs ungdom mener jeg at yngre går sin egen vei, spesielt når de aner at de eldres veivisning leder oss inn i en bakevje. Med gamle gretne gubber mener jeg heller ikke bare demografi. Gamle, gretne gubber kan like gjerne være unge, spretne, jenter; det hele har mest med mental innstilling å gjøre.
Og som jeg har vært inne på allerede: De myndige mullahene var både pønkere og rotløs ungdom da de var yngre; men nå sitter de og lytter til ”Husker du” i jazzhjørnet sitt, og finner seg ikke i bemerkninger om at digital er hifi i 2016, mens PVC var hifi for et halvt århundre siden. I 2016 setter vi PVC-platene på museum og digitale filer på hifi-anlegget.
Dessverre lar en del yngre seg forlede av de gamle. Så unge hører på Dylan og synes nobelprisen er topp. Gammern sjøl går i skjul, vil ikke assosieres med nobelprisen, fordi den gamle rebellen endelig skjønner at prisen betyr at budskapet hans er glemt; Dylan har definitivt blitt en konsumvare for yngre som ønsker å bli tatt alvorlig av de eldre. Det vil si det helt motsatte av det vi ligger i begreper som pønk og rotløs ungdom.
Lofi-lauget har fått trolle uforstyrret på hifi-sentralen i mer enn et tiår. De har blitt så husvant at de møter objektivitet i hifi-spørsmål med påstander om at motparten bedriver trolling. Vi pønkere og rotløse ungdom må ta hifi-begrepet tilbake. Troll sprekker når de kommer ut i lyset. La lofi-lauget komme opp og frem i lyset med sine svake målinger så skal vi se at trollene sprekker. Luddittenes tid er over.
Gjenreis begrepene. Gi hifi tilbake den meningen som ligger i ordet.
Ja til ren, perfekt lyd – alltid.
PS: Vinyldebatten er blant de mest forslitte i hifi-sammenheng. Jeg anbefaler lesere som ønsker å lære mer om vinyl å lese en Tape Op-artikkel med en ingeniør som gikk i lære hos Bob Ludwig; Scott Hull. Hull er blant verdens ledende vinylingeniører og Tape Op-artikkelen gir et kjapt innblikk i vinylverdenen. Hvis du tror på Hull, innser du kjapt at mange av dagens vinylutgivelser ikke holder mål; da blir det middelmådig vinylproduksjon på et middelmådig medium for reproduksjon av lyd. Merk at hele Tape Op-artikkelen krever passord og koster et par dollar i innkjøp. Det tar likevel ikke mer enn et par minutter å både lage brukernavn-passord og betale. Den andre lenken fører til Hulls hjemmeside hvor han har en serie med 11 korte artikler om vinyl.
Lenker til lesverdige artikler om vinyl, skrevet av og om en ledende vinylingeniør:
Talking Vinyl with Scott Hull | Tape Op Magazine | Longform candid interviews with music producers and audio engineers covering mixing, mastering, recording and music production.
Scott Hull on Vinyl, Part One | The Masterdisk Record
Øvrig lesehjelp for de mest tunghørte leserne:
https://no.wikipedia.org/wiki/Satire
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarkasme