anekdoten
Overivrig entusiast
Motorhead!
At det bandet har eksistert i over 30 år er meg et mysterium.
Ok, så kjøpte jeg på slutten av -70 tallet "Bomber", og syntes da at dette var tøfft og rett i trynet rock. Men som naturlig ér så blir man en mer blasert lytter etter som tiden går. Ofte forventer man en viss fornyelse/progresjon av de fleste band man lytter til- og fatter en viss interesse av. Men her har Motorhead gått i "Status Quo-fella" på et tidlig stadium.
Faktisk så er det litt rart å tenke på at Lemmy har vært bassist i Hawkwind, et band som var forut sin tid med tanke på originalitet og eksperimentell rock. Ja... rett og slett rart.
Så til gjeldende band:
Elendige stemmeprestasjoner (les: whiskeystemme) paret med rock på simpleste vis - tre riff som skal spilles på høyeste volum. Som jeg skrev innledningsvis; rett i trynet rock, ja, men uten sjarme, samme bråkete og intetsigende melodiene hele vegen. Alt skal liksom være så mega-tøff-i-trynet-brutalt slik at det bikker over i parodien med et langt gjesp.
Men rett skal være rett. De skal ha kred. for de tre første skivene sine, men utover det så begynner spikeren i den berømte suppa å bli ganske så tynn.
Det forundrer meg til stadighet at folk synes at dette er brae saker, jeg snakker da i første rekke om de som har lagt puberteten sin 30 år tilbake i tid.
Og siden vi er på en side der hi-fi og lydopplevelser sitter i høysetet, så er vel overnevnte band i så måte langt under pari...
Nei, det er på tide å dra inn årene nå, og la whiskeyflaska få gjøre sitt.
Ja ja, dette var litt synsing fra min side, og er i så måte fullkommen subjektiv!
At det bandet har eksistert i over 30 år er meg et mysterium.
Ok, så kjøpte jeg på slutten av -70 tallet "Bomber", og syntes da at dette var tøfft og rett i trynet rock. Men som naturlig ér så blir man en mer blasert lytter etter som tiden går. Ofte forventer man en viss fornyelse/progresjon av de fleste band man lytter til- og fatter en viss interesse av. Men her har Motorhead gått i "Status Quo-fella" på et tidlig stadium.
Faktisk så er det litt rart å tenke på at Lemmy har vært bassist i Hawkwind, et band som var forut sin tid med tanke på originalitet og eksperimentell rock. Ja... rett og slett rart.
Så til gjeldende band:
Elendige stemmeprestasjoner (les: whiskeystemme) paret med rock på simpleste vis - tre riff som skal spilles på høyeste volum. Som jeg skrev innledningsvis; rett i trynet rock, ja, men uten sjarme, samme bråkete og intetsigende melodiene hele vegen. Alt skal liksom være så mega-tøff-i-trynet-brutalt slik at det bikker over i parodien med et langt gjesp.
Men rett skal være rett. De skal ha kred. for de tre første skivene sine, men utover det så begynner spikeren i den berømte suppa å bli ganske så tynn.
Det forundrer meg til stadighet at folk synes at dette er brae saker, jeg snakker da i første rekke om de som har lagt puberteten sin 30 år tilbake i tid.
Og siden vi er på en side der hi-fi og lydopplevelser sitter i høysetet, så er vel overnevnte band i så måte langt under pari...
Nei, det er på tide å dra inn årene nå, og la whiskeyflaska få gjøre sitt.
Ja ja, dette var litt synsing fra min side, og er i så måte fullkommen subjektiv!