Gjorde en kjapp gjennomlytting av mine Aqualong LP'er her en kveld og her er mine personlige kommentarer/preferanser:
Nyeste innspilling (den som koster massevis av penger):
Låter varmt og naturlig.
Er dog en tanke innelukket og klemt, men alt i alt MEGET bra
Classic sin spesialutgave som kom ut for noen får år siden:
Låter tynt og hele lydbildet er vridd langt til høyre.
Spiller dog noe større og åpnere enn den nyeste, men alt i alt en stor skuffelse
DCC er en slags mellomting.
Litt mer fylde enn Classic, men ikke på langt nær like fyldig som den nyeste og denne er også egentlig litt tynn.
Lydbildet er dog både er større og mer stabilt enn den aller nyeste.
Allikevel så rangerer jeg den nyeste foran DCC :-\
Mobile Fidelity:
Er en MEGET slitt plate jeg har av denne :'(
Denne er en mellomting mellom den nyeste og DCC igjen.
Måtte faktisk gå en ekstra runde mellom den nyeste og MF før jeg klarte å bestemme meg hvem jeg likte best av disse.
Er altså ikke helt like fyldig og naturlig som den nyeste, men er allikevel betydelig fyldigere enn de to andre tidligere nevnte.
Lyden er like stor og åpen som DCC og altså betydlig større og åpnere enn den nyeste.
Bassen er dog en smule overdrevet og kan av og til bli litt for mye av det gode (slik det mange ganger er med MF).
Alt i alt vil jeg dog rangere den et lite hestehode foran den nyeste.
Bare så synd at mitt eksemplar er utslitt (og dermed har jeg allerede vært på ebay og kjøpt meg nytt ;D
En standard Chrystalis pressing som jeg ikke aner noenting om:
Kan være alt fra en sistepressing til en førstepressing.
Låter ihvertfall fyldigere og bedre enn Classicen som i denne sammenligningen kom dårligst ut.
Denne her låter dog litt for mye direkte og det kan nesten høre ut som om de har at problemer med stabiliteten på mastertapen.
Er også ganske anstrengende å høre på og jeg måtte skru ned volumet etter ganske kort tid :'(
