Dårlig lyd på siste låt

toillball · 23.11.2012

Har et fenomen jeg lurer litt på. På enkelte, ikke alle, av platene mine blir lyden mer og mer skurrete jo nærmere spindelen tonearmen kommer.
På andre plater kan sistelåt være like klar som første, og ikke noe skurr.
Har brukt litt tid i det siste på å sette opp platespilleren korrekt, og prøvd både Stevenson og Baerwald alignment. Virker for meg som Baerwald fungerte best, men forskjellen hårfin. Platespiller i vater, toneramen er i vater (VTA ok), stiften er i riktig lengde over spindel, PU er i vater...
Platespilleren jeg bruker nå er en Thorens TD150mk2 med Shure M75 med ny stift. Har også prøvd de samme platene på min Dual 1225, med samme stift i et M75D-hus som er "snap in" i tonearmen og dermed skal være perfekt montert. Den sliter enda mere.

Er disse platene som spiller dårlig bare slurvete produsert, eller ligger problemet hos platespilleren som ikke er "god nok" til å tolke riktig nærme spindelen på gamle plater? Vil en jico sas nål hjelpe på dette problemet?

Crusty · 23.11.2012

Hvis jeg har forstått det rett, så er vel dette et ganske vanlig problem med vinyl? Har vel muligens noe med stiftens vinkel i forhold til plata å gjøre?

Vinyl slår uansett digitale kilder...

Cobra2 · 23.11.2012

Prøv med 0,1-0,3g mer stifttrykk

CarstenS · 23.11.2012

Desto nærmere sentrum desto større blir feilvinkling på radial-arm. Netop derfor ble ikke kun på slutten billigspillere - men også påkostede slike før CD tok over produsert med tangentialarm, hvor feilsporing ble radikalt redusert. Selv High Fidelity i DK havde en konstruksjonsartikkel for egenprodusert luftbåren tangentialarm netop pga.dette problemet. SME havde en 12" arm frem for 9" for at redusere denne feilvinkling en god stund tidligere.

OMF · 23.11.2012

Det er jo også et enkelt faktum at musikken kodes tettere jo nærmere slutten på platen du kommer.

mvh
OMF

Roald · 23.11.2012

Dårligere lyd på slutten av vinyl kan vel også komme av at informasjonen i rillene må fortettes i forhold til ytterkant, det er ikke uten grunn at maxisingler ofte låter godt

Crusty · 23.11.2012

OMF skrev:
Det er jo også et enkelt faktum at musikken kodes tettere jo nærmere slutten på platen du kommer.

mvh
OMF

Høres logisk ut ja.

toillball · 23.11.2012

Har ventet 6-7 uker på stifttrykkmåler fra Deal Extreme nå, men kan nok øke litt mere på gefühlen.

Som sagt, ikke på alle plater dette. Merket det på Madonna - True Blue, sistelåt Live to tell (guilty pleasure

, og Aerosmith-Pump sistelåt Janie's got a gun. Gamle pressinger begge to.

Dog hører jeg nå på Slayer - Raining blood som sistelåt og det høres fortreffelig ut.

Cobra2 · 23.11.2012

12" vs 9" er det faktisk lite å hente på. (sjekk utregninger for vinkel-feil).
En tangensial-arm er faktisk den eneste/beste måte å eliminere vinkel-feil under avspilling.

Crusty · 23.11.2012

toillball skrev:
Har ventet 6-7 uker på stifttrykkmåler fra Deal Extreme nå, men kan nok øke litt mere på gefühlen.

Som sagt, ikke på alle plater dette. Merket det på Madonna - True Blue, sistelåt Live to tell (guilty pleasure , og Aerosmith-Pump sistelåt Janie's got a gun. Gamle pressinger begge to.

Dog hører jeg nå på Slayer - Raining blood som sistelåt og det høres fortreffelig ut.

Gammel Slayer høres alltid fortreffelig ut. Sånn er det bare.

grammofon · 23.11.2012

Cobra2 skrev:
Prøv med 0,1-0,3g mer stifttrykk

Ja, det hjelper ofte, men ikke alltid. Ellers kan man jo kjøpe spiller med tangential arm. ...

impulse · 23.11.2012

Hvis dette er gamle plater, spilt på spillere som ikke var optimalt justert, slitne nåler og hva det måtte være, kan det også dreie seg om slitasje, selvfølgelig.

grammofon · 24.11.2012

impulse skrev:
Hvis dette er gamle plater, spilt på spillere som ikke var optimalt justert, slitne nåler og hva det måtte være, kan det også dreie seg om slitasje, selvfølgelig.

78-plater som jeg har en del av, er svært ofte mer slitt inn mot midten enn ute i periferien, og jeg antar det blant annet skyldes sideveis trykk fra stiften etter som armvinkelen endres. Skulle tro det samme gjelder LP, selv om anti-skatingen skal utligne armens tendens til å skli mot midten. Hastigheten blir også mindre og mindre etter hvert som pu-en beveger seg inn mot spindelen, og det bidrar til å senke lydkvaliteten. Dersom det i tillegg f eks gjelder en klassisk innspilling som avsluttes med en litt heftig finale, blir utslagene i rillen (hhv horisontalt og vertikalt) større, og mer krevende for stiften å følge (samtidig som motstanden og dermed slitasjen øker). Visstnok har også sporavstanden betydning (her finnes det grenser man skal holde seg innenfor).

Generelt synes jeg anti-skatingen er vanskelig å innstille riktig, og på noen armer har jeg rett og slett ikke fått det helt til. Merker man skurr eller at stiften hopper mot slutten av plata, er kanskje anti-skatingen vel så viktig å justere som stifttrykket.

toillball · 24.11.2012

Har testplate med "blindspor" så anti-skatingen skal være nogenlunde i orden. Tonerarmen stod i ro etter litt triksing med et fiskesnøre og blylodd iallefall, eller kanskje bare pga uslitte lagre

DAChild · 24.11.2012

Hvis lyden mot slutten av platen opptar deg mest:
Da er du sannsynligvis en ekte hifi-freak!
Hvis musikken på siste spor er det beste du har hørt:
Da er du sannsynligvis en musikkelsker!

Cash 63 · 24.11.2012

Har mange exemplel på det rakt motsatta også, så det er sikkert litt tilfeldigt dette. Igår fex hørte på Emerson LP "Lucky man", siste spor med veldigt god lyd! og enda bedre musikk

toillball · 24.11.2012

Kan ha funnet svaret, siden det er midt\sent 80-tallsplater jeg hittil har hatt problemer med.

P3.no Musikk ? Juksa med vinylen?

"Bård Ose i NRK P1s Radio Rock har en fortid fra platebutikk og er delvis enig i påstandene som kommer fram.
- Jeg jobbet i plateforretning tidlig på 80-tallet og så tydelig tendensen. Vi var flere som reagerte på at kvaliteten sank – særlig jo lengre innover platesiden stiften kom, sier han."

grammofon · 25.11.2012

toillball skrev:
Kan ha funnet svaret, siden det er midt\sent 80-tallsplater jeg hittil har hatt problemer med.

P3.no Musikk � Juksa med vinylen?

"Bård Ose i NRK P1s Radio Rock har en fortid fra platebutikk og er delvis enig i påstandene som kommer fram.
- Jeg jobbet i plateforretning tidlig på 80-tallet og så tydelig tendensen. Vi var flere som reagerte på at kvaliteten sank – særlig jo lengre innover platesiden stiften kom, sier han."

Stønnnnn - jeg rotet meg inn i en vinyl- og pressingdebatt for en del måneder siden og møtte lite gehør. Men ja, jeg kan fullt ut dele oppfatningen om synkende kvalitet på platene. Etter min mening begynte det alt på 70-tallet.

helarn · 25.11.2012

Noen plater låter bra hele veien til innerste rille, noen gjør det ikke. Er ikke det saken her? Noen som vet hvorfor det er så forskjellig?

Voff · 25.11.2012

grammofon skrev:
toillball skrev:

Kan ha funnet svaret, siden det er midt\sent 80-tallsplater jeg hittil har hatt problemer med.

P3.no Musikk � Juksa med vinylen?

"Bård Ose i NRK P1s Radio Rock har en fortid fra platebutikk og er delvis enig i påstandene som kommer fram.
- Jeg jobbet i plateforretning tidlig på 80-tallet og så tydelig tendensen. Vi var flere som reagerte på at kvaliteten sank – særlig jo lengre innover platesiden stiften kom, sier han."

Klikk for å utvide...

Stønnnnn - jeg rotet meg inn i en vinyl- og pressingdebatt for en del måneder siden og møtte lite gehør. Men ja, jeg kan fullt ut dele oppfatningen om synkende kvalitet på platene. Etter min mening begynte det alt på 70-tallet.

Det begynte på slutten av 70-tallet for Britiske pressinger.

Voff · 25.11.2012

helarn skrev:
Noen plater låter bra hele veien til innerste rille, noen gjør det ikke. Er ikke det saken her? Noen som vet hvorfor det er så forskjellig?

Tror det har noe med vinkelen på skjæringshodet å gjøre....

nightowl · 25.11.2012

Jeg hadde samme problem for mange år siden, men det skyldtes pick-upen, en Pickering Xsv3000 (?) på en rimelig Technics. Mulig den var for
dårlig justert, men da jeg skiftet til en Ortofon forsvant problemet helt.
Hvis pick-upen er riktig justert skal vel vinkelfeilen være null to steder innover platesiden, og ikke være altfor gærn innerst.

Jeg mener det var et godt argument mot tangentsial-armer at hvis platesiden hadde 5 spor, var det vel ingen som rapporterte at spor 2 og 4
låt best..

mvh

rolfozzy · 25.11.2012

Et problem jeg aldri har opplevd dette med dårlig lyd innerst. Har samme lyden hele plata her. Uansett hvor gamle platene er eller hvor de er produsert. Ikke har jeg tangentialarm heller.

Så det må være en feiljustering av arm/p.u. noe sted som gjør dette.

slowmotion · 25.11.2012

Det var jo helt vanlig det, gjerne med litt enkle platespillere.
Kanskje hadde stiften samlet seg opp litt støv også.
Klassisk musikk har jo ofte mest bom og brak på slutten,
og det gjorde ikke saken noe bedre, akkurat.

montesi · 25.11.2012

Hi-Fi News Lp`n har spor for innstilling av anti-skating innerst på plata. Da får man i hvert fall justert slik at det låter bra innerst, om ikke annet

Dan Dare · 25.11.2012

Gå over til CD - problem løst.

mana · 25.11.2012

dandare skrev:
Gå over til CD - problem løst.

Problemet som tas opp her er normalt ikke et problem men kan oppstå ved feil justert pickup eller slitt pickup.Skitt som ikke kan ses med det blotte øye,derfor er det viktig med jevnlig rengjøring.Å måtte gå over til cd ville jo føles som en avstraffelse

Dazed · 25.11.2012

Voff skrev:
helarn skrev:

Noen plater låter bra hele veien til innerste rille, noen gjør det ikke. Er ikke det saken her? Noen som vet hvorfor det er så forskjellig?

Klikk for å utvide...

Tror det har noe med vinkelen på skjæringshodet å gjøre....

Mjaaa... Skjæret i dreiebenken som lager masteren har samme vinkel gjennom hele plata, tangentielt på sporet. En vanlig arm som roterer om et punkt på utsiden av tallerkenen har bare denne, korrekte, vinkelen på to steder gjennom vandringen innover plata. (Nullpunktene.) Derfor må pickup-en plasseres slik at man får et best mulig kompromiss mellom lavest mulig forvrengning og størst mulig område av plata med lav forvrengning. Det finnes mange modeller/utregninger for dette. F.eks. Baerwald's, Stevenson's og Loefgen's metoder som prioriterer marginalt forskjellig hvor og hvordan forvrengningen skal aksepteres/begrenses.

Jeg ville først og fremst sjekket at pickupen var montert med riktig overheng og vinkler, i begge nullpunktene, før jeg mistenkte at problemet va noe iboende i LP-formatet.

Gunnar_Brekke · 25.11.2012

Hei.

Mange interessante teorier her, men langt fra alle faktabaserte. La oss se litt på historien.

I 1898 oppfant Berliner grammofonen som benyttet seg av flate plate slik vi kjenner dem i dag.

I 1901 ble størrelsen på disse platene standardisert til 10 tommer (78 RPM).

I 1903 ble 10 tommeren fulgt opp av 12 tommeren (78 RPM) for lenger spilletid.

I 1908 - tok en mattematiker (husker ikke navnet i farten) seg bryet med å regne ut hvor
0-punktene på platen skulle plasseres for å gi minst mulig vinkelfeil med følgende forvrengning.
Han valgte å dele platesiden i tre like store deler så 0-punktene med andre ord lå 1/3 og 2/3 inn
på musikkdelen av platesiden. Dette var til stor hjelp for å få ned forvrengningen, særlig i en tid
da armbasen som regel ble plassert så nærme platens ytterkant som mulig. Siden spillere for 10
tommers plater nærmest var standarden på denne tiden ble armene ofte svært korte; bare rundt
6 tommer lange med store vinkelfeil og påfølgende forvrengning.

Alle senere plategeometri er basert på denne første utregningen, hvor man velger seg to punkter
der vinkelfeilen er null. Hvor man velger å plassere nullpunktene på platesiden er det eneste som
skiller de forskjellige geometriene fra hverandre. All annet er matematikk for å regne ut overheng
basert på armlengde osv.

I 1938 kom den svenske ingeniøren Løvgren med sine betraktninger rundt platespillerteori, utgitt
på tysk. Det som Løfgren påpekte - og som alle senere geometrier tar hensyn til - er at stiftens
hastighet i forhold til platerilla synker linjært ettersom man kommer lenger inn på platesiden.
Når man kommer inn mot sluttsporet vil den reduserte hastigheten øke forvrengningen såpass
mye at dette må kompanseres ved å gi stiften minst mulig vinkelfeil i dette området. Ved å flytte
begge nullpunktene lenger inn på platesiden ga Løvgreninstillingen mer linjær forvrengnings-
karakterstikk uavhengig av hvor stiften befinner seg på platesiden. Dette er genialt enkelt og
grunnlaget for all moderne platespillergeometri.

I 1941 oversatte Baervald Løvgrens papirer fra tysk til engelsk og vi fikk en geometri identisk med Løvgren;
Baerwald I. Han gjorde også sine egne små endringer og introduserte Baerwald II geometrien som er den vi
eventuelt benytter oss av i dag.

I 1945 kom Bauer (fra Shure) med sin geometri som igjen hadde kun små endringer fra Løvgren.
Denne er sjelden å se i dag.

I 1966 kom Stevenson med sin geometri, den første geometri introdusert etter at vinylen kom på
markedet. Med LP-platenes microriller ble det å minimere vinkelfeil viktigere enn noensinne. Siden
LP-platene i tillegg legger musikken lenger inn på platesiden (kortere utløpsspor) valgte Stevenson
å legge sitt indre 0-punkt ennå nærmere spindelen. Dette er med andre ord den geometrien som
teoretisk bør gi best lyd på sistesporet.

På slutten av 80-tallet kom danske High Fidelity med sin egen geometri som de baserte på måling av
5.000 LP-plater (!). Man valgte 0-punkter ut fra gjennomsnittlig lengde på LP-ene de hadde målt. Her
ligger indre 0-punkt et sted mellom Baerwald (II) og Stevenson. Jeg bruker denne selv og la også
denne som grunnlag for protraktoren i Fidelity 56.

For å gå til ditt konkrete problem. Siden du opplever at du får problemer på noen kutt, men ikke
andre virker det som du har geometrien på plass. Det kan teoretisk sett være verdt å gå tilbake
til Stevenson. Når vi snakker om sistekutt bør du sjekke ut sistesporene på både side 1 og 2 av
Pink Floyds; The Final Cut som sannsynligvis er det beste som gruppen noensinne har gjort lyd-
messig. På sistesporene!!!
En annen ting jeg ville vurdert er tonearmene på spillerne dine. Disse har begge fått noen år på
nakken og det finnes langt bedre tonearmer i handlen i dag. Vurder et bytte (på Thorensen). Om
du ønsker å fortsette med originalarmene ville jeg sjekket at armene går friksjonsfritt horisontalt
eller om gammel størknet olje eller slitasje kan ha gitt økt friksjon.

mvh
Gunnar Brekke
Fidelity

grammofon · 25.11.2012

Voff skrev:
grammofon skrev:

toillball skrev:

Kan ha funnet svaret, siden det er midt\sent 80-tallsplater jeg hittil har hatt problemer med.

P3.no Musikk � Juksa med vinylen?

"Bård Ose i NRK P1s Radio Rock har en fortid fra platebutikk og er delvis enig i påstandene som kommer fram.
- Jeg jobbet i plateforretning tidlig på 80-tallet og så tydelig tendensen. Vi var flere som reagerte på at kvaliteten sank – særlig jo lengre innover platesiden stiften kom, sier han."

Klikk for å utvide...

Stønnnnn - jeg rotet meg inn i en vinyl- og pressingdebatt for en del måneder siden og møtte lite gehør. Men ja, jeg kan fullt ut dele oppfatningen om synkende kvalitet på platene. Etter min mening begynte det alt på 70-tallet.

Klikk for å utvide...

Det begynte på slutten av 70-tallet for Britiske pressinger.

Bra å høre. Da husker jeg ikke fullstendig feil!

grammofon · 25.11.2012

Til Gunnar:
Takk for et saklig innlegg midt i all synsingen. Mange interessante og lærerike opplysninger, og ikke minst en påminnelse om at det har levd folk før oss som har regnet og målt så det holder.

En liten parentes i det hele er at jeg ikke helt forstår opplysningen om at "LP-platene legger musikken lenger inn på platesiden (kortere utløpsspor)". Hvis det her er tale om en sammenlikning med 78- plater stemmer opplysningen rett og slett ikke, i alle fall ikke på plater produsert fra slutten av 20-tallet og fremover. De fleste 78-labelene på den tiden hadde en radius på ca 3,5 cm, og musikksporet kunne gå helt inn til 4,5 cm (jeg har kontrollmålt på en rekke plater fra 20, 30 og 40-tallet). På en vanlig LP går allerede labelen ut til 5 cm, og deretter følger utløpsporet). Tidlige 78-plater hadde gjerne label som tilsvarer LP.

Ellers er det - som du stiller deg åpen for - slik at teori og praksis ikke alltid følger hverandre ad. Skal man teste hvor en plate låter best, må man lytte til en innspilling hvor lydbildet er likt over hele platen. På 78-plater er det kun plass til en melodi, og eter å ha hørt noen tusen av dem, er jeg overhodet ikke i tvil om at platene blir mest slitt, og lyder dårligst mot slutten. Så får fagfolket si hva de vil. På LP er det ikke like åpenbart, og det kan godt være andre problemer som her spiller inn - dersom man da har problemer i det hele tatt. På min gamle Lenco L-75 spiller hadde jeg sporadiske problemer mot slutten av platene. På min nåværende SME V- arm med Benz ebony pu finnes ikke problemer i det hele tatt. Men for meg blir det uansett litt for enkelt å vise til enkeltplater der siste spor låter best. Jeg har også mange plater hvor det er tilfellet, men også plater hvor sluttsporet låter elendig.

toillball · 25.11.2012

Jeg synes det var skremmende å lese at Baervald konfigen er fra 2. verdenskrig

Så gammel teknologi kan jeg ikke benytte meg av, får bytte til Stevenson igjen.

grammofon · 25.11.2012

toillball skrev:
Jeg synes det var skremmende å lese at Baervald konfigen er fra 2. verdenskrig
Så gammel teknologi kan jeg ikke benytte meg av, får bytte til Stevenson igjen.

Var det ikke han som skrev Dr. Jekyll and Mr. Hyde?

Gunnar_Brekke · 26.11.2012

grammofon skrev:
En liten parentes i det hele er at jeg ikke helt forstår opplysningen om at "LP-platene legger musikken lenger inn på platesiden (kortere utløpsspor)". Hvis det her er tale om en sammenlikning med 78- plater stemmer opplysningen rett og slett ikke, i alle fall ikke på plater produsert fra slutten av 20-tallet og fremover. De fleste 78-labelene på den tiden hadde en radius på ca 3,5 cm, og musikksporet kunne gå helt inn til 4,5 cm (jeg har kontrollmålt på en rekke plater fra 20, 30 og 40-tallet). På en vanlig LP går allerede labelen ut til 5 cm, og deretter følger utløpsporet). Tidlige 78-plater hadde gjerne label som tilsvarer LP.

Busted!
Jeg har minimalt med erfaring med 78-plater og her tok du meg i synsing.
Jeg tok ikke den mindre etiketten med i mine mentale "beregninger" mens jeg skrev.

grammofon skrev:
Ellers er det - som du stiller deg åpen for - slik at teori og praksis ikke alltid følger hverandre ad. Skal man teste hvor en plate låter best, må man lytte til en innspilling hvor lydbildet er likt over hele platen. På 78-plater er det kun plass til en melodi, og eter å ha hørt noen tusen av dem, er jeg overhodet ikke i tvil om at platene blir mest slitt, og lyder dårligst mot slutten. Så får fagfolket si hva de vil. På LP er det ikke like åpenbart, og det kan godt være andre problemer som her spiller inn - dersom man da har problemer i det hele tatt. På min gamle Lenco L-75 spiller hadde jeg sporadiske problemer mot slutten av platene. På min nåværende SME V- arm med Benz ebony pu finnes ikke problemer i det hele tatt. Men for meg blir det uansett litt for enkelt å vise til enkeltplater der siste spor låter best. Jeg har også mange plater hvor det er tilfellet, men også plater hvor sluttsporet låter elendig.

Jeg ser ikke noen teoretisk modell som kunne forklare hvorfor platene skulle bli mer slitt innover på platesiden.
Det eneste jeg kan tenke meg er at platene har blitt slitt i dette området før de kom deg i hende, og har blitt
spilt av den vanlige bruker som ikke har noe forhold til plategeometri i det hele tatt. En tenkt "justering" fra en
slik bruker - foruten den åpenbare at man skrur fast pickupen i armen, punktum - er at pickupen monteres så
den ser nogenlunde paralell ut med rilla i det første punktet de ser; begynnelsen av plata.
Dette innebærer stor vinkelfeil lenger inn på plata og kombinerer man dette med konisk nål og massivt stifttrykk
så er det klart at en slik behandling kan forårsake slitasje og skader.

Dårlig lyd innover på plata bør primært skyldes lavere periferihastighet, noe som det bør kompanseres for i en
viss grad med de "moderne" (Løvgren og framover) geometriene. Men her gjør man en kompensasjon i et
domene (vinkel) for å rette opp en feil som oppstår i et annet domene (hastighet). Dette vil aldri bli en fullverdig
kompensasjon - teoretisk, men fungerer brukbart i praksis.

Den (teoretisk) beste lyden fra plata bør en få ved det ytterste 0-punkter der vinkelfeilen er null og hastigheten
fortsatt er relativt høy. Grunnen til at jeg trekker fram eksemplene med Pink Floyd er for å vise at det er mulig å
få god lyd i sistesporet - til tross for lav periferihastighet. Takket være arbeidet til Løvgren og de andre...

mvh
Gunnar Brekke

grammofon · 26.11.2012

Gunnar_Brekke skrev:
grammofon skrev:

En liten parentes i det hele er at jeg ikke helt forstår opplysningen om at "LP-platene legger musikken lenger inn på platesiden (kortere utløpsspor)". Hvis det her er tale om en sammenlikning med 78- plater stemmer opplysningen rett og slett ikke, i alle fall ikke på plater produsert fra slutten av 20-tallet og fremover. De fleste 78-labelene på den tiden hadde en radius på ca 3,5 cm, og musikksporet kunne gå helt inn til 4,5 cm (jeg har kontrollmålt på en rekke plater fra 20, 30 og 40-tallet). På en vanlig LP går allerede labelen ut til 5 cm, og deretter følger utløpsporet). Tidlige 78-plater hadde gjerne label som tilsvarer LP.

Klikk for å utvide...

Busted!
Jeg har minimalt med erfaring med 78-plater og her tok du meg i synsing.
Jeg tok ikke den mindre etiketten med i mine mentale "beregninger" mens jeg skrev.

grammofon skrev:

Ellers er det - som du stiller deg åpen for - slik at teori og praksis ikke alltid følger hverandre ad. Skal man teste hvor en plate låter best, må man lytte til en innspilling hvor lydbildet er likt over hele platen. På 78-plater er det kun plass til en melodi, og eter å ha hørt noen tusen av dem, er jeg overhodet ikke i tvil om at platene blir mest slitt, og lyder dårligst mot slutten. Så får fagfolket si hva de vil. På LP er det ikke like åpenbart, og det kan godt være andre problemer som her spiller inn - dersom man da har problemer i det hele tatt. På min gamle Lenco L-75 spiller hadde jeg sporadiske problemer mot slutten av platene. På min nåværende SME V- arm med Benz ebony pu finnes ikke problemer i det hele tatt. Men for meg blir det uansett litt for enkelt å vise til enkeltplater der siste spor låter best. Jeg har også mange plater hvor det er tilfellet, men også plater hvor sluttsporet låter elendig.

Klikk for å utvide...

Jeg ser ikke noen teoretisk modell som kunne forklare hvorfor platene skulle bli mer slitt innover på platesiden.
Det eneste jeg kan tenke meg er at platene har blitt slitt i dette området før de kom deg i hende, og har blitt
spilt av den vanlige bruker som ikke har noe forhold til plategeometri i det hele tatt. En tenkt "justering" fra en
slik bruker - foruten den åpenbare at man skrur fast pickupen i armen, punktum - er at pickupen monteres så
den ser nogenlunde paralell ut med rilla i det første punktet de ser; begynnelsen av plata.
Dette innebærer stor vinkelfeil lenger inn på plata og kombinerer man dette med konisk nål og massivt stifttrykk
så er det klart at en slik behandling kan forårsake slitasje og skader.

Dårlig lyd innover på plata bør primært skyldes lavere periferihastighet, noe som det bør kompanseres for i en
viss grad med de "moderne" (Løvgren og framover) geometriene. Men her gjør man en kompensasjon i et
domene (vinkel) for å rette opp en feil som oppstår i et annet domene (hastighet). Dette vil aldri bli en fullverdig
kompensasjon - teoretisk, men fungerer brukbart i praksis.

Den (teoretisk) beste lyden fra plata bør en få ved det ytterste 0-punkter der vinkelfeilen er null og hastigheten
fortsatt er relativt høy. Grunnen til at jeg trekker fram eksemplene med Pink Floyd er for å vise at det er mulig å
få god lyd i sistesporet - til tross for lav periferihastighet. Takket være arbeidet til Løvgren og de andre...

mvh
Gunnar Brekke

Hei, morsomt at jeg kunne ta deg i synsing også (he,he). Jeg tror nok slitasjen på 78-ene ikke skyldes min egen spilling, men andres bruk som ligger mange tiår tilbake i tid, og hvor stifttrykket var et helt annet enn i dag. Det kan også være brukt feil eller slitt stift. Geometrien har jeg ikke greie på utover realartium, så jeg nøyer meg med selve resultatet, nemlig at på de virkelig gamle og slitte platene låter det jevnt over skralt mot slutten - noen ganger slik at jeg er redd for å slite stiften fullstendig i stykker. Mye skyldes sikkert at hastigheten synker, og det er dessuten mange dårlige pressinger og varierende shellack-kvalitet, men det er også påfallende hvor slitt mange av platene er nettopp mot slutten.

Ut fra ditt første innlegg tenkte jeg akkurat det samme som du nå skriver, nemlig at den beste lyden bør ligge ved det ytterste 0-punktet. Og det er kanskje slik også, at hvis man har ca 7 låter på en side, er det nr. 2 og 3 som jevnt over låter best??? (Her synser jeg voldsomt....

)

Var forresten i Dresden. Herlig opera!

Hornlyd · 27.11.2012

Har også slitt med samme problemet.
En stor takk til Gunnar Brekke som skriver så lærerike innlegg. Burde nesten lagt ut kontonr for donasjoner. Nei nå vet jeg det, lag en vinylblogg

Cobra2 · 27.11.2012

grammofon · 27.11.2012

Hei Toillball,
hvordan går det???
Har du forsøkt noen av de ymse rådene???
Ofte er det enkleste folk kommer på, det beste, nemlig å øke stifttrykket - i alle fall på de platene som volder problemer.
Hvis ikke det hjelper, prøv litt rødvin. Det hjelper alltid!

toillball · 27.11.2012

Rødvin er ikke dumt, prøver litt med brandy nå og det forbedret lydbildet mange hakk!

Jeg har eksperimentert med forskjellige alignment, forskjellige PU'er, stiftrykk og antiskating uten noen framskritt.

Jeg har slått meg til ro at det har med de enkelte pressingene å gjøre, enten er de slitt mot slutten eller bare slurvete presset. Nye og andre pressinger har lite\ingen problemer med innerste låt.

Jeg er dog i villrede om jeg skal spandere på meg en jico sas nål til shure'n, eller en ny ortofon 2M red i julegave til Thorensen. Og om det evnt ville skapt enda bedre lyd på de dårlige pressingene.

Audiophile-Arve · 28.11.2012

Gunnar_Brekke skrev:
Hei.

Mange interessante teorier her, men langt fra alle faktabaserte. La oss se litt på historien.

I 1898 oppfant Berliner grammofonen som benyttet seg av flate plate slik vi kjenner dem i dag.

I 1901 ble størrelsen på disse platene standardisert til 10 tommer (78 RPM).

I 1903 ble 10 tommeren fulgt opp av 12 tommeren (78 RPM) for lenger spilletid.

I 1908 - tok en mattematiker (husker ikke navnet i farten) seg bryet med å regne ut hvor
0-punktene på platen skulle plasseres for å gi minst mulig vinkelfeil med følgende forvrengning.
Han valgte å dele platesiden i tre like store deler så 0-punktene med andre ord lå 1/3 og 2/3 inn
på musikkdelen av platesiden. Dette var til stor hjelp for å få ned forvrengningen, særlig i en tid
da armbasen som regel ble plassert så nærme platens ytterkant som mulig. Siden spillere for 10
tommers plater nærmest var standarden på denne tiden ble armene ofte svært korte; bare rundt
6 tommer lange med store vinkelfeil og påfølgende forvrengning.

Alle senere plategeometri er basert på denne første utregningen, hvor man velger seg to punkter
der vinkelfeilen er null. Hvor man velger å plassere nullpunktene på platesiden er det eneste som
skiller de forskjellige geometriene fra hverandre. All annet er matematikk for å regne ut overheng
basert på armlengde osv.

I 1938 kom den svenske ingeniøren Løvgren med sine betraktninger rundt platespillerteori, utgitt
på tysk. Det som Løfgren påpekte - og som alle senere geometrier tar hensyn til - er at stiftens
hastighet i forhold til platerilla synker linjært ettersom man kommer lenger inn på platesiden.
Når man kommer inn mot sluttsporet vil den reduserte hastigheten øke forvrengningen såpass
mye at dette må kompanseres ved å gi stiften minst mulig vinkelfeil i dette området. Ved å flytte
begge nullpunktene lenger inn på platesiden ga Løvgreninstillingen mer linjær forvrengnings-
karakterstikk uavhengig av hvor stiften befinner seg på platesiden. Dette er genialt enkelt og
grunnlaget for all moderne platespillergeometri.

I 1941 oversatte Baervald Løvgrens papirer fra tysk til engelsk og vi fikk en geometri identisk med Løvgren;
Baerwald I. Han gjorde også sine egne små endringer og introduserte Baerwald II geometrien som er den vi
eventuelt benytter oss av i dag.

I 1945 kom Bauer (fra Shure) med sin geometri som igjen hadde kun små endringer fra Løvgren.
Denne er sjelden å se i dag.

I 1966 kom Stevenson med sin geometri, den første geometri introdusert etter at vinylen kom på
markedet. Med LP-platenes microriller ble det å minimere vinkelfeil viktigere enn noensinne. Siden
LP-platene i tillegg legger musikken lenger inn på platesiden (kortere utløpsspor) valgte Stevenson
å legge sitt indre 0-punkt ennå nærmere spindelen. Dette er med andre ord den geometrien som
teoretisk bør gi best lyd på sistesporet.

På slutten av 80-tallet kom danske High Fidelity med sin egen geometri som de baserte på måling av
5.000 LP-plater (!). Man valgte 0-punkter ut fra gjennomsnittlig lengde på LP-ene de hadde målt. Her
ligger indre 0-punkt et sted mellom Baerwald (II) og Stevenson. Jeg bruker denne selv og la også
denne som grunnlag for protraktoren i Fidelity 56.

For å gå til ditt konkrete problem. Siden du opplever at du får problemer på noen kutt, men ikke
andre virker det som du har geometrien på plass. Det kan teoretisk sett være verdt å gå tilbake
til Stevenson. Når vi snakker om sistekutt bør du sjekke ut sistesporene på både side 1 og 2 av
Pink Floyds; The Final Cut som sannsynligvis er det beste som gruppen noensinne har gjort lyd-
messig. På sistesporene!!!
En annen ting jeg ville vurdert er tonearmene på spillerne dine. Disse har begge fått noen år på
nakken og det finnes langt bedre tonearmer i handlen i dag. Vurder et bytte (på Thorensen). Om
du ønsker å fortsette med originalarmene ville jeg sjekket at armene går friksjonsfritt horisontalt
eller om gammel størknet olje eller slitasje kan ha gitt økt friksjon.

mvh
Gunnar Brekke
Fidelity

Gunnar, du er jammem kunnskapsrik. Eg gjev meg ende over.......
Takk for glimrande informasjon.

Dårlig lyd på siste låt

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi entusiast

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Æresmedlem

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Æresmedlem

Æresmedlem

Medlem

Æresmedlem

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Overivrig entusiast

Æresmedlem

Bransjeaktør

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Hi-Fi freak

Bransjeaktør

Hi-Fi freak

Musikkglad

Hi-Fi freak

Hi-Fi freak

Overivrig entusiast

Æresmedlem