1000w/500w i 4/8ohm. Særdeles strømsterk, er sammensatt av to Jeff Rowland 501 monoblokker og en Capri forforsterker. I tillegg til pre/effektforsterker-settet har den innebygget strømfilter som hever lyden enda et hakk. Driver ALT av høyttalere.
Nypris 100.000, selges nå 35.000.
Forsterkeren er i perfekt stand, med original forpakning, kan sendes.
Full lyttetest kan du lese i Fidelity - http://www.audiofidelity.no/uploads/...75/39_hele.pdf
Det som gjør Continuum til et riktig godt eksemplar av arten er like enkelt forklart, som det er vanskelig. Den spiller nemlig musikk. Og hva sytten betyr så egentlig det? Noen vil si at dynamikk er viktigst og det kan jeg et stykke på veien vaere enig i, men ikke helt. Andre krever et frekvensspekter som kan skremme døde flaggermus. Jeg er ikke en av dem. En hissig trommis sørget for å begrense min nåvaerende
glede av de øverste tonene gjennom iherdig dæljing på 80-tallet.
Men summen av glatte overtoner, kroppslighet og homogen gjengivelse gir den totalen som ganske enkelt kan kalles klang. Klangfarger, klangrikdom eller klang-hva-du-vil. Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg bedre kan beskrive det. Jeg vil at det skal låte kjøtt og blod, ganske enkelt. Det er her rør ofte
kommer inn. Og vinyl. Og Jeff Rowland Continuum.
Den låter varmt, men likevel nyansert. Den låter slagkraftig og dynamisk, men likevel subtilt og fløyelsmykt. Den går både dypt og høyt, stramt og kontrollert. Likevel spiller den med livsglede og en ekthet, som går opp i en høyere enhet. Svulstig formulert kanskje, men musikk handler tross alt
om emosjoner. Og følelser er jaggu meg ikke bare, bare å beskrive nøkternt. Skulle nok hatt flere kvinnelige hi-fi skri-
benter til den jobben?
Nypris 100.000, selges nå 35.000.
Forsterkeren er i perfekt stand, med original forpakning, kan sendes.
Full lyttetest kan du lese i Fidelity - http://www.audiofidelity.no/uploads/...75/39_hele.pdf
Det som gjør Continuum til et riktig godt eksemplar av arten er like enkelt forklart, som det er vanskelig. Den spiller nemlig musikk. Og hva sytten betyr så egentlig det? Noen vil si at dynamikk er viktigst og det kan jeg et stykke på veien vaere enig i, men ikke helt. Andre krever et frekvensspekter som kan skremme døde flaggermus. Jeg er ikke en av dem. En hissig trommis sørget for å begrense min nåvaerende
glede av de øverste tonene gjennom iherdig dæljing på 80-tallet.
Men summen av glatte overtoner, kroppslighet og homogen gjengivelse gir den totalen som ganske enkelt kan kalles klang. Klangfarger, klangrikdom eller klang-hva-du-vil. Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg bedre kan beskrive det. Jeg vil at det skal låte kjøtt og blod, ganske enkelt. Det er her rør ofte
kommer inn. Og vinyl. Og Jeff Rowland Continuum.
Den låter varmt, men likevel nyansert. Den låter slagkraftig og dynamisk, men likevel subtilt og fløyelsmykt. Den går både dypt og høyt, stramt og kontrollert. Likevel spiller den med livsglede og en ekthet, som går opp i en høyere enhet. Svulstig formulert kanskje, men musikk handler tross alt
om emosjoner. Og følelser er jaggu meg ikke bare, bare å beskrive nøkternt. Skulle nok hatt flere kvinnelige hi-fi skri-
benter til den jobben?
