Min test er også en ABXtest. Det bør være svar nok på "paradokset".
Jeg følger fortsatt ikke resonnementet. OK, det ble et statistisk signifikant resultat som viser at du hørte forskjeller på de tingene du testet, med den testprosedyren som du brukte. Men hva sier det om metoden ABX blindtest som du brukte? Sier det i det hele tatt noe om den?
Nei, det sier kun noe om de dokumenterbare blindtestene jeg har studert på nettet hvor mange av de gir et nullresultat.
I forlengelsen av de "finn forskjellene"-bildene som jeg la ut litt tidligere: For meg virker det rimelig at hjernen bare holder seg med ett system for mønstergjenkjenning i sanseinntrykk.
Dette stemmer også med hva jeg vet, men stillbildene er et litt overflatisk eksempel i forhold til lyd på høyt nivå.
Det ville vært ganske råflott å ha helt separate, dupliserte systemer for syn, hørsel, lukt, osv. En indikasjon på at det er ett og samme system er hvor lett impulser i ett sansesystem trigger minner i et annet. Når jeg hører enkelte sanger ser jeg for meg bilder fra situasjoner hvor den sangen også ble spilt, og husker med en gang lukter og andre inntrykk fra den situasjonen. Da mener jeg også at det er rimelig om de samme prosedyrene er virkningsfulle for å avdekke eventuelle forskjeller i lyd som med andre sanseinntrykk. For all annen sensorisk testing er standarden dobbeltblind test, ikke nødvendigvis ABX (det finnes andre protokoller), men definitivt blindt og som regel med testeksemplarene tilgjengelig ved siden av hverandre. Poenget er å utelukke alle forutinntatte oppfatninger og assosiasjoner, og utelukke flest mulig andre sanseinntrykk enn det man faktisk er interessert i. Er det sånn at Brand X syltetøy smaker bedre enn konkurrentens, eller er det ikke sånn.
Stemmer på en prikk etter min bok.
Jeg tror eneste grunn til at dette i det hele tatt blir kontroversielt er at vi blander sammen litt ulike ting. Hvis vi er interessert i lydkvaliteten (og bare den) er det da nærmest en selvfølgelighet at vi må konstruere en testprosedyre hvor det bare er lydkvaliteten som testes.
Hvis sanseaparatene våre "opplever" LYDKVALITET forskjellig etter hvordan man hører den. Hvilken lydkvalitet er mest relevant for deg i ditt anlegg:
1. Den opplevde lydkvaliteten av lytting på musikk etter korte repeterende skift.
2. Den opplevde lydkvaliteten av intuitiv lytting på musikk.
Ikke fargen på dingsen, ikke hvor tung den føles, ikke hva vi tror den koster, men hvordan den
låter - og bare det. Det betyr nødvendigvis en eller annen form for dobbeltblind test, hvis man skal være grundig. Derimot, hvis vi er interesserte i hele den emosjonelle pakka rundt tingen, inkludert design og eierglede, så er det like selvfølgelig at det kan man ikke gjøre i en blindtest. Da må man nødvendigvis se på tingen, kjenne på hvor lett volumkontrollen roterer, kjenne på tyngden og soliditeten av chassiset, osv. osv. - altså nærmest mulig en kundeopplevelse. Begge deler er like gyldige, men man prøver å finne ut av forskjellige ting. Da blir det rot hvis man føler "eierglede", insisterer på at dette
må ha en teknisk grunn som gir hørbart forbedret lydkvalitet, og så avskriver blindtest som ubrukelig hvis den hypotesen ikke blir bekreftet. For meg er det ikke noe rart ved at det finnes egenskaper som påvirker brukeropplevelsen av en teknisk boks, men som ikke gjør det via ørene. Like lite som det er overraskende at noen ganger er det tekniske egenskaper som lager hørbare forskjeller mellom komponenter. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor dette blir så kontroversielle.
Jeg mener sterkt at disse påvirkningene er sterkt overdrevet hvis man har med erfarene hifientusiaster å gjøre og i tillegg legger til tidsperpektiv.
Lytteinntrykkene er reelle, evalueringen er den som blir farget mest av faktorene du nevner. Like mye blindt som seende.
Når man lytter blindt så går det på gjennkjennelse av et allerede opplevd lytteinntrykk.
Hører man forskjeller er det mest sannsynlig at disse forskjellene er tilstede.
