Hva lytter du til i dag? (Del2)

[lars_erik]

 

[lars_erik]

Mens man strever med å gjete flokken-musikk.

 

[united]

Ble visst skikkelig enspora i kveld.

Richard Thompson - Henry The Human Fly (1972)

Linda heter her Peters og er bare gjest.

Richard Thompson - Amnesia (1988)

Linda blitt borte på veien, men gitarspillinga og sangene fortsatt bra.
Med Froom som produsent og bla. Jim Keltner på trommer, var ikke resten så ille heller.

 

[janfrt]

Capt. Beefheart - Shiny Beast (Bat Chain Puller) (WB, 1978)

Må ha noe som røsker opp litt.

 

[bluesbreaker]

Ga mersmak

Steeleye Span
Parcel of Rogues
LP 1973

 

[Handsoer]

Litt artig at når jeg hørte gjennom Kaiser Chiefs 3 i forbindelse med albumstafetten satt jeg og ventet på et vokalt innslag (som kunne bære en melodi av ett eller annet slag - jeg er ikke så nøye på det), og ble lei av vente etter en stund. Da slo det meg: Jeg liker ikke instrumental musikk.
Nå har jeg spillt NWW i halvannen time og har ikke savnet vokalinnslag et sekund! Instrumental musikk kan være interressant og bærende i seg selv.
Nå blir det litt visesang før køying

Vis vedlegget 184166

Current 93: Monohallucinatory Mountain

 

[lars_erik]

 

[Handsoer]

Capt. Beefheart - Shiny Beast (Bat Chain Puller) (WB, 197

Vis vedlegget 184165

Må ha noe som røsker opp litt.

Jeg elsker dette innlegget! (tom for liker? hvor ble de av da?)

 

[vinyl-jønki]

Peter Tosh, Mama Africa -83
Et album han hadde stor internasjonal suksess med.Et mere "tilgjengelig" album.

 

[janfrt]

Loudon W. III - Social Studies (Hannibal, 1999)

Bra tekster. Alene hjemme med bikkja. Kona på reise. Hun jobber i Pfizer og de selger Viagra. Ikke bra dette her…. Definitely not.

 

[united]

Paul Geremia - The Devil's Music (1999)

Måtte ha noe djævelsk bra (blæææ).
Men en akustisk folkbluesgitarmester av demonisk rang, det er'n.

 

[Tremor]

Joe Ely - Live @ Antone's

Kom til å tenke på denne av en eller annen grunn. For den som liker både liveplater og Joe Ely må vel denne rett og slett anses som en klassiker. Robert Earl Keens 'The Road Goes On Forever' har vel aldri blitt fremført med mer tyngde og baller?

 

[janfrt]

Ny kubbe på peisen.

John Prine - In Spite of Ourselves (Oh Boy, 1999)

Mange flotte damer han har fått med seg her.

 

[Bent]

Avslutter kvelden med denne:
Anders Osborne - Three Free Amigos (2013)

Desidert den beste (og eneste) EP'en jeg har fra i år.

 

[janfrt]

Joe Ely - Live @ Antone's

Vis vedlegget 184172

Kom til å tenke på denne av en eller annen grunn. For den som liker både liveplater og Joe Ely må vel denne rett og slett anses som en klassiker. Robert Earl Keens 'The Road Goes On Forever' har vel aldri blitt fremført med mer tyngde og baller?

Jepp, en klassiker. "My fingernails click when I play the piano".

 

[Tremor]

Tom Russell burdte fått Oscar for 'Gallo del Cielo'. Og Joe Ely burdte fått Oscar for beste hovedrolle. For en film.

 

[united]

Los Fabulocos - s/t (2008)

Den nærmeste cali-mex'n du kommer Los Lobos uten at det er LL.
Men dette kan like gjerne minne om Doug Sahm.
Bra altså.

 

[lars_erik]

Lydhør som jeg må være i min stilling, snurrer jeg denne. Etter anbefaling fra Rack-Mannen.

 

[janfrt]

Steppenwolf - "7" (ABC/Dunhill, 1970)

Tar denne velkjente og går på huet. Og venter spent på en vintage-platespiller som er på vei. Kanskje jeg ikke får sove. Passe barnslig fortsatt.

 

[Tremor]

Dere får ha meg unnskyldt for at jeg kverner på med dette, men jeg tok nettopp en whisky. Noe annet går ikke an. Sitter og tenker så hodet knaker i sammenføyningene, men jeg klarer bare ikke å finne ord som beskriver hvor bra Joe Ely er på Live @ Antone's. Joe står 12' høy i senter med bandet 9' høy rundt seg, alt han synger er krystallklart. Budskapet hamres inn som spiker og Jesse Taylor og Lloyd Maines er så sammensveiste at det nesten høres ut som om de bytter instrumenter. Dette er best og om det var èn konsert....

Og historiene! Det er som å være på filmfestival...

 

[janfrt]

Dere får ha meg unnskyldt for at jeg kverner på med dette, men jeg tok nettopp en whisky. Noe annet går ikke an. Sitter og tenker så hodet knaker i sammenføyningene, men jeg klarer bare ikke å finne ord som beskriver hvor bra Joe Ely er på Live @ Antone's. Joe står 12' høy i senter med bandet 9' høy rundt seg, alt han synger er krystallklart. Budskapet hamres inn som spiker og Jesse Taylor og Lloyd Maines er så sammensveiste at det nesten høres ut som om de bytter instrumenter. Dette er best og om det var èn konsert....

Og historiene! Det er som å være på filmfestival...

Tror jeg har ganske stor forståelse for det du skriver.

For meg begynte det med Tom Russell på begynnelsen av 80-tallet. Vi surret rundt, men var på det meste på Gamla. Bærumsgutter som digget Zappa, Beefheart og country! Samtidig. Fullstendig utskjelt ble vi. Juling fikk vi også.

Så ble jo Russell mer og mer anerkjent, av gode grunner. Og Joe Ely fulgte et ganske likt løp, bortsett fra det litt enestående at Tom opererte mye fra Oslo, mens Ely holdt seg til Austin, for det meste.

Så, som dyktige låtskrivere og gode til å fremføre musikken, slår de igjennom. Begge to. Ely har såvidt jeg vet aldri vært i Norge på slutten av 80-tallet, men av en eller annen grunn får disse gutta kontakt og Ely oppdager tekstene til Tom. Tom skriver også bøker og det går så som så når det gjelder penger.

For å gjøre historien kort, så spiller Tom ihvertfall rundt 10 konserter på Cruise Cafe (og jeg var på de fleste; og litt Wandrup: "Hvis du husker noe fra Club 7, så var du ikke der").

Vi fikk overtalt eieren av Cruise til å få tak i Joe og det gikk til slutt. Litt av poenget her er jo at ikke en levende sjel i Austin trodde at folk i Norge visste hvem de/vi var og at nordmenn digget denne form for musikk. Men Joe kom og holdt en fenomenal konsert (som jeg ikke husker mye av).

Senere dukket Jerry Jeff, Rosie Flores, Fab. Th.birds, Lyle Lovett, Tail Gators og en haug andre opp. Det var en fantastisk tid hvor country (på den riktige måten) var i sentrum.

Fin tid, for å si det med et understatement.

 

[Tremor]

Hm, glemte visst å skryte av kompet... Som unnskyldning må jeg si at de er lette å glemme siden de konsekvent drar låtene i samme retning som bandlederen og således ikke fremhever seg selv, det er bare et fjell som musikken ligger oppå. Helt til 'Road Hawg' hvor groovet er så latterlig adrenalin-fueled at uttrykket må stamme herifra. Det understrekes galant av sjefen sjøl på et vis som ikke høres planlagt ut når han skriker ut 'that's deciding it! I'm driving home tonight!'

Nå skal jeg gi meg med denne plata.

Edit: Sjeldent har det vel passet dårligere å være fri for liker. Du får få en i morgen istedet, janfrt.

 

[Tremor]

Vet Tom Russell var i Tromsø også. Det var en god stund før jeg begynte å interessere meg for denslags, men jeg har en kompis som liker å skryte av at han måtte låne Tom ampen sin før gigen.

Høres ut som en fantastisk tid, Jan. Jeg har igrunn alltid visst at jeg ble født for sent, men aldri hvor mye.

 

[Audio_Physic]

Above & Beyond feat. Richard Bedford - With Your Hope [NEW SONG] - YouTube

Nydelig musikk for å få komme seg gjennom nattarbeid

 

[Bent]

På tide med et gjenhør med denne karen:
Barna Howard - S/T (2012)

 

[rolfozzy]

Sola skinner, livet går videre og etter Brandenburgerkonserten spilles John Mayall.

Peter Green, gitar.

 

[Townes]

Thin White Rope - The ruby sea (1991)



Litt ørkenrock av den smått desperate sorten. Veldig "kjølig" lyd på denne skiva, men det er kledelig allikevel.
Bra band, men ingen bestenotering dette.

Jeg synes trommelyden ødelegger hele plata. Jeg sliter rett og slett med å høre på den selv om dette er et av mine absolutte favorittband. En kompis av meg nevnte denne elendige trommelyden til Kyser. Han ble snurt og mumlet noe om guess the drummer produced it. Men for et band. Og de var ikke direkte svake live heller.

Ja, sliter egentlig litt med det, men har egentlig tenkt at det er så gjennomtenkt og veloverveid fra bandets side, at det er en "høyere mening" i det. Men det er langt fra den skiva eg spiller oftest med det bandet.

Crabby Appleton - Crabby Appleton (1970)

Ganske veldreid powerpop, eller noe sånt. Åpningslåta Go back var sogar nesten en kvasi-hit sommeren 1970.

 

[Townes]

Endless Boogie - Long Island (No Quarter, 2013)

Vis vedlegget 184156

"Scorched, Southern-fried stoner rock". Laaang artikkel om disse gutta i Village Voice akkurat nå. Men, her skal du ha god tid og digge sjangeren. 1. kuttet varer over 13 minutter. Coveret er bra; Kittelsen, eller?

Kunne vært litt mer flittig med research og også hatt mer kunnskap: Det er Th. Kittelsen, Troll, tegnet i 1906. Ellers blir disse boogie-sakene bedre og bedre. Tror nok det passer best til MYE øl på en fredag eller lørdag.

Kult! Visste ikkje det var noe nytt derfra. Likte den Soft focus skiva ganske godt da den kom. Får sjekke om denne er på spottern eller noe. Kun gamle helter hankes på autopilot i år, resten må under lupen først.

 

[Jega]

The Feelies - Crazy Rhythms

 

[danelectro]

Nick Curran and the Lowlifes - Reform School Girl (2010)

Nick Curran startet sin karriere som gitarist for Ronnie Dawson. Han spilte også med Fabulous Thunderbirds en periode. Døde i 2012, ble bare 35 år. Tøff vokal, litt i samme gate som The Jim Jones Revue.

Spotify: Reform School Girl by Nick Curran and the Lowlifes on Spotify

 

[rolfozzy]

 

[decibelius]

Mens jeg gomler lykkepiller, og gir slipset en omgang med stryke-jernet.


The Specials - s/t (1979)

 

[danelectro]

Red Fang - S/T (2009)

Stoner rock. Tøff.

Spotify: Red Fang by Red Fang on Spotify

 

[Townes]

The auteurs - Now I'm a cowboy (1994)

Vetkje ka musikk det er. Men det er tøft.

Spoty: The Auteurs – Now I'm A Cowboy

 

[BurntIsland]

Dere får ha meg unnskyldt for at jeg kverner på med dette, men jeg tok nettopp en whisky. Noe annet går ikke an. Sitter og tenker så hodet knaker i sammenføyningene, men jeg klarer bare ikke å finne ord som beskriver hvor bra Joe Ely er på Live @ Antone's. Joe står 12' høy i senter med bandet 9' høy rundt seg, alt han synger er krystallklart. Budskapet hamres inn som spiker og Jesse Taylor og Lloyd Maines er så sammensveiste at det nesten høres ut som om de bytter instrumenter. Dette er best og om det var èn konsert....

Og historiene! Det er som å være på filmfestival...

Tror jeg har ganske stor forståelse for det du skriver.

For meg begynte det med Tom Russell på begynnelsen av 80-tallet. Vi surret rundt, men var på det meste på Gamla. Bærumsgutter som digget Zappa, Beefheart og country! Samtidig. Fullstendig utskjelt ble vi. Juling fikk vi også.

Så ble jo Russell mer og mer anerkjent, av gode grunner. Og Joe Ely fulgte et ganske likt løp, bortsett fra det litt enestående at Tom opererte mye fra Oslo, mens Ely holdt seg til Austin, for det meste.

Så, som dyktige låtskrivere og gode til å fremføre musikken, slår de igjennom. Begge to. Ely har såvidt jeg vet aldri vært i Norge på slutten av 80-tallet, men av en eller annen grunn får disse gutta kontakt og Ely oppdager tekstene til Tom. Tom skriver også bøker og det går så som så når det gjelder penger.

For å gjøre historien kort, så spiller Tom ihvertfall rundt 10 konserter på Cruise Cafe (og jeg var på de fleste; og litt Wandrup: "Hvis du husker noe fra Club 7, så var du ikke der").

Vi fikk overtalt eieren av Cruise til å få tak i Joe og det gikk til slutt. Litt av poenget her er jo at ikke en levende sjel i Austin trodde at folk i Norge visste hvem de/vi var og at nordmenn digget denne form for musikk. Men Joe kom og holdt en fenomenal konsert (som jeg ikke husker mye av).

Senere dukket Jerry Jeff, Rosie Flores, Fab. Th.birds, Lyle Lovett, Tail Gators og en haug andre opp. Det var en fantastisk tid hvor country (på den riktige måten) var i sentrum.

Fin tid, for å si det med et understatement.

Joe Ely hadde en fantastisk konsert på Studentersamfundet i februar 87 (jeg var der, og hang med Joe Ely og bandet hele natta etterpå) Når de spilte her kom de fra Oslo..

 

[lars_erik]

Oppstandelse, mens jeg gomler Ibux, Viagra og drikker hostesaft.

 

[danelectro]

Shawn James - Shadows (2012)

Nytt bekjentskap. Høres spennende ut. Legges inn i lista over plater som får minst en sjanse til. Kanskje verdt å sjekke ut for United, Townes og andre som liker disse singer-/songwriterfyrene.

Spotify: Shadows by Shawn James on Spotify

 

[Townes]

Pavement - Crooked rain crooked rain (1994)

I fløge enkelte er Pavement et av 90 tallets mest overvurderte og oppskrytte band. Eg deler ikkje den oppfatninga, men eg elsker jo alt som er hypa.

@danelectro - skal sjekke ut tipset ditt. Han på coveret ligner jo på meg til og med. 93åring som liker å fyre i peisen.

 

[lars_erik]

 

[united]

Richard Thompson - Hand Of Kindness (1983)

Første soloplata etter at han hadde dumpet Linda til fordel for ei ny ei (sikkert yngre?).
Viser at han musikalsk greier seg bra uten exa.