Ukjente vinyljuveler!

[vredensgnag]

Fikk lyst til å starte en tråd om vinylutgivelser som er av strålende kvalitet, men som ikke er på radaren innen HaiFai.

Noen forutsetninger for kandidater:

1. Ypperlig gjengivelse av instrumenter og ev. vokal.
2. Godt perspektiv på musikken - det skal være stereo, og det må gjerne oppleves både bredde, høyde og dybde.
3. Innspillingen er "under radaren" - dvs. ikke opplest og vedtatt god. Ekstrapoeng for å hente frem virkelig ukjente skatter.
4. Samme hvilken genre - vi er ute etter strålende vinylopplevelser.
5. Selve vinylen må være relativt tyst - i tillegg til godt arbeid fra musikerne, skal det også være gjort ordentlig arbeid i produksjonen.

6. Vi nevner hva vi bruker når vi lytter til innspillingen. (Dvs. PU, arm og step-up)

Tillater meg å åpne med hva jeg mener må være en skjult skatt, som jeg har nevnt i andre sammenhenger, men som fortjener å hentes frem her.
Jeg innbiller meg at årsaken til at denne ikke er på radaren er at Wynton Marsalis etterhvert utviklet seg til å bli et rasshøl, men her er han "kun" en 19 år gammel trompetspiller som får sjansen sammen med gutta til Art Blakey, og som påtar seg ansvaret med å planlegge selve opptaket av denne live-konserten. Det vier han seg til med en oppfinnsomhet som gir resultater.

At Straight Ahead ikke er en bejublet innspilling er for meg et mysterium.
Jeg har lyttet til denne fra ulike platespillere (og CD-versjonen er også god).
Lytter nå via Ortofon 2M Black og en Fidelity Research 64FX II arm, gjennom Graham Slees Revelation M transformer.

Concord Jazz, 1981. CJ-168

 

[FrodeR]

Kanskje ikke de helt store arrangementene, og kanskje ikke så ukjent, men gud bedre for en lyd. Bruker denne som testplate. CAT STEVENS-TEA FOR THE TILLERMAN-A&M RECORDS SP 4280 Denne tråden gleder jeg meg til å følge.

 

[ptb]

Ofte kan det skjule seg en del "musikkskatter" i filmmusikkens verden, slik det bl.a. er med denne:

Om dette albumet skal karakteriseres som et Daltrey solo-album, vel...?
Han har ikke skrevet noen av låtene, men fremfører selv alle - og har selv hovedrollen i filmen.

Låtene holder mål - alle sammen. Lydkvaliteten likeså

Ortofon 2M Blue, Pro-ject 9cc Evo arm, Sugden RIAA

 

[FrodeR]

Ofte kan det skjule seg en del "musikkskatter" i filmmusikkens verden, slik det bl.a. er med denne:



Om dette albumet skal karakteriseres som et Daltrey solo-album, vel...?
Han har ikke skrevet noen av låtene, men fremfører selv alle - og har selv hovedrollen i filmen.

Låtene holder mål - alle sammen. Lydkvaliteten likeså

Ortofon 2M Blue, Pro-ject 9cc Evo arm, Sugden RIAA

En av de beste skivene i hylla mi.

 

[Lars.N]

En trivlig slugger .

Babylon by Bus Tour - Wikipedia, the free encyclopedia

 

[cox]

Denne platen av Osamu Kitajima fra 1977 har en fantastisk lyd. Japan møtter jazz, voldsom dynamikk, superåpent lydbilde og masser av detaljer. Produksjonen er typisk West-Coast. Dette er en fast referanse for meg på dynamikk og åpenhet.

 

[vredensgnag]

Jeg skjønner at denne tråden kommer til å koste. Har alt bestilt to av de foreslåtte LPene.

Carla Bley har spilt inn utrolig mye, i slikt omfang at alt umulig kan være bra. Hun har også eksperimentert flittig og alt smetter ikke like greit på plass i øret. Men jeg får mange gode opplevelser når jeg lytter til Bleys innspillinger, og "Social Studies" var ypperlig fra første til siste rille. Vil man høre ekte blåsere på vinyl er dette en meget god referanse, og så er det i tillegg leken og intelligent musikk.

Sporet "Copyright Royalties" er fast referanse hos meg.
http://www.discogs.com/Carla-Bley-Social-Studies/release/957585

• Carla Bley - organ, piano
• Michael Mantler - trumpet
• Carlos Ward - alto saxophone, tenor saxophone
• Tony Dagradi - tenor saxophone, clarinet
• Joe Daley - euphonium
• Gary Valente - trombone
• Earl McIntyre - tuba
• Steve Swallow - bass guitar
• D. Sharpe - drums

 

[Minutten]

Cannonball Adderley With Milt Jackson - Things Are Getting Better. (Riverside 58')

Vet ikke helt om du hadde tenkt på plater som denne? (er uansett meget bra på både musikk og lyd)

1. Ypperlig gjengivelse av instrumenter og ev. vokal.
2. Godt perspektiv på musikken - det skal være stereo, og det må gjerne oppleves både bredde, høyde og dybde.
3. Innspillingen er "under radaren" - dvs. ikke opplest og vedtatt god. Ekstrapoeng for å hente frem virkelig ukjente skatter.
4. Samme hvilken genre - vi er ute etter strålende vinylopplevelser.
5. Selve vinylen må være relativt tyst - i tillegg til godt arbeid fra musikerne, skal det også være gjort ordentlig arbeid i produksjonen.
6. Vi nevner ha vi bruker når vi lytter til innspillingen. (Dvs. PU, arm og step-up)

1. Meget bra +
2. Innspilt i 58' så da vet du hvordan stereolyden er.
3. Denne er vel ikke direkte ukjent men heller ikke blant de mest kjente jazzplatene.
4. Jazz.
5. Meget bra, min utgave er fra Analogue Productions 2x 45rpm.
6. Rega RB100/DV-20xl/Naim Superline m/Phonosophie psu.

 

[roger]

Denne er vel ikke av de vanligste, men gullende god musikk

Vanskelig å sette den i bås, men kanskje det er soft-jazzrock.
Spilles hos meg på en VPI Classic med AT-33EV gjennom Trigon Advance RIAA.
Roger

 

[vredensgnag]

Denne tråden er en brøler, kommer til å bli altfor dyrt!

Fordelen er at jeg vil ende opp med noen knall opplevelser jeg ellers ikke ville visst om.
Minutten tipser om et opptak fra '58, med ypperlig stereo. Min neste kandidat ble tatt opp i '58 og '59, og var blant EMIs første forsøk på stereo. Her er det man som audiofil kan bli beskyldt for å være mer opptatt av lyden enn av fremføringen. Denne versjonen regnes ikke blant de beste tolkningene av "Piratene," men det skyldes nok også at folks smak har endret seg siden dengang.

Sir Malcom Sargent med Pro Arte Orchestra og Glyndebourne Chorus.
Han falt for fristelsen til å gjøre en operaseriøs versjon av det som skal være et lystspill, og det er nok grunnen til at kjennere ikke rangerer fortolkningen høyt.
MEN - jeg vet knapt om noen orkesterinnspilling som har troverdigheten man hører i Ouverturen her. Den ble tatt opp separat, 6. februar 1959, og er en fenomenal gjengivelse av et orkester i "høyden, dybden og bredden."
Resten av innspillingen ble gjort 30-31 desember ('58) og 1-2 januar ('59). Jeg går ut ifra at man ikke var overstadig beruset under nyttårsfeiringen det året.

Jeg har ikke hørt noen CD-versjon som matcher hva jeg får fra min vinylutgave (His Master's Voice SXDW 3041)

Om man liker Gilbert & Sullivan får man bonus, selvsagt. Men det er virkelig verdt å lytte til hva teknikerne til EMI fikk til med sin enkle rigg dengang. Utover verket får jeg opplevelse etter opplevelse av vidunderlig stereoperspektiv, flott plassering (og bevegelse) ved sangerne, dybde og troverdighet i det jeg hører.
Det er flere steder i verket med kompliserte kombinasjoner av kor, sangere i forgrunn, grupper av sangere som synger over hverandre, osv - og alt løses så jeg himler med ørene (!)

Jeg har ikke den aller første utgivelsen av opptaket, men lurer på om jeg ikke skal prøve å finne en NM, for å sjekke hvordan den er opp mot den jeg eier.

 

[Steen]

Jeg slutter aldri å overraskes over produksjonen på denne utgivelse (6369 974). Selv på de innerste riller er alle instumenter lett adskillelige, og bassen går dybt og presist:

I tillegg anbefaler jeg hele Chandos sin Tchaikovsky serie med Oslo PO og Jansons. Spesielt nr.4 (ABRD 1124), hvor orkesteret er forrykende. Min utgave er dessuten totalt støyfri.:

Sony TTS-3000 + Ortofon RKG-309 + Denon DL-103
Steen

 

[mana]

Denne plata til Harry Belafonte skiller seg godt ut i fra resten av hans utgivelser.Plata er innspillt i 1958 og er en perle både lydmessig og musikalsk.Fås billig på Ebay i orginal utgivelse

 

[MrSonus]

En herlig tråd! Denne Juvelen her er strålende, en mann og en gitar..
http://www.discogs.com/Philadelphia-Jerry-Ricks-Empty-Bottle-Blues/release/1876551

 

[Cash 63]

En kanske litt undervurdert/ukjent, men en alldeles fortrefflig vinyl juvel er det

 

[Dazed]

Jeg er imponert over den uventet gode lyden på denne:

Queensrÿche - Empire

1990-utgivelsen. Jeg har ikke hørt reissue-en.

 

[impulse]

En av mine definitive referanser er Tom Waits´fantastiske, doble "Nighthawks at the diner" fra 1976, tatt opp live i studio med endel av hans venner til stede. Det er helt klart den av hans utgivelser med mest jazzfeeling, lyden er fantastisk, og den har nok passert under radaren til altfor mange. Et eventyr av en skive. Jeg så et strøkent eksemplar hos Ringstrøm for en hundrings forleden. Det kaller jeg vel anvendte penger!
Den er forøvrig reutgitt på vinyl for ikke lenge siden, uten at jeg husker selskapet.

 

[FZ]

Nightshawks er en juvel. Jeg startet en tråd for mange år siden med gode liveinnspillinger og denne var den jeg dro igang med. Har en gammel og god pressing av denne og den lyder strålende og musikken er like god.
Hvem blir førstemann til Ringstrøms..............

 

[Fosse]

Vil nevne Bruce Springsteen The Ghost of Tom Joad. Platen er ikke platet av komprimering og overlesset lydbilde slik flere av Springsteens andre utgivelser kan være.
Min utgave er ikke av de mest støysvake, men det synes jeg det veies opp for i åpenhet og dynamikk. Instrumenter og vokal gjengis med masser av detaljer og klang.

Vil særlig trekke frem gjengivelsen av munnspill via Jan Allaerts MC 2 finish pickup, SME 20 drivverk, SME V-D arm, Bent Mu trafo, Rouge Ares riaa. Husker ikke om jeg har avspilt med samme pickup og annen arm/drivverk, men Jan Allaerts gjengir i hvertfall dette munnspillet fabelaktig.

 

[Cash 63]

En av mine definitive referanser er Tom Waits´fantastiske, doble "Nighthawks at the diner" fra 1976, tatt opp live i studio med endel av hans venner til stede. Det er helt klart den av hans utgivelser med mest jazzfeeling, lyden er fantastisk, og den har nok passert under radaren til altfor mange. Et eventyr av en skive. Jeg så et strøkent eksemplar hos Ringsrtøm for en hundrings forleden. Det kaller jeg vel anvendte penger!
Den er forøvrig reutgitt på vinyl for ike lenge siden, uten at jeg husker selskapet.

Det er Rhino som gitt ut flere av de Asylum plattorna, billige og gode men når ikke opp mot orginalene
prøvd Small change og The heart of saturday night.

 

[Pesquera]

En kanske litt undervurdert/ukjent, men en alldeles fortrefflig vinyl juvel er det

Vis vedlegget 178059

Det der er en liten knallperle. Er litt datert med tidstypiske produksjonsgrep (f.x. den allstedsnærværende gated reverb snare) men sterke komposisjoner som har holdt seg godt. Ut fra et rent sonisk perspektiv synes jeg faktisk denne er vel så god:

Mange stemmer som er lagt på lag, masse klang og panorering gjør at den lyder spennende selv på billige grammofoner, men for å høre hva som virkelig foregår er det ingen vei utenom en seriøs avspiller. Og så spiller Johnny Marr gitar!

 

[vredensgnag]

Måtte sende "Mind Bomb" gjennom Audiodesk-rens nå - morgenkonsert med lett snøfall utenfor vinduene.
Det utrolige med The The er hvor fremsynte tekstene er - Matt Johnson er nok dikter i tillegg til å være en strålende musiker og produsent. Hadde i gamla da'r en VHS (!) med alle sporene til Infected, de lagde en video til hvert spor. Denne finnes kanskje på DVD?

En HFSer (Cash?) tipset for noen år siden om denne platen, Joe Jacksons "Body and Soul."
http://www.discogs.com/Joe-Jackson-Body-And-Soul/release/1393218

Den usedvanlige dynamikken ble fremhevd og jeg skaffet meg et eksemplar og undersøkte litt om innspillingen etter å ha lyttet gjennom. Joe Jackson brukte lang tid på å finne et egnet opptakssted, og endte opp i en frimurerlosje som Vanguard hadde anvendt til mange av sine orkesteropptak. Målet var å få musikken mest mulig "rett inn på opptaksmediet." De brukte to mikrofoner som hovedkilder, og hadde noen mikrofoner tett på instrumentene for å kunne blø inn disse om nødvendig - men målet var å få tatt opp summen av ekte instrumenter i et egnet opptakssted med kun to mikrofoner.
Akkurat det har jeg en forkjærlighet for, så jeg har lyttet en del til denne. Jackson brukte digitalt opptaksmedium dengang, og forsøkte å utnytte det dynamiske spennet dette tillot maksimalt - altså lenge før Loudness Wars ødela for slik tankegang.

Anbefales - og når jeg søker på platen ser jeg at Scott Faller i TNT er enig i at denne ikke fortjener å være glemt:
Joe Jackson - Body and Soul - Music Review [English]

På cover siterer Jackson med vilje et cover med Sonny Rollins.

Jeg legger inn et godt eksempel på hvorfor man skal være uhyre skeptisk til hva plateselskapsjævlene har holdt på med siden slike musikkartister gikk til stort bry for å sikre god opptakskvalitet. Denne er nemlig blitt gjenutgitt på CD, og da er den selvsagt også blitt remastret - og det ble helt forjævlig dårlig, og er sikkert også en grunn til at platen er blitt relativt glemt. For remasteren avslører ikke hva Joe Jackson slet med å få til. (Illustrasjonen viser opprinnelig CD og remastret CD - vinylen har enda bedre gjengivelse enn opprinnelig CD).
Mer om hvordan den er ødelagt her - og velegnet om man ønsker å fuskedemonstrere hvorfor vinyl kan være bedre enn CD. (Verdt å huske at her ble originalopptaket altså gjort digitalt.)

 

[impulse]

Jævlig fin skive, det der. Og hvilken coverestetikk!

 

[Cash 63]

Joe Jackson B&S snurrer jevnt her to forskjellige press

Ang Infected video sporen så ska jeg ha dem på nått VHS band her Såg han i London sån 82/83 alene på scen (Lyceum) sittenede på en stol genom hele konserten.

 

[Voff]

Fikk lyst til å starte en tråd om vinylutgivelser som er av strålende kvalitet, men som ikke er på radaren innen HaiFai.

Noen forutsetninger for kandidater:

1. Ypperlig gjengivelse av instrumenter og ev. vokal.
2. Godt perspektiv på musikken - det skal være stereo, og det må gjerne oppleves både bredde, høyde og dybde.
3. Innspillingen er "under radaren" - dvs. ikke opplest og vedtatt god. Ekstrapoeng for å hente frem virkelig ukjente skatter.
4. Samme hvilken genre - vi er ute etter strålende vinylopplevelser.
5. Selve vinylen må være relativt tyst - i tillegg til godt arbeid fra musikerne, skal det også være gjort ordentlig arbeid i produksjonen.

Ingen plate passer vel bedre til beskrivelsen enn denne: Neil Ardley "Symphony of Amarants". Låter som alle fem punktene over og musikken er formidabel; en av de beste platene (den beste!) innen Britisk jazz(?). Vel, musikken lar seg ikke kategorisere; Orkestral jazz/fusion/prog(?). Hele hurven av britisk jazzmafia er med her. Lyden er storveis.
Den er under radaren hos de fleste; presset i 1972 i under 1000 eksemplarer på Regal Zonophone. Med statsstøtte fra the art council. Aldri reutgitt før i forgårs! Det betyr at den koster tusener på e-bay. Det kommer en vinylreugivelse straks på vinyl men om den låter like bra som originalen gjenstår å se. CD utgivelsen faes på Amazon.co.uk.

"'A Symphony of Amaranths' is the most romantic and harmonically dense piece of music that the late Neil Ardley ever composed. Scored for a large jazz orchestra, this highly-collectable 1971-recorded album also contains two vocal settings by Ardley, being the earliest example of his vocal music. The first is a setting of Edward Lear's famous nonsense poem 'The Dong with a Luminous Nose', wonderfully and uniquely told by Ivor Cutler backed by an unusual chamber orchestra containing keyboards, vibraphone, harp, violin and cello that provides an atmospheric setting for the poem. The second setting is of three poems by W.B. Yeats, James Joyce and Lewis Carroll, beautifully sung by Norma Winstone with the large jazz orchestra. In its first ever CD release, re-mastered from the studio tapes, the album concludes with a bonus track in Ardley's jokey setting of the National Anthem that segues effortlessly into a light tango. Ardley's music, the performances of a veritable jazz who's who - including Frank Riccotti, Dave Gelly (who writes the notes for this reissue), Jon Hiseman, Barbara Thompson, Norma Winston, Stan Tracey, Jeff Clyne, Henry Lowther, Harold Beckett and Dick Heckstall-Smith, and the production values of Denis Preston, render 'A Symphony of Amaranths' one of the most important British jazz albums ever made."


Her er en smakebit;
The Dong with a luminous nose med Ivor Cutler. En perle!

 

[vredensgnag]

Ah, så uoppnåelig, Voff!
Takker for tips.

Fikk McVicar inn døren i går, og den leverte som beskrevet!

Dette er musikkarkeologi ved Joseph Byrd og Ry Cooder. Tidlig-Jazz i virtuos fremførelse med utrolig opptaksgjennomføring. Mange utfordringer for både opptaksansvarlige og et anlegg. Tette stålstreng-sekvenser, twangs og twirls fra musikerne, mengder av detaljer og stor troverdighet. Et enormt oppbud dyktige musikere har bidratt.
http://www.discogs.com/Ry-Cooder-Jazz/release/1488012

Heldig var jeg som fant min NM-versjon hos Ringstrøms, i 20 kroners kassen. Og syns den hører inn i "under radaren" kategorien selv om Ry Cooder er kjent - ikke så mange som strekker seg etter tidlig-Jazz.
Unngå CD-versjoner med unntak for den aller første - men anbefales på vinyl, og da helst BSK 3197.

Når orkesteret klemmer til på åpningssporet vil du lure på om noen har oppgradert anlegget bak din rygg.

 

[Cash 63]

Og McVicar stod her i samlingen, sikkert ikke spillt siden første halvdel-80t gør noe med det ikveld!

 

[slartibartfast]

ikke helt ukjent, kanskje, men juwel er det sikkert...

 

[vredensgnag]

Hørte denne første gang i utgivelsesåret, mens jeg studerte i USA.
Selv på anlegget jeg brukte der lød det mer enn godt. Gruppen heter egentlig "The Beat," men amerikanerne insisterte på "The English Beat."

Platen Special Beat Service ble innspilt med et elitelag musikere i Roundhouse Studio. Denne linken viser noen av innspillingene som er gjort der:
http://www.philsbook.com/roundhouse.html

http://www.discogs.com/English-Beat-The-Special-Beat-Service/release/379771

Det kom en Mobile Fidelity utgivelse i 2011.

• Accordion – Jack Emblow
• Banjo – David Steele
• Bass Guitar – David Steele
• Clarinet – Wesley Magoogan
• Drums – Everett Morton
• Electronic Wind Instrument [Sax Fx Unit] – Wesley Magoogan
• Engineer – Mark Dearnley, Trevor Hallesy
• Guitar – Andy Cox, Dave Wakeling
• Keyboards – Dave Blockhead
• Lyricon – Wesley Magoogan
• Mandolin – Andy Cox
• Marimba – Bob Sargeant
• Mastered By – Bob Carbone, Marv Bornstein
• Percussion – Mark Fox (2), Ranking Roger
• Performer [Telephone] – Bob Sargeant
• Piano – Dave Blockhead
• Producer – Bob Sargeant
• Saxophone – Saxa, Wesley Magoogan
• Tabla – M. Mishra*
• Toasting – Pato*, Ranking Roger
• Trombone – Vince Sullivan
• Trumpet – Dave Lord, Steve Sidwell
• Vocals – Dave Wakeling, Ranking Roger

 

[Voff]

Neil Ardley Kaleidoscope of rainbows er også storveis lydmessig som musikalsk. Den gode nyheten er at plata er oppnåelig og ennå bedre nyhet er at den er reutgitt på Pure Pleasures mastret fra originale tapes (og tilsynelatende presset av Pallass = Ypperlig pressing). Originalpressinga ble kuttet i (dyp)bassen (men låter utmerket likevel) da side 1 var på 27min. Reutgivelsen er dobbeltalbum slik at synthesizer dypbassen på originaltapen er til stedet. Dette ses tydelig på rillene men jeg hører det ikke fordi høytalerne mine ikke går dypt nok!
Flott dynamikk.

CD omtale:
Considered by many to be one of the Great British Jazz recordings of the 20th Century, this acclaimed "Lost Masterpiece" has only had limited availability on CD. It was beautifully recorded in 1976, featuring the cream of British Jazz Muscians including Barbara Thompson, Tony Coe, Ian Carr & Paul Buckmaster. Now issued in all its glory via 24Bit 96 k/Hz digital remastering. When it was originally released, Karl Dallas in Melody Maker said: "This work is possibly the most significant piece of composition since 'Sgt.Pepper', 'Pet Sounds', 'Miles Ahead' and 'Tubular Bells'. Its beauty and sense of structure will mark it out in no uncertain terms as ONE OF THE GREAT MUSICAL ACHIEVEMENTS OF OUR AGE."

Review

"... sounds fresh as anything you're likely to hear in 2005". -- Jazzwise

"...still "accessible", with pretty melodies, catchy riffs and retro grooves, but it wouldn't work without a tough compositional skeleton." -- The Guardian

"A landmark album in British jazz. " -- All About Jazz

"Kaleidoscope of Rainbows is a classic, not just of British jazz, but of 20th-century music." -- The Observer


Neil Ardley- Prologue. ~ Rainbow One. - YouTube

 

[KW]

Vis vedlegget 179304

BSK 3197.
I god stand mitt eksemplar, og en lydmessig godbit uten tvil (har nettopp lyttet)...............kanskje har den blitt glemt litt fordi den ikke var førstevalget når jeg ønsket å høre på (mer typisk) Ry Cooder som den har stått ved siden av i alle år.
Mvh.KW

 

[vredensgnag]

Ahmad Jamal er en artist som har vekslende diskografi - fra genistreker til ren lounge-musikk, hvilket sikkert er grunnen til at han ikke ruver blant jazz-musikere.
Dette er en av hans juveler - livekonsert i Montreal, under Jazz-festivalen der i 1985. Gruppen annonseres, og kaster seg ut i en lang fortolkning av Yellow Fellow som er så hinsides godt gjort musikalsk, og så utrolig godt tatt opp, at man sitter og måper. Dette er en plate jeg snapper med meg når jeg kommer over den. "Må ha" kvalitet til opp over hårrøttene.

Live at the Montreal Jazz Festival 1985 - Ahmad Jamal : Songs, Reviews, Credits, Awards : AllMusic

 

[MaKi]

Må bare takke for tipset. Har den riktig nok på cd, men ga 25 kr og nyter den like fullt

En av mine definitive referanser er Tom Waits´fantastiske, doble "Nighthawks at the diner" fra 1976, tatt opp live i studio med endel av hans venner til stede. Det er helt klart den av hans utgivelser med mest jazzfeeling, lyden er fantastisk, og den har nok passert under radaren til altfor mange. Et eventyr av en skive. Jeg så et strøkent eksemplar hos Ringstrøm for en hundrings forleden. Det kaller jeg vel anvendte penger!
Den er forøvrig reutgitt på vinyl for ikke lenge siden, uten at jeg husker selskapet.


Vis vedlegget 178243

 

[vredensgnag]

Denne finner jeg ikke mange av, men her fant jeg en auksjon der den gikk for ca. 1/100 av hva den er verdt.

En Eurodisc pressing av Roshdestwenskijs innspilling av Tchaikovskys "Manfred" - med Moskva Store Orkester. (Jeg staver Roshdestvenskys navn slik det står på Eurodisc-pressingen, om noen skulle ønske å begynne å lete.)

Dette er Eurodisc 87 781 KK

Helt usannsynlig god gjengivelse av et orkester, med "alle" overtoner på plass. Noe av det beste jeg har hørt. En plate jeg plukket med meg fra en brukthandel, renset, la på platespilleren ... for så å sukke av fryd.

(Jeg har lett etter flere kopier av innspillingen, men det er vanskelig å få tak i Eurodisc-pressingen. Det finnes andre pressinger, men disse lyder ikke like fortreffelig som Eurodiscs.)

 

[Scrooge]

Henger meg på i tråden, for vinyl - / kjøpsinfo. Takk, så langt!

 

[vredensgnag]

Dyr tråd dette, det renner inn LPer hos meg, utfra anbefalinger.

Her er en skatt. En rekke sentrale artister bidrar til et Kurt Weill samlealbum. Lost in the Stars har en liste bidragsytere som tar temperaturen på alt som er godt i musikk. Kvalitetsinnspillinger med stor variasjon, alt etter artistenes preferanser. Vinylen er supertyst og musikkgleden er stor.

LP 395 104-1 (A&M)

Sjekk sporene: http://en.wikipedia.org/wiki/Lost_in_the_Stars:_The_Music_of_Kurt_Weill

 

[vredensgnag]

Tim Rice og Andrew Lloyd Webber spilte inn Jesus Christ Superstar for plateutgivelse før den ble satt opp som musical. Slik fikk de testet om idéen ville slå an.
Så de valgte å gjøre det samme med Evita. Ironisk nok er den innspillingen den beste av de mange som er kommet til. Etterhvert som musicalen er satt opp av ulike ensembler, har det også gjerne ført til innspillingen. (Få med dere den koreanske).

De brukte seks ganger så mye penger på Evita-innspillingen som de brukte på JCS. Og det hører man - det er vinylfryd på høyt plan. Tar den med her fordi det ellers er lett å kjøpe en av de senere, og dårligere, innspillingene. Dette er den som gjelder.

Syns den tyske utgivelsen fra 1976 lyder best, men det kan være jeg hadde en dårlig engelsk pressing.

http://www.discogs.com/Andrew-Lloyd-Webber-Tim-Rice-Evita/release/1351630

 

[cox]

Tim Rice og Andrew Lloyd Webber spilte inn Jesus Christ Superstar for plateutgivelse før den ble satt opp som musical. Slik fikk de testet om idéen ville slå an.
Så de valgte å gjøre det samme med Evita. Ironisk nok er den innspillingen den beste av de mange som er kommet til. Etterhvert som musicalen er satt opp av ulike ensembler, har det også gjerne ført til innspillingen. (Få med dere den koreanske).

De brukte seks ganger så mye penger på Evita-innspillingen som de brukte på JCS. Og det hører man - det er vinylfryd på høyt plan. Tar den med her fordi det ellers er lett å kjøpe en av de senere, og dårligere, innspillingene. Dette er den som gjelder.

Syns den tyske utgivelsen fra 1976 lyder best, men det kan være jeg hadde en dårlig engelsk pressing.

http://www.discogs.com/Andrew-Lloyd-Webber-Tim-Rice-Evita/release/1351630

Utmerket plate, musikken er egentlig OK (kanskje litt bløt nå)
Har orginal engelsk 1976 utgave av denne. Kremlyd, detaljer i bøtter og spann, masse dynamikk og et superbredt stereoperspektiv.

 

[Voff]

Det kommer en vinylreugivelse straks på vinyl men om den låter like bra som originalen gjenstår å se. CD utgivelsen faes på Amazon.co.uk.

"'A Symphony of Amaranths'

Bare å glemme denne reutgivelsen. Har bare spillt ett minutt før jeg tok den av tallerkenen. Her er det mye kompresjon slik at dynamikken på originalen er borte. Kan også ses direkte på rillene; originalen har langt større variasjon i rilletykkelsen. Antagelig mastret fra den nye CD masteren...

 

[zimon]

Dyr tråd dette, det renner inn LPer hos meg, utfra anbefalinger.

Her er en skatt. En rekke sentrale artister bidrar til et Kurt Weill samlealbum. Lost in the Stars har en liste bidragsytere som tar temperaturen på alt som er godt i musikk. Kvalitetsinnspillinger med stor variasjon, alt etter artistenes preferanser. Vinylen er supertyst og musikkgleden er stor.

LP 395 104-1 (A&M)

Sjekk sporene: Lost in the Stars: The Music of Kurt Weill - Wikipedia, the free encyclopedia

Vis vedlegget 186229

Her kan jeg bare stemme i, en av mine favoritt plater, helt knall!

 

[janfrt]

Dette er noe av det beste jeg har lyttet til. Servert av Harald Are Lund samme år. Rocker ikke, svinger ikke, det er bare noe helt for seg selv.

Liverpool Sceene - The Adventures of…… (RCA, 1970)