Hedde
Førr evig!
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.390
- Antall liker
- 3.838
Denne tråden er en fortsettelse fra http://www.hifisentralen.no/forumet...r-markedsfa-ringen-lovlig-66.html#post1552671
Vi var innom fenomenet "minste impedans" her tidligere i tråden, og litt lettere utslått etter litt sykdom, tar jeg opp denne tråden igjen. Vi var altså innom en coax hvor skjermen var kortsluttet av en kraftig lavohmig leder. Da så vi at lave frekvenser har retur i den lavohmige lederen, og at ved ca 10 khz er dette snudd til at all returstrøm går i skjermen. For å holde impedansen (motstand og induktans) lav ved 10 khz blir dette den foretrukne "tilstanden".
Jeg påpekte så at dette også ville være relevant for en flatkabel høyttalerkabel av typen Nordost (Blue Heaven rev II). Her prøvde jeg meg med tall fra kurven for den kortsluttende coaxen og påstå at dette ville ha betydelig innvirkning på hvordan strømmen fordeler seg i flatkabelen ved ulike frekvenser, og altså at motstanden ville være frekvensavhengig. Figuren jeg brukte i mitt eksempel besto av en flatkabel med tre ledere og med retur i en enkelt leder. Her fant jeg også en kilde som fortalte at mesteparten av strømmen ville gå i den lederen som var nærmest returlederen ved 1Mz. Således kunne det virke som coax kurven ville kunne brukes. IL påpekte at dette nok ikke var sant, siden induktansen mellom den kraftige lavohmige lederen nok var betydelig høyere enn noen ledere intern i høyttalerkabelen. Dette innså jeg var sant og støttet dette. IL viste egne utregninger hvor han påviste en strømfordeling på 3% ved 10 kHz på en flatkabel. Denne utregningen til IL viser en litt ulik strømfordeling internt i en "polaritet", altså f.eks de 18 enkeltlederne som utgjør pluss i høyttalerkabelen. Her samler altså strømmen seg svakt mot midten av de 18 enkeltlederne. Dette er som Asbjørn påpekte det " En semi-interessant observasjon" og at effekten er ca 10 ganger større enn skinneffekten ved 10 kHz. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt på at det var en slik strømfordeling internt mellom lederne en en polaritet. Fenomenet skyldes at selvinduktansen blir lavere ved å samle strømmen slik inn mot senter blant enkeltlederne til tross for at resistansen altså blir 3% høyere. Minste impedans i praksis.
Så tilbake til det jeg mente at "minste impedans" handlet om: Gjensidig induktans mellom pluss og minuslederene i en flatkabel. Altså at strømmen i f.eks pluss (18 enkeltledere) skaper ett magnetfelt som påvirker minus, og at strømmen i de 18 enkeltlederne i minus påvirker pluss. Når de nærmeste enkelt ledene til pluss og minus ligger helt inntil hverandre, så blir denne viktig, og bidrar til at hele kabelens induktans blir vesentlig lavere.
L = L11 + L22 - M12 - M21
Her er plusslederne merket med 1 og minus merket med 2. M er gjensidig induktans (mutual).
Asbjørn var inne på dette i ett tidligere innlegg, men jeg missforsto i farta, siden jeg ikke fattet at IL bare hadde regnet på selvinduktansen.
Jeg vil fortsatt anta at dette fenomentet er relevant, og at det er viktig å få satt litt tall på dette. Tallene vil iallefall bli en del høyere enn frekvensavhengigheten til selvinduktansen siden avstandene nå variere mere (fra de nærmeste pluss/minus lederne som ligger kloss inntil, til de ytterste på hver polaritet. Selv synes jeg det blir noe vanskelig, eller innfløkt matematikk, med mange variable etc. Man må kansje forenkle litt å prøve seg fram. Håper fortsatt at Asbjørns tilbud står ved lag. Dette hadde vært fint å få sjekket dette inn/ut mht relevans.
Vi var innom fenomenet "minste impedans" her tidligere i tråden, og litt lettere utslått etter litt sykdom, tar jeg opp denne tråden igjen. Vi var altså innom en coax hvor skjermen var kortsluttet av en kraftig lavohmig leder. Da så vi at lave frekvenser har retur i den lavohmige lederen, og at ved ca 10 khz er dette snudd til at all returstrøm går i skjermen. For å holde impedansen (motstand og induktans) lav ved 10 khz blir dette den foretrukne "tilstanden".
Jeg påpekte så at dette også ville være relevant for en flatkabel høyttalerkabel av typen Nordost (Blue Heaven rev II). Her prøvde jeg meg med tall fra kurven for den kortsluttende coaxen og påstå at dette ville ha betydelig innvirkning på hvordan strømmen fordeler seg i flatkabelen ved ulike frekvenser, og altså at motstanden ville være frekvensavhengig. Figuren jeg brukte i mitt eksempel besto av en flatkabel med tre ledere og med retur i en enkelt leder. Her fant jeg også en kilde som fortalte at mesteparten av strømmen ville gå i den lederen som var nærmest returlederen ved 1Mz. Således kunne det virke som coax kurven ville kunne brukes. IL påpekte at dette nok ikke var sant, siden induktansen mellom den kraftige lavohmige lederen nok var betydelig høyere enn noen ledere intern i høyttalerkabelen. Dette innså jeg var sant og støttet dette. IL viste egne utregninger hvor han påviste en strømfordeling på 3% ved 10 kHz på en flatkabel. Denne utregningen til IL viser en litt ulik strømfordeling internt i en "polaritet", altså f.eks de 18 enkeltlederne som utgjør pluss i høyttalerkabelen. Her samler altså strømmen seg svakt mot midten av de 18 enkeltlederne. Dette er som Asbjørn påpekte det " En semi-interessant observasjon" og at effekten er ca 10 ganger større enn skinneffekten ved 10 kHz. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt på at det var en slik strømfordeling internt mellom lederne en en polaritet. Fenomenet skyldes at selvinduktansen blir lavere ved å samle strømmen slik inn mot senter blant enkeltlederne til tross for at resistansen altså blir 3% høyere. Minste impedans i praksis.
Så tilbake til det jeg mente at "minste impedans" handlet om: Gjensidig induktans mellom pluss og minuslederene i en flatkabel. Altså at strømmen i f.eks pluss (18 enkeltledere) skaper ett magnetfelt som påvirker minus, og at strømmen i de 18 enkeltlederne i minus påvirker pluss. Når de nærmeste enkelt ledene til pluss og minus ligger helt inntil hverandre, så blir denne viktig, og bidrar til at hele kabelens induktans blir vesentlig lavere.
L = L11 + L22 - M12 - M21
Her er plusslederne merket med 1 og minus merket med 2. M er gjensidig induktans (mutual).
Asbjørn var inne på dette i ett tidligere innlegg, men jeg missforsto i farta, siden jeg ikke fattet at IL bare hadde regnet på selvinduktansen.
Jeg prater nå om ett fenomen som samler strømmene litt inn mot en tenkt senterlinje midt mellom pluss og minusledrene.Grunnen til at resultatet blir så forskjellig fra den van Doren-utregningen er at kretsen er helt forskjellig. Her er det identiske flatkabler for pluss og minus som utgjør en høyttalerkabel (eneste forbindelse mellom kilde og last), ikke en flatkabel mellom to punkter på et jordplan eller en lang coax kortsluttet med en kortere jordleder. Den opplagte modellen av kabelen er å representere hver side som et antall parallellkoblede ledd, hvert bestående av en resistans og en induktans. Resistansen vil være den samme for alle leddene, mens induktansen vil variere med posisjonen i flatkabelen. Summen av all resistans og induktans må bli verdiene for kabelen som helhet, men vil bli litt frekvensavhengig ettersom induktansen "slår av" enkeltledere ved økende frekvens.
Jeg vil fortsatt anta at dette fenomentet er relevant, og at det er viktig å få satt litt tall på dette. Tallene vil iallefall bli en del høyere enn frekvensavhengigheten til selvinduktansen siden avstandene nå variere mere (fra de nærmeste pluss/minus lederne som ligger kloss inntil, til de ytterste på hver polaritet. Selv synes jeg det blir noe vanskelig, eller innfløkt matematikk, med mange variable etc. Man må kansje forenkle litt å prøve seg fram. Håper fortsatt at Asbjørns tilbud står ved lag. Dette hadde vært fint å få sjekket dette inn/ut mht relevans.