J.W. Farquhar - The formal female (1972)
Småskrullete skive dette også. Føyer seg inn i en nokså konvensjonell "break-up" skive tradisjon, men tilsynelatende gikk skilsmissen noe hardere utover psyken til Farquhar enn eksempelvis bruddet Josh Ritter gikk gjennom

Han var visstnok rimelig i ubalanse, og når man hører på plata er ikkje det særlig overraskende.
Backet av primitive trommeloops gjør han alt selv på skiva som er innspilt i leiligheten hans, til tross for at "folk" er kreditert ulike instrumenter. Stemningsfull plate, nesten litt creepy til tider, smått hypnotiserende, med sin mumlende (snakke)vokal, dels utydelige diksjon og elgitarer og munnspell som høres ut som de har noia. Fascinerende skive, og verdt en lytt eller 50.