Ja, for eksempel jeg. Det interessante er at det jeg hører stemmer mye bedre overens med konvensjonell elektroteori enn med overlevert hifi-visdom. Og vi stoler jo på det vi selv hører, ikke sant?
Det var derfor jeg begynte å interessere meg for kabelteori: Virkeligheten er ikke slik som kabellyrikken i den glansede hifipresse vil ha det til. Og da er det naturlig å spørre hvorfor det, da.
Bør vi det, da? For en tid siden ble det fra kompetent hold her på HFS hevdet at vi hører ikke det vi hører, men det vi tror vi hører. Dette skjønte jeg ikke, og ga uttrykk for det, hvorpå jeg ble pepret. Ikke med cayenne- eller rød chilipepper riktignok, men dog... Så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tro. Eller høre.
Det var vel en viss grad av ironi i det siterte utsagnet.
En av mine viktigste aha-opplevelser hifi-messig var en dag jeg syntes anlegget låt riktig bra og var godt fornøyd med de siste justeringene jeg hadde gjort av delefrekvenser og eq-profiler. Så hektet jeg likevel på laptop'en for å prøve en finjustering av noen eq-punkter og oppdaget at en helt annen profil lå inne enn hva jeg trodde. Andre delefrekvenser, andre filtersteilheter, helt annen eq-profil. Den interessante var at i løpet av noen ganske få sekunder etter at jeg hadde oppdaget dette
kunne jeg høre hvordan lyden ble dramatisk dårligere. Plutselig var den tynn og pistrete, ikke bra i det hele tatt. Jeg hadde ikke rørt noe som helst. Eneste endring var at jeg selv oppdaget at ting var annerledes enn jeg trodde, og at opplevelsen av lyden lynraskt endret seg til å reflektere ny informasjon. Det var interessant, det.
Etter det har jeg ihvertfall vært mye mer oppmerksom på hvor lett det er å innbille seg ting og i hvilken grad opplevelsen av lyd formes av de forventningene man sitter med, positivt eller negativt. Derfor er det opplagte kontrollspørsmålet "hvordan vet du det, da?" For min del er det tilstrekkelig med en noenlunde sammenhengende fysisk forklaring på hva som skjer sammen med en konsistent opplevelse over tid. Hvis flere hører det samme styrker det observasjonen. Vel å merke hvis de er uavhengig av hverandre, ikke en autoritet som sier "legg merke til hvordan..." og lydige disipler som nikker andektig. Formelle blindtester hadde vært enda bedre, men det er så mye styr å arrangere.
Jeg tror fortsatt på at folk opplever det de hevder at de opplever, men jeg må innrømme at jeg ganske ofte antar at den opplevelsen var forventningsstyrt innbilning av en eller annen type. Når det ikke finnes fnugg av en plausibel fysisk årsaksmekanisme og de "enorme" forskjellene forsvinner som dugg for solen hvis man ikke lenger ser hvilke bokser og ledninger som er tilkoblet, er jo forventningsbias den enkleste forklaringen, selv om jeg ikke alltid ser noe poeng i å ta konfrontasjonen der og da.