Opplever du at hirez låter bedre?

[toneset2]

Gjorde et eksperiment. Rippet 24/96-versjonene som ligger i The Doors "Perception"-boks (både cd og dva).

Sammenlignet med 16/44.1-versjonene i samme boks. Enorm forskjell.

Så leste jeg at 24/96-versjonene ikke bare er remastret, men REMIKSET. Aha, det var altså forklaringen på den enorme forskjellen. Trommer er kjørt lenger fram, "uvedkommende" studiolyder fra den originale masteren som plystring, skraping med føtter etc. som er fjernet på CD (og visstnok også på de originale vinylversjonene) er tatt med på DVDA-ene mm.

Så brukte jeg XLD (anbefales for Mac-brukere) til å nedsample 24/96-filene (FLAC) til 16/44.1 (Apple Lossless).

Tror du jeg hørte forskjell fra originalene gjennom en Hegel HD11/Mcintosh C41/MC352 og 2xKlipsch RF7ii? Svaret er et rungende nei!

For ordens skyld: For å spille av 24/96 brukte jeg USB og Macbook Air, mens 16/44.1-filene ble spilt via Sonos og Toslink til Hegelen. Noe som også burde gi en lydforskjell, skal vi tro subjektivistene der ute. Men nei. Ikke for mine 58 år gamle ører, i hvert fall (Neil Young er 68...).

Når det er sagt, synes jeg (understreker synes) at CD-signalet fra min Sony XA20ES (kun som drivverk) via HD11 låter merkbart bedre enn både Sonos (både Toslink og coax) og USB fra Mac. Det samme gjelder DVDA-plater kjørt gjennom HDMI fra en Pioneer DV610
til HDCP/Coax-splitter og videre til Coax 1 på HD11 (på den måten får man full oppløsning og ikke nedsamplet som via coax direkte fra spiller).

Oppsummert: Disker låter bedre enn filer, uansett oppløsning/format. Helt subjektivt, selvsagt.

 

[Valentino]

Er det ikke filer som ligger på diskene da?

 

[nma]

Anser uansett Pono som et tulleprodukt fordi jeg er rimelig sikker på at 99,5% av befolkningen ikke hører forskjell i lydkvaliteten mellom 16/44,1 320kbit/s mp3 og 24/98, 32/196 fordi forskjellen er så liten at man nesten må være en goldenears lytter for å høre forskjell.

Hvis forretningsstrategien til Pono utelukkende var at hvert individ må kjøpe en, så kanskje.
Men, mener du at bare 0,5% av de som feks. besøker Munchen messen klarer dette?
Dessuten er 0,5% av befolkningen et stort antall mennesker

Hvis markedet finnes, så lages produktene.
Disse pilotproduktene baner også veien for ytterligere kommersialisering og masseproduksjon.

Om folk hører forskjell på hi-rez og 16/44 eller ikke, har ikke noe med Pono å gjøre. Pono vil låte konge uavhengig av det avspilles hi-rez eller ikke. Og da sammenlignet med en typisk klips-mp3-spiller eller iphone/android-variant.

 

[toneset2]

Valentino: Nei, ikke egentlig. Filene som kommer opp på PC-en når den leser en CD er vanligvis referert til som CDA-filer (.CDA). I virkeligheten finnes det ikke noe slikt som CDA-filer. De blir bare laget som en "mellomstasjon" av operativsystemet for å vise representasjoner av lydsporene.

"CDA-filer" (som altså ikke er filer, men fysisk nedfelte "berg og daler") kan bare spilles av fra en CD og filene må konverteres til WAV eller MP3-filer for lagring på en datamaskin, harddisk eller CD/DVD-plate.

Det samme er ikke tilfelle med DVD-ens .vob-format. Dette er filer som kan avspilles direkte, også fra andre medier enn DVD-disker. Men i praksis oversetter de fleste disse filene til andre formater (.mp4, FLAC etc.) før avspilling på annet materiell.

Når det gjelder hi rez-lyd, oversettes innholdet i .vob-filene til LPCM eller MLP (som ikke er filformater) når diskene avspilles. For å få ut en fil som støttes av vanlige avspillingsprogrammer og mediespillere må man konvertere til WAV, AIFF, FLAC, ALAC el.l.

Om konverteringene har noen praktisk betydning for lyden, er et annet spørsmål. Som sagt er dette helt subjektivt, og neppe målbart på tradisjonelt vis (signal/støy, forvrengning, frekvensspekter etc.).

 

[Distinctive]

Anser uansett Pono som et tulleprodukt fordi jeg er rimelig sikker på at 99,5% av befolkningen ikke hører forskjell i lydkvaliteten mellom 16/44,1 320kbit/s mp3 og 24/98, 32/196 fordi forskjellen er så liten at man nesten må være en goldenears lytter for å høre forskjell.

Hvis forretningsstrategien til Pono utelukkende var at hvert individ må kjøpe en, så kanskje.
Men, mener du at bare 0,5% av de som feks. besøker Munchen messen klarer dette?
Dessuten er 0,5% av befolkningen et stort antall mennesker

Hvis markedet finnes, så lages produktene.
Disse pilotproduktene baner også veien for ytterligere kommersialisering og masseproduksjon.

Om folk hører forskjell på hi-rez og 16/44 eller ikke, har ikke noe med Pono å gjøre. Pono vil låte konge uavhengig av det avspilles hi-rez eller ikke. Og da sammenlignet med en typisk klips-mp3-spiller eller iphone/android-variant.

Men vil man dette?
Poenget mitt er at hvis den grå massen ikke VIL høre forskjell fra sin iPhone, så gjør de ikke det.
Blir nok en del folk i denne leiren.
Det er nok lett tilgang og bekvem betjening (og coolness faktor) som avgjør for den gemene hop, er jeg redd....

 

[Distinctive]

"CDA-filer" (som altså ikke er filer) kan bare spilles av fra en CD og filene må konverteres til WAV eller MP3-filer for lagring på en datamaskin, harddisk eller CD/DVD-plate.

Dette er ikke riktig.
CDA inneholder ikke WAV data.
CDA er en liten indeks fil som gir informasjon hvor assosiert spor starter og stopper (TOC lead-in subcode).

 

[toneset2]

"CDA-filer" (som altså ikke er filer) kan bare spilles av fra en CD og filene må konverteres til WAV eller MP3-filer for lagring på en datamaskin, harddisk eller CD/DVD-plate.

Dette er ikke riktig.
CDA inneholder ikke WAV data.
CDA er en liten indeks fil som gir informasjon hvor assosiert spor starter og stopper (TOC lead-in subcode).

Det er mer korrekt uttrykt, ja. Takk!

 

[Distinctive]

"CDA-filer" (som altså ikke er filer) kan bare spilles av fra en CD og filene må konverteres til WAV eller MP3-filer for lagring på en datamaskin, harddisk eller CD/DVD-plate.

Dette er ikke riktig.
CDA inneholder ikke WAV data.
CDA er en liten indeks fil som gir informasjon hvor assosiert spor starter og stopper (TOC lead-in subcode).

Det er mer korrekt uttrykt, ja. Takk!

CDA er en virtuell fil.

 

[_RoDa_]

"CDA-filer" (som altså ikke er filer) kan bare spilles av fra en CD og filene må konverteres til WAV eller MP3-filer for lagring på en datamaskin, harddisk eller CD/DVD-plate.

Dette er ikke riktig.
CDA inneholder ikke WAV data.
CDA er en liten indeks fil som gir informasjon hvor assosiert spor starter og stopper (TOC lead-in subcode).

Det er mer korrekt uttrykt, ja. Takk!

CDA er en virtuell fil.

...og da forsvant argumentet angående CDfilene som må konverteres til WAV for å spilles som filer?

 

[toneset2]

"CDA-filer" (som altså ikke er filer) kan bare spilles av fra en CD og filene må konverteres til WAV eller MP3-filer for lagring på en datamaskin, harddisk eller CD/DVD-plate.

Dette er ikke riktig.
CDA inneholder ikke WAV data.
CDA er en liten indeks fil som gir informasjon hvor assosiert spor starter og stopper (TOC lead-in subcode).

Det er mer korrekt uttrykt, ja. Takk!

CDA er en virtuell fil.

Vi kan vel si av avspillingsprosessen (avlesing av "pits", fysiske 0 og 1 via laser vs. avlesing av elektromagnetiske data) er forskjellig, men det som kommer ut (nøyaktig de samme 0 og 1) er det samme. Dermed burde det ikke ha noen praktisk betydning (bortsett fra feil på CD, men dette påvirker ikke frekvensområde etc.) og låte likt. Hvorfor jeg (og sikker flere med meg) synes det låter ulikt, er og blir et mysterium. Placebo, mest sannsynlig. Vi synes det er triveligere med disker...

 

[Distinctive]

Det er mer korrekt uttrykt, ja. Takk!

CDA er en virtuell fil.

Vi kan vel si av avspillingsprosessen (avlesing av "pits", fysiske 0 og 1 via laser vs. avlesing av elektromagnetiske data) er forskjellig, men det som kommer ut (nøyaktig de samme 0 og 1) er det samme. Dermed burde det ikke ha noen praktisk betydning (bortsett fra feil på CD, men dette påvirker ikke frekvensområde etc.) og låte likt. Hvorfor jeg (og sikker flere med meg) synes det låter ulikt, er og blir et mysterium. Placebo, mest sannsynlig. Vi synes det er triveligere med disker...

Bitperfect avspilling og jitter er to forskjellige ting.
Bitperfect avspilling fra rip vs. drev resulterer i jitterforskjeller, spesielt hvis det spilles fra HD (altså at man ikke brenner rip tilbake til CD).
CD mønster er dessuten printet fra master wafer, dvs. pits er ikke etset med laser, slik man gjør med CD-R.

 

[toneset2]

Jitter er jo en helt annen skål, ja. Hegel har vel som andre DAC-produsenter et system for omklokking, men så vidt jeg forstår er dette ingen garanti. Men at disk-avspilling (både via coax og hdmi/coax, fra to ulike drivverk - det ene svært billig) konsekvent skulle gi mindre jitter enn avspilling fra NAS etc høres rart ut.

 

[Bjørn ("Orso")]

Om folk hører forskjell på hi-rez og 16/44 eller ikke, har ikke noe med Pono å gjøre. Pono vil låte konge uavhengig av det avspilles hi-rez eller ikke. Og da sammenlignet med en typisk klips-mp3-spiller eller iphone/android-variant.

Det er nettopp p.g.a. avspilling av hirez de reklamerer for at spilleren er så bra og revolusjonerende. Altså hirez skal være vesentlig bedre enn redbook og MP3 er elendig. Hvor er beviset for det? At spilleren er bra i seg selv med f.eks bruk av minimum fase tviler jeg ikke på, men det ikke det som fremlegges som det vesentlige i markedsføringen av Pono og Neil Young. Det er bare å se videon som har lagt ut. Alt fokuset er på hvor ekstremt mye bedre hirez er.

Her er en blindtest som forteller det motsatte:
http://www.drewdaniels.com/audible.pdf

 

[Nyttbrukernavn555]

Om folk hører forskjell på hi-rez og 16/44 eller ikke, har ikke noe med Pono å gjøre. Pono vil låte konge uavhengig av det avspilles hi-rez eller ikke. Og da sammenlignet med en typisk klips-mp3-spiller eller iphone/android-variant.

Det er nettopp p.g.a. avspilling av hirez de reklamerer for at spilleren er så bra og revolusjonerende. Altså hirez skal være vesentlig bedre enn redbook og MP3 er elendig. Hvor er beviset for det? At spilleren er bra i seg selv med f.eks bruk av minimum fase tviler jeg ikke på, men det ikke det som fremlegges som det vesentlige i markedsføringen av Pono og Neil Young. Det er bare å se videon som har lagt ut. Alt fokuset er på hvor ekstremt mye bedre hirez er.

Her er en blindtest som forteller det motsatte:
http://www.drewdaniels.com/audible.pdf

Konklusjonen ut fra forskning må derved bli: Pono vil låte konge uavhengig av det avspilles hi-rez eller ikke og en typisk klips-mp3-spiller eller iphone/android-variant vil låte konge uavhengig av det avspilles hi-rez eller ikke.

 

[Nyttbrukernavn555]

Om folk hører forskjell på hi-rez og 16/44 eller ikke, har ikke noe med Pono å gjøre. Pono vil låte konge uavhengig av det avspilles hi-rez eller ikke. Og da sammenlignet med en typisk klips-mp3-spiller eller iphone/android-variant.

Det er nettopp p.g.a. avspilling av hirez de reklamerer for at spilleren er så bra og revolusjonerende. Altså hirez skal være vesentlig bedre enn redbook og MP3 er elendig. Hvor er beviset for det? At spilleren er bra i seg selv med f.eks bruk av minimum fase tviler jeg ikke på, men det ikke det som fremlegges som det vesentlige i markedsføringen av Pono og Neil Young. Det er bare å se videon som har lagt ut. Alt fokuset er på hvor ekstremt mye bedre hirez er.

Her er en blindtest som forteller det motsatte:
http://www.drewdaniels.com/audible.pdf

Velger å sitere punkt tre og fire fra artikkelen, for det summerer opp problemstillingen med hirez på en meget god måte. Det handler mer om hvordan det er mikset enn lagringskapasiteten på filen det er mikset på. Hirez lyd kan helt fint mikses på 16/44,1 cd kvalitet uten at lydkvaliteten blir nedgradert. Det som er mer interessant er kbit/s og hvor man kan trekke en magisk grense for hva som er tapsfri og ikke-tapsfri lyd, men det vil trolig avhenge veldig av dynamic range på plata slik at en universal standard for godt nok er vanskelig å trekke. For meg er det loss less allerede ved 320kbit/s.

Jeg er også enig i at bevisbyrden til at hirez er mye bedre enn 16/44,1 er opp til forkjemperne av hirez å bevise og ikke motsatt. Hvis forskjellen er veldig stor burde det ikke være veldig vanskelig å bevise, og mangel på vilje til å finansiere et seriøst prosjekt er tankevekkende. Da er det tryggere å stikke hodet i sanden og spille uvitende kortet enn å bevisst markedsføre med feilinformasjon.

Formatene med hirez er mer et resultat av markedsføring og ikke nødvendigvis økt lydkvalitet. Jeg mener det er positivt at de finner et marked med gode dynamiske mikser, og at de leveres i høyere formater plager meg ikke så lenge de finner sin kundegruppe på denne måten. Det jeg ikke liker er at de bruker økt lagringskapasitet som indikasjon på høyere kvalitet noe som gang på gang viser seg å ikke ha rot i virkeligheten.

3 CONCLUSIONS
We have analyzed all of the test data by type of music
and specific program; type of high-resolution technology;
age of recording; and listener age, gender, experience, and
hearing bandwidth. None of these variables have shown
any correlation with the results, or any difference between
the answers and coin-flip results.
The previous work cited, some of it at the very beginning
of the CD era and some more recent, pointed toward
our result. With the momentum of widespread “high-rez”
anecdotes over the last decade, culminating in the Stuart
assertions, we felt the need to go further and perform a
thorough, straightforward double-blind level-matched listening
test to determine whether 16/44.1 technology would
audibly degrade the sound of the best high-resolution discs
we could find. We used a large and varied sample of
serious listeners; we conducted our tests using several different
types of high-quality playback systems and rooms;
and we took as much time as we felt necessary to establish
the transparency of the CD standard.
Now, it is very difficult to use negative results to prove
the inaudibility of any given phenomenon or process.
There is always the remote possibility that a different system
or more finely attuned pair of ears would reveal a
difference. But we have gathered enough data, using sufficiently
varied and capable systems and listeners, to state
that the burden of proof has now shifted. Further claims
that careful 16/44.1 encoding audibly degrades highresolution
signals must be supported by properly controlled
double-blind tests.

4 A NOTE ON HIGH-RESOLUTION
RECORDINGS
Though our tests failed to substantiate the claimed advantages
of high-resolution encoding for two-channel audio,
one trend became obvious very quickly and held up
throughout our testing: virtually all of the SACD and
DVD-A recordings sounded better than most CDs—
sometimes much better. Had we not “degraded” the sound
to CD quality and blind-tested for audible differences, we
would have been tempted to ascribe this sonic superiority
to the recording processes used to make them.
Plausible reasons for the remarkable sound quality of
these recordings emerged in discussions with some of the
engineers currently working on such projects. This portion
of the business is a niche market in which the end users are
preselected, both for their aural acuity and for their willingness
to buy expensive equipment, set it up correctly,
and listen carefully in a low-noise environment.
Partly because these recordings have not captured a
large portion of the consumer market for music, engineers
and producers are being given the freedom to produce
recordings that sound as good as they can make them,
without having to compress or equalize the signal to suit
lesser systems and casual listening conditions. These recordings
seem to have been made with great care and
manifest affection, by engineers trying to please themselves
and their peers. They sound like it, label after label.
High-resolution audio discs do not have the overwhelming
majority of the program material crammed into the top 20
(or even 10) dB of the available dynamic range, as so
many CDs today do.
Our test results indicate that all of these recordings
could be released on conventional CDs with no audible
difference. They would not, however, find such a reliable
conduit to the homes of those with the systems and listening
habits to appreciate them. The secret, for two-channel
recordings at least, seems to lie not in the high-bit recording
but in the high-bit market.

 

[Nyttbrukernavn555]

Det man kan gjøre hvis opptakene låter flatt og lite engasjerende er å legge en dynamisk EQ profil til miksen.

Låter det flatt bruker jeg å legge forskjellige grader av denne EQ profilen i sort til:

Ønsker man mer bass kan man fremheve basspartiet til samme dB nivå som treble. Ekstra punch kan oppnås ved å fremheve partiet mellom 100 og 200hz med enda noen dB ekstra.

Blir det for mørkt kan man flate ut bassnivået som vist i grønn stiplet linje. Tilsvarende kan gjøres med treblenivået ved at man beholder sort linje fra 20hz-200hz og flater ut det resterende linjalflatt.

Det er forskjellen mellom hirez, og ikke hirez for meg.

 

[DIY_dude]

Som Orso har nevnt et par ganger i tråden allerede; høyoppløselig musikk åpner for noen interessante løsninger på konverteringssiden. Når samplingfrekvensen ligger på 192 kHz og høyere blir kvantiseringsstøyen flyttet så høyt opp i frekvens at behovet for både oversampling og analog filtrering forsvinner helt. Dette er absolutt hørbart. Gjelder forsåvidt uavhengig av om man lytter til en hires kildefil eller om man bruker upsampling.

 

[Miles]

De fleste DAC`er upsampler til 24/192 eller til 32/192.
Kanskje det er hovedårsaken til lite forskjell ?

 

[TrompetN]

Som Orso har nevnt et par ganger i tråden allerede; høyoppløselig musikk åpner for noen interessante løsninger på konverteringssiden. Når samplingfrekvensen ligger på 192 kHz og høyere blir kvantiseringsstøyen flyttet så høyt opp i frekvens at behovet for både oversampling og analog filtrering forsvinner helt. Dette er absolutt hørbart. Gjelder forsåvidt uavhengig av om man lytter til en hires kildefil eller om man bruker upsampling.

Ref testen min fra forrige side så lyder ikke sporene fra 24bit 96Khz "Native sample rate" like som 16bit 44Khz upsamplet til 24 bit 96Khz her.

 

[_RoDa_]

Gjorde en liten blindtest i kveld med tanke på denne tråden med en innspilling jeg ikke har hørt tidligere.

Kjøpte denne nyutgivelsen fra 2L.

Vis vedlegget 249364

Lastet den ned en versjon i 16/44 Flac og 24/96
I testen spilte begge 24 bit, men 44 og 96Khz.

Hørte ikke forskjell denne gangen. Hverken seende eller blindt.
Har tidligere fått tellende resultater ved blindtest, så da blir vel konklusjonen "Ja,(noen ganger) men forskjellen er veldig liten" ( hjemme hos meg).

Gjorde samme test i dag med tellende positivt resultat. Viste seg at jeg hadde lagret samme fil på både interne harddisk og på ekstern og vekslet mellom 8 spor hvor 4 av de (2 av hvert format) lå på intern disk og 4 lå på ekstern disk.
Dette må ha jevnet ut forskjellene i går.
I dag var det ganske lett å høre forskjell faktisk. Beklager virringen.

Det du forteller er at forskjellen på intern og ekstern harddisk er så stor at forskjellene mellom 16/44 og 24/96 viskes ut?
Colour me skeptisk.
Nytt spørsmål: Hva er tellende positivt resultat i denne sammenhengen?

 

[TrompetN]

Gjorde en liten blindtest i kveld med tanke på denne tråden med en innspilling jeg ikke har hørt tidligere.

Kjøpte denne nyutgivelsen fra 2L.

Vis vedlegget 249364

Lastet den ned en versjon i 16/44 Flac og 24/96
I testen spilte begge 24 bit, men 44 og 96Khz.

Hørte ikke forskjell denne gangen. Hverken seende eller blindt.
Har tidligere fått tellende resultater ved blindtest, så da blir vel konklusjonen "Ja,(noen ganger) men forskjellen er veldig liten" ( hjemme hos meg).

Gjorde samme test i dag med tellende positivt resultat. Viste seg at jeg hadde lagret samme fil på både interne harddisk og på ekstern og vekslet mellom 8 spor hvor 4 av de (2 av hvert format) lå på intern disk og 4 lå på ekstern disk.
Dette må ha jevnet ut forskjellene i går.
I dag var det ganske lett å høre forskjell faktisk. Beklager virringen.

Det du forteller er at forskjellen på intern og ekstern harddisk er så stor at forskjellene mellom 16/44 og 24/96 viskes ut?
Colour me skeptisk.
Nytt spørsmål: Hva er tellende positivt resultat i denne sammenhengen?

Nja, tror forskjellene på harddiskene bare forvirret nok til at jeg tippet feil, men ja, jeg hører forskjell på harddiskene av en eller annen grunn.
Tellende resultat er 7/7 med subjektiv opplevelse av klar forskjell.

 

[TrompetN]

Nå skal det sies at 2L er blant de plateselskapene som drar lydkvaliteten lengst og det er så vidt jeg vet helt ubehandlete opptak. Høres ikke forskjellene på en slik plate høres det ikke på noen andre heller.
For orden skyld er det samme master på disse to og må ikke sammenlignes med typiske tester der man sammenligner Redbook-master med SACD master.

Jeg opplever at ting låter litt "rundere" og "klarere" på 96Khz og dermed med mer realisme. 44Khz lyder litt gråere og man fornemmer et lag av en slags susing man egentlig ikke hører.

Sampler jeg 44Khz opp til 88 eller 96Khz kommer det nærmere, men jeg blir fortsatt ikke kvitt fornemmelsen av laget med susing man ikke hører. Samtidig kommer det småfeil som er vanskelige å beskrive. Feilene kan godt skyldes Mac mini, Pure Music eller Auralic dacen eller kombinasjonen av disse og det kan godt være at det ikke hadde vært mulig å høre forskjell hvis upsamplingen hadde vært gjort 100% riktig. Mine tanker rundt det er at jo færre samplingsprosesser signalet har vært gjennom jo bedre hvis man skal tenke kompromissløst. Hadde vært artig å hørt det originale DXD sporet.

Begge disse versjonene er mer enn gode nok til å nytes herfra til månen og tilbake igjen. Jeg digger Norske Marines musikkorps energi.

Gjorde tre testrunder til i kveld så da er jeg oppe i 10 av 10 riktige.

Blindtestmetoden jeg har brukt er bare ren A-B testing. Lager en spilleliste med to spor som jeg setter igang med "shuffle" knapp. Når jeg har bestemt meg for hvilken jeg tror det er, så titter jeg etter. Etter 3-4 runder har hodet begynt å spinne litt, så da lager jeg en ny spilleliste med to nye spor og fortsetter.
Enkelt og greit.

 

[E.I.A.]

Liker 24/96 bedre enn 24/192. Synes at det er lite å hente på høyere rez enn det. Og ja, jeg har forsøkt.

mvh

Har også merket det, kan det ha noe med kapasiteten på avspilleren å gjøre?

Hei, hva mener du med kapasiteten på avspilleren?

mvh

Fant dette i en annen tråd:

EAN: A few years ago when we were talking about the DACs, you told me that it is not necessary for 24-bit converters to go beyond the 96 kHz sampling rate. You said that increasing the sample rate does not produce better subjective audio performance or better measured specs. And in the case of 192 kHz, the higher rate can reduce measured noise performance. Does sampling at 176 kHz or 192 kHz adversely affect the sound quality, or is it just a measurement negative? Siau: Most A/D and D/A converter chips perform better at 96 kHz than at 192 kHz. There are now a few chips that perform equally well at 192 kHz. Nevertheless, my position is unchanged. I believe 96 kHz is more than sufficient. The brick wall filter
in a 96 kHz system is centered at 48 kHz and has no significant impact on audible frequencies. In contrast, the filters in 44.1 kHz and 48 kHz systems can cause problems. Our equipment supports 192 kHz, but we recommend 96 kHz for critical applications. The differences between 96 kHz and 192 kHz may not be audible, but 96 kHz will usually measure better than 192 kHz

http://test.benchmarkmedia.com/sites/default/files/documents/EAN-interview-john.pdf

 

[audiophile_dk]

Min erfarring er, at uanset hvor høj opløsning musikken ligger i, så er den størrste faktor, kildematerialet! Hvis ikke kildematerialet er i orden, så kan opløsningen være ligegyldig. Men lad os antage at kildematerialet er som det skal være, så skal det siges at man ved nogle indspilninger oplever større forskelle end på andre. En highres fil kan lyde bedre sammenlignet med samme nummer på en CD, men desværre ikke en regel uden undtagelser.

Men så længe man ikke upscaler, kan man i mange tilfælde trække flere informationer ud af musikken, tonalnuancer, microdetaljer og ofte mere dynamik

 

[Nyttbrukernavn555]

Som Orso har nevnt et par ganger i tråden allerede; høyoppløselig musikk åpner for noen interessante løsninger på konverteringssiden. Når samplingfrekvensen ligger på 192 kHz og høyere blir kvantiseringsstøyen flyttet så høyt opp i frekvens at behovet for både oversampling og analog filtrering forsvinner helt. Dette er absolutt hørbart. Gjelder forsåvidt uavhengig av om man lytter til en hires kildefil eller om man bruker upsampling.

Har du lesestoff som forklarer dette for dummies? Høres interessant ut.

 

[DIY_dude]

Som Orso har nevnt et par ganger i tråden allerede; høyoppløselig musikk åpner for noen interessante løsninger på konverteringssiden. Når samplingfrekvensen ligger på 192 kHz og høyere blir kvantiseringsstøyen flyttet så høyt opp i frekvens at behovet for både oversampling og analog filtrering forsvinner helt. Dette er absolutt hørbart. Gjelder forsåvidt uavhengig av om man lytter til en hires kildefil eller om man bruker upsampling.

Har du lesestoff som forklarer dette for dummies? Høres interessant ut.

Her: Hi-res audio, asynchronous USB, oversampling, upsampling and stuff - Audial

 

[Cyber]

Totalt sett er innspillingens kvalitet det viktigste. Jeg har hørt mye 16/44.1 som låter milevis bedre enn høyoppløste saker jeg har lastet ned. Opptakskvalitet, dynamikk, fravær av støy, godt mixet.

 

[Flageborg]

Synes faktisk hirez låter noe/mer dårligere...

 

[toneset2]

Det var visst en hifi-produsent som i sin tid lot tall være tall og oppga alle spesifikasjonene sine som "tilstrekkelig". Kanskje vi like godt kan gjøre det same med 16/44.1?

 

[Audirvana]

Syns det er morsomt at vi fremdeles, i 2014, har en diskusjon om redbook-standarden, som tross alt ble satt helt i den digitale lyds spede barndom, i 1980, er god nok, eller ikke.

For min del er det klart at den rivende tekniske utviklingen vi har hatt på de 34 årene, på dette området, gjør det åpenbart at redbook, med sin 16bit 44.1Khz-teknologi, og andre begrensninger ikke henter ut potensialet i digital musikk. Det er en grunn til at de fleste musikkalbum faktisk blir mastret i en langt høyere digital oppløsning.

Denne tråden peker på flere utfordringer, i forhold til å hente ut det potensiale highres-musikk har. Loudness war, mastringskvalitet, og ikke minst hva slags utgangspunkt man har for innspillingen. Dertil kommer spørsmålet om man har godt nok utstyr (Spesielt DAC) til å få frem forskjellene.

Derfor er det ikke alltid lett å høre noen stor forskjell på redbook og highres. Men i andre tilfeller er, iallfall etter min erfaring, forskjellen stor.

Det er uansett, iallfall i min verden, helt klart at vi musikk- og lydelskere ikke har noe å tape på at høyoppløselig lyd får en revolusjon. (Helst samtidig som de gode krefter vinner dolbykrigen.) For når alt kommer til alt har denne teknologien altså så store fordeler, at det kommer oss alle til gode om/når potensialet kan hentes ut.

Forøvrig mener jeg at CD-platen, som altså har redbook som grunnmur, som musikkmedium i beste fall ligger på sotteseng - trolig er formatet i praksis allerede dødt.

Derfor er det ingen grunn til å henge igjen 1980`s teknologiske begrensninger lenger.

 

[Bjørn ("Orso")]

Så lenge det ikke finnes noe objektivt som underbygger dine påstander Audirvana, så kan det ikke tas seriøst. De blir dine subjektive meninger som står i klar kontrast til f.eks blindtesten jeg tidligere linket til.

Og jeg tror det er lurt i å ikke dra kortet om bra nok utstyr. Går du gjennom den døren, så taper du......

 

[Audirvana]

Innenfor dette temaet er det utfordrende å være objektiv, er det ikke?

Men det at redbook er 34 år gammel, og at det har skjedd en svimlende mye innenfor digital lydgjengivelse i løpet av de årene, er ingen påstand. Det er et objektivt fakta.

Det er det heller ikke subjektivt at redbook er en standard som er begrenset av den teknologien den ble født ut av. Om Sony og Philips hadde satt seg ned i 2014 for å bli enige om en standard for digital lydgjengivelse, hadde man ikke bundet seg fast til 16/44.1. Grunnen til at man måtte det for 34 år siden, var rett og slett plassmangel på mediet.

Ut over det er jeg enig med de i tråden her som mener at 16/44.1 ofte kan låte like bra som f.eks. 24/192. Det gjøres mye dårlig remixarbeid, og i noen tilfeller jukses det også med f.eks. oppsampling.

Men de som mener at høyoppløselig musikk lyder dårligere enn redbook, lurer jeg litt på.

Men smaken er som baken. Man liker det man er vant med.

 

[eldo472]

Har en boks med Grieg Piano Concerto fra 2L.
Inneholder Hybid Multichannel CD/SACD og BD med 5.1 192/24 7.1 96/24 og 2.0 192/24.
Så her kan man sammenligne til man blir blå i fjeset.
Jeg synes det er greit å spille på to spillere og sammenligne. Har en Denon DVD-A1XVA og en Sony BDP-S5000ES. Det at man har to forskjellige spillere kan jo utgjøre en forskjell. Antar det er lite siden all overføring skjer digitalt. Forsterker er en Sony STR-DA7100ES og høyttaler Utopia Micro BE.
På oppsettet mitt kan jeg sammenligne CD vs BD, SA-CD vs BD, eller SA-CD vs CD.
På denne utgivelsen så testet jeg CD mot BD.
CD laget låter rundere i diskanten i forhold til BD med PCM 192/24. Virker som det er mer snert i anslagene med BD. Det er likevel veldig likt.
Det er som nevnt forskjellige spillere og de har forskjellig overføring av signalet. Kan gi forskjeller. CD/SACD bruker i-Link og BD spiller har HDMI. Bare i-Link har flyt kontroll (HATS) på data overføringen, slik at HDMI kan gi mer jitter på mitt oppsett.
SA-CD og BD låter veldig likt.

 

[E.I.A.]

Så lenge det ikke finnes noe objektivt som underbygger dine påstander Audirvana, så kan det ikke tas seriøst. De blir dine subjektive meninger som står i klar kontrast til f.eks blindtesten jeg tidligere linket til.

Og jeg tror det er lurt i å ikke dra kortet om bra nok utstyr. Går du gjennom den døren, så taper du......

Kan vi ikke bare måle hvilken standard som har høyest oppløsning .

 

[Hi-Fi akustikk]

Så lenge det ikke finnes noe objektivt som underbygger dine påstander Audirvana, så kan det ikke tas seriøst. De blir dine subjektive meninger som står i klar kontrast til f.eks blindtesten jeg tidligere linket til.

Og jeg tror det er lurt i å ikke dra kortet om bra nok utstyr. Går du gjennom den døren, så taper du......

Kan vi ikke bare måle hvilken standard som har høyest oppløsning .

Hjelper fint lite når vi ikke kan enes om ørets oppløsning.

Det beste jeg har hørt er forøvrig 16/44.1. Enkelt fiolinopptak helt uten prosessering. Digitalt "direct to disc" om du vil.

 

[iMystic]

Har en boks med Grieg Piano Concerto fra 2L.
Inneholder Hybid Multichannel CD/SACD og BD med 5.1 192/24 7.1 96/24 og 2.0 192/24.
Så her kan man sammenligne til man blir blå i fjeset.
Jeg synes det er greit å spille på to spillere og sammenligne. Har en Denon DVD-A1XVA og en Sony BDP-S5000ES. Det at man har to forskjellige spillere kan jo utgjøre en forskjell. Antar det er lite siden all overføring skjer digitalt. Forsterker er en Sony STR-DA7100ES og høyttaler Utopia Micro BE.
På oppsettet mitt kan jeg sammenligne CD vs BD, SA-CD vs BD, eller SA-CD vs CD.
På denne utgivelsen så testet jeg CD mot BD.
CD laget låter rundere i diskanten i forhold til BD med PCM 192/24. Virker som det er mer snert i anslagene med BD. Det er likevel veldig likt.
Det er som nevnt forskjellige spillere og de har forskjellig overføring av signalet. Kan gi forskjeller. CD/SACD bruker i-Link og BD spiller har HDMI. Bare i-Link har flyt kontroll (HATS) på data overføringen, slik at HDMI kan gi mer jitter på mitt oppsett.
SA-CD og BD låter veldig likt.

Sammenligning med ulikt avspillingsutstyr og "ymse uspesifiserte" overføringer kan fort bli forvirrende. Så langt jeg har funnet på BD spilliere fra Sony er de generelt begrenset til 16/44 på optisk/coax utgang. Kun HDMI støtter hi-res på de BD spillere jeg har hatt. Tekniske data på dette forøvfig svært ofte vanskelig å få bekreftet fra produsent, manualer ofte mangelfulle.

Så iht det du nevner over er det fullt mulig man fort har 16/44 overføring reelt på begge oppsett man sammenligner, uavhengig av kilde (CD, SACD, BD). Og da får man jo ikke sammenlignet kilde disk oppløsning, men kun utstyr forøvrig.

 

[marsboer]

Men det at redbook er 34 år gammel, og at det har skjedd en svimlende mye innenfor digital lydgjengivelse i løpet av de årene, er ingen påstand. Det er et objektivt fakta.

Hva har skjedd da?

Ingenting. Det er PCM det går i fremdeles.

Det har skjedd ting på prosessering- og avspillingssiden uavhengig av bit- og samplingsrater, men det rent tekniske ved lydformatet i filene, som jo er det som diskuteres her, er 100% likt i dag som for 34 år siden. Dagens 16 bit 44.1 kHz har nøyaktig likt potensiale som den for 34 år siden. Et high-rez format som 24 bit 96kHz gjør absolutt ingenting nyskapende utover å øke bitdybde og samplingsrate. Teknologien er ellers helt lik som før.

 

[Syncrolux]

Hvis man skulle valgt format i dag basert på hva slags kildemateriale som dominerer, så tipper jeg 8-bit 32kHz hadde holdt i massevis.....

 

[Hi-Fi akustikk]

i forhold til Hi-Rez i form av SACD er det også verdt å merke seg når teknologien bak ble utviklet. Audioverden var bare veldig treg med å lansere ett produkt basert på Sigma-Delta

 

[Bjørn ("Orso")]

Som det nevnes i blindtesten, så kan man ikke utelukke at i et gitt referanseoppsett (bør være lavt støynivå) og med en som har veldig god hørsel så kan det tenkes at det eksisterer en veldig liten forskjell.

Men når folk beskriver forskjellene som store og revolusjonerende, så er det i så sterk kontrast til blindtestene at det blir vanskelig å ta det seriøst. Da er det mer sansynlig at man enten ikke har rettferdige testprosedyrer, man er påvirket av bias eller DACen er så dårlig konstruert at den takler redbook dårlig.

Dessuten har jeg for min del en smule vanskelig for å ta seriøst folk som snakker om referanse utstyr hvor høyttalerne er i beste fall er helt middelmådige. Og med all sansynlighet er det snakk om rom uten store akustiske tiltak. Føler disse lever i en egen verden av forståelse av hva kvalitet er og hvor pris og tester i audioblader er mer veiledende enn noe annet.