Har åpen baffel høyttalere som spiller 95 db 1 watt.Har brukt 300b røramp på disse.Koblet opp en Adyton Cordis på disse i går og jeg syntes det låt veldig bra.Noen som har meninger om high Power amper på effektive høyttalere ?
Friskt peakmeter i en brøkdel av sekund da vil jeg tro........om ikke er jeg glad jeg ikke var der.Har sett peakmetere vise godt over 200w inn i midbasshorn med nevnt følsomhet...
Gain og effekt er ikke det sàmme!!
Jeg kjøper ikke argumentet med å drite i aksen. Her har jo den kraftige forsterkeren lavere forvrengning over hele fjøla. Men i prinsippet så er jeg helt enig ;DHer var det mye synsing. Det er ikke noe magisk med dette, men det er heller ikke så enkelt som at "mye power er bra alltid".
Forklaringen ligger i forvrengningsnivå per watt ut. En tilfeldig valgt, men grei, transistorforsterker av typen midt på treet har en kurve som ser slik ut:
Vis vedlegget 265785
Her en laveffekts rørgreie:
Vis vedlegget 265786
Drit i verdiene på aksen akkurat nå. Poenget er at store transistorforsterkere har vesentlig mer forvrengning på lav effekt enn de har når de nærmer seg full effekt. Det er en av grunnene til at man på en del store trinn kan oppleve at man må dra på litt før de "våkner" lydmessig. Disse laveffektsrørampene som de som rådigger høyttalere med høy følsomhet gasser på med, har i motsetning lavest forvrengning ved lav effekt.
Det handler derfor om to ting:
- Hva slags effektforbruk har du i det daglige
- Hvor mye penger er du villig til å bruke
Dersom du skal gå for et heftig transistortrinn på høyttalere med høy følsomhet hvor du gjerne befinner deg godt under en watt ved normale lyttevolum, må du kjøpe et trinn som har lagt spesielt vekt på å også yte veldig bra på lave effekter, ikke bare et med fine forvrengningsverdier hentet på det optimale stedet på kurven, store strømforsyninger og mye power.
Samtidig må man også være ekstremt bevisst på at disse laveffektsrørforsterkerne kun egner seg til helt spesielle høyttalere, og ikke til alle høyttalere generelt.
Som alltid må man derfor velge riktig verktøy for jobben.
Jeg har Klipsch RF-7 II, og selv om disse har følsomhet på over 100db, spiser de virkelig strøm og effekt om man drar på litt. Jeg rådigger disse høyttalerne på en 300W Bryston-forsterker. Grunnen til at Bryston-forsterkere, i hvertfall SST²-serien, er et godt valg i anlegg med høy følsomhet er at disse har en såkalt "First Watt" filosofi, som går ut på å prøve å yte svært bra også på veldig lave effekter. I tillegg er støygulvet selvfølgelig svært lavt.
Så da holder du deg stort sett under 1W tipper jeg... Hvis ikke så har du stort sett samme SPL nivå som jeg har i motorsaga mi og det må du gjerne kose deg med og for all del ha i pose og sekk, for da har du ikke særlig god hørsel lenge.... Uansett, kjør på med 1000w for min del, ikke trenger jeg slike spl nivå - jeg trenger ikke i pose og sekk da jeg stort sett nyter musikk på normale nivå og ikke headbanging nivå. Trenger jeg noe vanvittig trøkk så plugger jeg inn mine headsett og da sparer jeg familien og naboene Rock'OnJeg trenger da ikke slike nivåer!
Imidlertid ser jeg absolutt ingen ulemper med å ha muligheten til å dra på det remmer og tøy kan holde om jeg skulle få lyst, så lenge jeg uansett ikke går på kompromiss med noe på normale lyttevolum. De aller beste (som sjelden betyr dyreste) transistortrinnene har stort sett like lav forvrengning som gode rørtrinn ved de aller laveste effektene, og vesentlig lavere forvrengning så fort wattene flyr.
Det kalles pose og sekk og det er noe jeg liker. Jeg ser ingen grunn til å pålegge meg begrensninger jeg ikke trenger.
En slik holdning viser enten manglende kunnskap, intoleranse eller rene trollfakter..Så da holder du deg stort sett under 1W tipper jeg... Hvis ikke så har du stort sett samme SPL nivå som jeg har i motorsaga mi og det må du gjerne kose deg med og for all del ha i pose og sekk, for da har du ikke særlig god hørsel lenge.... Uansett, kjør på med 1000w for min del, ikke trenger jeg slike spl nivå - jeg trenger ikke i pose og sekk da jeg stort sett nyter musikk på normale nivå og ikke headbanging nivå. Trenger jeg noe vanvittig trøkk så plugger jeg inn mine headsett og da sparer jeg familien og naboene Rock'OnJeg trenger da ikke slike nivåer!
Imidlertid ser jeg absolutt ingen ulemper med å ha muligheten til å dra på det remmer og tøy kan holde om jeg skulle få lyst, så lenge jeg uansett ikke går på kompromiss med noe på normale lyttevolum. De aller beste (som sjelden betyr dyreste) transistortrinnene har stort sett like lav forvrengning som gode rørtrinn ved de aller laveste effektene, og vesentlig lavere forvrengning så fort wattene flyr.
Det kalles pose og sekk og det er noe jeg liker. Jeg ser ingen grunn til å pålegge meg begrensninger jeg ikke trenger.
Watch Out!En slik holdning viser enten manglende kunnskap, intoleranse eller rene trollfakter..
Husk at her er det snakk om THD+N. Ved lave effekter vil N prosentvis øke og til slutt dominere summen av THD+N.Her var det mye synsing. Det er ikke noe magisk med dette, men det er heller ikke så enkelt som at "mye power er bra alltid".
Drit i verdiene på aksen akkurat nå. Poenget er at store transistorforsterkere har vesentlig mer forvrengning på lav effekt enn de har når de nærmer seg full effekt.
Må nesten si meg enig med Sluket her.En slik holdning viser enten manglende kunnskap, intoleranse eller rene trollfakter..Så da holder du deg stort sett under 1W tipper jeg... Hvis ikke så har du stort sett samme SPL nivå som jeg har i motorsaga mi og det må du gjerne kose deg med og for all del ha i pose og sekk, for da har du ikke særlig god hørsel lenge.... Uansett, kjør på med 1000w for min del, ikke trenger jeg slike spl nivå - jeg trenger ikke i pose og sekk da jeg stort sett nyter musikk på normale nivå og ikke headbanging nivå. Trenger jeg noe vanvittig trøkk så plugger jeg inn mine headsett og da sparer jeg familien og naboene Rock'OnJeg trenger da ikke slike nivåer!
Imidlertid ser jeg absolutt ingen ulemper med å ha muligheten til å dra på det remmer og tøy kan holde om jeg skulle få lyst, så lenge jeg uansett ikke går på kompromiss med noe på normale lyttevolum. De aller beste (som sjelden betyr dyreste) transistortrinnene har stort sett like lav forvrengning som gode rørtrinn ved de aller laveste effektene, og vesentlig lavere forvrengning så fort wattene flyr.
Det kalles pose og sekk og det er noe jeg liker. Jeg ser ingen grunn til å pålegge meg begrensninger jeg ikke trenger.
Jeg er helt enig, det var bare vag begrepsbruk fra min side. For å unngå alle misforståelser så er det altså THDen (forvrengningen) som synker med signalet, mens N (støyen) forblir fast. Prosentvis opplever man likevel en forverring når signalnivået blir lavt på grunn av støygulvet. Min feil var at jeg summerte THD+N i et mer folkelig samlebegrep for forvrengning, uten å tenke så nøye over at forvrengning har en helt spesifikk definisjon i denne konteksten, separat fra støybegrepet, for de med elektronikkbakgrunn.Forvrengning øker ikke ved lav effekt i en transistorforsterker.
Jo lavere signalnivå, jo lavere blir forvrengningen.
Forholdet mellom lydsignal (det man ønsker å høre) og ulyd (støy og forvrengning) blir jo dårligere jo lavere signalnivå....
Prosentvis opplever man likevel en forverring når signalnivået blir lavt på grunn av støygulvet. Min feil var at jeg summerte THD+N i et mer folkelig samlebegrep for forvrengning, uten å tenke så nøye over at forvrengning har en helt spesifikk definisjon i denne konteksten, separat fra støybegrepet, for de med elektronikkbakgrunn.