Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Odd J]

De får det som Tine og Nortura greier å forhandle fram i møter med kjedene. Det faktum at bønder er selvstendig næringsdrivende skal dere jaggu være glade for; da gjelder ikke arbeidsmiljøloven slik at de kan jobbe ræva av seg uten at det er ulovlig. Det eksisterer heller ingen framforhandlede lønnsavtaler slik at de får lov til å jobbe nevnte kroppsdel av seg til en timebetaling andre finner mildt sagt uinteressant.

For de som ikke vet det: jordbruksforhandlingenes såkalte 'lønnstillegg' er ikke reelle penger, kun framforhandlede 'inntektsmuligheter' gitt de og de betingelsene. Av og til er dette økte priser i markedet (som ikke alltid kan tas ut i praksis), men som oftest er disse betingelsene knyttet opp mot effektivitetsøkning. Det forventes altså at næringen effektiviserer f.eks fire prosent hvert år. Prosenten er knyttet opp mot forventet avgang fra næringa. I praksis vil dette si at av 20 melkebønder forventes det at 1 legger ned drifta og de resterende 19 øker på i volum og kompenserer for han som sluttet. Neste år er det pån igjen. Da skal nok en bonde slutte og de andre øke på. Og så videre og videre. Det som eplekjekt framstilles som ordinær lønnsøkning i mediene (=tariffoppgjør, der man altså får økt lønn/vederlag for samme mengde utført arbeid som året før) er altså i realiteten en NEDGANG i timesvederlag. Eneste måten å fylle kravet til økt arbeidsvederlag er å arbeide mer. Flere timer, løpe fortere. Veldig mange bønder greier ikke å henge på kjøret med å skulle øke fire prosent årlig for å få lov til å stå på stedet hvil i timelønn. Enten har man ikke mer jord, ikke mer plass i fjøset eller man er kanskje allerede helt på kanten av hva man greier rent arbeidsmessig.

MAN FÅR ALTSÅ IKKE LOV TIL Å SI AT: STOPP; DETTE ER SÅ MYE JEG OG MIN FAMILIE GREIER Å PRODUSERE PÅ VÅR GÅRD; KAN VI VENNLIGST FÅ LOV TIL Å FLATE UT? LA ET ÅR FÅ VÆRE LIKT DET FORRIGE?

Nei. man får ikke det. Det er nesten som å løpe oppover i en rulletrapp som går nedover. Jævlig slitsomt etter hvert. Det hadde vært svinaktig moro å ha et ordinært lønnsoppgjør i Norge for alle bransjer basert på samme prinsipper: Glem hovedavtalen, LO og alt du trodde du hadde rett på. Fra i dag gjelder følgende: Skal du ha økt lønn må du jobber mer for samme timebetaling som i dag (vi er snille og sier 100 kroner og tar det derfra).Glem høyere timesats, du må enten slutte i jobben eller øke antall timer. Heldigvis er det ingen begrensing oppad i antall timer pr år, så det er virkelig muligheter til å gjøre det godt.(Godt med et klapp på skulderen, gratis er det også) Ikke syt, du må se sporty på dette. Og hold deg frisk! Husk du har ikke ovale helger lenger, du må være sjuk i 14 dager før du får en krone. Men ikke fortvil, du er ganske raskt oppe i ca 350 arbeidsdager i året så du rekker ikke være sjuk likevel. Og helg er oppskrytt, du elsker jo jobben din gjør du ikke? Ops, vi glemte visst å fortelle deg at du må investere i arbeidsplassen din. For å holde kostnadene ned har vi dugnad på det nye kontorbygget framover, du må ta med slekta neste uke, vi skal støpe og dere må trille betong. Tsk, tsk du rekker jo kontoret utover natta, søvn er oppskrytt, ha ha....

Gårdsbruk, anyone?

 

[Kaare G. Opsahl]

Slik som du beskriver situasjonen for bøndende er det opplagt at systemet og politikken de siste 50 årene har vært feil. Nytenkning må til. gilde, nortur, tine m.fler funker ikke

 

[MaKi]

Ingen selvstendige eller frilansere har sykepenger før 17.dag. Ikke noe særskilt for bønder. De kan også kjøpe forsikring for å få dette fra første dag om de har behov.

Blir litt offerrollen for meg, dette. Hvis man feks jobber på kontor, men merker på helsen at man må gjøre noe annet grunnet mye stillesitting, så kan man som et ansvarlig individ velge å gjøre noe annet. Eller om man jobber i Nordsjøen og synes man ser familien for lite, så kan man skifte jobb. Det kan en bonde og hvis det er så forferdelig som du framstiller.

 

[otare]

Og etter all denne svartmalingen er løsningen "Ikke gjør noen endringer. Det er ille nå, og slik vil vi gjerne fortsette å ha det"! Hvor er logikken?

 

[Gjestemedlem]

Om man starter en annen lokalbedrift og satser på f.eks. klesproduksjon i stedet for tomater og 30 sauer, så må man bære hele investeringskostnaden og risikoen selv. Nytter ikke å forvente at staten skal garantere for lønnen din, sørge for at du har normalarbeidstid som en lønnsmottaker, eller at det skal være monopolgrossister som forplikter seg til å kjøpe alt du kan produsere av strikkegensere og tilnærmet gensermonopol i klesbutikkene som begrenser det reelle utvalget til 4-5 gensermodeller med lett variasjon i mønsteret. Ikke har de egne tunge organisasjoner som øser ut propaganda over hvor viktig det er å beskytte forretningsmodellen til akkurat disse og kjører store propagandakampanjer over hvor farlig det er med klær fra andre land som er full i kemikalier, hvor snobbete og unødvendig det er å kle seg i noe annet enn 1 av de 5 modellene kooperiativet selger, og hvor billig disse gensrene til 3000 kr stykket egentlig er sammenlignet med en tilsvarende fra et annet land til 300. Ikke har de egne politiske partier og særavtaler som sørger for å holde det akkurat slik for evig fremtid heller.

Men med en gang det er snakk om landbruksbedrifter så virker alt dette helt naturlig på mange mennesker.

 

[Odd J]

Ingen selvstendige eller frilansere har sykepenger før 17.dag. Ikke noe særskilt for bønder. De kan også kjøpe forsikring for å få dette fra første dag om de har behov.

Blir litt offerrollen for meg, dette. Hvis man feks jobber på kontor, men merker på helsen at man må gjøre noe annet grunnet mye stillesitting, så kan man som et ansvarlig individ velge å gjøre noe annet. Eller om man jobber i Nordsjøen og synes man ser familien for lite, så kan man skifte jobb. Det kan en bonde og hvis det er så forferdelig som du framstiller.

Selvsagt er det sånn for alle selvstendig næringsdrivende. Det er derfor sånne næringer legger inn marginer som kompenserer for ulempene ved å være selvstendig. Når du betaler 450 kr timen til en snekker er det for at han skal dekke sine utgifter i tillegg til egen lønn. Pensjonsforsikring, avbruddsforsikring, reisekostnader, bil/utstyr, regnskapsførsel etc. Dette vet alle som driver selv. Og det er greit så lenge man faktisk stort sett kan dekke inn dette når man fakturerer kundene. Poenget er at når man IKKE får dekt sine kostnader gjennom vare/tjenestesalg, hva da? Er man snekker, eller dyrlege for den saks skyld, har man et forsvinnende lite driftsapparat i forhold til en bonde. Vi snakker om en varebil og utstyr for under 100 000. Dette er ingenting mot et gårdsbruk. Det koster 6 millioner å bygge et nytt fjøs. Det er dyremateriale for en halv million minimum. Traktorer og maskiner, redskapshus, verktøy m.m. for nye 5 mill. Forskuttering av gjødsel, såvarer, kraftfôr krever ytterligere likviditet.

Det kreves altså et svært stort driftsapparat i forhold til omsetning på en gård (please, ikke kjør leksa om overmekanisering, for mange traktorer og bla bla bla). Det tar mange år for ikke å si en generasjon eller to å bygge opp det som til slutt er et gårdsbruk. Det bør da være lett å forstå at:

- man kan ikke legge ned og starte opp igjen når det måtte passe ut i fra skiftende melkepriser, marked ditt og datt. Gårdsdrift er helt avhengig av forutsigbarhet, Dette er ikke som en pappkassefabrikk der det er bare å slå av og på etter om det går kasser eller ikke.'

- bøndene for å sikre forutsigbart salg og forutsigbar pris har slått seg sammen i egne samvirkebedrifter som har som formål både å sikre avsetning og jobbe for best mulig pris i markedet. Så kan man være enig eller uenig i en slik strategi, men hittil har flest bønder funnet ut at man står sterkere sammen enn alene i møte med markedet.

- kostnadsnivået på produktene vil alltid være høyere enn i de fleste andre land. Norske bønder kjøper svært mye varer og tjenester fra andre, ikke minst andre bedrifter og får dermed ekstra kostnader i forhold til andre land med lavere kostnadsnivå.

-mange bønder føler stor usikkerhet om framtida. Det er pr i dag en politisk styrt næring, der tilskuddsordningene brukes for å vri produksjonen i ønsket retning (geografisk fordeling, strukturell fordeling, eks korn kontra melk/kjøtt, samt mye mer). Det er ikke i dag mulig å gå med overskudd uten offentlige støtte uansett hvor stort man driver. Det er nå stor usikkerhet rundt nivå og innretning på støtten framover. Markedsreguleringen, som er nødvendig for i sikre noenlunde stabil produksjon i forhold til etterspørsel, samt holde forutsigbare prisløyper er under press.


Det er altså en del forskjeller vis a vis andre selvstendig næringsdrivende. Og ikke minst til lønnsmottakere. Det virker som de fleste i denne tråden ikke ser dette. Omtrent alle 'ulempene' med å være bonde kan elimineres/reduseres hvis det var vilje til det. Ved å øke prisen for levert melk, kjøtt, korn, grønnsaker med la oss si 50-100% ville behovet for offentlig støtte bli drastisk redusert. Bøndene ville få økt status (slippe snylterhetsen), man kunne leie mer hjelp og faktisk få litt mer fri. Rekrutteringen ville øke igjen da unge mennesker ville se at det går an å tjene penger som bonde, samt ha et liv. Hardt tiltrengte investeringer i nye driftsbygninger ville bli tatt.

Det er altså ikke vanskelig å snu skuta, spørsmålet er hvordan gjennomfører man sånt i en verden der norske priser ligger over utlandet allerede? Og man har mekanismer som gjør at hvis melka øker 30øre til bonde så øker den 3 kr til forbruker?

Ordet fritt, vær så god.

 

[Odd J]

Og etter all denne svartmalingen er løsningen "Ikke gjør noen endringer. Det er ille nå, og slik vil vi gjerne fortsette å ha det"! Hvor er logikken?

Nei det er ikke løsningen, se forrige innlegg. Dessverre er all medisin foreskrevet så langt basert på Darwinisme: Vi lar eksterne faktorer bli så tøffe som mulig så ser vi hvem som overlever. I denne tråden er seigpininga stort sett foreslått erstattet med nakkeskudd, noe som i og for seg er mer humant. Det skal dere ha.

 

[Gjestemedlem]

Hva er så alternativene til monoton industriproduksjon og levering til Tine/Nortura eller direkte til en av de store kjedene?

Direktesalg til forbruker, småbutikker eller markedssalg etc.
Produksjon av stedsegne produkter
Samarbeid med andre lokale aktører slik at man kan lage merkevarer og likevel benytte lokalt særpreg. Små ysterier, produksjon av pølser og spekemat, økonlogiske produkter og produkter med lokalt opphav.
Bygging av kvalitetsmerkevarer til eksport. Norsk havbruksnæring er milliardindustri og det er ingen grunn til at ikke ren god norsk høykvalitetsmat fra landbruket skal kunne bli det samme.
Direktesalg til restauranter og hoteller
Satsing på tradisjonsmat og tradisjonelle metoder for produksjon, f.eks. lage spekemat som ikke bare smaker salt skosåle.
Overlat billigsegmentet til de store industrielle brukene og sats heller på det som er styrken med lokalproduserte råvarer og ferdigprodukter.
Lag samarbeidsorganisasjoner som hjelper til med merkedsføring, distribusjon og eksport og kutt samarbeidet med organisasjoner som Tineog Nortura som kun gjør tar gode råvarer og gjør dem til smakløs industrielle generiske produkter uten særpreg og kvalitet.

Se på og lær av land som Japan. Får om noen land i verden har slike stolte tradisjoner når det kommer til mat, matproduksjon og landbruksprodukter og folk er mer enn villig til å betale. Tenk deg hvordan det hadde vært om de hadde satset på tinemodellen i stedet. På kort tid hadde landets stolte tradisjoner vært totalrasert og de hadde sittet igjen med nitrist østblokkindustritankegang, kip generisk mat som ingen ville betale for og en bondestand som hverken har gode inntekter eller en fnugg av stolthet tilbake over tradisjoner og produkter. Norge med andre ord.


Skal Norge ha et fnugg av håp om en gang i fremtiden bli et land der det satses på kvalitet og stolte tradisjoner så MÅ man bryte ned Tine/Nortura/3-4-kjedemonopolismen og i stedet satse på mennesker som ikke lever i frykt for markedet, dvs. menneskene som handler produktene.

Vi må rett og slett innse at kommunismens tid er forbi, også i landbruket.

 

[Odd J]

Det der er jo greit for enkeltbruk hist og pist, men ikke som hovedretning for norsk landbruk. Vi snakker om 320 000 tonn kjøtt. 11 000 melkebruk som produserer 1,5 milliarder liter melk i året her. Maks tre dager på tanken før den må hentes. Året rundt. Husdyr og folk er ikke jevnt fordelt. En kommune kan ha 2000 innbyggere og produsere 2 millioner liter melk. Dagens logistikk på meieri og kjøttvarer er et gedigent oljesmurt maskineri der det ikke er rom for slinger. Tankbilen her i området går 22 timer i døgnet 7 dager i uka. Meieriene går 24/7 året rundt. Meieriene har egne servicebiler med døgnvakt for å reparere kjøletankene på gårdene. Slakteriene har ditto system med døgnbetjent nødslaktvakt som rykker ut ved skader. Tipper ingen av dere aner hvor mange som jobber med avlsarbeid på dyr og planter i dette landet, knapt nok hvorfor vi gjør det. 100 000 eksterne arbeidsplasser i foredling og distribusjon. TINE investerte 1,6 milliarder kroner i nytt meieri på Jæren nå, utvilsomt et av verdens mest moderne. Hvem andre investerer slike beløp i fastlandsnorge for tida? Det er i det hele tatt svære apparater i sving rundt det å lage mat i et land. Skal dette lønne seg å opprettholde må det volum til. Og taper først norsk landbruk kampen om volumet rakner det meste ganske fort.

Mener folk faktisk at norsk landbruk er verdiløst? Utelukkende en kostnad som vi ikke har råd til?

 

[Dr Dong]

Og man har mekanismer som gjør at hvis melka øker 30øre til bonde så øker den 3 kr til forbruker?

Hvilke mekanismer er det, og lar det seg ikke gjøre å gjøre noe med det?

 

[Pink_Panther]

^De mekanismene som muliggjør at kolonialkjøpmenn kan bli mangemilliardærer?

 

[cruiser]

Hva er så alternativene til monoton industriproduksjon og levering til Tine/Nortura eller direkte til en av de store kjedene?

Direktesalg til forbruker, småbutikker eller markedssalg etc.
Produksjon av stedsegne produkter
Samarbeid med andre lokale aktører slik at man kan lage merkevarer og likevel benytte lokalt særpreg. Små ysterier, produksjon av pølser og spekemat, økonlogiske produkter og produkter med lokalt opphav.
Bygging av kvalitetsmerkevarer til eksport. Norsk havbruksnæring er milliardindustri og det er ingen grunn til at ikke ren god norsk høykvalitetsmat fra landbruket skal kunne bli det samme.
Direktesalg til restauranter og hoteller
Satsing på tradisjonsmat og tradisjonelle metoder for produksjon, f.eks. lage spekemat som ikke bare smaker salt skosåle.
Overlat billigsegmentet til de store industrielle brukene og sats heller på det som er styrken med lokalproduserte råvarer og ferdigprodukter.
Lag samarbeidsorganisasjoner som hjelper til med merkedsføring, distribusjon og eksport og kutt samarbeidet med organisasjoner som Tineog Nortura som kun gjør tar gode råvarer og gjør dem til smakløs industrielle generiske produkter uten særpreg og kvalitet.

Se på og lær av land som Japan. Får om noen land i verden har slike stolte tradisjoner når det kommer til mat, matproduksjon og landbruksprodukter og folk er mer enn villig til å betale. Tenk deg hvordan det hadde vært om de hadde satset på tinemodellen i stedet. På kort tid hadde landets stolte tradisjoner vært totalrasert og de hadde sittet igjen med nitrist østblokkindustritankegang, kip generisk mat som ingen ville betale for og en bondestand som hverken har gode inntekter eller en fnugg av stolthet tilbake over tradisjoner og produkter. Norge med andre ord.


Skal Norge ha et fnugg av håp om en gang i fremtiden bli et land der det satses på kvalitet og stolte tradisjoner så MÅ man bryte ned Tine/Nortura/3-4-kjedemonopolismen og i stedet satse på mennesker som ikke lever i frykt for markedet, dvs. menneskene som handler produktene.

Vi må rett og slett innse at kommunismens tid er forbi, også i landbruket.

Som vi gjentatte ganger prøver å fortelle deg så skjer mesteparten av dette her allerede idag, i mye større skala enn du forestiller deg. At ikke alle disse varene er tilgjengelig på kiwi må du ta med noen andre, fortrinnsvis Mr. Johannson

 

[nb]

Det forundrer meg at noen kam gå rundt å tro at markedet for fjong skinke, sære oster og fancy kjøtt til Ola og Kari Normann er særlig omfattende her på berget.

 

[MaKi]

Det er vel ikke så sort/hvitt? Jeg hadde vært veldig fornøyd hvis hverdagsmaten holdt høyere kvalitet. Ikke seigt kjøtt/250 kr kiloen for møkkakjøtt. Grønnsaker som ikke var fulle av vann og ursøte, eller på vei til å råtne. Fisk som var noenlunde fersk. Et normalt utvalg av normale, utenlandske oster som gouda osv. Trenger ikke limousin og trøfler, jeg snakker om koteletter til hverdagen som smaker svin og ikke er full av benrester fra saga.

 

[Odd J]

Det er vel ikke så sort/hvitt? Jeg hadde vært veldig fornøyd hvis hverdagsmaten holdt høyere kvalitet. Ikke seigt kjøtt/250 kr kiloen for møkkakjøtt. Grønnsaker som ikke var fulle av vann og ursøte, eller på vei til å råtne. Fisk som var noenlunde fersk. Et normalt utvalg av normale, utenlandske oster som gouda osv. Trenger ikke limousin og trøfler, jeg snakker om koteletter til hverdagen som smaker svin og ikke er full av benrester fra saga.

Det der var vel dagens mest sort/hvite? Eller egentlig bare svart. Helsvart.

 

[Pink_Panther]

Glad for at vi har Orkla, jeg. Fra den kanten får vi det meste av det vi trenger.



Ironi.

 

[MaKi]

Hvorfor det?

Det er vel ikke så sort/hvitt? Jeg hadde vært veldig fornøyd hvis hverdagsmaten holdt høyere kvalitet. Ikke seigt kjøtt/250 kr kiloen for møkkakjøtt. Grønnsaker som ikke var fulle av vann og ursøte, eller på vei til å råtne. Fisk som var noenlunde fersk. Et normalt utvalg av normale, utenlandske oster som gouda osv. Trenger ikke limousin og trøfler, jeg snakker om koteletter til hverdagen som smaker svin og ikke er full av benrester fra saga.

Det der var vel dagens mest sort/hvite? Eller egentlig bare svart. Helsvart.

 

[nb]

Norge har en enorm fiskeflåte. Hvorfor det er vanskelig å få fersk fisk må nesten tas opp med dagligvarebutikkene, alternativt med folk flest som sluttet å handle hos fiskehandlerne slik at stort sett all måtte stenge dørene.

Svaret på dette er som det meste annet at ting skal være billig, billig, billig.

Salma er det forresten Tine som i stor grad står bak.

 

[Odd J]

Hvorfor det?

Det er vel ikke så sort/hvitt? Jeg hadde vært veldig fornøyd hvis hverdagsmaten holdt høyere kvalitet. Ikke seigt kjøtt/250 kr kiloen for møkkakjøtt. Grønnsaker som ikke var fulle av vann og ursøte, eller på vei til å råtne. Fisk som var noenlunde fersk. Et normalt utvalg av normale, utenlandske oster som gouda osv. Trenger ikke limousin og trøfler, jeg snakker om koteletter til hverdagen som smaker svin og ikke er full av benrester fra saga.

Det der var vel dagens mest sort/hvite? Eller egentlig bare svart. Helsvart.

Nei hvorfor du mener alt som har med (norskprodusert?) mat i butikkene å gjøre er møkkamat vet ikke jeg. Du må nesten besvare ditt eget spørsmål selv. Danskene vurderer å brande kotelettene med 'MRSA-flavoured' nå. Vi får håpe at de vet å utnytte varemerket maksimalt og ikke selger seg ut for billig.

 

[Daniel62]

Det er vel ikke så sort/hvitt? Jeg hadde vært veldig fornøyd hvis hverdagsmaten holdt høyere kvalitet. Ikke seigt kjøtt/250 kr kiloen for møkkakjøtt. Grønnsaker som ikke var fulle av vann og ursøte, eller på vei til å råtne. Fisk som var noenlunde fersk. Et normalt utvalg av normale, utenlandske oster som gouda osv. Trenger ikke limousin og trøfler, jeg snakker om koteletter til hverdagen som smaker svin og ikke er full av benrester fra saga.

I sommer har jeg ved flere anledninger brukt "Tina's produkter" på nærmeste Kiwi butikk. Og jeg ble positivt overrasket over kvaliteten på disse råvarene.
Tinas produkter | Kiwi

 

[MaKi]

Jeg skrev ikke ett ord om norsk mat. Kun hva jeg savner av generell kvalitet i butikken. Uavhengig av om man skal ha så mye norsk mat som mulig i butikkene eller ei: går det ikke an å kreve en viss kvalitet? Mener du seriøst at den generelle kvaliteten der ute i hyllene er god? Har du solgt smaksløkene?

Hvorfor det?

Det er vel ikke så sort/hvitt? Jeg hadde vært veldig fornøyd hvis hverdagsmaten holdt høyere kvalitet. Ikke seigt kjøtt/250 kr kiloen for møkkakjøtt. Grønnsaker som ikke var fulle av vann og ursøte, eller på vei til å råtne. Fisk som var noenlunde fersk. Et normalt utvalg av normale, utenlandske oster som gouda osv. Trenger ikke limousin og trøfler, jeg snakker om koteletter til hverdagen som smaker svin og ikke er full av benrester fra saga.

Det der var vel dagens mest sort/hvite? Eller egentlig bare svart. Helsvart.

Nei hvorfor du mener alt som har med (norskprodusert?) mat i butikkene å gjøre er møkkamat vet ikke jeg. Du må nesten besvare ditt eget spørsmål selv. Danskene vurderer å brande kotelettene med *MRSA-flavoured' nå. Vi får håpe at de vet å utnytte varemerket maksimalt og ikke selger seg ut for billig.

 

[Gjestemedlem]

Svaret på dette er som det meste annet at ting skal være billig, billig, billig.

Har du noen gang lurt på hvorfor det er blitt slik?

.. og kanskje også hvorfor det ikke er slik i land uten sterke monopoler, proteksjonisme, tollmurer, konkurransedreping, markedsregulering og ekstremt ensretting av utvalg i butikkene...

I Norge der utvalget i alle butikker er så og si identisk finnes det ikke noen annet som skiller dem enn pris og ukestilbud. Det er stort sett bare bullshit for det er samme 3 eiere uansett hvor du handler.

Tollmurene, Tine, Norturta og monopolkjedene har drept alt som heter matglede og kvalitetsbevisthet hos nordmenn. Og de tjener milliarder på milliarder på at det skal fortsette slik til evig tid.

Norge er et u-land når det kommer til matvarer.

 

[samlanes]

Makan til klaging på norske matvarer/priser,pripne folk.
Prisene skal vere null,og kvalitet inni himmelen.

Folka med dette kravet/ønsket om bedre kvalitet/lavere priser kan ikkje vere mange prosent(promille)av samfunnet,og godt er det.
Feks ein tur innom hallingstuen på Geilo,setter all tvil til sides,både mtp pris OG kvalitet,fantastisk mat og ikkje dyrt.(feks rypebryst til 3-400kr.)
Og da følger det ofte med ein god vits på kjøpet,hvis sjefen sjøl er tilstede.(Frode Aga)

Eller fisk over disk i Mo I Rana,uer,sild,kvalkjøtt osv,topp kvalitet heile veien,og lave priser.
Eller ein kan skaffe seg hjortekjøtt el rundtom i landet,og få glimrande mørt og godt måltid i heimen.

Hvis valget står mellom norsk kjøtt med lavt innhold av antibiotika kontra fullproppet fra utlandet,velger eg norsk såklart.
Men korleis kjøtt blir behandla fram til forbruker,kan sikkert bli bedre,men ikkje billigere.

Mvh.

 

[nb]

Svaret på dette er som det meste annet at ting skal være billig, billig, billig.

Har du noen gang lurt på hvorfor det er blitt slik?

.. og kanskje også hvorfor det ikke er slik i land uten sterke monopoler, proteksjonisme, tollmurer, konkurransedreping, markedsregulering og ekstremt ensretting av utvalg i butikkene...

I Norge der utvalget i alle butikker er så og si identisk finnes det ikke noen annet som skiller dem enn pris og ukestilbud. Det er stort sett bare bullshit for det er samme 3 eiere uansett hvor du handler.

Tollmurene, Tine, Norturta og monopolkjedene har drept alt som heter matglede og kvalitetsbevisthet hos nordmenn. Og de tjener milliarder på milliarder på at det skal fortsette slik til evig tid.

Norge er et u-land når det kommer til matvarer.

Tja, lam i verdensklasse, fantastiske rotgrønnsaker, viltkjøtt i sesongen, helt tollfri import av fancy oster (det er ikke toll på fine oster fra utlandet - den tollfrie kvoten har aldri blit fyllt opp fordi etterspørselen ikke er stor nok) osv osv osv ser ikke ut til å ha hjulpet nevneverdig på matgleden. De beste restaurantene i Oslo server så godt som kun norske råvarer på menyene sine. At du ikke kan kjøpe det samme på Rema må du nesten ta opp med Rema - det produseres, foredles og distribueres vitterlig her i landet. Min lokale Rema prøver seg forresten med litt ymse innimellom, de har svineprodukter fra Grøstad går (selger tydligvis litt siden de fortsatt har det) og en stund hadde de eksempelvis røket laks fra Fiskeriet. Sist jeg så den laksen gikk alt som var igjen (og det var mye) ut på dato om to dager, altså fint lite etterspørsel.

Nordmenn er ikke italinere, spanjoler eller franskmenn som har en århundrelang tradisjon for god mat. Å tro at dette er grunnet tollmurene eller Tine eller Nortura er rørende naivt. Alternativene er der som regel rett for øynene til de fleste ganske så ofte, men likevel velger som regel folk det billigste. Eksempelvis ble det importert 20 tonn ekte feteost, mens det gikk 2000 tonn av juksefeta fra Danmark.

Jeg har levd en del på self-catering i Provence i Frankrike da vi har leid leilighet der. Det er faktisk ikke slik at alt man plukker med seg fra markedet smaker fantastisk eller at ethvert kjøttstykke man plukker opp fra en slaker eller i en butikkhylle smaker himmelsk selv om enkelte ser ut til å være av den oppfatning. Utvalget er selvsagt mye større fordi etterspørselen er mye større, samt at mye av det vi nordboere gjener forbinder med velmakende mat fra det store landet utlandet faktisk dyrkes i stort monn der. Følger man sesongene og har øynene litt med seg i butikken er det ikke store problemer å spise svært godt i Norge. Problemet til folk flest er at de 1) Ikke kan å lage mat og 2) helst skal ha ting så billig så mulig.

Norge har hatt en enorm velstandsøkning de siste par-tre tiårene. Jeg tviler sterkt på at det var så mye mer matglade og kvalitetsbevissther før i tiden, da dreide det seg stort sett om å få nok mat på bordet. Jeg spiser mye, mye bedre enn hva foreldrene mine gjorde - utover lam fra egen produkusjon på gråden og en en hjort i jaktsesongen var fine råvarer fraværende da jeg voks opp. Pappa byttet forresten til seg en del laks fra en fyr, så fenalår og røket laks spiste jeg mye av da jeg voks opp, ellers var det ganske trauste saker.

Inntil ganske nylig var ikke norsk mat "fint nok" - nå er norske / nordiske råvarer det hotteste som finnes. Det er vel knapt en topprestaurant igjen i Oslo som serverer noe i nærheten av fransk gastronomi - det gjorde de som regel for 10 år siden.

 

[MaKi]

Dette utvalget det vises til av flere, finner ikke jeg her i Tønsberg hvor jeg bor. Derimot finner jeg masse av bearbeidede produkter som pulled pork fra tulip osv. Jeg kan fortsatt betale det butikkene forlanger, og det må gjerne være norsk. Alt jeg forlanger er at kjøtt smaker i nærheten av kjøtt, lukter som kjøtt og oppfører seg som kjøtt i panna. At grønnsaker har litt smak, ikke er glatte og kunstige og fulle av vann. At jeg får anstendige varer til de prisene det forlanges. Det holder ikke å vise til Aga, han driver ikke dagligvarekjede, eller at det enkelte steder i landet er godt utvalg. Det finnes lite av det her i Vestfolds mest populære by. Vi har nå en flott fiskehandler og delikatesse, men i butikkdiskene er fisken gammel og vond, og de har tilbud på ting som boller med rosiner. Gi oss ordentlig mat istedet

 

[nb]

Det finnes et knippe svært gode butikker i Oslo. Presumptivt fordi det her bor nok folk til at det faktisk er et marked for det. I prinsippet kunne nok butikkene i Noegesgruppen få tilgang til de aller, aller fleste varslinjene til Jacobs på Holtet som er deres flaggskipbutikk. Jeg er ganske sikker på at så ikke skjer fordi salget ville vært for dårlig. De har jo tilgang på varene og godt utbygd logistikk, men som næringsdrivende er man avhengig av at noen faktisk handler og gjerne litt flere enn deg og noen kompiser...

Jeg kjenner litt eb eks-kokk som nå er ferskvaresjef på en Spar-butikk på et sted med ca 10000 innbyggere. Han sa en gang at der er ikke måte på hva han har lyst til å ta inn, men han kan ikke fordi ingen kjøper.

Torg hvor bøndene selv selger varer rett fra åkeren regner jeg med ikke eksisterer fordi det ikke er regningssvarende og/eller at de ikke har tid. Forbudt er det vel ikke. Alle synest det er hyggelig med småbutikker med fint utvalg, men 99% handles uansett på en større dagligvareforretning.

Jeg baserer meg stort sett på følgende strategi: handler ganske stort en dag i uka.
1) aldri handle på en mandag pga lite vareleveringer
2) kjøp grønnsaker på innvandrerbutikken like ved der jeg bor
3) Kjøp det meste som trengs på Rema
4) Kjøp mer eksklusive / sære ting på Jacobs
5) Handle friskt grøntfor gjennom uka på samme sted som 1)
6) kjøp fisk basert på hva som er ferskeste tilgjengelig, ikke ha bestemt meg på forhånd for en fiskesort.

 

[Daniel62]

Dette utvalget det vises til av flere, finner ikke jeg her i Tønsberg hvor jeg bor. Derimot finner jeg masse av bearbeidede produkter som pulled pork fra tulip osv. Jeg kan fortsatt betale det butikkene forlanger, og det må gjerne være norsk. Alt jeg forlanger er at kjøtt smaker i nærheten av kjøtt, lukter som kjøtt og oppfører seg som kjøtt i panna. At grønnsaker har litt smak, ikke er glatte og kunstige og fulle av vann. At jeg får anstendige varer til de prisene det forlanges. Det holder ikke å vise til Aga, han driver ikke dagligvarekjede, eller at det enkelte steder i landet er godt utvalg. Det finnes lite av det her i Vestfolds mest populære by. Vi har nå en flott fiskehandler og delikatesse, men i butikkdiskene er fisken gammel og vond, og de har tilbud på ting som boller med rosiner. Gi oss ordentlig mat istedet

Men samtidig er du heldig og bor nærme "Gårdsand". Det er jo flotte råvareprodukter.

 

[MaKi]

Det virker som at det enten må være eksklusive ting til en liten gruppe forbrukere eller elendige ting som nå til den store masse som allmuen kan utnyttes med til kjedenes fortjeneste. Hva med normal, anstendig kvalitet? Jeg kjøper gjerne fjonge ting og, men slik det er nå skaper pris og kvalitetsmodellen et klasseskille i Norge, hvor man må ha høy inntekt for å få i seg noenlunde sunn kost.

 

[Slubbert]

Torg hvor bøndene selv selger varer rett fra åkeren regner jeg med ikke eksisterer fordi det ikke er regningssvarende og/eller at de ikke har tid. Forbudt er det vel ikke.

Jo, det er forbudt. Hvis du leverer til Tine/Nortura/mafiaen, så må du levere alt til dem.

§ 9 • Rettigheter og plikter

Andelseierne plikter å overholde Nortura SAs vedtekter og de vedtak som er blitt fattet med hjemmel i disse. Andelseierne plikter å rette seg etter de vedtak som fattes av styret med sikte på å gjennomføre en effektiv markedstilpasning.

Andelseierne har rett og plikt til å levere hele sin produksjon av egg og fjørfeslakt og/eller hele sin produksjon av øvrige slaktedyr til Nortura SA eller den som Nortura SA har godkjent for mottak. Unntatt fra dette er slakt og egg til eget forbruk, til kårfolk og ansatte på gården. Leveringsrett og -plikt gjelder ikke for fjørfeslakt i Nordland, Troms og Finnmark.

Der medlemsforetaket har leveringsrett og -plikt, kan vedkommende ikke selge varer i konkurranse med Nortura SA. Konsernstyret kan gi dispensasjon og fastsette regler for dette.

Årsmøtet kan bestemme at leveringsplikten også skal gjelde for omsetning av livdyr og avlsdyr.

Nortura SA kan nekte å omsette til ordinære betingelser slakt, egg og livdyr som er produserte eller levert i strid med lovlige vedtak i foretakets organer. Nortura SA kan dessuten nekte å ta imot leveranser av slakt, egg og livdyr som er produsert i strid med offentlige krav.

Så hvis du vil starte opp egen produksjon og eget salg av landbruksprodukter kan du være sikker på at mafiaen vil gjøre alt for å knekke deg.

 

[nb]

Nå skrev jeg åkeren. Altså grønnsaker og lignende. Det er vel svært strenge regler for slakting i Norge som i praksis betyr at der må gjøres på et godkjent slakteri.

 

[Slubbert]

Frukt og grønt er mindre regulert enn kjøtt og meieriprodukter og det er ingen tilsvarende markedsregulator med allmakt som både kan diktere og operere i (les: dominere) markedet. Den klart største aktøren på frukt og grønt er Bama som eies av Norgesgruppen (ca 70% markedsandel). Hvilke leveringsbetingelser de har aner jeg ikke.

 

[cruiser]

Her leser dere regelverket feil, nortura har meget gode tilbakekjøps betingelser for egen bearbeiding. Inntil nylig ble all fjørfe fra gårdsand slaktet hos nortura men videreforedlet hos gårdsand, slik fikk dem mulighet til å begynne smått og har nå bygget eget slakteri. Mange slike eksempler.

 

[cruiser]

Det virker som at det enten må være eksklusive ting til en liten gruppe forbrukere eller elendige ting som nå til den store masse som allmuen kan utnyttes med til kjedenes fortjeneste. Hva med normal, anstendig kvalitet? Jeg kjøper gjerne fjonge ting og, men slik det er nå skaper pris og kvalitetsmodellen et klasseskille i Norge, hvor man må ha høy inntekt for å få i seg noenlunde sunn kost.

Klasseskillet er først og fremst mellom dem som kan lage mat og dem som ikke kan lage mat. Man klager mye på prisene på mat samtidig som man ikke gidder å strimle kjøttet sitt selv, dele opp en kylling selv eller å vispe sammen noen egg til omelett. Litt som å klage på bensinprisen med skiboksen på taket hele året.

Den største veksten i dagligvarebransjen idag er ferdigmat som fjordland etc, da betaler man tigangern for en tallerken med kjøttkaker eller svinesteik kontra å lage det selv. Er man eier av en fryseboks kan man enkelt fremstille ett slikt måltid også om man er alene for å unngå svinn.

Å kjøpe grønnsaker her i nord krever litt kompetanse da det er viktig å kjøpe grønnsaker som er i sesong, samt å plukke de rette eksemplarene i disken.

Hvorfor kjøpe fisk i butikken når du kan kjøpe den på Tønsberg fisk og delikatesse?, det er ikke nødvendigvis "fjongt" å handle hos en faghandler.

 

[Odd J]

MaKi: ??? er du alvorlig talt av den formening at det knapt er spiselig mat å få kjøpt i norske butikker? Da er du enten usedvanlig nøye på det eller usedvanlig snobbete.Men jeg er ganske sikker på at du ikke taler 'på vegne av vanvittig mange' for å sitere Sture Hansen. Jeg har faktisk ingen problemer med å finne god mat på butikken, enten det er utenlandske oster, norske råvarer, halvfabrikata, ferdig vare, ferske grønnsaker eller hermetikk. Jeg har det som regel veldig travelt så det er ikke tid til å gjøre hvert måltid til en religiøs opplevelse, men jeg og mine overlever greit. Tåler å se at det ikke bugner av 20 forskjellige tomatsorter i min Jokerbutikk, kjøper av en eller to av de fire de har. Det går overraskende greit uten at jeg føler behov for å klage...

Det paradoksale er at klaging og syting over vareutvalget som regel kommer fra de med desidert best vareutvalg fra før. Men slik må det vel nesten bli når et helt folkeferd har tatt klassereisen og ligger midt i mellom prinsessen på erten og Marie Antoinette.



Personlig kan jeg få anfall av ha-begjær ved tanken på hjemmelaget brød med TineSmør og fersk Norvegia og druer attåt. Med tre glass iskald melk fra Tine. Jepp, jeg er en enkel sjel..

 

[cruiser]

MaKi: ??? er du alvorlig talt av den formening at det knapt er spiselig mat å få kjøpt i norske butikker? Da er du enten usedvanlig nøye på det eller usedvanlig snobbete.Men jeg er ganske sikker på at du ikke taler 'på vegen av vanvittig mange' for å sitere Sture Hansen. Jeg har faktisk ingen problemer med å finne god mat på butikken, enten det er utenlandske oster, norske råvarer, halvfabrikata, ferdig vare, ferske grønnsaker eller hermetikk. Jeg har det som regel veldig travelt så det er ikke tid til å gjøre hvert måltid til en religiøs opplevelse, men jeg og mine overlever greit. Tåler å se at det ikke bugner av 20 forskjellige tomatsorter i min Jokerbutikk, kjøper av en eller to av de fire de har. Det går overraskende greit uten at jeg føler behov for å klage...

Det paradoksale er at klaging og syting over vareutvalget som regel kommer fra de med desidert best vareutvalg fra før. Men slik må det vel nesten bli når et helt folkeferd har tatt klassereisen og ligger midt i mellom prinsessen på erten og Marie Antionette.



Personlig kan jeg få anfall av ha-begjær ved tanken på hjemmelaget brød med TineSmør og fersk Norvegia og druer attåt. Med tre glass iskald melk fra Tine. Jepp, jeg er en enkel sjel..

Tror det er smart å spare seg for slike "snobbete" kommentarer når en kunde ikke er fornøyd med varen som blir levert, det funker like dårlig i denne bransjen som i alle andre. Nå er de fleste av oss enige her inne om at det er mye ymse kvalitet i butikkene, vi er bare ikke helt enig om hvem som har skylda, selv ville jeg aldri kasta bort ei skive fra hjemmelaget brød som det attpåtil er bra smør på med å ha på norvegia ost.

 

[Odd J]

MaKi: ??? er du alvorlig talt av den formening at det knapt er spiselig mat å få kjøpt i norske butikker? Da er du enten usedvanlig nøye på det eller usedvanlig snobbete.Men jeg er ganske sikker på at du ikke taler 'på vegen av vanvittig mange' for å sitere Sture Hansen. Jeg har faktisk ingen problemer med å finne god mat på butikken, enten det er utenlandske oster, norske råvarer, halvfabrikata, ferdig vare, ferske grønnsaker eller hermetikk. Jeg har det som regel veldig travelt så det er ikke tid til å gjøre hvert måltid til en religiøs opplevelse, men jeg og mine overlever greit. Tåler å se at det ikke bugner av 20 forskjellige tomatsorter i min Jokerbutikk, kjøper av en eller to av de fire de har. Det går overraskende greit uten at jeg føler behov for å klage...

Det paradoksale er at klaging og syting over vareutvalget som regel kommer fra de med desidert best vareutvalg fra før. Men slik må det vel nesten bli når et helt folkeferd har tatt klassereisen og ligger midt i mellom prinsessen på erten og Marie Antionette.



Personlig kan jeg få anfall av ha-begjær ved tanken på hjemmelaget brød med TineSmør og fersk Norvegia og druer attåt. Med tre glass iskald melk fra Tine. Jepp, jeg er en enkel sjel..

Tror det er smart å spare seg for slike "snobbete" kommentarer når en kunde ikke er fornøyd med varen som blir levert, det funker like dårlig i denne bransjen som i alle andre. Nå er de fleste av oss enige her inne om at det er mye ymse kvalitet i butikkene, vi er bare ikke helt enig om hvem som har skylda, selv ville jeg aldri kasta bort ei skive fra hjemmelaget brød som det attpåtil er bra smør på med å ha på norvegia ost.

Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka. Det var ikke reklamasjon på et dårlig produkt han snakket om. Han finner knapt spiselig mat i norske butikker. Det kan tenkes han har en usedvanlig dårlig butikk der han bor, men han ordla seg i generelle vendinger så jeg oppfattet karakteristikkene som dekkende for matkvaliteten i norske butikker generelt. Tråden er full av utsagn om greie norske produkter som altså ikke er brukandes til bikkjemat engang. Produkter som kjøpes i store kvanta av folk flest. For meg blir det matsnobberi der det først og fremst gjelder å distansere seg fra den gemene hop. Og slikt er denne tråden full av, så vi trenger kanskje ikke mer av det?

 

[Odd J]

Her leser dere regelverket feil, nortura har meget gode tilbakekjøps betingelser for egen bearbeiding. Inntil nylig ble all fjørfe fra gårdsand slaktet hos nortura men videreforedlet hos gårdsand, slik fikk dem mulighet til å begynne smått og har nå bygget eget slakteri. Mange slike eksempler.

Jepp, jeg har selv levert dyr til Nortura, fått de slaktet og grovpartert for å så få det tilbake. Koster ca 6-7 kroner pr kg. Greit når man ikke har tid til å slakte selv.

Tilsvarende for Tine: De aller fleste gårdsysterier bruker Tine som buffer og leverer overskuddsmelka de ikke får brukt til egen osteproduksjon til Tine. Uproblematisk. Og helt nødvendig for osteprodusenten.

 

[nb]

Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka. Det var ikke reklamasjon på et dårlig produkt han snakket om. Han finner knapt spiselig mat i norske butikker. Det kan tenkes han har en usedvanlig dårlig butikk der han bor, men han ordla seg i generelle vendinger så jeg oppfattet karakteristikkene som dekkende for matkvaliteten i norske butikker generelt. Tråden er full av utsagn om greie norske produkter som altså ikke er brukandes til bikkjemat engang. Produkter som kjøpes i store kvanta av folk flest. For meg blir det matsnobberi der det først og fremst gjelder å distansere seg fra den gemene hop. Og slikt er denne tråden full av, så vi trenger kanskje ikke mer av det?

Min største "beef" (phun intended) med norske dagligvarebutikker er biff. Det er enorme sprik i kvalitet til tross for helt lik pris på varene. Jeg har landet på at sikreste kort er å kjøpe entrecôter der jeg kan se hele kjøttstykker for å se om det er skåret fornuftig og fremfor alt at det har en fin fettmarmorering. Litt klemming på pakken gir også en del info og helst bør "best før" datoen være svært nært forestående, ideelt overskredet litt, men det kan jeg ordne i kjøleskapet hjemme. Men det ligger flotte biffer og skit i samme stabel til akkurat samme pris i butikkene. Enkelte stykker innholder knapt fettmarmorering. Dette gjelder også for Gildes ekstra fine serie - man kan ofte se på 10 meters avstand at det ikke er en god entrecôte fordi den helt mangler fettmarmorering. Jeg er selvsagt glad for at de aller, aller fleste kunder tar pakken som ligger øverst uten å se på den og kaster den i handlevogna siden det øker mine sjanser for å finne gode stykker ved å grave litt i haugen. Fileter og anndre som er viktig at er svært møre er noe nær fullstendig lotteri, der har jeg landet på at det er ganske safe å kjøpe frossne hele fileter fra Sør-Amerika, de svikter sjelden. Til tross for at pakkestørrelsen er noe upraktisk for to voksne og to små barn - jeg har et visst rykte for mine evner til å konsumere biff, men ett sted går gresen for meg også, og det er før 200g til mor, 100g til barna og 1,2kg til far...

Det ser ikke ut til å eksistere noen kvalitetskontroll i noe ledd i kjeden utover at det sikkert er testet for basselusker, kjølekjeden er verifisert og slikt som går på matsikkerhet. Det er faktisk ganske vanskelig å få kjøpt seg et godt stykke biffkjøtt på en gjennomsnittelig norsk dagligvareforretning, og sannsynligheten for at man ender opp med noe som er godt under pari er svært stor om man bare plukker med seg en pakke. En del av det som selges burde aldri vært solgt som biff til 250 kroner+ pr kilo.

Lam og vilt i sesongen er mye safere, det svikter meg ytterst sjelden.

 

[Odd J]

Der skal jeg være enig med deg, nb. Kjøttkvaliteten, i praksis mørheten varierer for mye og det er vanskelig å kjøpe kjøtt og være sikker på at det er mørt. Det kan være alt fra seigt til ja, forholdsvis mørt. Årsaken til dette tror jeg er sammensatt da det er en rekke faktorer som påvirker mørheten. En god artikkel her: Nofima - Hva påvirker mørhet?

Det er ikke spesielt vanskelig å mørne kjøtt ordentlig, men det tar tid og det kan også være utfordrende å holde mikrobiologisk nivå lavt nok i forhold til forskriftene. Selv synes jeg følgende enkle opplegg er best: Hjemmeslakting på høst eller vår ved rundt 10 graders utetemperatur. Slaktet henges tørt i 14 dager ved denne temperaturen, viktig at slaktet får en tørr overflate utvendig og innvendig (bruk vifte om nødvendig) for å unngå mugg og surning. Bøger og sider skjæres ned etter de første 14 dager, da er disse ferdige. Resten henger ytterligere 14 dager før nedskjæring. Alt ved 8-12 grader helst. Min erfaringer at kjølerom forsinker og bremser opp mørningen for mye. Har slaktet både vilt og storfe og mørnet på denne måten og det blir 'supermørt' uansett alder og kjønn på dyret. Skal man ta kjøtt i retur fra slakteriet er det greit å hente det selv før de kjøler det ned for mye, og følge samme oppskrift.

 

[bambi]

Mulig det har vært nevnt tidligere i tråden, men angående grønnsaker i vanlige standard dagligvarebutikker er det to ting jeg blir litt frustrert av.

Det ene er de gangene butikken ikke har løk i løsvekt, og man må kjøpe løk i strømpe. Kjøper man en strømpe med to løk i er den ene nesten alltid råtten, eller på stadiet før forråtnelse.

Det andre er tomater. Hvor mange andre land må man betale hva da, dobbelt pris(?) for å få tomater som faktisk smaker tomater, og ikke vann?