Far i huset har også fått seg noen leketøy siden sist jeg var der...
Jeg husker fra mange år tilbake at jeg leste om en restaurant at maten var verd en omvei... og om en annen at den var verd en reise.......
ørematen hos Leif er verd en lang reise. Så kan man plusse på for gjestfrihet, laidback atmosfære umåtelig raus og hobbytolerant livsledsager!
Første gangen jeg var der regjerte trio og BD. Bassen trykksatte rommet når Leif spilte høyt. Bortsett fra det husker jeg at jeg var imponert, kanskje mest over trøkk og slam, men også over hvor mange små detaljer som var lette å høre.
Noen midbasshorn, basshorn , dd dac og studer senere er lyden kraftig forbedret. Det første jeg legger merke til er at bassen ikke stanger i rommet lenger.
Leif startet med å spille av fra pc. Da Stacy Kent fylte rommet spurte jeg om det kunne være slik at noe oscillerte
høy gm driverrør kan jo lett gjøre det) en liten snert eller kant til stemmen hennes(pokker hvordan beskrive lyd, spesielt svært små størrelser som det jeg forsøker å si noe om her).
Leif mente nok at årsaken lå andre steder. Etter hvert ble Studeren fyrt opp. Med kilde skiftet forsvant dette og en del annet. Det var først ganske uvant det ble så "tomt" rundt musikken. Ikke utled dette til at jeg mener dac en til Leif er dårlig. Tvert imot : dac oppsettet er rimelig "state of the art"
Det er bare det ( i mine ører) at Studeren og Mastertapene spiller i en annen liga.
Jeg er ikke sånn som hopper og hyler av begeistring når jeg hører noe jeg liker ekstra godt, sånn sett en uhøflig gjest, men tårene stod i øyekrokene da den litt hardingfeleakige indiske "fiolinen" ( har allerede glemt hva det het) fylte rommet.
Det er seriøst kult dette her.