Vis vedlegget 288891
Årsaken til det store velværet var sjølsagt det faktum at Dave og Phil Alvin for første gang spilte sammen i Norge. Åstedet var Pokalen pub på Vulkan i Oslo, og - O lykke - jeg var jo der. Det var også
The Guilty Ones, altså fullt band, fire gubber på gitar pluss ei dame på trommer. Ingen tvil om at det var en gjeng gode musikere.
Innledningsvis kom seks-sju nummere fra den siste plata deres, den med låter av deres barndoms helt
Big Bill Bronzy. Phil og Dave vekslet på å synge, sistnevnte tok seg også av det meste av pratinga, på skikkelig morsomt vis. Det satt utmerket, blues, rockabilly og country i en skjønn forening. Det kunne jo ikke gå så gærent, med den gudommelige stemmen til Phil og med gitaren til Dave. Som lovte å "kill that gitar chord in an hour". Det var siste konserten deres i Europa, hvor de hadde hatt det bra, men de "really missed tacos". Klare for hjemreise, men også ordentlig tilstede i "the rainy night in Oslo".
Snart kom låter fra Blasters og fra Daves solokarriere (feks. en strålende duettversjon av "What's Up With Your Brother" fra Eleven Eleven), og gåsehuden begynte å bli plagsom nærværende. God stemme har jo også Dave, på samme tid mektig, tøff og følsom. Men Phil stiller i en egen klasse, som da han feks sang den første hiten til James Brown "Please please me". Ikke mange som kan ta den nei, og mange sjeler i salen som da
ikke hadde gåsehud, det kunne det umulig ha vært. Phil viste dann og vann også sine kunstner på harpa, han har jo tross alt lært det av sjølveste Sonny Terry.
Etter halvannen time var vi bra fornøyde alle sammen. Og da ekstranummerne kunne by på perler som "Fourth of July", og Blasters-hiten "Marie-Marie", ble det vanskelig å klage, gitt.
Måtte rett og slett gå fornøyd hjem.
Årets konsert?
