Ytterligere tilbakeblikk
I påvente av en ny PU blir det litt mer om platespillere.
Etter "nedturen" med Rega´n så begynte jeg å sjekke ut markedet for potensielle spillere. Jeg hadde lyst til å kjøpe ny spiller - og ikke brukt.
Etter noen sonderinger og vurderinger, der pris også var en av flere faktorer, endte mitt valg av ny platespiller tilslutt opp med Pro-Ject RPM 5.1 m/2M Red. Med på lasset ble også en Pro-Ject PhonoBox S.
Elendig bilde, men det får gå
Dette låt annerledes, og bedre (etter mine preferanser) enn Rega`n, som rett i etterkant ble solgt.
Men, det var et par brikker som ikke helt falt på plass. Èn av grunnene til at spilleren, med sine små fysiske mål ble valg, var tiltenkt plassering. Det viste seg derimot at det ble klønete, så den måtte plasseres et annet sted – og da også lett tilgjengelig for katta vi hadde. Han utviste stor interesse for den greia som tidvis sto og snurret rundt, og jeg visste at det kun ville dreie seg om når, og ikke om den ville bli utsatt for nærmere inspeksjon. Alternativet for å beskytte spilleren ville være et støvdeksel - og da var type «osteklokke» eneste løsningen.
Da begynte jeg som smått å plages av mitt (kanskje noe anstrengte) forhold til design, form og farge. Osteklokke anså jeg som en helt uaktuell løsning for denne spilleren og egentlig betrakter jeg det generelt som en litt «halvveis» og lite estetisk vakker løsning. Ja, den utgjør en funksjon, men - that´s it.
Det var for øvrig litt mer som
gnagde mht denne Pro-Ject´n. Plinthet til RPM 5.1 er lakkert i en litt merkelig farge - en blågråsort nyanse, som jeg ikke helt synes harmonerer og matcher den sølv/grålakkerte tallerken, og slik spilleren nå måtte plasseres var ikke designet heller helt innertier - i mitt hode.
Så – det var ingen annen utvei. Denne spilleren måtte byttes ut. Den fikk mao et forholdsvis kort opphold, selv om jeg kunne levd med den rent lydmessig, og helt sikkert kunne hentet ut enda litt mer med oppgraderinger.
For øvrig hadde jeg ikke helt fått opplevelsen av seansen med Thorens spilleren til kompisen ut av hodet. En vintage Thorens ville jeg ha, og jeg satt inn en ØK-annonse på Finn for å se om det kunne dukke opp noe. Etter kort tid dukket det opp et tilbud på en pen og velholdt en-eiers TD 145 MkI, og prisforlangende var vettug, så den ble med hjem.
TD 145 er jo i praksis akkurat samme spiller som TD 160, men har tilleggsfunksjon av autostop/armlift.
TD145´n var ikke tiltenkt plass i hovedanlegget, men til vintageanlegget på hobbyrommet. Så jeg måtte ha inn en ny spiller til.
Det ble også en Pro-Ject, i form av en 2xperience Classic i sk. Superpack-versjon, hvilket innebærer 9cc Evolution arm, 2M Blue PU og medfølgende phonokabel. Denne var litt mer konvensjonell i designet m/vanlig støvdeksel og pianosort lakk. Et design helt til å leve med
.
Ikke spes bra bilde dette heller
Lydmessig erfarte jeg dog raskt at det var stor forskjell på 2M Red og 2M Blue selv om det kun er nålslipingen som skiller de to. Sistnevnte er mer oppløst, men samtidig strammere og av mer analytisk karakter. Ikke alle platene låt like bra med den nålen.
PhonoBox II ble samtidig erstattet med PhonoBox S, til bruk når Leben amp´n var tilkoblet. Sugden amp´n har on-board RIAA som er noe bedre enn PhonoBox S ved både MM- og MC-inngangen.
Spørsmålet som etter hvert reiste seg var om jeg var nødt til å bytte PU i Pro-Ject´n. Tidvis koblet jeg opp Thorens´n (satt opp med en Shure M75) i hovedanlegget, og det var ikke til å stikke under en stol at enkelte plater var mer ”behagelige” å lytte til med den. 2M Bronze var jo kanskje en fornuftig vei å gå. Ikke så dyr heller. Hmm….
Men, det skulle vise seg å ta en helt annen vending.
