Det er ofte i løpet av dagens andre kaffekopp at formiddagens spilleliste tar form på fridager. Første koppen går med til å få opp gluggene, muligens slå på forsterkeren, og i løpet av den andre koppen begynner man så smått å skue i retning platehyllene og lure på hva man skal ta fatt på.
I dag var intet unntak i så måte, jeg satt her og supte på Frieles svarteste og grublet da det plutselig gikk opp for meg - Eagles!
Her må jeg kanskje utdype litt, dette med Eagles har blitt noe av en besettelse for meg. Jeg er generelt ingen komplettist når det gjelder artister jeg liker, men når det gjelder Eagles har det utviklet seg til mer enn bare det.
På et tidspunkt hadde jeg kommet opp i såpass mange Eaglesplater at jeg ikke så annen utvei enn å ringe min gamle venn møbelsnekkeren, som spesiallaget et skap til meg, med lett sotede ruter i , slik at man kan se innholdet, men samtidig unngår støv og solskader. Det jeg ikke visste, var at han drev med treskjæring som hobby, så jeg fikk meg litt av en overraskelse da jeg kom for å hente skapet, og fikk se at han hadde skåret ut en stor amerikansk ørn som står med spredte vinger på toppen av skapet, meget lekkert!
Det er alltid vanskelig å velge når man begynner å bla i en sånn bunke med godbiter, men lydmessig har jeg en stor forkjærlighet for den japanske tolvtommers radiopromoen av Peaceful Easy Feeling, kun presset i 100 eks til distribusjon blant japanske radiostasjoner, og skaffet til veie via en bekjent innen geishafaget, med streng beskjed om "Ask no questions!"
Nysgjerrigheten var stor, men eiesyken var større, så jeg fikk den med meg hjem.
Jeg la platen på tallerkenen og skyndte meg så jeg akkurat rakk å legge beina på bordet og lukke øynene før jeg hørte nålen lande på vinylen. Et drøyt sekund senere ble rommet fylt av et grusomt, fryktinngytende skrik.
Jeg slo opp øynene og så meg rundt i rommet , det grusomme skriket vedvarte med uforminsket styrke, og først da jeg så tonearmen ligge i hvileposisjon skjønte jeg at skriket kom fra meg!
Hikstende, gjennomsvett, og mer enn en tanke panisk, halvveis krøp, halvveis løp jeg bort til stereoanlegget med en fremtoning som må ha sett ut som en krysning av en overskjenket Ringeren av Notre Dame og apen Julius, og satte på denne;
Verste marerittet jeg har hatt siden jeg drømte at hun med de store muggene og den dype utringningen med ru røst hvisket meg i øret "I just shaved my balls for you, dear"
I dag var intet unntak i så måte, jeg satt her og supte på Frieles svarteste og grublet da det plutselig gikk opp for meg - Eagles!
Her må jeg kanskje utdype litt, dette med Eagles har blitt noe av en besettelse for meg. Jeg er generelt ingen komplettist når det gjelder artister jeg liker, men når det gjelder Eagles har det utviklet seg til mer enn bare det.
På et tidspunkt hadde jeg kommet opp i såpass mange Eaglesplater at jeg ikke så annen utvei enn å ringe min gamle venn møbelsnekkeren, som spesiallaget et skap til meg, med lett sotede ruter i , slik at man kan se innholdet, men samtidig unngår støv og solskader. Det jeg ikke visste, var at han drev med treskjæring som hobby, så jeg fikk meg litt av en overraskelse da jeg kom for å hente skapet, og fikk se at han hadde skåret ut en stor amerikansk ørn som står med spredte vinger på toppen av skapet, meget lekkert!
Det er alltid vanskelig å velge når man begynner å bla i en sånn bunke med godbiter, men lydmessig har jeg en stor forkjærlighet for den japanske tolvtommers radiopromoen av Peaceful Easy Feeling, kun presset i 100 eks til distribusjon blant japanske radiostasjoner, og skaffet til veie via en bekjent innen geishafaget, med streng beskjed om "Ask no questions!"
Nysgjerrigheten var stor, men eiesyken var større, så jeg fikk den med meg hjem.
Jeg la platen på tallerkenen og skyndte meg så jeg akkurat rakk å legge beina på bordet og lukke øynene før jeg hørte nålen lande på vinylen. Et drøyt sekund senere ble rommet fylt av et grusomt, fryktinngytende skrik.
Jeg slo opp øynene og så meg rundt i rommet , det grusomme skriket vedvarte med uforminsket styrke, og først da jeg så tonearmen ligge i hvileposisjon skjønte jeg at skriket kom fra meg!
Hikstende, gjennomsvett, og mer enn en tanke panisk, halvveis krøp, halvveis løp jeg bort til stereoanlegget med en fremtoning som må ha sett ut som en krysning av en overskjenket Ringeren av Notre Dame og apen Julius, og satte på denne;
Verste marerittet jeg har hatt siden jeg drømte at hun med de store muggene og den dype utringningen med ru røst hvisket meg i øret "I just shaved my balls for you, dear"
:format(jpeg):mode_rgb():qualit y(96)/discogs-images/R-4977879-1381175455-4039.jpeg.jpg)
![rambelins_01[1].jpg](data:image/svg+xml;charset=utf-8,%3Csvg xmlns%3D'http%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2000%2Fsvg' width='300' height='299' viewBox%3D'0 0 300 299'%2F%3E)
![el-cuero-from-mountains-to-sand[1].jpg](data:image/svg+xml;charset=utf-8,%3Csvg xmlns%3D'http%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2000%2Fsvg' width='707' height='720' viewBox%3D'0 0 707 720'%2F%3E)
![4e75466aa3473b78794c37e6d694efce[1].jpg](data:image/svg+xml;charset=utf-8,%3Csvg xmlns%3D'http%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2000%2Fsvg' width='600' height='600' viewBox%3D'0 0 600 600'%2F%3E)
