Mat, drikke og røyk Oss ølhunder i mellom

[Torja]

Nyter en Nøgne Ø Asian Pale Ale i sommer varmen, delvis på balkongen delvis i stua med litt passelig musikk på anlegget til. Puh, varmt i dag gitt.

 

[Wergeland]

Nå har Lervig lansert sin første surøl, Sour Suzy. Tror nesten det er den første norske surølen jeg har sett, en sur Berliner-Weisse. Nøgne Ø kommer også med en tilsvarende senere i sommer (sur BW altså), den skal lanseres på og selges kun gjennom ølutsalgene til Gulating.

Haandbryggeriet har brygget surøl siden 2006. Haandbakk, Sur megge, samt alle disse surølene tilsatt frukt.
Nøgne Ø har også brygget en del ettervært. Tyttebær (2009) var vel først.

 

[Danke]

Smakte en Kinn vestkyst for lit siden, manglet mye av en unge og freshe bitre humletonene, virket som jeg hadde fått en gammel utgave, mörkere i farge varden også mot sist sommers nesten oransje skjär.

 

[vidarje]

Dette var et nytt og godt bekjentskap:

 

[Minutten]

Milk Stout Nitro - Left Hand Brewing

Milk Stout Nitro - Left Hand Brewing

 

[Slubbert]

Vi var en gjeng på syv stykker som kjørte blindsmaking med tung fokus mot Belgia og surt/saison her forleden (etter å ha vært i Belgia forøvrig, noen av disse ølene er i praksis ikke mulig å få tak i i Norge). Resultatet overrasket litt og ble som følger (vi brukte Untappd-rating forøvrig, 0.25-5 med inndeling på 0.25):

1. Duchesse de Bourgogne - 32.25
2. Rodenbach Caractère Rouge - 31.00
3. Cantillon Iris - 26.00
4. Oerbier Special Reserva (2013) - 25.25.
5. To Øl Snowball Saison (White Wine BA) - 21.00

Den største overraskelsen var at Duchesse slo Rodenbach som er langt mer eksklusiv (begge er Flandersk red/brown, men mens Caractere Rouge har 100 på Ratebeer, bare 900 flasker er produsert noensinne og den går for kjempehøye priser blant samlere, koster Duchesse 149,- for en 0.75L på polet). At Cantillon Iris ble så grundig gruset av de to vinnerne var også overraskende, men publikum var kanskje (tydeligvis) mer mot Flandersk enn lambic). Oerbier er også en flamsk rød/brun, men hadde ikke sjans mot de to beste. To Øl sin ble fullstendig parkert selv om de lager mye godt øl. Anyways, det var en morsom seanse så jeg tenkte å dele resultatene.

 

[Slubbert]

Rochefort 10 vs Westvleteren 12, skal bli en interessant belgisk showdown.

 

[Slubbert]

Mest eksklusive øl jeg har drukket, Cantillon Grand Cru Bruocsella 1983. Var ganske ærbødig å åpne en flaske som har vært lagret i 32 år.

 

[Chalshus]

Hvordan var den, Ivar?

 

[Hardingfele]

Manifest fra Kjetil Jikiun, som sluttet i Nøgne Ø etter at Hansa kom med, pga uenigheter om hvor virksomheten var på vei.

Kjetils manifest om craft beer
(orginalutgaven er på norsk):
Virkeligheten er penger.
Enhver som ignorerer dette er naiv, dum og har ingen fremtid. Alt som over tid ikke er profitabelt, er dødt. Dette er et aksiom. Enhver som ikke anerkjenner dette har få muligheter for å lykkes.
Dette er basisen for det som følger. Ikke glem det!
Jeg hadde en drøm…………..
Jeg hadde en drøm om endre verden. På en god måte. Med det beste som finnes: Godt øl. Godt øl er en menneskerett. Mennesker trenger godt øl. Godt øl er forventning. Det er den totale glede, ved den første slurk. Det er rammen rundt den gode samtalen. Det er usnobbete forbrødring og brobyggeren mellom mennesker.
Jeg ønsket å gi mennesker godt øl; i et land der kun lyst lagerøl var tilgjengelig.
Det var mange ting jeg ikke forstod, men to ting var essensielle:
1. You cannot hold a good man down!
2. Med ekte kjærlighet kan alt la seg realisere.
Ian Russel, som driver Charlies i København og The Wharf i Aalborg, hadde en viktig beskjed til oss på ølfestivalen i København i 2003: «You have to remember that you are making and selling beer. You are not selling earth moving equipment!»
Hva mente Ian? At craft beer ikke dreier seg bare om øl. Og at det ikke dreier seg om business og transaksjoner. Nei, craft beer dreier seg om følelser. Og mennesker.
Og jeg hadde en drøm om å endre verden. Endre verden ved å endre mennesker. Ved å bevege dem. Mennesker blir ikke beveget av transaksjoner. De blir beveget av følelser.
Jeg hadde en drøm om å skape en organisasjon der alle involverte var stolte og engasjerte. Totalt oppslukt av kjærligheten til godt øl. Der følelsen og engasjementet i seg selv ville være rekrutterende og selgende til mennesker og kunder.
Jeg hadde en drøm om å skape en organisasjon som glødet så kraftig av alles engasjement, at alle kunder, restauranter, barer og butikker elsket å treffe oss, fordi vi er hyggeligst, gir best service, mest informasjon og er flinkest.
Jeg hadde en drøm om å skape en organisasjon der ølet er i sentrum. Og der lidenskapen var så sterk at uttrykket «godt nok» ikke kunne eksistere. Fordi alle konstant var opptatt av hvordan alt kunne bli bedre.
Ikke bare ølet.
Men servicen til kundene.
Og kunnskapen vår.
Og hvordan vi kommuniserer.
Og hvordan vi fremstår.
Og hvordan vi overbeviser verden med vår energi og karisma.
Alt dette skulle gjøre oss annerledes. Og best.
Jeg hadde en drøm om å skape det perfekte ølet, formidlet til verden av den perfekte organisasjonen, der kun de beste menneskene jobbet, og der alle jobbet mot samme mål.
Jeg hadde en drøm om å skape et globalt brand. Drevet fremover av det mest ambisiøse teamet på planeten vår.
Jeg hadde en drøm om å skape noe som var så annerledes at organisasjonen i seg selv ville bli lagt merke til og respektert til og med langt forbi ølet.
Jeg hadde en drøm om å skape noe så unikt, at ingen andre kunne oppfattes som reelle konkurrenter. Rett og slett fordi de jobbet på en ordinær plattform og var ordinære og gjennomsnittlige.
Jeg hadde en drøm om å gjøre alle aksjonærer og medarbeidere rike. Ikke bare rike på stolthet og skaperglede, men også i form av penger og rikdom. For så sterk var min tro på den perfekte organisasjon og produkt, at den også er oppskriften på å tjene penger.
En gang var vi på vei. Vi var faktisk på vei til å bli alt det jeg drømte om!
Men så snek deg seg inn noen nye verdier. Ikke gjennom vedtak eller reviderte verdidokumenter, men gjennom mennesker som kom til enighet i små fora: på telefon, eller over middagsbordet.
Disse het: Godt Nok. Middelmådig. Gjennomsnittlig. Normalt. Vanlig. Forsiktig. Langsom. Rolig. Trygg. Forutsigbar.
Dette var nye fenomener. Til min forbauselse ble disse nye verdiene applaudert, og over relativt kort tid ble det originale tankegodset byttet ut.
Skaperkraft ble oppfattet som unødvendig støy.
Dynamikk ble oppfattet som utålmodighet.
Annerledeshet ble oppfattet som risiko.
Perfeksjonisme ble oppfattet som en kostnad.
Kompromissløshet ble oppfattet som infleksibilitet.
Satsing ble oppfattet som farlig.
Og jeg oppdaget at den drømmen jeg hadde hatt, ikke lenger var på sporet av å bli materialisert.
Det som skulle bli unikt og best var nå på vei til å bli vanlig og middelmådig.
Eller sagt på en annen måte: Nøgne Ø, Det Kompromissløse Bryggeri AS holdt på å bli til Grå Ø, Det Gjennomsnittlige Bryggeri AS.
Mine venner, Menneskets viktigste og best verktøy er samvittigheten. Den får oss alle til å navigere og manøvrere rett når man befinner seg i vanskelige situasjoner. I denne situasjonen valgte jeg å lytte til min samvittighet. Jeg kunne ikke jobbe for at andre mennesker skulle realisere deres drøm, totalt på kollisjonskurs med min egen. Jeg måtte være lojal mot min egen drøm og visjon. Og derfor er vi her i dag: På vei mot et skisma, der jeg forlater Nøgne Ø. Dette vil nok bli bra for…………»Nye Nøgne Ø». Etter min avgang vil ledelsen få mindre støy, og kan spisse sitt arbeid etter å perfeksjonere Nøgne Ø mot det vanlige, trauste, forutsigbare og trygge. I motsetning til dagens eiere, styre og ledelse tror jeg dessverre ikke på at dette fører til noe bra. Hverken for produkter, mennesker eller bunnlinje, men av solidaritet til dere som er igjen, må jeg kunne si at jeg håper at jeg tar feil.
Så hva med min drøm? Jo, jeg har fortsatt en drøm. Den er kanskje litt mindre enn den tidligere var, men jeg nekter å la meg forflate av en gjennomsnittlig verden.
Jeg hadde en drøm.
Jeg har fortsatt en drøm.
Uten drømmer stopper verden.
Jeg velger å fortsette med å leve ut min drøm!
Kjetil Jikiun




Kjetil’s Manifesto (English translation)
The real world is all about money.
Anyone who ignores this is naive, stupid and have no future. Everything that over time is not profitable is dead. This is an axiom. Anyone who does not recognize this have few chances to succeed.
This is the basis for what follows. Do not forget it!
I had a dream ............ ..
I had a dream of changing the world. In a good way. With the best there is: Good beer. Good beer is a human right. People need good beer. Good beer is about expectations. It is the total joy at the first sip. It is the frame around a good conversation. It is unsnobbish fraternization and the bridge- builder between people.
I wanted to give people good beer; in a country where only light lagers were available.
There were many things I did not understand, but two things were essential:
1. You cannot hold a good man down!
2. With true love, anything can be realized.
Iain Russell, who runs Charlies in Copenhagen and The Wharf in Aalborg, had an important message for us at the beer festival in Copenhagen in 2003: "You have to remember that you are making and selling beer. You are not selling earthmoving equipment! "
What did Iain mean by that? That craft beer is not just about beer. And it is not about business and transactions. No, craft beer is all about feelings. And people.
And I had a dream to change the world. Change the world by changing people. By moving them. People are not moved by the transactions. They are moved by feelings.
I had a dream of creating an organization in which everyone involved was proud and passionate. Totally overwhelmed by the love of and respect for good beer. Where feeling and commitment in itself would be recruiting and selling to people and customers.
I had a dream of creating an organization that glowed so much of everyone's commitment so that all customers, restaurants, bars and shops would love to cooperate with us because we would be the most pleasant, would give the best service, would have most information and would be the best.
I had a dream of creating an organization where the beer would be in the center. And where the passion would be so strong that the term "good enough" could not exist. Because everyone would constantly concerned about how everything could be improved.
Not just beer.
But our service to customers.
And our knowledge.
And how we would communicate.
And how we would appear.
And how we would convince the world with our energy and charisma.
All this should make us different. And the best.
I had a dream of creating the perfect beer, conveyed to the world by the perfect organization, where only the best people would be working, where everyone would work towards the same goal.
I had a dream of creating a global brand. Powered ahead by the most ambitious team on our planet.
I had a dream to create something that was so different that the organization itself would be noticed and respected even far beyond the beer.
I had a dream to create something so unique that no one else could be perceived as real competitors. Simply because they would work in a regular ways and would be ordinary and average.
I had a dream of making all shareholders and employees rich. Not only rich in pride and joy, but also in terms of money and wealth. For so strong was my faith in the perfect organization and product, that it would also be a recipe for making money.
Once we were on our way. We were actually on our way to become everything I dreamed about!
But then somebody introduced some new values. Not through discussions, meetings or documents, but through agreements in small forums: by phone, or over the dinner table.
These were: Good Enough. Mediocre. Average. Normal. Common. Careful. Slow. Calm. Safe. Predictable.
This was a new phenomenon. To my amazement, these new values were applauded, and over a relatively short time, the original mindset was replaced.
Creativity was perceived as disturbance.
Dynamism was perceived as impatience.
Being different was perceived as a risk.
Perfectionism was perceived as a cost.
Compromise was seen as inflexibility.
Initiative was perceived as dangerous.
And I discovered that the dream I had, was no longer on track to be materialized.
What was supposed to be unique and the best was now on its way to becoming ordinary and mediocre.
Or put another way: Nøgne Ø The Uncompromising Brewery AS was changing into Grey Ø The Average Brewery AS.
My friends, Man's most important and best tool is his conscience. It enables us all to navigate and maneuver right when we are in difficult situations. In this situation, I decided to listen to my conscience. I could not work for other people to realize their dream, totally on opposite course with my own. I had to be loyal to my own dream and vision. And therefore we are here today: Towards a schism, where I leave Nøgne Ø. This will probably be good for ............ »New Nøgne Ø". My departure will lead get less noise and the management can sharpen its efforts to perfect Nøgne Ø to be the ordinary, calm, predictable and safe. Unlike current owners, board of directors and management, I do not think that this will lead to something good. Neither of products, people, or bottom line. But because of my strong solidarity to those who are left in Nøgne Ø, I have to say that I hope that I'm wrong.
So what about my dream? Yes, I still have a dream. It is perhaps a little smaller than it used to be, but I refuse to be influenced by an average world.
I had a dream.
I still have a dream.
Without dreams the world stops.
I choose to continue to live out my dream!
Kjetil Jikiun

 

[laidback]

End of Story!

Skål!

 

[Dyret]

Forstår jeg gått glipp av noe her ja. Denne tråden har jeg ikke fått med meg. Kanskje ikke den beste tiden å komme inn på med det innlegget fra Nøgne Ø, men men. Skål folkens!

 

[Hardingfele]

Artikkel i Agderposten om konflikten mellom Jikiun og "nye" Nøgne Ø, eller Grå Ø Det Gjennomsnittlige Bryggeri, som Jikiun nå kaller det. Jeg har hatt gleden av å møte Jikiun og lytte til hans superentusiastiske presentasjoner av "craft beer", trist sak.

Kraftig oppgjør med Nøgne Ø

 

[Hardingfele]

Øvrig presse har oppdaget saken:

Mannen bak ølet Nøgne Ø slutter i protest - Næringsliv - E24

 

[weld77]

Får se om han dukker opp på en annen måte innen ølbransjen en gang i fremtiden. Han er nok ettertraktet som sjefsbrygger hvorsomhelst basert på merittene, men av det jeg har lest (presiserer at jeg ikke kjenner eller har møtt han i noen sammenheng) så har "samarbeidsproblemer" vært en slags gjenganger. Hva som ligger bak har jeg ingen anelse om. At han er den mest sentrale personen i den norske ølrevolusjonen er det neppe noen som vil bestride, og alle som liker godt øl og setter pris på variasjon og utvalg har nesten alt å takke han for, uansett hva han må måtte finne på fremover.

Var forresten på omvisning på Kinn Bryggeri (en av mine personlige favoritter) for en tid tilbake. Espen Lothe - eier og sjefsbrygger der - sa at det var litt problematisk å få volumselgere på polet fordi polet setter ganske strenge krav til mengde, leveringsfrekvens og den slags. Det legger beslag på mye av kapasiteten. Ølgeeks, bloggere og andre vil gjerne ha spesielle øl og drisige øl for å ha noe nytt å smake og noe å skrive om, mens omsetningen of følgelig lønnsomheten ligger i volumselgere som IPA og annet det går mye av.

Da Hansa kjøpte seg inn var det kontroversielt, men den offisielle historien var at Kjetil skulle få mer tid til å brygge, reise rundt til bryggerier i inn- og utland, lage samarbeidsbrygg og mye annet. Han har nok brukt tid på svært mye annet enn å brygge i sin tid på Nøgne Ø.

Jeg mistenker at denne prosessen han beskriver var i gang før Hansa kom inn på eiersiden. Det er ikke lett å skalere kvalitet.

 

[Hardingfele]

I innlegget med manifestet hans fremkommer det tydelig at Jikiun var en kompromissløs mann. Det kan skape problemer når man skal få ting til å gå rundt. Han ville lage det beste ølet, andre mente "godt nok" fikk holde.

Nå har han vingård på Kreta, men det kommer nok flere øl. Denslags konflikt er selvsagt ikke bra for ens oppfattelse av merket Nøgne Ø. Jeg skal ikke lyve på meg perfekt smaksminne, men det er lenge siden jeg har kjøpt Porter derfra, den har ikke truffet meg slik den gjorde før. Kanskje var de første møtene behagelige og bekjentskapet ble tammere etterhvert, eller også er det som Jikiun skriver i manifestet.

 

[weld77]

Artig at du nevner porteren - jeg har faktisk samme opplevelse selv. Det er et av ølene jeg har kjøpt jevnlig derfra - har også brygget den noen ganger selv (oppskiften er velkjent og stammer fra bryggeriet selv). Om de har justert noe, bruker andre ingredienser eller hva aner jeg ikke. Kan også bare være batchvariasjon, innbillning eller min sviktende hukommelse eller endret smak. Jeg husker den som bedre før.

Selve prossessen rundt det å brygge øl er dog såpass enkel at det er litt grenser for hvor mye kompromisser som kan gjøres på akkurat den biten. Det er bare vann, malt, humle og gjær og det rent prosessuelle rundt temperaturkontroll osv har ethvert bryggeri normalt god kontroll på. For alt jeg vet kan de ha brukt en annen leverandør av malt, måttet improvisere litt med humletype (noe bryggerier gjerne må siden det til tider er vanskelig å få tak i tilstrekkelig mengde av alle sortene).

Om man ser på det rent bryggetekniske fra en gitt oppskrift så er det dog ingen som er mer kompromissløse enn Hansa, Ringnes og de andre store industribryggeriene. De har en konsistens som er uovertruffen og variasjonene fra batch til batch er så mikroskopiske at man omtrent må ha et laboratorium for å skille de.

Kanskje han begynner som Mikkeller - han brygger pr. mail. Mikkeller har ikke eget bryggeri, men leier ledig kapsitet hos ut knippe bryggerier for å få produsert ølene sine.

 

[Hardingfele]

Vi kan jo spekulere i hvorvidt man har forsøkt å få Nøgne Ø til å anvende ingredienser fra Hansas bulkinnkjøp, fremfor at bryggerimester skulle få lov til å plukke fra øverste hylle. Det kan ha mye å si på bunnlinjen, men vil også ha sitt å si for bryggerimesterens forutsetninger for å få det beste ut av ølet.

Jeg skal ikke identifisere bryggeriet, men jeg ble harm da jeg så sekker med kinesiske skrifttegn hvis innhold skulle inn i brygget.

 

[weld77]

Nøgne Ø bruker stort sett malt fra britiske Thomas Fawcett. Gjærstammene kommer fra White Labs (husgjæren til NØ som brukes i svært mange av ølene deres er WLP-007). Om det første endret seg etter Hansa kom på banen kan man jo bare spekulere i, men malt er ikke veldig dyrt i utgangspunktet, men ganget med store volumer blir det jo penger utav det.

Dersom en hjemmebrygger skulle ønske å lage 25l av Nøgne Ø Porter hjemme på kjøkkenbenken, så ville råvarene kommet på et sted i området 3-400 kroner. Av dette ville ca 150 kroner være gjær, men det er en kostnad bryggerier i begrenset grad har siden de stort sett til enhver tid kan gjenbruke gjær fra tidligere brygg. I bryggeprosessen får ethvert bryggeri mer gjær enn de faktisk trenger for å holde produksjonen i gang, så småbryggerier er som regel ganske liberale med å gi bort gjær om noen har med seg en desinfisert bøtte og stikker innom.

Det som fremfor alt drar opp produksjonsprisen på råvarer til øl er store mengder humle. Humle er dyrt, og det varierer enormt fra type til type hvor mye som trengs. En double IPA (eksempelvis Two Captains fra NØ) inneholder ca 20 ganger så mye humle som en tysk Bock. Så til tross for at begge typene holder i området 7% alkohol (les: mengde malt som trengs) så er den doble IPAen svært mye dyrere å produsere. Bocken trenger rundt dobbelt så mye gjær siden lagergjær jobber langsomt på lave temperaturer, men som sagt er gjær sjelden et knapt gode i kommersielle bryggerier.

Så bottom line er at humlerike spesialøl som gjerne er det ymse geeks vil ha koster mye å lage uten at det fullt ut reflekteres i prisforskjellen i butikken eller på polet.

 

[Dr Dong]

Var innom Bamberg (Tyskland) i sommer, og kom borti Aecht Schlenkerla Rauchbier. Artig møte, og egentlig ganske så lettdrikkende på tross av mørk farge. Tok med meg en kasse hjem. Koster ikke mye.

Har den ikke på polet, men Systembolaget har den. (Aecht Schlenkerla Rauchbier)

Nettsiden deres (fra kneipa jeg var i): Aecht Schlenkerla Rauchbier aus Bamberg, UNESCO Weltkulturerbe - Die Bier Spezialit�t aus Franken, der Bierregion in Bayern, Deutschland

 

[Gjestemedlem]

Dette var gufne greier.

Lukter som dårlig hjemmebrygg av kit.

Så tar man en slurk ... smaksbombe... oversøt og litt syrlig... sur.

Her har noen laget en batch med noe mørkt øl som har skjært seg skikkelig. Og for å kunne selge det tilsatte de en dl eller to med sterk solbærsirup pr liter øl. Det overdøver alt annet ja... kun en bismak tilbake av dårlig mørkt hjemmebrygg igjen.

Kanskje den blir bedre av at man tilsetter 50% vann før man drikker den?

må prøve...

Det ble mye mer lettdrikkelig nå.

Men det er fremdeles tomtebrygg med solbærsirup. Bare ikke i ekstraksform lenger.

 

[Danke]

Kanskje det var noe i avskjedstalen til Grunder Kjetil Jidkun?

 

[weld77]

På ratebeer.com har den 88 av 100, mao ganske høyt.
På untappd har den 3.2 av 5, mao ganske lavt.

Deffeknotten er ganske spot on på ratioen - det ble brukt 1000 liter bær på 5000 liter øl.

Det er et samarbeidsbrygg med en danske, så ikke en NØ-kreasjon sånn sett. NØ lever nok videre uten grunnleggeren, det er vel ingen som går rundt og tror at det er han personlig som har klekket ut alle oppskriftene deres de siste årene helt på egenhånd?

I parantes bemerket er det ganske stor forskjell på bær i bærform og bær etter at øl har gjæret. Gjæren spiser opp mye av sukkeret, så man sitter igjen med mye av syrligheten men ikke så mye av sødmen.

Nesten alt øl som har 11.5% eller deromkring er søtt, det er fordi at gjæren ikke klarer å spise opp alt sukkeret så det blir en betydelig mengde restsødme igjen. For å få en dobbel IPA (igjen eksempelvis NØ Two Captains) tørr nok brukes det en god del sukker i oppskriften istedenfor malt siden sukker gjærer fullstendig ut og gir alkoholstyrke men ingen restsødme. Dette til forskjell fra belgiske surøl hvor det brukes ganske hissige bakteriekulturer som konsumerer det aller meste og en gjæringsprosess som kan gå et år eller to eller tre slik at det knapt finnes sukkerarter igjen i det ferdige ølet. En del sterke belgiske øl bruker også sukker slik at de skal bli alkoholsterke, men tørre.

En tørr øl, som de fleste typer IPA og pils har typisk et sted rundt 2.5-3% reststukker. En sterk øl som barley wine kan fort ha 7-8% restsukker etter gjæring. Bildet kompliseres ytterligere av at det ikke er alt restsukker som smaker like søtt - "maltfylde" betyr typisk at det er en bra andel ugjærbare sukkerarter i ølet.

 

[weld77]

Det er forresten fullt mulig å lage øl med bær som eneste kilde til gjæring. Igjen er dette noe som gjøres mest i enkelte belgiske stilarter (mye av "rart" øl kommer fra/har overlevd i Belgia - delvis siden de aldri hadde noen renhetslov der). Til rundt 25 liter ferdig øl kan man bruke i størrelsesorden 8 litær bær. Den mest outerte stilen er kanskje lambic - det baserer seg i utgangspunktet på villgjær som finnes i luften og som kommer i kontakt med vørteren siden den ligger i åpne gjæringstanker. Det brukes typisk humle som er flere år gammel slik at den ikke har nevneverdig med aroma eller bitterhet, men man får med seg de konserverende egenskapene til humlen. Lamic kan også ha bær forsåvidt.

For de som har vært i tyskland og drukket Berliner Weisse er det opprinnelig også et spontangjæret øl, men i disse tider brukes melkesyrebakterier for å gjære, og den syrlige smaken kommer derfra.

Har forresten mitt første forsøk på surøl stående i kjelleren nå. Skal la det stå et års tid så får vi ser hvordan det går. Enten blir det godt, eller så smaker det huggorm eller så blir det noe midt i mellom.... utgangspunktet er en noe mislykket bock som ikke gjæret langnok ut (ble for søt) så da hev jeg i en bakteriekultur som får kose seg et år. Eller to år. Surøl er en tolmodighetspøve...

 

[Terje-A]

Har fått utrolig sans for Sorte Får fra Berendsens Brygghus.
Anbefales

 

[Torja]

Alkohol 5,9 %. Ser ut som en stout, men mindre skum. Noe bitter i forsmaken, med et hint av kaffe smak i ettersmaken. Ganske søt egentlig. Helt ny på polet forstår jeg.
~

 

[Torja]

Ligner litt på hvete øl. Kanskje den er basert på dette. Noe blakket i fargen. Har den umiskjennelige smaken og lukten av en hvete øl. Ikke dårlig i det hele tatt. Belgisk tror jeg.

 

[Jim.I.Hendriksen]

Et hyggelig bekjentskap fra Gvarv i Telemark. En fruktprodusent som har begynt å brygge øl. Derfor en aning eple i IPA`en...

Denne var virkelig god synes jeg.

 

[Jim.I.Hendriksen]

Et meget hyggelig bekjentskap, frisk og god. Den finnes på fat også og da enda bedre synes jeg. Foretrekker slikt øl på flaske men det er vel praktiske årsaker som gjør at det blir på boks. Det var en lang kamp før de fikk produsere øl i Longyearbyen men nå er det på markedet. Har også prøvd hvete og lager. Hveteølet var veldig bra, lageren er ok men ikke mer synes jeg. De fåes kun i Longyearbyen.
(Og i Tromsø visstnok...)

http://svalbardbryggeri.com/

 

[Trane]

Det er september, dagene blir kortere og kortere, kveldene blir mørkere og mørkere, juleølet kommer på polet om ikke så lenge.

Da må det være lov å strekke seg lengst inn i ølboden, helt inn til juleølkassa står, og finne en Aass Premium 9% juleøl med best før 2013. Smaker fortreffelig sammen med brie og chevre som er vellagret, om enn ikke like lenge som ølet.....

 

[Danke]

Det er september, dagene blir kortere og kortere, kveldene blir mørkere og mørkere, juleølet kommer på polet om ikke så lenge.

Da må det være lov å strekke seg lengst inn i ølboden, helt inn til juleølkassa står, og finne en Aass Premium 9% juleøl med best før 2013. Smaker fortreffelig sammen med brie og chevre som er vellagret, om enn ikke like lenge som ølet.....

Når du nevner dette får jeg nesten lyst til å hoppe fra fårikål til ribbe. Gleder meg til vintern..

 

[Spiralis]

I kveld går det i Innis & Gunn sin Toasted Oak IPA.

Passer meg aldeles utmerket. Kun en ulempe og det er at man må til Sverige for å få tak i den til en human pris.

 

[Trane]

Mye nytt øl i butikkene for tiden, i hvertfall for oss som har flere Meny'er og et par Gulating-butikker noen minutter unna.

Mikrobryggeriet i Hegdehaugsveien har servert selvbrygget kvalitetsøl i mer enn 20 år. Nå eier de også mikrobryggeriene Trondheim og Telemark, og tilbyr for første gang brygget sitt på flaske.

Mikrobryggeriets Steamer var det første brygget jeg virkelig falt for den gang da jeg i yngre år prøvde meg på andre greier enn pilsner. Det har aldri smakt annet enn aldeles nydelig gjennom alle disse årene i Hegdehaugsveien. Vet ikke pm de har justert opskriftene sine opp gjennom årene, men jeg synes de smaks- og kvalitetsmessig fortsatt er helt der oppe, like fresht som første gang jeg gikk inn døren der.

Når de nå endelig også er å få på flaske er det umiskjennelig deres steamer, ikke helt som ferskvare fra tapp selvsagt, men dog et godt øl med karakter.

 

[Jim.I.Hendriksen]

Jeg får lyst på en øl når du skriver Trane, men tror jeg venter noen timer til.

Ja synes det er noen nye øl hver gang jeg er på Meny, synes også polet har veldig bra utvalg etter hvert.

Men ikke bare gode nyheter, i hvert fall ikke for oss men for barna deres er det nok fint....Slutt for Fjellbryggeriet - Ølportalen

De holder til rett nedi dalen hvor der jeg holder til store deler av året og har hatt gleden av deres produkter i lang tid nå. Men der er viktigere ting enn øl...

 

[Trane]

Mer fra Mikrobryggeriet, de mimrer tilbake om Twin Peaks.

Jada jada, det er leeenge siden Twin Peaks var kult og samlet nasjonen foran tittekassa, men det betyr også at det er leeenge siden Mikrobryggeriet begynte voksenopplæring av fremtidige mikrobryggere da de serverte selvbrygget pale ale i Hegdehaugsveien. De fleste av dagens ølhipstere på Løkka ble unnfanget til soundtracket av Twin Peaks. De fleste av dem har også mange erfaringer igjen å gjøre før de har noe i nærheten av den karakteren Special agent Dale Cooper, Laura Palmer, audrey Horne og The Log Lady hadde og Twin Peaks fortsatt har.

Mikrobryggeriets egen beskrivelse treffer godt. Selv som en lys pale ale har den mer bitterhet enn de fleste mikropales man får i butikken, hvilket gir nettopp den karakteren som skiller den fra bermen i butikkhyllene. Ikkno spektakulært, men a damn fine pint of ale. Gad vite hvordan dette hadde blitt på Polet.

Forøvrig, og uten at det er spesielt for Mikrobryggeriet, 50 spenn for en halvliter øl i butikken begynner å bli nok. Det blir jo litt penger om en stakkar skal unne seg et par øl om dagen. Skulle nesten tro sunnhetsapostlene prøver å ødelege gleden for oss....

 

[Trane]

Men der er viktigere ting enn øl...

Tape ?

 

[Jim.I.Hendriksen]

En kombinasjon er en vinner...

 

[LilleFetirLutemann]

Centennial Blonde. Brygget hjemme. Snadder.

 

[Pink_Panther]

Hvor lenge er et mikrobryggeri et mikrobryggeri? På meg virker det som det har gått inflasjon i begrepet.

 

[Trane]

De fleste er fortsatt ganske mikro, mem det var sant nok blitt ganske mange av dem. Vi vil nok se en avskalling etterhvert som den værste hipsterbølgen gir seg. En håndfull, som Ø, Ægir, Haand, er vel vokst fra mikro til et levebrød, uten at man kan si det er industrialisert.