Diverse Er vi faktisk/reelt avhengige?

[tkr]

Regner meg selv som en typisk audiofili Slukets rangering.

Har brukt summer som for folk flest er fullstendig uforståelig på denne hobbyen, og angrer ikke på en eneste krone. Når det er sagt, har utskiftingstempoet i de siste årene gått fra frenetisk til mer isbre-likt.

Avhengig? Absolutt! Men musikkavhengig, ikke utstyrsavhengig.

mvh

 

[Kabeldragern]

For meg har det alltid handlet om følelsesmessig opplevelse av musikk.
Vekker ikke musikken følelser så er anlegget feil - blir jeg følelsesmessig berørt er anlegget godt nok.

Jeg har alltid mislikt folk som kjøper utstyr "for å vise seg frem". Disse bør bli kritisert som nevnt i første innlegg.
Det samme gjelder for de som bruker formuer på klokker, biler, båter, hus, vin og annet jippo - kun i den hensik å vise seg frem eller heve seg over andre. Pføyt!

 

[TrompetN]

Mine tanker rundt trådtemaet er at livet er for kort til å ikke følge lysten i sitt hjerte. Det finnes noen ting man må oppleve før man dør, men så er det også mange gode ting man kan drive med som hobby.
Jeg kan ikke komme på en eneste ting som er negativt ved å ha musikk som hobby og hifi er jo knyttet opp til musikk. Å få favorittmusikken sin avspilt på et godt anlegg når man måtte ønske er en helt selvsagt god ting. Det beste jeg leser her på forumet er folk som har fått nye komponenter på plass som gir de en helt ny platesamling eller folk som lytter timesvis på musikk hver dag hvor luftgitarstemningen står ut av pcskjermen. Legg til noen turer i skog og mark, noen fordypende emner og litt nestekjærlighet, så finnes ikke mange bedre måter å leve livet sitt på spør dere meg.
Penger skal bare brukes. En krone brukt som inspirerer til tid foran anlegget er en godt brukt krone.

Hva slags komponenter folk bruker kronene sine på er for meg en avsporing, men jeg må innrømme at jeg liker å se bilder av svære trekasser bli åpnet og 4 mann må hjelpe til å bære inn det nye vidunderet eller å gi lytterommet sitt enda en ny akustisk makeover. Smaken av det gode liv.

Når det er sagt virker det som at mange er frustrerte over å ikke finne den ultimate lyden selv om man har betalt masse penger for den. Havner man i den posisjonen kan skeptikere (ref åpningsinnlegget) være kjekke å ha og dele et eller flere gode råd.

 

[Audiophile-Arve]

Må innrømme at eg er i ferd med å roe meg ned. Trur det kan komme av at eg eigentleg er fornøgd med lyden. Eller kanskje det er alderen (vart bestefar under Hortenmessa....)?

 

[TT.]

Avhengig av musikk - JA
Avhengig av hifi - JA
Blir jeg noen gang kurert - NEI
Er dette en sykdom - JA
Er jeg gal - JA
Er jeg stolt av det - JA

 

[IvarT]

Så lenge vi unngår å havne inn i angsten for at ikke alt låter som det skal og nærmest har en tvangspreget oppgraderingsatferd, skal det vel gå bra med de fleste av oss

 

[Odd J]

Kan det tenkes at det er en spesiell type mennesker som blir audiofile? Eller rettere sagt, har anlegg for å bli det gitt eksponering for'hifigreia' i rett setting og alder? Har en liten mistanke om det. De/vi er vel ofte noen små 'kontrollfriker' eller petimetre i det daglige. Skal det kjøpes en hvilken som helst annen dings fra lampe til ny bil så er det utenkelig å bare gå rett bort og handle den første og beste. Nei, det skal gås runde og sjekkes både pris og kvalitet i de uendelige før man omhyggelig eliminerer en etter en for så å stå igjen med en vinner. Skulle dette nidkjære etterretningsarbeidet resultere i problemer med å velge, eller man kanskje i ettertid ser at man valgte feil, eller i hvert fall ikke-optimalt, så blir vi gående å tenke og irritere oss over dette i det stille. Der andre bare glemmer hele greia og går videre blir den audiofile gående og lete etter muligheter til å reversere valget, selv om det rent faktisk egentlig er ingen grunn til å gjøre det. Denne detaljfrik-egenskapen leder ofte til ubesluttsomhet/valgets kvaler og man tviler etter hvert på egen evne til å slå seg til ro med det man har valgt og det man har. Euforien over en ny, dyr og lekker forsterker avløses raskt av tvil om det var riktig valg og ofte selges det billig og kjøpes noe enda dyrere og blankere.... For egen del synes jeg at jeg ser igjen disse karaktertrekkene ved med selv også på andre områder. Jeg kan bruke uhorvelig lang tid på å velge maling når et rom skal pusses opp og det kan bli mange runder før kombinasjonene sitter. Underveis tviles og spekuleres det i det vide og brede. Og enda har vi ikke valgt ruller og koster! Osv, osv.

Synes det går en linje fra hifi/audiofili til andre ting off-topic, det være seg klær, dyre/spesielle klokker, whisky, mat etc. Selv om det egentlig er lyden som er viktig ved hifi er det ingen tvil for min del at det er øynene som kjøper dyr hifi like mye som ørene, kanskje mer av og til. Ellers hadde aldri produsentene brukt så mye penger på finèr, lakk og børstet aluminium som de gjør. Samtidig som de unngår å bruke for mye på duppedittene inni boksene, det blir for dyrt...

Noen som kjenner seg igjen? Jeg synes i hvert fall at jeg kan se noen av disse trekkene ved meg selv, og også andre jeg kjenner. Og tror altså at audiofilien er koblet opp mot et behov for perfeksjonisme like mye som mot et musikkbehov. Jeg kjenner andre typer mennesker som har mye større musikksamlinger og hører på mye mer musikk enn meg. De har minst like mye utbytte av lyttingen, men har stereoanlegg som ingen her inne ville vurdert i det hele tatt, plastic fantastic som det er.

Jeg er ingen psykolog og mange vil blånekte på det jeg skriver her, men like fullt mener jeg at karaktertrekk ved den enkelte kan disponere både for vellykket audiofili og mislykket sådan, type nevrosa.

 

[Crusty]

Sammenligningen mellom "audiofile" og konsumenter av andre luksusvarer som dyre klokker, whisky, biler, osv holder ikke.

Jeg tviler sterkt på at en gjennomsnittlig Rolex kunde kunne funnet på å kjøpe noe som dette for å få klokka til å bli mer presis: Shun Mook Audio, Inc.
Dette er bare ett eksempel på hva som gjør oss "audiofile" unike, og ikke på en god måte. Det handler mer om blind religion enn avhengighet...

 

[Kanutus]

Må innrømme at eg er i ferd med å roe meg ned. Trur det kan komme av at eg eigentleg er fornøgd med lyden. Eller kanskje det er alderen (vart bestefar under Hortenmessa....)?

Gratulerer! Det finnes ting som er viktigere enn andre; å bli bestefar trumfer alt som har blitt tatt opp i tråden så langt ...

 

[kortvarig]

Hi-Fi er utvivlsomt en passion en hobby som kan være livslang som alle andre hobbyer cykling , fodbold, fiskeri osv.
Det er der vil ikke noget galt i. Har man samtidig musik interesse så er der bare en ekstra bonus oven i hatten.

 

[slowmotion]

For å sitere en venn av meg: "For å holde på med dette må man være litt gal. Det er det deilig å tenke på."

Tenk på de som bare er "vanlige". Fysjom!

 

[Ulf-B]

Visst faen er vi avhengige - takk Gud for det Graden og omfanget av denne avhengigheten vil naturlig nok være forskjellig - fra oss totalt uhelbredelige som tenker, drømmer og lever lyd 24/7 og ned til de som bare er mildt angrepet. Heldig er den som gjennomskuer all BS og unødvendigheter for å ha det fint med denne hobbyen. Med sunn fornuft kommer en langt, legg på litt erfaring, enda mer kunnskap og en ikke ubetydningsløs sum penger så er det praktisk talt ingen grenser. Rådgivning er ikke lett fordi det er så uendelig mange variabler i denne ligningen; smak og behag, inngrodde oppfatninger, myter, egne ambisjoner og kanskje det vanskeligste av alt - et felles språk som definerer alle forhold innen lyd. Bare noe så banalt som "varm" lyd eller "kald" lyd er noe jeg sliter med å forstå hva egentlig betyr. Så kommer alle de andre hififlosklene på rekke og rad, vi klarer ikke en gang å bli enige om hva vi mener med dynamikk. f.eks.

Hva mener du, er din søken etter den perfekte lydmessige reproduksjon påvirket av en form for følelsesmessig avhengighet? Er denne søken preget av erstatning for andre følelsesmessige opplevelser/erfaringer? Ikke ulik den søken man ser innenfor de rusavhengiges miljøer? Eller går jeg litt for langt i mine antagelser nå?

Nei, du går ikke for langt - jeg har selv til tider stått for oppførsel og agerende som bare kan sammenliknes med en rusavhengig og hans adferd, med nesten alt som ligger i det. MEN, det har jeg også opplevd på andre interessefelter enn musikk og illusjonsgjenskaping, så det ene utelukker ikke det andre. Akkurat som med helsemessige forhold - fullt mulig å ha fler diagnoser og lidelser samtidig! Dessverre...

Slukets spede forsøk på diagnostisering... etter en del kliniske tester og observasjoner av sykdomstilfeller;

(in no particular order of appearance)

- Audioliker; en som har sans for lyd og hifiprodukter og gjerne skaffer seg et anstendig anlegg uten å bli angstbitersk over anskaffelsen
- Audiofil; raffinert utgave som gjerne flagger hobbyen, en feinschmecker og litt utstyrsjålebukk , systematisk og ryddig
- Audioholiker; en som bare må ha MER, regardless.. bytte bytte, prøve, teste, skifte.. en slags hobbyens perpeetum mobile
- Audiot; en som er helt nedsnødd på en spesiell greie i hobbyen (eks. kan være en hornfantast som forsverger alle andre prinsipper)
- Audiopat; person uten begrensningsforståelse og med uklare grenser om hva som er mulig/ikke, villig til å gjøre nærmest hva som helst
- Audionym; en ekornlignende person som sanker og godter seg med tingene på kammerset, uten sosial omgang med resten av beitet
- Audionaut; AtleT Tar ting i nye retninger og rapporterer tilbake til jorden! A rare specimen indeed.

Jeg lander på "audiofil" - med en ørliten touch av "audioholiker". Jeg har stort sett slått meg til ro med de komponenetene jeg har nå - men må innrømme at hvis det kommer nye og bedre modeller eller oppgraderinger av det jeg har her hjemme, går tankene veldig fort i retning av at "dette må jeg ha". Men ikke for enhver pris, og jeg har faktisk blitt latere de seneste 4-5 årene. Men det er nok en slags avhengighet der, ja... Både til musikklytting og til at utstyret skal være noenlunde anstendig.

 

[Odd J]

Sammenligningen mellom "audiofile" og konsumenter av andre luksusvarer som dyre klokker, whisky, biler, osv holder ikke.

Jeg tviler sterkt på at en gjennomsnittlig Rolex kunde kunne funnet på å kjøpe noe som dette for å få klokka til å bli mer presis: Shun Mook Audio, Inc.
Dette er bare ett eksempel på hva som gjør oss "audiofile" unike, og ikke på en god måte. Det handler mer om blind religion enn avhengighet...

Altså: Ingen kjøper en Rolex fordi den viser tiden mer nøyaktig enn en klokke til 200 kr. Trenger man å vite tiden er det bare å sjekke mobilen, det gjør de fleste 150 ganger pr dag i snitt.

Rolex er ment å skulle gi eierglede. Den består i a) selve uret med sin materialkvalitet, teknisk utførelse og design b) merkevaren, tanker, følelser og assosiasjoner som dukker opp når man tenker på en Rolex, og c) Pris, eksklusivitet. Det gir faktisk en ekstra glede ved å eie noe som er (latterlig) dyrt. Man har ofret en god del for å skaffe seg det man lenge har ønsket seg.

Hvis det svikter på et av disse punktene, f.eks ved at Rolex blir så billig at 'alle' har råd vil noen leter videre etter andre ting som oppfyller alle tre kriterier. Jeg kan egentlig ikke se den store forskjellen på dyre klokker og dyr, eksotisk hifi. Det er fullt mulig å oppnå samme lyd med langt mindre midler enn det enkelte bruker. Et hiend stereoanlegg er uansett like fleksibelt som en planke, da all slags kompensatoriske hjelpemidler (tonekontroller, EQ) er strengt forbudt i hiend-land. At musikken har en irriterende evne til å være vidt forskjellig innspilt kan aldri kompenseres for med å gå opp i pris vil jeg påstå, tvert i mot, mye hiendutstyr er så nøytralt og avslørende at halve platesamlinga ikke er god å høre på. En ny svindyr kabel kan kanskje flytte 10% av musikken over fra uspiselig til spiselig side eller vice versa, men det stopper der. Like fullt er høy pris i seg selv et kvalitetskriterium innenfor hifi. Og det er greit nok så lenge man faktisk innser at Rolex-tankegangen gjelder også innefor hifi. Det er ikke stuerent foreløpig å forfekte at andre kriterier enn de rent lydmessige ligger til grunn for prislappen på hifialteret, men jeg vil hevde at dette ikke alltid er tilfelle.

Det er en rekke historier om folk som har hoppet av etter mange år på hifikjøret. De virker lettet over å være kvitt indre demoner, så og si.

 

[Sluket]

"De gærne har det godt"

"Det er de gale som bringer verden videre"

"Er du ikke litt gal så er du fanken ikke helt riktig" (c) Sluket


​

En trøst til de som er bekymret denne fine søndagsmorgenen! Sug litt på ovennevnte karameller og senk skuldrene - det er sjelden så ille som en skulle tro. Hifi og musikk er SUNNE hobbyer, de utvikler egenskaper, gir glede og trøst (musikk kan være ren terapi og balsam for sjelen), er inkluderende og gjerne også sosial i varierende grad, avhengig av deg selv. Det er absolutt ingen ting galt i det vi holder på med. så lenge henda er over dyna da



Til de som fortsatt ikke er beroliget kan jeg anbefale DPS https://no.wikipedia.org/wiki/Distriktspsykiatrisk_senter - de har et rikholdig utvalg av produkter som passer de fleste!

Mvh
Sluket (fornøyd kunde)

 

[Asbjørn]

Altså: Ingen kjøper en Rolex fordi den viser tiden mer nøyaktig enn en klokke til 200 kr. Trenger man å vite tiden er det bare å sjekke mobilen, det gjør de fleste 150 ganger pr dag i snitt.

Rolex er ment å skulle gi eierglede. Den består i a) selve uret med sin materialkvalitet, teknisk utførelse og design b) merkevaren, tanker, følelser og assosiasjoner som dukker opp når man tenker på en Rolex, og c) Pris, eksklusivitet. Det gir faktisk en ekstra glede ved å eie noe som er (latterlig) dyrt. Man har ofret en god del for å skaffe seg det man lenge har ønsket seg.

Hvis det svikter på et av disse punktene, f.eks ved at Rolex blir så billig at 'alle' har råd vil noen leter videre etter andre ting som oppfyller alle tre kriterier. Jeg kan egentlig ikke se den store forskjellen på dyre klokker og dyr, eksotisk hifi. Det er fullt mulig å oppnå samme lyd med langt mindre midler enn det enkelte bruker. Et hiend stereoanlegg er uansett like fleksibelt som en planke, da all slags kompensatoriske hjelpemidler (tonekontroller, EQ) er strengt forbudt i hiend-land. At musikken har en irriterende evne til å være vidt forskjellig innspilt kan aldri kompenseres for med å gå opp i pris vil jeg påstå, tvert i mot, mye hiendutstyr er så nøytralt og avslørende at halve platesamlinga ikke er god å høre på. En ny svindyr kabel kan kanskje flytte 10% av musikken over fra uspiselig til spiselig side eller vice versa, men det stopper der. Like fullt er høy pris i seg selv et kvalitetskriterium innenfor hifi. Og det er greit nok så lenge man faktisk innser at Rolex-tankegangen gjelder også innefor hifi. Det er ikke stuerent foreløpig å forfekte at andre kriterier enn de rent lydmessige ligger til grunn for prislappen på hifialteret, men jeg vil hevde at dette ikke alltid er tilfelle.

Mye fornuftig der. Men hvorfor insisterer både de som markedsfører high end-utstyr og eierne av samme utstyr på at det bare er lydkvaliteten og musikkgleden som teller? Det blir jo som om klokkeentusiaster skulle hevde at en Rolex gir en bedre tidsangivelse enn en (radiostyrt) Casio, og at en Rolex med innlagte diamanter i urskiven selvfølgelig gir enda bedre tidsgjengivelse enn standardmodellen på grunn av kompliserte og hittil for vitenskapen ukjente kvantemekaniske forhold mellom krystallstrukturen i diamantene og rubinlagrene i urverket forøvrig. Det er åpenbart tullprat, ettersom det er helt andre ting som påvirker prisen, samlerverdien og eiergleden av en mekanisk klokke. Men i hifi får tilsvarende påstander passere som god fisk, og mindre geriljakriger bryter ut hvis noen tillater seg å påpeke det åpenbare f eks på et nettforum. Snakker vi godtroenhet eller aktivt selvbedrag?

 

[Audiophile-Arve]

Jaja. Det er dei som samlar på vin også. Utan å drikke.
The proof of the pudding?

 

[IvarT]

Jaja. Det er dei som samlar på vin også. Utan å drikke.
The proof of the pudding?

Og det fins dei som samlar på vinylplater utan å spele dei. Absurd, spør du meg.

 

[Odd J]

Godtroenhet og selvbedrag ja. Begge deler i et blandingsforhold som kan variere fra person til person. Når vi entrer en hiend-butikk og er i kjøpemodus så vil vi bli forført. Vi ønsker at alle dopamin-knappene i huet vårt skal trykkes på og en god selger vet akkurat hvordan han skal trykke på deiligste vis. Alt teknisk vis-vas, alt snakk om eierglede, lytteopplevelse etc er bare sider av samme sak. Og hifipressen fyrer oppunder så godt de kan. Dyr hifi ville vært en umulighet uten en presse som beredte grunnen ved å stort sett fokusere på euforien og lykkefølelsen som hiend medfører.

 

[HCS]

Godtroenhet og selvbedrag ja. Begge deler i et blandingsforhold som kan variere fra person til person. Når vi entrer en hiend-butikk og er i kjøpemodus så vil vi bli forført. Vi ønsker at alle dopamin-knappene i huet vårt skal trykkes på og en god selger vet akkurat hvordan han skal trykke på deiligste vis. Alt teknisk vis-vas, alt snakk om eierglede, lytteopplevelse etc er bare sider av samme sak. Og hifipressen fyrer oppunder så godt de kan. Dyr hifi ville vært en umulighet uten en presse som beredte grunnen ved å stort sett fokusere på euforien og lykkefølelsen som hiend medfører.

Lykkefølelse og eieglede kan komme av gamle slitne ting også. Bare se hvor mange som kjører rene vintage anlegg og er happy. Er ikke noe mindre den lykkefølelsen der , ei heller eiegleden. Noe som ikke kanskje har noe med hifi - presse av i dag.

 

[IvarT]

Kanskje har vi havnet her i vår søken etter bedre produkter?

 

[Audiophile-Arve]

Jaja. Det er dei som samlar på vin også. Utan å drikke.
The proof of the pudding?

Og det fins dei som samlar på vinylplater utan å spele dei. Absurd, spør du meg.

Sikkert slektningar, slike....

 

[Eirik84]

Jeg tror det ligger mye i det å ha lyst til å prøve noe nytt, at man stadig er i søken etter noe som kan gjøre lyden enda bedre.
I den forstand er det jo ikke feil å si at man er avhengig. Avhengig av å føle lykken eller eiergleden av å prøve ut et nytt produkt i kjeden.
Men så går tiden også begynner avhengigheten/oppgraderingsspøkelset å jobbe igjen.

Det spennende med hobbyen er jo å prøve nye ting, slik at uansett om man tenker at hvis man bare får kjøpt den eller den forsterkeren, så er man i mål - så vet man jo at man ikke er det. På samme måte som vinkjennere (ikke meg), så er det ikke slik at man er ferdig med å prøve nye viner når man har funnet en man synes smaker utrolig godt.

Så på sett og vis synes jeg det er riktig å kalde majoriteten av medlemmer her på HFS som avhengige, men at det ikke nødvendigvis er noe negativt så lenge man ikke lar seg friste av å ta opp forbrukslån til å finansiere avhengigheten

 

[Ketil]

Det er et par artikler i Stereophile som belyser temaet til en viss grad:
Skin Deep og The Upward Spiral

I'm getting good at it. My handwritten notes from the Chester Group's New York Audio and AV Show, which took place in April at the Waldorf=Astoria, contain up to a dozen dollar signs per page: clearly, a sign of efficiency. But my New York experience touched a new nerve. It seemed that all I heard at the show, every hour, in the majority of rooms, was "$20,000." How much is that amp? "$20,000." How much is that preamp? "$20,000." How much is that cable? "$20,000." I have a vague recollection of going to one room, inquiring about a rack full of upmarket gear, and hearing a shopkeeper repeat, over and again, as he pointed to each product in turn, "$20,000, $20,000, $20,000 . . ."

So I returned to those handwritten notes with an idea in mind: to find the average price of the products on display in each major category, as well as the average price overall.

The results aren't pretty. From my reporting, the average price of a new digital source component at the New York Audio and AV Show was $12,670. It would have been higher, save for AMR's forthcoming USB converter ($350). For turntables, the average was $18,196. That number, too, was nudged in the direction of sanity, in this instance by VPI's Traveler turntable ($1299). Tonearm prices averaged-out at $6184, phono cartridges at a cool $7544. The average loudspeaker price was $39,559/pair. Preamplifiers at the show sold for an average of $25,393. And I've saved the worst for last: Power amplifiers at the New York show were, on average, priced to sell for $37,331.

The overall average price at the Waldorf=Astoria? $20,982. My casually retrieved memory wasn't far off.

But what happens when the concentration on luxury goods distorts the market? Magnepan introduced its new loudspeaker, the MG3.7, at T.H.E. Show in January, at an affordable $5495–$5895/pair. Pleased at finally encountering a new speaker in Las Vegas whose purchase didn't require the sale of a middle-class audiophile's kidney, I congratulated Magnepan's Wendell Diller on the price, and offered the opinion that it must have been welcomed by dealers. To my surprise, he told me that the opposite was the case: Some Magnepan dealers felt that the MG3.7 should have been priced higher, perhaps at as much as $10,000/pair.

Diller expanded on this in a subsequent e-mail, which I reprint with his permission: "I pushed back at the efforts of some of our dealers and distributors (and some reviewers) to persuade [CEO] Mark Winey that we should be charging more for the '3.7. We have a reputation for American-made and high value. We have an adequate profit margin. Why squander our reputation? We got our reputation because we really are frugal (plus clever engineering). Our wages are very modest, but this is a fact of life if we are to compete in a global market. I told the dealers 'Sell more.' Some responded that a higher price wouldn't hurt sales."

Når High Fidelity blir til High Jewelry er det på tide å se nærmere på om dette egentlig er noe som gavner hobbyen. At det skal være en viss eierglede og at et produkt skal være stuevennlig er en ting, men når billige komponenter stues inn i luksuriøs innpakning bare for å tilfredsstille en slags luksusavhengighet blir det feil i mine øyne.

Disse som pakker billige komponenter inn i staffasje med høy bling faktor er i mine øyne bare døgnfluer innen Hifi bransjen som er ute etter rask profitt blant en del lettlurte kunder med for stor lommebok. Ikke ulikt de som pakker latterlige tekniske humbug løsninger inn i fint sølvpapir. Og verre er det at de ødelegger for den sunne delen av bransjen både i forhold til eksisterende og potensielle nye kunder.

 

[Asbjørn]

Hvis hobbyen har noe som helst med troverdig gjengivelse av innspilt lyd å gjøre, er det der selvsagt ikke noe som gavner hobbyen. Bling for oligarker er noe annet. Men "audiofile" er i ferd med å få et nokså frynsete rykte, kanskje et sted rundt F60 i diagnosehåndboken:

Thank God I'm not an audiophile. Just like a pedophile, the word audiophile is defined as someone with an unhealthy attraction or interest in something; in this case, it's audio equipment, but not music. An audiophile and a music lover are two entirely different people.

Audiophiles adore audio equipment, which is completely unrelated to enjoying music. In the good old days, music lovers only played with audio equipment because they had to, while audiophiles today would rather listen to their equipment than to enjoy music.

A music lover will stop what he's doing and stay glued to a favorite piece of music even if it's coming over a 3" speaker or a public-address system, while an audiophile almost never enjoys music, even if played on a $100,000 hi-fi.

Because audiophiles don't have the experience or education to understand what matters (the skill of the original recording engineer, the choice of loudspeakers, their placement in a room and the acoustics of that room), audiophiles spend fortunes on the wrong things, which are the high-profit-margin and well advertised items like cables, power conditioners, amplifiers, power cables, connectors, resistors, and just about everything that has almost nothing to do with the quality of reproduced music — but makes loads of money for the people selling these fetishes.

There's nothing wrong with owning the finest equipment or a $25,000 speaker cable, but all the professional musicians I know have none of this. More important are good recordings of great performances, great speakers, careful placement and good home acoustics. We know domestic sound reproduction is never going be perfect, so we just get close enough, get over it, and enjoy the music, letting our imaginations fill in the difference for us since we're intimately familiar with live performances. We listen to the music, not the gear. The only big-name musicians I've seen pitching audio equipment are those who are paid for their endorsements.

A music lover spends more time at live performances, either as audience or as performer, than pretending to reproduce it at home.

An audiophile will spend a lifetime swapping cables or magic stones and never be able to sit though an entire piece without stopping and tweaking something. To an audiophile, 25 pounds of solid billet aluminum around his equipment and blue lights defines sound quality, while the actual amount of copper on the inside, or to what it's connected or what it's doing, is far less important.

To an audiophile, the hobby is all about playing with equipment, not enjoying music.

A music lover uses the same gear for years or decades. He gets what sounds great, like some electrostatics or whatever, and keeps it nearly forever, thoroughly enjoying to all his new recordings of great acts. Audio equipment is always a good investment; it lasts for decades. A music lover spends more on concerts and recordings than he ever does on stereo equipment, and he enjoys his music immensely for hours and hours on end, not even knowing that there's any equipment involved: he's enjoying the music itself, not listening for artifacts that aren't really there.

What is an Audiophile?

Se også https://en.wikipedia.org/wiki/Veblen_good, sånn apropos sitatet fra Magnepan.

 

[DagT]

- Audioliker; en som har sans for lyd og hifiprodukter og gjerne skaffer seg et anstendig anlegg uten å bli angstbitersk over anskaffelsen
- Audiofil; raffinert utgave som gjerne flagger hobbyen, en feinschmecker og litt utstyrsjålebukk , systematisk og ryddig

Puhhh, jeg havner heldigvis et sted i nærheten av disse. Jeg var litt spent etter å ha hørt det ypperste hos OHC for noen uker siden, men slapper fremdeles av og trives med det jeg har.

Ellers er det vel ofte sånn med forskjellige hobbyer, at noen alltid skifter utstyr og andre er mer opptatt av å bruke det man har. Det er for eksempel ikke alltid de beste fotografene som har Leica, og noen av Leicaene blir ikke brukt en gang. Eierfølelse gir det uansett.

 

[Zomby_Woof]

Slukets spede forsøk på diagnostisering... etter en del kliniske tester og observasjoner av sykdomstilfeller;

(in no particular order of appearance)

- Audioliker; en som har sans for lyd og hifiprodukter og gjerne skaffer seg et anstendig anlegg uten å bli angstbitersk over anskaffelsen
- Audiofil; raffinert utgave som gjerne flagger hobbyen, en feinschmecker og litt utstyrsjålebukk , systematisk og ryddig
- Audioholiker; en som bare må ha MER, regardless.. bytte bytte, prøve, teste, skifte.. en slags hobbyens perpeetum mobile
- Audiot; en som er helt nedsnødd på en spesiell greie i hobbyen (eks. kan være en hornfantast som forsverger alle andre prinsipper)
- Audiopat; person uten begrensningsforståelse og med uklare grenser om hva som er mulig/ikke, villig til å gjøre nærmest hva som helst
- Audionym; en ekornlignende person som sanker og godter seg med tingene på kammerset, uten sosial omgang med resten av beitet
- Audionaut; AtleT Tar ting i nye retninger og rapporterer tilbake til jorden! A rare specimen indeed.

Tanken som slo meg da jeg leste åpningsinnlegget: Jeg har over lang tid brukt mer penger på hifi enn på plater. I år ny pickup, i fjor 'nye' forsterkere, ny platespiller året før.

Har i følge DnB handlet for rundt 13.000,- hos Big Dipper og Platekompaniet så langt i år (eksporter fra transaksjonsliste til excel på eget ansvar). Pluss det jeg har brukt på ebay og brukten. Men, uansett, jeg har mer enn en gang lagt plater tilbake i hyllene fordi det ble i overkant vondt for lommeboka. Jeg har måttet la årets Londontur gå fordi jeg brukte pøkkebudsjettet på, ehh.. hifi?

Tenderer nok litt mot audioholiker når man må forsake software på grunn av innkjøpt hardware.

 

[grammofon]

Jeg skjønner egentlig ikke bæret av hva folk mener når de snakker eller skriver om eierglede - i alle fall ikke knyttet til hi-end. Har du penger nok, er det den enkleste ting i verden å gå ut å kjøpe et "fett" anlegg. Jeg skjønner heller ikke alle de som på liv og død skal legge ut bilder av helt ordinære produkter de har kjøpt på nettet eller i en hi-fi sjappe eller hvor det nå er. Hva er nå vitsen med det, med mindre meningen er å demonstrere en eller annen teknisk løsning som andre kan dra nytte av? Det som er interessant, bør da være selve prosessen, og å prøve og feile og å forsøke å forstå hva som skjer og hvorfor resultatet blir som det blir. Om utstyret er dyrt eller billig, ser fint ut eller passe corny er helt underordnet, og å fokusere på det er en avsporing. Jeg beundrer de som bygger sitt eget anlegg. De har maks glede av prosessen - og de skal få lov til å ta bilde av resultatet - eller helst invitere folk hjem for å høre på. Men å kjøpe et millionanlegg - det kan da alle med penger.

En annen ting er at for stor fokusering på å optimalisere utstyret kan gå ut over gleden av å høre på musikk, og også kanskje evnen. Dersom man ikke kan høre på mer enn fem minutter før man må bort og justere på ett eller annet, høre på en annen plate eller kilde, eller man stadig blir sittende og høre etter hva man hører, er det på tide å selge alt utstyret og begynne på nytt.

Ide: Vi kan innføre "overgangsvindu" for hi-fi på samme måte som man har i fotball. Utskifting av utstyr er kun tillatt f eks i januar og august. De andre månedene skal brukes til å glede seg over musikk på det utstyret man har.

PS: Jeg er sikkert atypisk. Jeg har heller ingen eierglede knyttet til bilen eller båten eller huset eller noe annet materielt. Jeg er sløv med å låse døra, og hvis noen vil gjøre seg til tyv for å få tak i noe som er mitt, så gjerne for meg. Det viktigste i livet er gratis.

 

[Zomby_Woof]

Akkurat det med overgangsvindu er sånn noenlunde i boks. Feriepengene er eneste gangen i et normalår hvor det er rom for investeringer i hardware. Tenker forresten å lukke det vinduet etterhvert, kanskje begynne å reise på ferie med det samme....

PS. Jeg er ikke mer audiofil enn at jeg tenker hifi når jeg er i kjøpsmodus, og ellers svært lite.

 

[Ketil]

Hvis hobbyen har noe som helst med troverdig gjengivelse av innspilt lyd å gjøre, er det der selvsagt ikke noe som gavner hobbyen. Bling for oligarker er noe annet. Men "audiofile" er i ferd med å få et nokså frynsete rykte, kanskje et sted rundt F60 i diagnosehåndboken:

Thank God I'm not an audiophile. Just like a pedophile, the word audiophile is defined as someone with an unhealthy attraction or interest in something; in this case, it's audio equipment, but not music. An audiophile and a music lover are two entirely different people.

Audiophiles adore audio equipment, which is completely unrelated to enjoying music. In the good old days, music lovers only played with audio equipment because they had to, while audiophiles today would rather listen to their equipment than to enjoy music ...........

Jeg er ikke enig i at en interesse for Hifi utstyr er negativt eller har noe uheldig i seg. Å fremstille en audiofil (eller hva man nå ønsker å kalle det) og en musikkelsker som ytterpunkter på en dårlig-god skala synes jeg blir for sneversynt. Tvert imot tror jeg at interesse for hifi for mange er inngangsporten til mye flott musikk som ellers ville ha forblitt uoppdaget. Det som jeg derimot er enig i er når dette fokuset på utstyr totalt overskygger det utstyret skal formidle. Da har man kommet inn på en usunn vei, og det er dette jeg mener vi kan se eksempler på med f.eks bling-fi og lurium-i-sølvpapir produkter.

Man kan jo også se en parallell til en bilentusiast som får mange flotte reiseopplevelser som en konsekvens av hobbyen sin. Dette som en annen inngangsport til reiseopplevelser enn en person som har null interesse for bil, men bare forholder seg til bilen som et transportmiddel for å oppleve de samme reisene.

 

[slowmotion]

Det er alt for mye enten/eller her i verden.

Både/og er ofte mye morsommere i det lange løp.

 

[TT.]

Please, ikke bland fotball med hifi. Kan ikke tenke meg noe mer kjedelig enn å se på voksne menn (22 av dem) løpe etter en lærkule. Musikk er aldri kjedelig, bare lytteren som er det.

 

[svartkeiko]

Please, ikke bland fotball med hifi. Kan ikke tenke meg noe mer kjedelig enn å se på voksne menn (22 av dem) løpe etter en lærkule. Musikk er aldri kjedelig, bare lytteren som er det.

Henger meg på den.Det hadde kanskje vært en ide å gi de hver sin ball.
Å blande fotball og HiFi er som å bli driblet fullstendig bort.
Mvh Kenneth

 

[Sluket]

Vi som driver med skikkelig hifi har da mye større baller enn fotballspillerne? Pluss at vi har to til manns og ikke en på deling For øvrig, alt til sin tid.

 

[fbh71]

Finner meg en plass i båsen blandt de audiofile, avhengig JA vil si det.
Bruker i snitt 3-4 timer røffsle anslått på musikk i døgnet.
Gikk over fra receiver og 5.1 til tokanals for 1 1/2 år siden og var veldig fornøyd.
Dette åpnet ørene mine for musikk jeg trodde jeg ikke likte, samt rengjorde vinduet til musikk generelt.
Har siden bygd på til nåverende 5.0 oppsett og har ingen planer eller ønske om komponentbytte.
Men det skal inn sub og platesnurrer, sub fordi jeg ønsker å bruke dette også til film, snurrer fordi jeg liker lyden fra lp.
Det bygges for tiden på huset for å få dedikert rom på 25 m2.
Dette tilbygget gir meg noe bonus i form av60 m2 med etterlengtet bodplass i sokkelen, 30 m2 balkong med ly mot vær og vind.
Galskap, jadda (nok mange som synes det), men de gale har det godt sies det, og jeg trives sånn.
Hver sin galskap, noen bytter ofte bil, skuter, motorsykkel, båt mm ikke min galskap.
Men heller ikke noe jeg hverken misunner eller sier noe på, den galskapen får de ha i fred.
Pengene som er brukt på hifi er oppsparte midler (mye overtid) og en ellers romslig økonomi.
Til slutt vil jeg referere til et utsgn jeg leser her på forumet ved flere anledninger i forbindelse med tilsynelatende uvettige kjøp, også i denne tråden, "en altfor tykk lommebok" finnes virkelig det
Om det finnes så er det no greit for meg at de som besitter slike kjøper det de vil slik at de som ikke besitter slike kan få slike

 

[woodrand]

Takk for start av interessant tråd. Mye til ettertanke her. Kan avhengigheten og higen etter bedre lyd også bunne i at noen hører bedre enn andre? Tanken har slått meg etter å ha hatt noen fra guttegjengen på besøk som knapt klarer å skille ulike instrumenter fra hverandre når de lytter. Skaperverket er jo forunderlig. Noen er større utstyrt en andre. Og har dere lest om han svensken med den utrolige luktesansen? Noen ser ufattelig godt. Noen har en matematisk hjerne og atter andre en smakssans som slår de fleste. Og kanskje har noen rett og slett bedre ører? Som altså må tilfredsstilles.

 

[fbh71]

Dette har selvfølgelig noe å si, for å sette det i perspektiv vil ikke en døv ha glede av god lyd.
Jeg har litt over snittet store ører

edit:men det kan jo komme av at jeg hørte så dårlig som liten

 

[IvarT]

Takk for start av interessant tråd. Mye til ettertanke her. Kan avhengigheten og higen etter bedre lyd også bunne i at noen hører bedre enn andre? Tanken har slått meg etter å ha hatt noen fra guttegjengen på besøk som knapt klarer å skille ulike instrumenter fra hverandre når de lytter. Skaperverket er jo forunderlig. Noen er større utstyrt en andre. Og har dere lest om han svensken med den utrolige luktesansen? Noen ser ufattelig godt. Noen har en matematisk hjerne og atter andre en smakssans som slår de fleste. Og kanskje har noen rett og slett bedre ører? Som altså må tilfredsstilles.

Av det jeg har lest/hørt fra forskere ang. dette, har det mest med trening å gjøre og ikke nødvendigvis kvaliteten på hørselen. Har dessverre ikke noen kildehenvisninger på dette, det er bare i farten "gjengitt etter hukommelsen" Det finnes også mennesker med overfølsom hørsel, for eksempel mennesker med autismespekterforstyrrelser. Mens det kan virke som om de har ekstrem god hørsel, er virkeligheten at de er overfølsomme og tar inn alle detaljer like sterkt. Men det er ikke umulig at enkelte hi-fi-entusiaster har enkelte autistiske trekk som gjør at de lettere legger merke til detaljer framfor andre

 

[Sluket]

Takk for den - da kan jeg føye til nok et ord og en beskrivelse på lista; Audioautist!! Der havner jeg glatt....

 

[Zomby_Woof]

Sånne varianter over temaet hypersensitivitet er vel ikke noe som disponerer for audiofili, er det? Jeg mener å ha lest at hypersensitivitet på lukt og smak gjerne gir utslag av typen 'liker ikke' snarere enn stor eventyrlyst i matveien? Eller som min pakistanske kollegas gravide kone som plutselig er superintegrert i den grad at det ikke engang kan spises løk i huset om dagen?

Tviler på at det er spesielt hyppig forekommende blant hfs'ere...

 

[Lyden av Opplevelser]

En trend innen Hifi miljøene på tvers av de fleste landegrenser er at de såkalte skeptikerne har inntatt hobbyen vår med sine for mange kjetterske oppfatninger. Hifi produkter er ofte humbug pakket inn i magisk sølvpapir, priset in absurdium. Men vi hører jo forskjell sier vi. Men det er fordi du tror det er forskjell, er påstanden.

Og slik står saken, diskutert in absurdium den også kanskje. Men hva om begge parter på egentlig har rett, men synsvinkelen er så forskjellig at man forstår ikke hverandres oppfatning.

Isolert sett har skeptikerne rett. Mye, for ikke å si det meste innen Hifi er absurd overpriset med ofte tildels latterlige tekniske løsninger. Men likevel er det noen som fortsetter og fortsetter å betale in absurdium. Hvorfor det mon tro?

Hifi markedet er egentlig ganske lite sett i forhold til andre kommersielle markeder. Så lite at diverse publikasjoner knyttet til bransjen går konkurs en etter en. Dette i motsetning til publikasjoner om graviditet og ymse andre aktiviteter. Men det er jo alltid noen som er gravid. Kanskje i motsetning til audiofil?

Det jeg har lurt på er om avhengighet til lydreproduksjon av en litt høyere kvalitet faktisk er knyttet opp mot en form for avhengighet. På mange måter på samme måte som avhengighet i forhold til narkotiske rusmidler. Det er en likhet mellom disse markedene. Begge er relativt små i forhold til den totale populasjon. Og begge miljøer blir betraktet som relativt spesielle i forhold til sin dedikasjon og opptatthet av sin spesielle hobby.

Er audiofili (eller hva man nå ønsker å kalle det) å betrakte som en avhengig tilstand der man mister all fornuft og betaler nær sagt hva det skal være for å oppnå et slags følelsesmessig rus som på sett og vis kan sammenlignes med de rusavhengiges higen etter en kroppslig lykketilstand? Treffer kanskje begrepet Hifi pusher mer målrettet enn bare betraktet som en ironisk kommentar? Oppstår det kjemiske konstellasjoner i hjernen ved inntak av de audiofile rusmidler som ikke er så ulike de som oppstår ved inntak av mer fysisk relaterte rusmidler?

Hva mener du, er din søken etter den perfekte lydmessige reproduksjon påvirket av en form for følelsesmessig avhengighet? Er denne søken preget av erstatning for andre følelsesmessige opplevelser/erfaringer? Ikke ulik den søken man ser innenfor de rusavhengiges miljøer? Eller går jeg litt for langt i mine antagelser nå?

Takk til trådstarter for interessant tråd !
- Som for enkeltes viten så går lyd gjennom Luft og Vann med dB-Trykk.
I praksis vil Fullfrekvente Høyttalere da føre til en BEHANDLING med full-akkupressur inn-over hele menneske-kroppen. Dette vil ha direkte Signatur-Berøring fra høyttalerne som da også vil være påvirket fra alle bakenforliggende former ( kabler og elektronikk og strøm ) innvirkende på Lyden-Berøringen.
- ( Akkupressur-Behandlingen ).
Som for enkeltes viten så er der lyder utenfor hva flesteparten av mennesker kan høre. MEN der er STOR forskjell på hva forskjellige mennesker er istand til faktisk å høre! I praksis så er gjerne Varme personligheter (- der den Ydmyke Kjærligheten er større enn egoet ) større og vesentlig mye større enn kalde personligheter.
- ( Ultrafrekvent Hørsel utover 19Hz - 21000Hz).
For manges vedkommende så vil jeg opplyse om at der er ekstremt stor forskjell på følsomhet innenfor menneskeslekten. Den STORE Forskjellen er om personen er Kald eller Varm...
- ( Egoet er større - enn Den Ydmyke Kjærligheten ).
Den Kalde personligheten ER nærmest "Verdensmester" og VET nesten alltid hva andre helt sikkert er tjent med - utfra sin egen egosentrerte posisjon.......... - Den Varme personligheten Lytter til hva som betyr mest for mennesket overfor seg - og handler/kommuniserer utfra den andres dypeste oppfattelse.
- ( Kald og aggressiv LYD-Gjengivelse til Kalde personligheter - Varm og Super-Soft Lyd-Gjengivelse til Varme personligheter ).
Personlig tilrettelagt LYD vil alltid være eneste riktige svaret til alle forskjellige NERVE-SYSTEM som finnes i verden - i alle størrelser.........- og DAMER er jo tydeligvis svært så underernært på slike balansert tilrettelagte - og Superforsiktig BERØRENDE, med Vel-LYDENDE anlegg ???
Mvh.
Lyden av Opplevelser av Organisk Flytende Høyttalermembraner...