Tinemafia i praksis?
"
Nå opplever odelsjenta å bli hetsa i sosiale medier og via telefon. Spesielt reagerer ho på at enkelte har ringt til foreldra hennar for å skjelle ut dei fordi ho har skifta beite til Q-meieriene."
Gudbrandsdølen Dagningen - Odelsjenta Therese Rudi tek eit oppgjør med bygdedyret
Q har hatt orienteringsmøte i dalen her, for å lodde interessen for å levere til dem. Det er en del melkebønder i Valdres og etter at TINE la ned meieriet på Røn har disse sett etter alternativer. Men slikt mislikes, og eventuelle utbrytere behandles som forrædere.
Bent Myrdal, sjef for Q, måtte rykke ut da "overløperne" ble anklaget for svik:
Samvirket best uten konkurranse?
Gunnar Breivik fra Slidre anbefaler melkeprodusentene i Valdres og Hallingdal ikke å forlate «Huset»; samvirket. Han skriver at det vil være «tankelaust, historielaust, og ansvarslaust» at de små melkeprodusentene i Valdres flytter ut fra samvirkefamilien. At Breivik slår et slag for samvirket synes jeg er helt greit. Jeg har selv arbeidet 12 år i og for bondesamvirket, og kan bekrefte at samvirke har vært og er en utmerket forretningsmodell.
Den norske samvirkemodellen ble etablert i 1908 av gårdbruker og meierieier Søren Berg fra Hoff i Solør. Formålet var at: «oppkjøpernes monopol skulle sprænges», slik at bøndene slapp å selge slaktet sitt billig ved hjelp fordyrende monopol av «kreaturopkjøpere», for å få varene ut på markedet. På samme måte som stifterne av samvirket mislikte monopol i deler av verdikjeden, ønsket Stortinget i 1996 på vegne av norske forbrukere å løse opp meierimonopolet i Norge. Jeg velger å tro at de fleste her i landet, mener det var en klok beslutning og at «Huset» samvirket har kommet styrket ut av at det ble konkurranse i meierisektoren i Norge.
Selv om jeg har mye sans for Breiviks flammende forsvar av «Huset», skriver han et par ting som jeg bare må imøtegå:
For det første skriver han at «ingen rådgiverstab kan måle seg med den Tine har bygd opp» og så antyder han at våre rådgivere ikke kan hjelpe om bonden får problemer med melkekvaliteten. Breivik har nok rett i at TINE har dyktige ansatte, men jeg vil nå påstå at mine folk fint kan måle seg med rådgiverapparatet til TINE. At Breivik snakker nedsettende om mine medarbeidere, finner jeg meg rett og slett ikke i. Mange TINE-bønder kan kanskje også bekrefte at konkurransen i primærleddet har skjerpet TINEs stab.
For det andre skriver Breivik at Q-Meieriene mottar tilskudd som betales av melkeprodusentene og så konkluderer han med: «dette er ikkje konkurranse på like vilkår, men vert derimot ein kostnad alle mjølkeprodusentar har for å konkurrere med seg sjølve». Ja, det er korrekt at Q-Meieriene, på lik linje med andre aktører, mottar tilskudd fra prisutjevningsordningen. Også TINE mottar tilskudd, blant annet subsidie på 160 mill kroner til eksport av Jarlsberg til USA og ca 500 mill kroner per år for fri frakt av melk fra gård til meieri. Det Breivik tydeligvis ikke har fått med seg, er at Q-Meieriene er netto innbetaler med ca 100 mill kroner per år til prisutjevningsordningen, og at systemet finansieres ved avgifter og tilskudd for de forskjellige meieriproduktene. Ingenting av dette belastes melkeprodusentene. Hvem er det da som betaler for prisutjevningssystemet om det ikke er bonden som betaler? Prisutjevningsordningen finansieres som sagt av avgifter som inngår i kalkylene for konsummelk, fløte, yoghurt, fersk ost og SKYR®, så da blir det til syvende sist forbrukerne som betaler regningen.
Er det så «tankelaust, historielaust, og ansvarslaust» at noen melkeprodusenter leverer melken sin til Q da? Nei, jeg tror ikke det, fordi jeg mener at «Huset» samvirket ikke er på sitt beste uten en reell konkurrent. Som en tidligere samvirkeansatt, samvirkevenn og samvirkekonkurrent gir jeg derfor dette rådet: «Ikke gjeninnfør melkemonopolet i Norge!» Hvorfor ikke? Fordi det betyr starten på slutten for nytenking og forbedring i meierisektoren i Norge, og derved ytterligere reduksjon i produksjonsgrunnlaget for norsk melk.
Til slutt må jeg si at jeg liker engasjerte folk som brenner for noe, og vil gjerne invitere Gunnar og andre på en kopp kaffe med ekte Q-helmelk (Q skummer ikke fløten av helmelka) og et wienerbrød. Jeg tar gjerne en snakk om hvordan vi sammen kan øke produksjonsgrunnlaget på melk fra Valdres.
Men i virkelighetens verden (de som ikke har tid og anledning til å drive forskning i din skala) så er det litt av en fremgang og gevinst bare det å kjøpe en ORDINÆR pose med mel og få noe utav det...
