Orso, siden du har hatt med denne B&W (?)
Beolab 90 opp til flere ganger i billedseriene dine, tør du liste deg utpå med en mening om hvor godt arbeide det var gjort med oppsettet av denne - det krever vel litt jobb med så mye elementer og kanaler.
B&O og B&W har slått seg sammen.
Rettet på den!
Jeg ble imponert da jeg satte meg inn der med en gang. Endelig tenkte jeg, får man høre lyd med nesten ingen tidlige refleksjoner. På de første to låtene låt det meget habilt selv om jeg riktig nok kun hørte venstre høyttaler da jeg satt til siden (fremste rad) og høyttalerne var satt i narrow modus.
Men så på andre låter og spesielt komplekse klassiske stykker så falt det litt sammen. Og det stakk seg en del ut et sted i øvre frekvensområde hvor det fikk en uheldig betoning. Det hørte jeg enda tydeligere andre dagen og da ble det også tydelig at det manglet nivå i nedre mellomtone/mellombass område. Det låt regel rett noe slankt som skapte betoning oppover i frekvens.
Jeg er tipper dette må skyldes primært vertikale kanselleringer og vertikal lobing. Rommet hadde riktig nok veldig god takhøyde, men jeg tror ikke konstruksjoner unngår gulvrefleksjonen og alt tyder på at den vil ha betydelig vertikal lobing. B&O har ikke publisert vertikal målinger og representanten visste heller ikke hvordan de målte.
Ellers kan det nevnes at mine to kamerater som begge hører mye live og klassisk musikk mente de aldri klarte å formidle ekte instrumenter. Og ristet regel på hodet etter det ble spilt et klassisk stykke. Derimot var begge langt mer imponert over Klipsch Cornwall i et lite og vanskelig rom, hvor det ble påpekt at instrumenter låt "ekte".
Beolab 90 hadde forøvrig mye bassresonanse som gikk rette i gulvet. Her burde de ha plassert noe gummi under. På de komplekse stykkene satt jeg og lurte på om noe av lydbildet klappet litt sammen kunne skyldtes artifakter med fasekorreksjonen, men vet ikke.
Det man i alle fall si er at til tross for de imponerer veldig på noen området med lite tidlige refleksjoner og dermed bra stereobilde, så klarer de allikevel aldri å gi en skikkelig illusjon. Det har jeg bare hørt gode horn klare. Tenker ikke da på dynamikk eller engasjement men gjennomsiktighet, ekthet, timbre og nakenheten av hvordan instrumenter faktisk låter. Jeg tror det har med forvrengning å gjøre, men ikke THD.
