Har aldri hatt problem med å få aksept for mine ønsker, men pengene må være der og det må være plass til begges behov, helt enkelt.Helt enig. Dessertgenerasjonen. Har jobber sammen med mange av de og makan til klaging, de hadde jo ikke råd til annet en å betale rentene på lånet. Men med 10-12% inflasjon ble det jo i realiteten betalt ganske store avdrag også.Legg inn årene. Du skrev at statistikken viser at folk har mer plass -- det er fullstendig feil.Ser ikke ut til at statistikken din holder helt vann i forhold til hvordan det var på 70-tallet angående kvadratmeter tumleplass? Jeg er nå heller ikke sikker på om jeg har 'relativt' dårligere råd enn min far (la oss si han var en gjennomsnittsperson når det gjelder lønn), når jeg ser hva han kunne unne seg av 'luksus' i forhold til meg (en annen gjennomsnittsperson av i dag). Jeg tenker da på bil, tv, hus(!), møbler, mat, ferie, klær, strøm. Du har selvfølgelig helt rett i at leiligheter i Oslo i dag er ekstremt dyrt, også 'relativt' sett, og at det var lettere å komme inn på eiendomsmarkedet i 'gamle dager'. Men, man _må_ ikke bo sentralt i Oslo, og man må være villig til å gå litt ned i standard. Standard er her et nøkkelord i hva jeg mener med at jeg har bedre råd også. Vi kjørte rundt i en folkevogn boble, bodde i rekkehus, hadde svart/hvit-TV før vi etterhvert arvet en farge-TV. Ferier var i Norge osv osv. Hytta du snakker om som 'alle' hadde råd til kan dessuten ikke sammenliknes med dagens hytter. De fleste har råd til en hytte med samme standard som var vanlig den gang, også i dag. Jeg fortsetter nok å påstå at jeg har 'relativt' bedre råd i dag, ja ...Her er statistikken - fint å få med seg den:Statistikken sier vel også at vi i dag har flere kvadratmeter å boltre oss på enn noen sinne ...
Jeg har også en sterk følelse av at jeg har mye bedre råd enn det pappa hadde på 70-tallet, også til å kjøpe stereoanlegg som holder en viss kvalitet.
Vi bor på stadig færre kvadratmeter - Aftenposten
Nei, relativt sett har du mye dårligere råd enn din far på 1970-tallet. Kjenner ikke ham, men en med grei inntekt dengang kunne uten problemer legge seg opp primærbolig, hytte på fjell og/eller sjø, og gjeldsbelastningen ble godt hjulpet av en fin relasjon mellom lønnsvekst/inflasjon og evne til gjeldsbetjening. Reallønnsveksten drevet av inflasjon tok gjelden, for å si det slik, og det gikk fort.
Gunstigere enn for meg, altså. Og jeg hadde det ekstremt gunstig, sammenlignet med en 25-åring idag. Som sagt, det kostet meg straks under 2,5 ganger årslønnen å kjøpe en leilighet i en topp bygård på beste Frogner i 1984. Den samme leiligheten vil koste 9-12 ganger årslønnen man med rimelighet kan forvente å få idag, som nyeksaminert fra universitetet. Det gjør noe med slingringsmonnet man har som forbruker, noe mange unge løser med strategier som gjør dem til kandidater for deltakelse i Luksusfellen.
Du skrev også at du stod bedre i det enn din far. Jeg kjenner ham ikke - men økonomisk statistikk viser at det var rene Halleluja å være i etableringsfasen i slutten av 60-tallet og utover 70-tallet, til man begynte å gjøre noe med "inflasjonsspøkelset".
I dag har nok folk større hytter, men nordmenn er i verdenstopp når det gjelder private gjeldsopptak. Og det er her det var så fint å være i etableringsfasen da: inflasjonen tok gjelden i slik grad at bankeiere gråt.
Ja jeg kan se du har vansker med å bestemme deg om hvor gammel du er
Et par tre lydrom per butikk, utvalg som deres øvrige utvalg. Vips så hadde de også påvirket = solgt mer.Ja jeg kan se du har vansker med å bestemme deg om hvor gammel du er
Å ansette folk med peiling koster vel litt det også? Og en av grunnene til at kjedene kan holde lave priser er vel volumet? Og, som du sier, markedet er svært lite. Blir det volum av slikt? Kjedene gjør vel ikke noe de ikke tjener penger på?
Hvis du ikke liker å fortelle folk om alderen din, kan du jo bare si "Jeg har fylt 17". Hehe.
Tror poenget var at hvis du er født i 1957, så er det ikke tre år til du fyller 60.Ja jeg kan se du har vansker med å bestemme deg om hvor gammel du er
Mulig jeg er litt tett, her jeg sitter og jobber, fordi jeg snart skal være i USA en knapp måned. Tok ikke poenget ditt, for å være helt ærlig. Og det skal jo vi gutter være mot hverandre.
Høres spennende ut! Ble litt nysgjerrig: Hva har du tenkt skal være grunnstammen i høyttaler-løsningen, siden det skal være mer fokus på fellesskap enn på ego-lytting? Rundstrålende høyttalere, surround-opplegg, eller "vanlige" høyttalere med ekstra stort spredningsmønster? Eller noe annet? Spør siden jeg selv gikk den motsatte veien ganske nylig. Hadde et par (passive) rundstrålende høyttalere jeg var relativt fornøyd med, og som var veldig "sosiale". Men jeg begynte å savne presisjon og detaljer, så jeg byttet ut hele anlegget med et par mindre aktive høyttalere. Nå synes jeg lyden i sweetspot er nydelig og helt uovertruffen (bedre enn hva jeg har hørt i de fleste oppsettene jeg har hørt i hifi-butikkene), men jeg savner noe av den luftige fellesskaps- og romfølelsen jeg hadde med de forrige rundstrålende. Man kan vel ikke få alt her i verden...
Takk for det innlegget. Tror du treffer spikeren på hodet i forhold til slik det er for veldig mange.
Ikke helt avgjort ennå, men det blir en annen tråd. Dukker vel opp noe skriverier om noen uker.
Ok, du får ha lykke til med overveielsene!Ikke helt avgjort ennå, men det blir en annen tråd. Dukker vel opp noe skriverier om noen uker.
Ja og det med god grunn! Hele bransjen har skutt seg selv i foten gjennom "high-end" prising av produktene. Kast gjerne et blikk på databransjen der konkurransen er beinhard. I dag kan vi få mer for pengene enn for 10 år siden. Det samme gjelder TV-produsentene og bilindustrien. Men Hifi og kabler? Denne anakronismen av en fortidig overlevning kan gjerne avgå med døden for min del, om den eskalerende prissettingen fortsetter.
Takk! For min del blir jeg mer og mer overbevist om at det er aktive høyttalere som er fremtiden for hifi som hobby. Dels dreier dette seg om lydkvaliteten i seg selv, det er jo helt åpenbare fordeler med aktiv deling, og at man slipper å stresse med matching av høyttalere og forsterker. Men også fordi det er det formatet folk begynner å venne seg til. Det folk har blitt vant til er sonos-høyttalere (kan matche lyden i mange budsjett-anlegg med passive høyttalere etter min mening), små pc-høyttalere (grøss), lyd rett fra nettbrett (dobbel-grøss), men også hodetelefoner (ofte veldig god lyd)... Når man har blitt så vant til den enkle brukervennligheten i alt dette, tror jeg rett og slett at færre og færre kommer til å orke tanken på å sette sammen komponenter man må lete seg fram til selv, dra kabler over hele stua, osv. Selv om lyden blir bedre av det i forhold til de aller enkleste løsningene, tipper jeg at hifi-mekkingen vil bli mindre og mindre populært.
Er det du som er Hauk i Fidelity?
Det er litt av problemet. For han har jo helt klart et poeng.
Jeg må innrømme at innlegget ikke var særlig positivt.
Her er en (relativt) ung mann med en rekke gode betraktningerJeg kan i hvert fall snakke for egen del: Som en mann midt i 30-årene er jeg den eneste jeg vet om i min bekjentskapskrets som har noen særlig interesse for hifi (og jeg har mange venner og bekjente i 20-årene også).
Dersom min venne- og bekjentskapskrets er representativ, så tror jeg det er to årsaker til dette:
1) Folk ser ut til å være relativt fornøyd med ok lyd, og krever ikke mer enn at det høres helt greit ut – enkelhet og brukervennlighet er viktigere enn perfeksjon.
2) Folk i min generasjon har en mer vitenskapelig og rasjonell tilnærming til elektroniske produkter enn hva som er vanlig i hifi-bransjen og i hifi-miljøene.
Når det gjelder punkt 1, så dreier dette seg om Apple-fenomenet: Man har blitt vant til eple-produkter o.l. som "bare fungerer" (kremt, de gjorde i hvert fall det inntil nylig, nå gjør de ikke det lenger). Tror det er derfor sonos gjør det så bra for eksempel. Den tradisjonelle hifi-greia dreier seg ikke om enkelhet, men om å bruke masse tid på å perfeksjonere sammensetningen av komponentene.
Når det gjelder punkt 2, så ser jeg at de rundt meg som har et bevisst forhold til de elektroniske produktene de kjøper, har en relativt rasjonell og vitenskapelig tilnærming. De forsøker å finne ut av spesifikasjonene, leser tester, prøver å bli kjent med andres brukererfaringer, osv. Men når det gjelder hifi, så er det ikke det som preger mesteparten av hifi-bransjen eller hifi-miljøene. Jeg tror det gjør at folk som har en genuin og rasjonell interesse for forbrukerelektronikk fort blir forvirret når de roter seg bort i hifi.
Jeg kan si dette for egen del, i hvert fall: Det er sjeldnere og sjeldnere jeg tar meg tid til å lese på dette forumet. Årsaken er at nesten hver eneste gang jeg logger inn, så foregår det lange diskusjoner om fenomener som bare kan ha marginal betydning for lyden ut fra de vitenskapelige testene jeg har lest. Antatte forskjeller i lydsignatur mellom forsterkere, rack, kabler... Det er ikke meningen å skape en ny debatt om kabler eller forsterkere her, men denne typen diskusjoner, der subjektive erfaringer får mer vekt enn etterprøvbarhet og systematiske tester, skiller seg veldig fra diskusjonene som foregår om omtrent alt annet av forbrukerelektronikk og utstyr (som biler, sportsutstyr, sykler, osv). For min del, i hvert fall, gjør det at jeg får mindre interesse for å delta i diskusjonene her. Er bare ærlig
Det betyr jo likevel ikke i at det er noe galt i å ha diskusjoner som fokuserer på subjektive lytte-opplevelser, tweaking og mekking, utskifting av komponent etter komponent for å perfeksjonere resultatet, osv. Er jo bare fint at folk har hobbyer som gir mening i tilværelsen. Men jeg tror nok at nettopp de to tingene – fokuset på kompleksitet og sammensetning av elementer fremfor enkelhet (aktive høyttalere feks), og vekten på subjektive erfaringer fremfor objektivitet – er en viktig årsak til generasjonsgapet i hifi-mijøene.
. Flere av dem kunne vært diskutert vidt og bredt, og sikkert flere som vil kunne kaste ut av seg noen hissige gloser som neppe bidrar til en konstruktiv debatt. Men vi ønsker vel nettopp en konstruktiv debatt omkring et tema som betyr mye for mange av oss. Jeg reagerte vel først og fremst litt på resonnementet om at de unge går mer vitenskapelig til verks enn "oss gamle". Når jeg kommer over noen av grafene fra elektronikken enkelte klarer å legge ut i ulike tråder, vil jeg kanskje bestride at lesing av "mål og vekt" fra enkelte datablad er MER vitenskapelig enn fysikk og matematikk rundt lyd og frekvenser. Men når olavelg utdyper standpunktet sitt, vil jeg straks være mer enig. En rekke andre diskusjoner viser nettopp at hi-fi miljøene våre er mer opptatt av synsing og subjektive påstander. Og det får vi kanskje ta med oss videre, noen og enhver av oss.
Takk for godt svar!Her er en (relativt) ung mann med en rekke gode betraktninger
Likevel, jeg vil nå hevde at nettopp opplevelsen av god lyd fra en av våre virkelig store kunstnere, en eller annen musiker jeg har sansen for, trumfer det meste av vitenskapelige tilnærminger til en hobby. Hvorfor skal en hobby være vitenskapelig? Min hobby velger jeg, som så mange andre, enten det er hi-fi eller andre varianter av hobby, å bruke noe tid og penger på fordi det gir meg en god opplevelse. Litt naivt kan jeg vel hevde at det gjør meg lykkelig. Jeg vil jo feks ikke velge å betale lisens for å kunne se allverdens fotballkamper. (Ikke så dyrt, selvsagt, å kjøpe en 62 tommers TV, men uansett. Fotball har ikke gitt meg lykkefølelse siden Bodø Glimt raste framover på tabellene og til og med vant en cupfinale på tidlig 70-tallet (NITTENSØTTITALLET, altså;-)
Bottom line her: glimrende poenger olavelg, de bidrar til en opplyst diskusjon. Vi trenger jo ikke være enig i alt, men vi kan vel kanskje være enig om at den subjektive opplevelsen av noe, av og til kan trumfe en vitenskapelig tilnærming. Kanskje handler det om forskjellen mellom "art and science". Jeg er ikke sikker på at det er noe mål å smelte disse sammen til ett. Da tror jeg verden blir kjedelig
Her har du fått frem stort sett de viktigste og beste poengene som beskriver en bransje - både på utstyrssiden og innholdet - som tilsynelatende går inn for å utrydde seg selv.
