Det er HPD 315A, 12" dualconcentric fra 70-tallet. Bruker 2 og har 2 i reserve. Har svært vanskelig med å skille meg av med disse høyttalerne. Har også hørt Glenair-serien, men de er ikke i nærheten. De mangler da også AlNiCo magnetsystemet da....
Ønsker anbefaling Studiomonitorer som stuehøyttalere - en dårlig idè ?
- Trådstarter Hovland
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Siden mangfoldet blant studiomonitorer er like stort som innen hi-fi så ma jeg si meg sterkt uenig i dette. Det finnes studiomonitorer som er laget for ulike formål, og lyttesituasjoner. Den store forskjellen er at bruksområdet er trangere definert enn med vanlige hi-fi konstruksjoner. I praksis mener jeg dette gjør det enklere for kunden å finne en høyttaler som passer til akkurat sin situasjon.
Det høres litt merkelig ut om dårlig off-axisrespons skal være et designkriterie for studiomonitorer. Mulig at det ikke er like kritisk i miljø med nærfelt og dempet førsterefleksjon, men på typisk toveishøyttalere bestemmes off-axisresponsen av delefrekvens, og størrelse og avstand mellom elementer. Det virker ikke som om det er stor forskjell det mellom proff og hifivarianter, men hvem vet. Da må vel begrunnelsen være noe sånt som at på proffvarianten er det høyere delefrekvens for å tåle mer effekt/SPL. Bare tenker litt høyt.
Selv har jeg hatt studiomonitorer på stua i over ti år pga value for money, mindre bokser og no nonsense-tilnærmingen i proffsegmentet.
Jeg bruker et par Dynaudio AIR20 og er storfornøyd. De har mange innebygde muligheter for å justere lyden digitalt, for eksempel EQ, shelfing, delay++++
Dette er monitorer som nå er ute av produksjon, men så vidt jeg husker vil Dynaudio garantere service i de neste 12år
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Tror ikke den selgeren har helt peiling på hvordan det er i et studio. Kontrollrommet er ikke like dempet som opptaksrom. Hadde de vært så dempet ville det vært ubehagelig å jobbe der i 12 timer i strekk. Lyden i et godt kontrollrom er mer lik en perfekt dempet stue enn den døde studiolyden som finnes i opptaksrommene. Kanskje litt dødere, men ikke så dødt at det må spesialkonstruerte høyttalere til for å fungere i rommet.Jeg har adam ax7 som jeg har brukt i stua. De gir god lyd, men kunne trengt en subwoofer for å ta dybden. Studiomonitorer er nærfeltshøyttalere som er konstruert for å vere mest mulig nøytrale slik at innspillingen skal høres likt ut hvor enn du skal spille den av igjen.
Ja, jeg synes både H7 og JBL 305/308 er helt latterlig mye lyd for pengene. Det er nesten naturstridig at det skal gå an å få så god lyd for så lite. Jeg tror forklaringen på at man får så mye for pengene kan handle om følgende:
1) De er aktivt drevet og har ikke passivt delefilter
2) De produseres i svært store kvanta, og derfor blir det billigere
3) Lavere mark-up enn i hifi-industrien per produkt, siden målet heller er å selge mye til mange enn å selge dyre ting til noen få
4) Både Yamaha og JBL er selskaper som preges av en no-nonsense-tilnærming, der man fokuserer på funksjonaliteten til produktet, og ikke på fancy utenom-ting
IMO skal man et godt stykke opp i pris for å få en kombinasjon med forsterker og passiv kompakthøyttaler som høres like bra ut.
Jeg har HS7 og er forsåvidt god fornøyd med dem i forhold til hva de kostet.
Men, sweetspot er knøttlite og etter å ha levd med dem en stund må jeg nok si at de er litt harde oppover. Jeg ville prøvd JBL305 mot HS7.
Det blir nevnt LSR305 og HS7 som gode rimelige alternativer og da implisitt relativt likeverdige, men av nysgjerrighet hvor "sitter" HS5 oppi dette? Ut fra driver- og kabinettstørrelse, ville jeg gjettet på at LSR305 or HS5 var mer like hverandre enn HS7.
Er det noen som kan si noe om forskjellene i karakteren mellom Yamaha HS5/7 vs JBL LSR305?Hovland: Det kommer egentlig litt an på hvilke høyttalere du vurderer. Merker som Dynaudio, Genelec , AE og PMC har enten laget "konsumentversjoner" av høyttalerne, eller overført teknologiske løsninger direkte fra studiolinjene til konsumentlinjene.. Begge deler funker.
Tror du det selges flere studiomonitorer av en gitt modell enn en tilsvarende hifi-høyttaler?
Tror du passive delefiltre er så degraderende for lyden ift. aktive? Hvorfor?
Avansen i proffmarkedet er muligens lavere enn hifi, ja.
Jeg ville sjekket litt rundt på internasjonale forum for lydproffer... gearslutz osv. Tipper at det er en del folk der som har valgt mellom nøyaktig de to modellene, og har gjort seg sine erfaringer. Selv har jeg ikke hørt nok på noen av dem til å våge meg frampå med noen mening om hvordan de skiller seg fra hverandre. Tror dog JBLene går dypere enn de respektive yamahaene (altså at 305 går dypere enn HS5, og 308 går dypere enn HS7 og HS8 . Har også inntrykk av at JBLene har større spredning og sweet-spot. Men har sett på nettet at det er noen som likevel foretrekker lydsignaturen til yamaha-modellene.Sist redigert:
Om det selges flere studiomonitorer enn tilsvarende hifi-høyttalere: Ja, er ikke det ganske rimelig? Mange grunner til det. Det er blant annet færre om beinet på proffmarkedet - det er noen store merker som dominerer. Hifi er mye mer oppstykket mellom mange mellomstore merker. Bare tenk deg hvor mange forskjellige merker folk bruker her på sentralen. Hvis du derimot leser på proff-forum, vil du se at det er noen merker som går igjen svært ofte - yamaha, jbl, focal, adam, m.m.
Om passive delefilter degraderer lyden: Høyttaler-legenden Andrew Jones forklarer det veldig godt i denne videoen, egentlig, om hvorfor aktive delefiltre er bedre: https://vimeo.com/166897894. Veldig kort så er en viktig grunn at forsterkeren får mye bedre kontroll over elementene når det ikke er noe passivt delefilter som kommer i veien.
Siegfried Linkwitz skriver det ellers slik på nettsiden sin:
"I have a strong preference for line level active dividing networks ahead of the power amplifiers. In this approach the power amplifier output is connected directly - except for a very low resistance speaker cable - to the voice coil of the driver. The amplifier takes maximum control over the motion of the speaker cone which gives a greater sense of clarity and dynamism compared to a passive dividing network between amplifier and driver. Active crossovers make much more effective use of amplifier power. A clipping woofer amplifier is not seen by the tweeter, which has its own amplifier. The clipping of the woofer amplifier may not even be noticed in this case. It would surely be heard with a passive crossover, where it might even overheat and damage the tweeter, because of the large amount of high frequency energy in the clipped signal.
Crossover filters for a speaker usually incorporate frequency response corrections for the individual drivers to obtain a desired overall response. The active network has the advantage of correcting easily for different sensitivities of drivers and equalizing not only the individual drivers but the combined response as well. Not having to deal with the interaction between driver impedance and passive filter network gives the designer of an active crossover/equalizer much greater freedom and control to develop a superior product."
Joda, men det er kanskje ganske mange flere kunder som kjøper audioprodukter for hjemmemarkedet enn fir proffmarkedet også, og noen store merker som dominerer der også?
Skal se nærmere på det, men jeg mistenker at det er mer nyanser enn store forskjeller. At man kan matche forsterkeren bedre til ett element og gjøre jobben dens lettere, er elementært, men man kan jo også tenke seg at et delefilter på lavnivåsiden, gitt at et delefilter degraderer lyden i det hele tatt, vil påvirke det svake linjesignalet mer enn høynivåsignalet fra effektforsterkeren.
At DSP er lettere med aktiv deling er også ganske åpenbart.
Hadde vært moro å hørt en gang! Kult!
Skrev noen ord om dette her:
http://www.hifisentralen.no/forumet...-eller-passive-ha-yttalere-2.html#post2287060
Betyr selvsagt ikke at en aktiv høyttaler nødvendigvis er bedre enn en passiv da det er mye annet som spiller inn, men fordelene med aktiv deling er klare.
Tråkker sikkert noen på tærne med dette, men jeg vil si at virkelig high-end og passivt går egentlig ikke sammen. At svært kostbare høyttalere selges som passivt er slik jeg ser det rimelig meningsløst utifra lydkvalitet. Men årsaken er selvsagt at det er enklere for forbrukerne eller det de etterspør.
Men hvorfor? Hva, rent teknisk, er det som gjør dette?
Leste du linken?
Ja.
Mener du at punkt 1 og 2-5 er en årsak til punkt 2? Jeg leste det som en liste over fordeler med aktiv deling, og lurte på akkurat hva ved passive filtre som lager dette "sløret".
Jeg er ikke uenig i at aktiv deling kanskje er bedre. Jeg lurer bare på hvorfor.
Om noen synes det går ei kule varmt her på HFS av og til, så er det barnemat i forhold til kranglinga på Gearslutz forumet.
Her er en 8 år gammel krangletråd om Event Opal.
https://www.gearslutz.com/board/hig...ur-regular-speakers.html?highlight=event+opal
Jeg har hørt på mange monitorer før valget falt på disse, og jeg angrer ikke.
I forhold til hifi høyttaler/forsterker kombo til samme pris er de en killer.
De skal få hvile en lang stund til fordel for diy, og de er for gode til å selges.
Burde holde meg for god til å skryte av egne valg, men når jeg hører på det man får i hifi sjapper til samme pris, så begynner jeg virkelig å lure på om folk flest kjøper med øya fremfor øra.Sist redigert:
Nei. Sløret kommer eventuelt av komponentene fra det passive delefiltre. Det er et eget punkt. Uten at jeg er noe ekspert på det, så virker som et passivt delefilter som skal være transparent blir veldig kostbart.
De andre punktene står på egne ben. Man er f.eks mye mer begrenset med et passivt delefilter både i forhold til delefrekvens (steilhet) og EQ. Og ikke minst så kommer ikke lyden samtidig fra elementene fra en passiv høyttaler. Så sant de ikke er fysisk tidsjustert, som igjen fører ofte til andre problemer.
Akkurat. Så da lurer jeg fremdeles på hvorfor komponentene i et delefilter etter sigende degraderer lyden mer på høynivåsiden av en effektforsterker enn på lavnivåsiden. Jeg ønsker meg bare en akseptabel vitenskaplig, eller i det minste logisk og plausibel, forklaring på hvorfor det er sånn før jeg aksepterer det som noe mer enn nok en "Sånn er det bare!" audiofil sannhet.
Jeg kunne også tenke meg aktive høyttalere, men mest av praktiske årsaker.Sist redigert:
Det er jo to prinsipielt forskjellige delefilterløsninger vi snakker om. De passive delefiltrene i en vanlig høyttaler, består utelukkende av passive komponenter - men et aktivt delefilter inneholder elektronisk aktive komponenter som aktivt gjør noe med signalet.
Passive
Fra Wikipedia:
A passive crossover
A passive crossover is made entirely of passive components, arranged most commonly in a Cauer topology to achieve a Butterworth filter. Passive filters use resistors combined with reactive components such as capacitors and inductors. Very high performance passive crossovers are likely to be more expensive than active crossovers since individual components capable of good performance at the high currents and voltages at which speaker systems are driven are hard to make. Polypropylene, metalized polyester foil, paper and electrolytic capacitors are common. Inductors may have air cores, powdered metal cores, ferrite cores, or laminated silicon steel cores, and most are wound with enamelled copper wire. Some passive networks include devices such as fuses, PTC devices, bulbs or circuit breakers to protect the loudspeaker drivers from accidental overpowering. Modern passive crossovers increasingly incorporate equalization networks (e.g., Zobel networks) that compensate for the changes in impedance with frequency inherent in virtually all loudspeakers. The issue is complex, as part of the change in impedance is due to acoustic loading changes across a driver's passband.
On the negative side, passive networks may be bulky and cause power loss. They are not only frequency specific, but also impedance specific. This prevents interchangeability with speaker systems of different impedances. Ideal crossover filters, including impedance compensation and equalization networks, can be very difficult to design, as the components interact in complex ways. Crossover design expert Siegfried Linkwitz said of them that "the only excuse for passive crossovers is their low cost. Their behavior changes with the signal level dependent dynamics of the drivers. They block the power amplifier from taking maximum control over the voice coil motion. They are a waste of time, if accuracy of reproduction is the goal."[2]
Alternatively, passive components can be utilised to construct filter circuits before the amplifier. This is called passive line-level crossover.
Active
An active crossover contains active components in its filters. In recent years, the most commonly used active device is an op-amp; active crossovers are operated at levels suited to power amplifier inputs in contrast to passive crossovers which operate after the power amplifier's output, at high current and in some cases high voltage. On the other hand, all circuits with gain introduce noise, and such noise has a deleterious effect when introduced prior to the signal being amplified by the power amplifiers.
Typical usage of an active crossover, though a passive crossover can be positioned similarly before the amplifiers
Active crossovers always require the use of power amplifiers for each output band. Thus a 2-way active crossover needs two amplifiers—one each for the woofer and tweeter. This means that an active crossover based system will often cost more than a passive crossover based system. Despite the cost and complication disadvantages, active crossovers provide the following advantages over passive ones:
- a frequency response independent of the dynamic changes in a driver's electrical characteristics.
- typically, the possibility of an easy way to vary or fine tune each frequency band to the specific drivers used. Examples would be crossover slope, filter type (e.g., Bessel, Butterworth, etc.), relative levels, ...
- better isolation of each driver from signals handled by other drivers, thus reducing intermodulation distortion and overdriving
- The power amplifiers are directly connected to the speaker drivers, thereby maximizing amplifier damping control of the speaker voice coil, reducing consequences of dynamic changes in driver electrical characteristics, all of which are likely to improve the transient response of the system
- reduction in power amplifier output requirement. With no energy being lost in passive components, amplifier requirements are reduced considerably (up to 1/2 in some cases), reducing costs, and potentially increasing quality.
Ah, OK, men da er det jo ikke selve prinsippet med aktiv fremfor passiv deling som gjør forskjellen. Det ville jo vært aktiv deling med et delefilter av diskrete komponenter før hver kanals effekttrinn også.
I dag gjøres det kanske helst digitalt også, i flerkanals dsp-bokser, og at man ikke forringer signalet ved fjerning av enkelte frekvensområder i det digitale domenet, kan jeg akseptere.
Litt på siden av opprinnelig spørsmål, men en av hovedproblemene med passiv deling er to ting
1) At store komponenter som også skal kunne håndtere høy effekt, gjerne har store toleranser/variasjoner og har begrensninger i Q-verdi (som begrenser bratthet og nøyaktighet i filter), og
2) At passive filter påvirkes av impedansen den "ser" og "får" mot forsterker og mot høyttaler. F.eks. når elementet har varians fra driver til driver, og når elementet begynner å bli ulinært ved hard driving osv.
Et aktivt filter lar man bedre kontrollere 1) fordi man kjører med langt mindre effekt og dermed bruker mer idelle små komponenter, og 2) aktive filter sentrert rundt en opamp, gir en klar og tydelig belasning slik at filteret opererer under det samme arbeidsbetingelsene under alle typer laster og signaler.
Til sist, den mest vanligste typen digitale filter, IIR, en digital variant av analoge filter. Et digitalt IIR filter som er modellert på et analogt filter gir eksakt de samme påvirkningene på signalet som sin analoge ekvivalent. Samme frekvensrespons, samme faseforskyvning. De vanligste filtertypene som PEQ, x-over, shelf, notch er som regel implementert som (en serie av) et 1. eller 2. ordens filter og ligner derfor på analoge filter. (FIR er en annen type filter.)Jeg er heller ikke noen hifi-ingeniør, langt derifra. Men såvidt jeg har skjønt det er det ikke hva som skjer i selve "delingen" som utgjør den største forskjellen i lydkvalitet mellom passive og aktive løsninger. Det det dreier seg om er kontrollen forsterkeren har over komponentene. Når signalet må gjennom et passivt delefilter, er det delefilteret forsterkeren rent faktisk er i kontakt med, ikke høyttalerelementet. Det er på en måte ikke så mye mer komplisert enn dette: Forsterkeren eller forsterkerne får en lettere og bedre jobb når det ikke er noe som kommer i veien når den sender et elektrisk signal til wooferen eller diskanten. Er ikke dette en akseptabel og logisk forklaring, da?Sist redigert:
Er det ikkje nettopp monitorering som er det eigentlege bruktområdet til alt som kallar seg "monitor"?ZZomby_Woof
Gjest
Om det til syvende og sist er sånn i praksis skal jeg ikke gjette om. Det går nok litt alle veier.
Men, det er nok et designkriterium som er vesentlig sterkere vektlagt i proffbransjen enn i hifi, nemlig lydtrykk i forhold til høyttalerens størrelse.
Noen av triksene for å få ren og uforvrengt spl ut av en høyttaler med en gitt størrelse gå nødvendigvis på bekostning av andre egenskaper.
Høy delefrekvens i forhold til membranareal gir mer tilgjengelig spl, men samtidig lite spredning under, og mye spredning over delefrekvensen. At mange i proffbransjen gjør dette, og fornuftig nok overlater kontroll av refleksjoner til sine ofte høykompetente brukere? Det tror jeg nok, men det er neppe uløselig for hififolket heller med litt lesing, måling og enkle akustikktiltak. Proffbransjen drar kanskje i motsatt retning av den kanadiske trenden med Energy, PSB og noen andre som ofte opererte med overraskende lave delefrekvenser på grunn av fordelene med mer konstant spredning.
Høyt avstemt kasserespons på basshøyttalere med et gitt areal og volum gir også mer tilgjengelig spl, naturligvis på bekostning av dypbass. Bare sjekk data på f.eks. Genelec, de skal bli ganske store før bassresponsen kryper under 50-tallet. Smekk og dynamikk på bekostning av godrumlinga i magen. Det er ikke gitt at proffbrukeren og hjemmelytteren ville ønsket seg det samme kompromisset.
Hur som helst. Jeg tror proffbransjen kan ha veldig mye å tilby som alternativ (og kanskje et korrektiv) til hifi.
Blir det for lite dypbass, så kan man jo alltids få en oktav ekstra med en sånn mus til å sette på høyttaleren.
Mja... Jeg heller mot å tro at det er temmelig elementært å konstruere en forsterker som har full kontroll og neglisjerbar forvrengning når den driver 2-3 elementer, selv om det sitter et delefilter som muligens varierer litt i frekvens og bratthet med elementenes impedanser.Jeg er heller ikke noen hifi-ingeniør, langt derifra. Men såvidt jeg har skjønt det er det ikke hva som skjer i selve "delingen" som utgjør den største forskjellen i lydkvalitet mellom passive og aktive løsninger. Det det dreier seg om er kontrollen forsterkeren har over komponentene. Når signalet må gjennom et passivt delefilter, er det delefilteret forsterkeren rent faktisk er i kontakt med, ikke høyttalerelementet. Det er på en måte ikke så mye mer komplisert enn dette: Forsterkeren eller forsterkerne får en lettere og bedre jobb når det ikke er noe som kommer i veien når den sender et elektrisk signal til wooferen eller diskanten. Er ikke dette en akseptabel og logisk forklaring, da?
Fornuftige og gode tanker, Zomby Woof.
Om det til syvende og sist er sånn i praksis skal jeg ikke gjette om. Det går nok litt alle veier.
Men, det er nok et designkriterium som er vesentlig sterkere vektlagt i proffbransjen enn i hifi, nemlig lydtrykk i forhold til høyttalerens størrelse.
Noen av triksene for å få ren og uforvrengt spl ut av en høyttaler med en gitt størrelse gå nødvendigvis på bekostning av andre egenskaper.
Høy delefrekvens i forhold til membranareal gir mer tilgjengelig spl, men samtidig lite spredning under, og mye spredning over delefrekvensen. At mange i proffbransjen gjør dette, og fornuftig nok overlater kontroll av refleksjoner til sine ofte høykompetente brukere? Det tror jeg nok, men det er neppe uløselig for hififolket heller med litt lesing, måling og enkle akustikktiltak. Proffbransjen drar kanskje i motsatt retning av den kanadiske trenden med Energy, PSB og noen andre som ofte opererte med overraskende lave delefrekvenser på grunn av fordelene med mer konstant spredning.
Høyt avstemt kasserespons på basshøyttalere med et gitt areal og volum gir også mer tilgjengelig spl, naturligvis på bekostning av dypbass. Bare sjekk data på f.eks. Genelec, de skal bli ganske store før bassresponsen kryper under 50-tallet. Smekk og dynamikk på bekostning av godrumlinga i magen. Det er ikke gitt at proffbrukeren og hjemmelytteren ville ønsket seg det samme kompromisset.
Hur som helst. Jeg tror proffbransjen kan ha veldig mye å tilby som alternativ (og kanskje et korrektiv) til hifi.
Blir det for lite dypbass, så kan man jo alltids få en oktav ekstra med en sånn mus til å sette på høyttaleren.
Dette gjelder sikkert en del studiomonitorer. Men når det gjelder JBL LSR305 feks, så har de crossover på 1725 hz. Det er i hvert fall ikke høyere enn hva som er vanlig i toveis hifi-høyttalere.
Audiophile-Arve, du har rett i at "monitor" er navnet som brukes om studiohøyttalere. Men Genelecs nyeste toppmodel, 1236a på 200 kilo, er installert bl.a. på denne klubben i Helsinki: G Livelab
Med andre ord er "monitor" et misvisende ordvalg hvis ordet forleder en til å tro at høyttalerne bare egner seg til nitidig lytting uten venner.ZZomby_Woof
Gjest
Store JBL med horn er nok noe helt for seg selv...
Du har rett. Språkleg fjongeri har øydelagt den opprinnelege forståinga av ordet, som eigentleg skulle vere synonymt med "overvake"
Aktive monitorer vs. komponentbaserte "hifi-løsninger"
Kanskje litt off-topic, men muligens av interesse likevel - også for dem som har kastet seg på delefilterdiskusjonen...
Jeg spurte Genelec om hva de legger i "fatigue-free" lytting (årsaken til at jeg spurte, kan du finne i denne tråden: Genelec Community Forum • View topic - "Fatigue-free" listening )
Svaret fra utviklingssjef Aki Mäkivirta burde interessere flere, for det illustrerer hvor mye tanke-, design- og utviklingsarbeid som ligger bak et aktivt monitorsystem. Utviklingssjefen i Genelec svarte slik:
"The term “fatigue-free” is similarly vague as “good-sounding” when it comes to monitoring loudspeakers. People tend to give it the meaning they find appropriate based on their personal experience. As you probably know most terms describing acoustics lack precise globally agreed technical definition. “Fatigue-free” is one of those terms. The literal meaning of the term is to imply that there is little or no fatigue. Fatigue is normally associated with a long period of listening to a loudspeaker. Most people associate the source of listening fatigue to be some characteristic in the sound that is overwhelmingly present and over time can becomes a hindrance to precise work with the loudspeaker. Fatigue is not an empty word or sophistication – listening fatigue is a very concrete experience of people using loudspeakers. Professionals will agree that certain products cause more fatigue than others. People working in the industry starkly disagree with your claim that there are no facts behind the term fatigue simply because most professionals have personal experience of listening fatigue.
Genelec has done many things throughout the history of the company to produce loudspeakers (and subwoofers) that sound neutral. Genelec products have been designed so that, as much as possible, they lack a characteristics or “sound” that they would impose on everything that is auditioned over the loudspeakers. What we have done includes highly linear drivers, controlled directivity of acoustic radiation, solid non-vibrating enclosures, linear low distortion bass reflex system enabling very clean reproduction of bass frequencies, enclosure shapes that do not diffract sound waves, power amplifiers connected directly to each driver and having high peak output to enable playback of peaks in audio without modification of the waveforms, signal processing that filters and equalizes the electroacoustic system to have flat uncolored response on and off the acoustical axis, and finally the automated self-calibration capability (GLM AutoCal) that measures the loudspeaker-room acoustic system individually and removes colorations that are created when the loudspeaker is placed in a certain position in the room, cleaning audio and improving the accuracy of stereo imaging. All of this reduces listening fatigue and, in many cases, enables fatigue-free listening."
Slike svar gjør det i alle fall ikke mindre betryggende å overlate systemdesign til proffene, mens man selv kan bruke tiden til å lytte til musikken og ikke komponentene ;-)Sist redigert:
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Kom plutselig til å tenke på at en svært egoistisk spredning med smal sweetspot neppe passer godt på en midfield eller fullrange studiomonitor. Det er jo det som brukes for å spille av resultatet for kunden også, og kunden befinner seg som oftest i studio under deler av prosessen. Dessuten sitter det sjelden en person bak miksepulten, det er ikke alltid at tekniker er produsent. I alle fall ikke hvis produsenten har et navn. Ronny le Tekrø vet vel knapt opp ned på en mikser, han skrur i alle fall aldri selv, men han er en anerkjent produsent.
For min del er valget mellom a) å overlate til proffene å optimalisere den høyttaleren de selv har designet, b) å prøve å optimalisere høyttaleren selv gjennom utskifting av kabler, forsterker og englestøv; omtrent like vanskelig som det ville vært å velge mellom å gå på date med a) Scarlett Johanson eller b) Erna Solberg.
(så skal jeg la det forbli usagt hvem av disse to jeg aller helst ville vært på date med. sikkert hyggelig å treffe begge to, for den sakens skyld)
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Scarlet Johansen uten tvil, din feiging! Hun fotograferer jo med Leica M i tillegg til å være sveisen. Erna er sikkert sveisen for andre enn meg, men Leica M er jeg ganske sikker på at hun ikke bruker. Jenta med det mest anerkjent vakre utseende, mest penger og interessante sammenfallende hobbyer som high end fotografering må jo være det rette valget? -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…