Jeg har også tenkt en del over dette. Det store temaet i min hifi-reise er forskjellen på live akustisk musikk og musikkopptak som gjengis i stereo. Du har helt rett i at live konserter ofte har et mye mer utflytende lydbilde enn stereo-opptak som nytes på et svært presist oppsett der man sitter godt plassert. Men jeg har kommet fram til at dette er nødvendig. Stereo-illusjonen dreier seg om å lure oss til å "se" en virtuell scene som ikke er der. Da er det bra å aktivere en opplevelse av både bredde, høyde og dybde. For når vi ser en faktisk konsert, har vi nemlig masse visuelle cues som forteller hjernen vår hvor ting skjer. Selv om vi ikke kan høre at harpen er bak stryker-rekka (feks), kan vi se det. Så vi får en opplevelse av å oppleve noe som har både bredde og dybde. Men med stereo, forsvinner alle slike visuelle cues. Da er det bare hørselen som må trå til. Hvis alt flyter over i hverandre, slik det faktiske lydbildet ofte er live, vil vi ikke få noen opplevelse av å se en scene foran oss.Dette har fascinert meg lenge. Jeg hadde høyttalere som lagde dette 3D bildet veldig bra (Quad ESL-63), og likte det veldig godt, men når jeg går på konsert er det ikke slik det høres ut. Dette 3D-bildet av instrumentene finnes ikke på konserter med akustiske instrumenter. Hvis du hører et symfoniorkester i en god konsertsal kan du høre hvis trompeten sitter til høyre, men ikke hvor langt bak de sitter. Sist jeg var på en konsert (Monteverdis Orfeo i Vår frue kirke) lukket jeg øynene og fokuserte bevisst på dette, men det eksisterte ikke. Så er det hifi hvis stereoanlegget skaper et lydbilde som ikke eksisterer i virkeligheten?
edit: Forøvrig tror jeg nok flerkanals-opptak og flerkanals-rigger alltid vil være overlegne stereo når det gjelder å skape en illusjon av å være tilstede der det skjer.