Asbjørn
Rubinmedlem
Aha. Der var forklaringen.Atkinson har en kommentar til en av de atypiske målingen av en av Halcroene, der han mener at de kan skyldes korrodering av terminalene på høyttalerledningen han brukte ved målingen. Jeg husker ikke om det var en followup eller om det var en kommentar i en annen artikkel.
EDIT det var DM38 :
Opprinnelig test i 2004 Halcro dm38 power amplifier Measurements | Stereophile.com
Oppfølging i 2007 : Halcro dm38 power amplifier Follow-Up, January 2007 | Stereophile.com
Man krymper da fast terminalene, og lodder dem kanskje i tillegg. Bananplugger med skruer...To facilitate the hooking-up of amplifiers in my test lab, I use 6' lengths of 14-gauge multistrand cable fitted with stackable dual banana (4mm) plugs and short adapter cables fitted with a dual banana plug at one end and, at the other, single bananas, spade lugs, or bare ends. It turned out that the connection of one of the dual bananas to one of the 6' cables was not as conductive as it should have been, due to oxidation of the cable conductors under the banana plug's grub screw. Mystery solved—though I don't have a clue why the nonlinearity manifested itself only at high currents.
Atkinsons Audio Precision-rigg sliter med å måle det der, men Bifrôst er fortsatt likt med Halcro'en opp til ca 10 W og er en hårsbredd bedre rundt 20 W. Eller så har Armand en littegranne bedre målerigg enn Atkinson. Audio Precision-riggen har 0,0005 % andreharmoniske (-112 dB). Det er der den skifter gir i kurvene på grafen, mens Armand målte andreharmonisk fra Bifrôst helt nede ved -120 dB. AP-riggen har også støygulv ved -125 dB, vesentlig høyere enn Bifrôsts -130 dB ved 1 W og -145 dB ved 140 W.
Men da aner jeg virkelig ikke hvorfor LTS mente at Halcro hadde hørbar forvrengning. Jeg har ikke lest den testen. Jeg finner den ikke på LTS' hjemmeside eller i innholdsfortegnelsene for noen av LTS' blader: http://www.lts.a.se/lts/tidigare-nummer
Noen som har en link?
Sist redigert: