Z
Zomby_Woof
Gjest
Når plata roterer, så er dette det eneste nye jeg ser i situasjonen.
Naturligvis. Jeg gjorde til og med et eksperiment med klister under slalomskia som sneip. Funka dårlig, så jeg slutta med det.Men du forstår hvor skiløperen din nok ikke hadde sklidd ned bakken om sommeren?
For en tangentialarm, altså. Med radialarmer blir det straks noe ganske annet.
Men nålespissen er jo symmetrisk, så med 0 overheng vil delen av spissen bak nullpunktet trekke utover og delen foran trekke innover, så da blir der jo null.Nettopp igjen. Ingen overhang eller underhang og den vil stå stille. Men nåla har en overflate, så en liten vinkel på kraften vil det være likevel...TeoretiskJoa...
Men hele poenget med en tangentialarm er jo at den ikke skal ha overheng, eller offset.
Har ikke sagt det er et tema. Bare sier at nålen har et areal større en 0 og vil se den kurvede banen til vinylmolekylenen. Bare nerder litt..Skate og antiskate på radialarmer er greit forstått. Men jeg ser ikke hvordan det kan være et tema på en tangentialarm. Det er det hele.
Nei, men likevel forstår dere begge hvordan en utforkjører kan skli ned en bakke. Om rillene hadde vært loddrette hadde vi kanskje ikke snakket om friksjon, akkurat som denne utforkjøreren ikke hadde fått noe særlig fart på flat mark. Desto korter vinkelen mellom normalkraftvektoren og kraftpåvirkningen er vi desto mindre blir kraften i den resulterende kraftpåvirkningsvektoren som skal dytte for å overvinne friksjonen.Jeg kan heller ikke se at det er rillefriksjonen i seg selv som virker på pickupen slik at armen skyves innover, når det ikke er noen skating.
Hva hvis man så for seg at stiften var en kulelagerkule som roterte i et sfærisk leie, og platerillen var en lang, spiralformet kulebane som kula rullet i. Da ville det være tilnærmet null friksjon mellom kula og kulebanen, men pickupen ville fremdeles bevege seg mot senter av spiralen. Dette fordi ytterveggen i spiralen som får midre og mindre radius virker på kula med en kraft mot spindelen.
Eller?
Det statiske bildet som du tegner av nålen som blir bendt litt innover medfører neppe noe praktisk problem. Det er ingen grunn til at armen skal helle i noen retning for å kompensere - en luftarm skal helst være 100% i vater for å virke optimalt. Tangentialarmer har stor bevegelig masse i horisontalplanet og en kan lett se at nålefanen beveger seg uhindret til begge sider under avspilling. Det er friksjonen i sporet som trekker både tangentiale og radiale armer innover, det er vel ikke forskjell på det? Ser andre har kommet med gode forklaringer på akkurat det fenomenet.Hvis ikke tangentarmen har en motor, som drar armen indover (som f.eks Beogram), er det friktionen imellem nål og rille, der fører armen ind.
Hvilket betyder nålen står med et bitte tvist indad, som igen kan kompenseres med, pladespiller gives en lille hældning indad, eller pu gives et lille tvist udad.
Under hvilke forhold skal det kunne høres? Mener du at sideveis bevegelser er så store at de genererer en hørbar amplityde? Da må de isåfall ha en frekvens som er i det hørbare området? Kan du utdype dette litt?Det lumske med de ret bevægelige luftpudearme er, når moduleringer fører armen i først den ene retning, så den anden, vil armen blive urolig. Og det kan høres.
Nei, nei Zomby, nå må du ikke rote det til. I vannsklia på Frognerbadet er det sentripetalkrefter i sving og det er det ikke på PU'en med mindre du sender den ned vannskliaPickupens ferd gjennom rillene har mer til felles med vannsklia på frognerbadet.
Nei. Tyngdekraften må vel overvinne den komponenten av kraften mellom rille og nål som virker oppover, antar jeg. Når først nåla begynner å bevege seg oppover rillekanten virker selvsagt friksjonen og tregheten for å holde den igjen. For at friksjonen skal virke i en retning, må det finnes en bevegelse der er legeme beveger seg i kontakt med et annet, i motsatt retning.Prøve et annet innfall da. Om plata hadde vært ideel, hel flat og javn og sentrert. Tror du nåla kunne senkes i sporet uansett rotasjonshastighet, la oss si 20000rpm.
En Bob kjøres opp på doseringene i svingen slik at mesteparten av kreftene virker fra bobbens underside og ned i underlaget. Friksjonen sideveis er kanskje ikke en stor del av "veigrepet"?Mens spilleren snurrer litt for seg selv.
Friksjonen på en bob i en bobbane er en ganske annen historie. Den går på skøytestål som har forsvinnende lite friksjon i lengderetningen og veldig høy friksjon i sideretningen. Føreren av en bob svinger bobens fremre skøytepar i forhold til det bakre for å bestemme hvilken linje boben tar gjennom svingene. Det blir som å kjøre bil gjennom dosserte svinger, triller lett fremover, men må overvinne stor friksjon sideveis for å skli ut. Dosseringen gjør at man kan holde høyere fart enn på flat vei, fordi gravitasjonen hjelper til. Den trekker bilen ned mot senter av jorda, og dermed inn i svingen.
Pickupens ferd gjennom rillene har mer til felles med vannsklia på frognerbadet.