Nord-Korea er temmelig uspiselig, og det skal ikke stikkes under en stol at det var NK som initierte Koreakrigen.
Vietnamkrigen var et kroneksempel på en krig, der en ikke hadde et annet mål enn å hindre den politiske motparten i å nå sine mål. En hadde heller ikke en politisk vilje til å vinne krigen, siden det ville innebære stor fare for en direkte konflikt med Kina. Ergo ble det som det ble - krigen ble tapt, når USA mistet støtten i folket.
Koreakrigen viste også problemstillingen i området direkte - NK gikk til angrep mot SK. Det gikk greit, inntil det så ut som NK skulle tape. Da blandet Kina seg inn, og en endte opp til de originale grensene.
Situasjonen er på mange vis lik nå - med mindre en ønsker å gå inn i en væpnet konflikt med Kina, så er det ongen vinnbare scenarioer i en væpnet konflikt, det vet Kim, og dermed tør han å være akkurat så uspiselig som han vil, fordi han vet at Kina berger han, dersom han taper.
Det sagt, så må vesten og USA i alle konflikter gå i seg selv og tenke etter hva en vil utrette, hva de langsiktige målene og planene er, og hva en vil betale/ofre for å nå sine mål.
I stort sett alle konflikter i nyere tid, som USA og vesten har vært iblandet i i den tredje verden, har det aldri vært definert noen langsiktige mål for hva en skal gjøre med taperen i en konflikt. Det har heller ikke vært definert noen andre mål enn at en ønsker å bli kvitt regimer eller organisasjoner - kanskje gjerne med en skjult, økonomisk agenda for en tredjepart.
Så lenge en aldri setter seg ned å tenker på hva skal en bytte ut regimet med og en vilje til å bruke det som skal til for å få et stabilt, velfungerende samfunn igjen, graver en seg bare ned i flere og flere borgerkriger, med tilhørende flyktningekatastrofer, rekruttering av ekstreme organisasjoner osv
Det er tåpelig å tro at en løsning for Koreahalvøya ikke skal involvere Kina.
Johan-Kr
