Ifølge det som skrives i tråden om superstrømfordeleren fra Hb Cable Design, så er impedansen på den første meteren med strømkabel sett fra apparatet alfa og omega for god lyd.
Derfor: Maksimalt med tverrsnitt her også
Ikke for å være kranglete, men jeg skjønner bare ikke hvordan det skal ha noe å si i teorien engang. Hvis det er 10 meter eller mer med 1,5 mm kabel fra veggen til sikringsskapet så kan det da ikke være vits med mer en maks 1,5mm den siste meteren heller?
Det er det ikke mange her som forstår heller. Men nå kan vi lett skli over i høyttaler- og signalkabler
Bruk sunn fornuft, det kommer du langt med
Dette er da lett
Alt vi plugger i stikkontakten skaper støy sk. harmoniske.
Disse er synkron med spenningen 230V 50Hz.
Vi har altså i tillegg til 50Hz mange andre fra frekvenser på nettet.
Noe er ett produkt fra generatoren,5 harmoniske som = 50Hz x 5= 250Hz,
Andre frekvenser skapes av likerettingen i apparatene våres.
Dette område som disse og andre frekvenser fra f.eks LED belysning og PCer
har fått betegnelsen supraharmoniske og ligger i område 2000Hz - 150 000Hz.
Det er disse støyfrekvensene som aller helt bør/skal i tilbake til fordelingstransformatoren
vi alle er tilknyttet.Sett fra disse støykomponentene,f.eks LED lys,strømforsyning til PC
og våre forsterkere etc. er og blir nettkabelen den første meter.
Disse støykomponentene trenger lav nettimpedans for å kunne returnere til fordelingstransformatoren.
Den største impedansen ligger mellom forsterker og hovedsikringen vår.
Altså de første 10-20 meter med kabling,kontakter,sikringer.
Det handler altså ikke om den strømmen apparatene våre trekker fra nettftrafoen vi er tilknyttet.
Her er det ok med 1,5mm2 til en 10A sikring og 2,5mm2 til en 16A sikring.
Problemet er disse støyfrekvensene fra apparatene våre som skal tilbake til nettrafoen.
Disse har en lei tendens til å stoppe opp en plass mellom f.eks forsterker og hovedsikring,
ofte i dag en 63A sikring, i våres installasjon,eneboligen eller leiligheten.
Disse STØYSTRØMMENE gjør at musikken vi lytter til over stereoanlegget ikke blir så "klar" som det er mulighet for.
Det potensialet som ligger i elektronikken våres kommer ikke helt opp på det nivået
som ligger der pga av disse støystrømmene som blir sendt i retur til forsterkeren
eller CD spilleren ett sted mellom disse og hovedsikring.
Ideelt sett skal det foregå slik som beskrevet her fra en Siv.ing som jobber med spenningskvalitet,
og som tidligere har undervist/vært lærer.Synes hans forklaring er lettfattelig,selv for en ufaglært.
Det utstyr som lager støy gjør det (hovedsakelig) i form av at de trekken en forvrengt strøm. De slipper igjennom/ trekker strøm i bare deler av «sinusbølgen». Sett fra disse støykildene (ulineære belastninger) blir dette å betrakte som en ulineær strømkilde. En strømkilde «presser» forvrengt strøm tilbake mot forsynende nett. Så det at vi henger på en ulineær last i form av f.eks. en PC, frekvensstyrt motor o.l. medfører at vi tilnærmet «presser» en tilsvarende ulineær strøm mot nettet.
Den ulineære strømmen vi presser mot nettet, ser impedansen i nettet. Sett fra en abonnent, vil den første impedansen av betydning være kiosktransformatoren. Jo større transformatoren er, jo mindre er impedansen og jo lettere er det å «presse» tilbake den «forurensede» strømmen. Det som egentlig skjer, er at når den «forurensede» strømmen møter impedansen til matende nett, så gir det forurensede strømmen et «forurenset» spenningsfall som igjen forvrenger spenningen i matepunktet. Alle abonnentene tilknyttet samme kiosktransformator (samme nätstation) opplever omtrentlig den samme forvrengningen av matespenningen.
Dersom nettimpedansen inneholder induktanser og kapasitanser (og det gjør den alltid), så kan også resonansfrekvenser i nettimpedansen sammenfalle med en av støyfrekvensene og vi får ytterligere forsterkning (det er dette vi ser i Hellandsbygd).
Sannsynligheten for å få stygg spenning avtar som regel med lav nettimpedans (stor transformator). Men dette gjelder bare den siden som forurenset strøm kommer fra. I Hellandsbygd har vi (antatt) lite forurenset støy fra abonnentene. Slik støy er det smelteverket som lager. Har vi derimot mye forurenset strøm som trykkes mot nettet (fra abonnent mot nätstation) så er det, som sagt, en fordel at impedansen i matende nett er liten. Vi sier at nettet er «stivt» eller vi kan også si at nettet har stor kortslutningsytelse. Disse begrepene betyr i prinsippet alle at impedansen er lav og det er lett å kvitte seg med den forvrengte strømmen uten at dette gir forurenset spenning og problemer for naboene.