FAKTA om ripol bass konstruksjoner

[MusicBear]

Aldri klart å fange opp FAKTA omkring dimensjonering av ripol systemer med forankring i "formler" eller annen "vitenskapelig" teknikk. Virker som de fleste lager noen åpninger og rom i kabinettene tilpasset drivernes egne størrelser - kun det.

Leste et sted, en uttalelse fra Truels Gravesen, som syntes folk ofte begynte i feil ende når de skulle bygge høyttalere, spesielt dette med at man ikke godt nok startet med baffelens dimensjonering og plassering av driverne - for igjen å "rydde opp" med kompliserte filtere og/eller filtere med for mange komponenter.

Ufattelig mye, som virker inn med hverandre i en høyttalerkonstruksjon, til at jeg klarer å ta alle disse ripol kosntruksjonene etter prøve/synse metoden helt alvorlig. Well, bass blir det jo, men det gjør det vel uansett hvor driverne plasseres - dog trolig ikke optimal.

Finnes det noen FAKTISKE "kjøreregler" på dette - noen som vet noe om og KAN dette?

Etter mitt skjønn så har en ripol to forskjellige virkemåter i seg, den ene driver spiller mot driver, den andre driver spiller bakover uten mottrykk fra annen driver. Tenker da et dersom situasjonen driver spiller rett mot driver, hva gjør evt. dette bra? Hvor stort bør egentlig dette rommet være, før det munner ut åpningen i kassa? Kan baksiden av driverne like gjerne gå i en lukket kasse eller refleks, som å ende ut i friluft?

 

[Aurora]

Et av problemene med høyttalerbygging, er at man kan egentlig gjøre det meste galt, men det kommer likevel lyd....
To elementer mot hverandre er vel isobaric...?

 

[2xJ]

Et av problemene med høyttalerbygging, er at man kan egentlig gjøre det meste galt, men det kommer likevel lyd....
To elementer mot hverandre er vel isobaric...?

Et av problemene med forum, er at man kan egentlig gjøre det meste galt, men det kommer likevel svar....


Ripol er en type dipol, kommer lyd både forut og bakover.....

 

[Bergfinn]

Her er en liten ripol link:
Jazzman's DIY Electrostatic Loudspeaker Page: Ripol Subwoofers:
Har mange fellestrekk med SLOBS, men kompresjonsforhold er kanskje litt annerledes?
Isobaric er det vel ikke.
Man kan lukke bakkammeret, men da blir det en trykkammer basshøyttaler. Roald her på HFS har gjort det med 12 stk Seas LROY på hver side, jeg har hørt dem og det låter fett.

 

[MusicBear]

Her er en liten ripol link:
Jazzman's DIY Electrostatic Loudspeaker Page: Ripol Subwoofers:
Har mange fellestrekk med SLOBS, men kompresjonsforhold er kanskje litt annerledes?
Isobaric er det vel ikke.
Man kan lukke bakkammeret, men da blir det en trykkammer basshøyttaler. Roald her på HFS har gjort det med 12 stk Seas LROY på hver side, jeg har hørt dem og det låter fett.

Den skal jeg lese Bergfinn, takk så mye. Isobaric er forresten noe helt annet.

Den du viser til med 12 LROY på hver side, snakker du driverne rett ut eller i form av ripol konstruksjon?

 

[Bergfinn]

Her er en liten ripol link:
Jazzman's DIY Electrostatic Loudspeaker Page: Ripol Subwoofers:
Har mange fellestrekk med SLOBS, men kompresjonsforhold er kanskje litt annerledes?
Isobaric er det vel ikke.
Man kan lukke bakkammeret, men da blir det en trykkammer basshøyttaler. Roald her på HFS har gjort det med 12 stk Seas LROY på hver side, jeg har hørt dem og det låter fett.

Den skal jeg lese Bergfinn, takk så mye. Isobaric er forresten noe helt annet.

Den du viser til med 12 LROY på hver side, snakker du driverne rett ut eller i form av ripol konstruksjon?

Det ligner mine miniSLOB foran, med slot loading.
Men i motsetning til mine som er åpne bak (dipol), er hans lukket bak.
Jeg tror forresten jeg jugde, er vel 6 stk i hver av kassene hans.

 

[Audiodidakt]

«Lukket ripol» kalles ofte ppsl (push pull slot loaded enclosure)

 

[MusicBear]

«Lukket ripol» kalles ofte ppsl (push pull slot loaded enclosure)

Hehe, jeg googlet dette - push pull slot loaded enclosure - jaggu er det mye spennende på bassfronten, for å si det sånn. Lurer på om PA gutta er et hestehode foran hi-fi industrien her. Virker som at PA folket er mer løsningsorienterte, mens hi-fi produsenter nærmest skal skvise ned egenkostnadene mest mulig og skrive utsalgspriser med bred gaffel. Well, nå skal det mer til å gi god lyd på en utendørs arena, enn i ei stue, men allikevel.

 

[Snickers-is]

Ripol er egentlig det samme som SLOB. Førstnevnte henter navnet sitt fra Axel Ridtahler, der de to første bokstavene i hans navn erstatter "di" i dipol for å lage en slags omskrivning av dipolbegrepet. SLOB på sin side står for Slot Loaded Open Baffel. Et typisk trekk ved Ripolen er at man stort sett alltid har magnetene ut gjennom sideplatene.

Dette har ingen ting med isobarik å gjøre. Iso betyr lik, mens barik betyr trykk. De tro driverne i en isobarisk løsning beveger seg samme vei slik at trykket mellom driverne i prinsippet er konstant. Det er motsatt av en Ripol og en SLOB både i det at driverne her jobber mot hverandre og genererer over og undertrykk vekselvis, og i det at kammeret mellom driverne ikke er lukket, men åpent ut i rommet.

Selve funksjonsprinsippet er i bunn og grunn for begge to likt. Man benytter typisk to drivere mot hverandre, og de spiller inn mot en spalte der de vekselvis komprimerer og dekomprimerer luften i spalten slik at det settes i gang en luftstrøm inn og ut av spalten som i sin tur omsettes til lydbølger. Spalten er tildels trang i forhold til membranarealet for på den måten å forårsake en kompresjonseffekt. Vi snakker her kun om en kompresjon av selve bølgene, og ikke en dynamisk kompresjon som påvirker selve signalet. Selve effekten av spalten i front er det sentrale. Man kan få en liknende effekt på baksiden, men normalt er arealet av exit bak mer enn dobbelt så stort som foran, og dermed blir den fremre spalten den dominerende effekten.

Litt av utfordringen med en slik konstruksjon er at den kan betraktes på en rekke ulike måter. Jeg har grublet mye på dette, og det vi vet har vi jo kilder på fra ulike kompetanseområder. Det er vanskelig å få til en simulering som tar høyde for alle disse faktorene samtidig slik at vi kan få dem skalert riktig i forhold til hverandre. Jeg tror en BEM-simulering er det mest effektive, om man da ikke skal integrere ulike metoder samtidig. Ofte er det nesten enklere å bare bygge noe og høre hvordan det fungerer. Her er de viktigste parametrene jeg har gjort meg noen tanker om selv:

Som ekstra bevegelig masse: For å bevege seg må membranene fortrenge massen av luft i spalten i front. Denne effekten er essensiell ved alle frekvenser der dybden på spalten er vesentlig mindre enn en bølgelengde. Her vil systemet fungere som en ekstra masse direkte på membranene. Den ekstra massen vil tvinge resonansfrekvensen i systemet noe ned. Hvor mye avhenger veldig av både driverne og selve konstruksjonens geometri. Når man legger til ekstra masse øker man systemets Q-verdi, og dermed vil den fundamentale resonansen få en relativ økning som på norsk betyr at man får noe mer nivå i dypbassen.

Som lavfrekvent resonanskrets: Når membranene beveger seg mot hverandre vil de sette i gang en komprimering av luften. Dette er en kapasitiv effekt som man alltid finner i luft som eksponeres for lydbølger. Det spesielle her er at når luften settes i bevegelse skjer dette som en forsinket effekt som tildels isolerer den kapasitive effekten mellom driverne fra den kapasitive effekten i luften utenfor kassen. Selve isoleringen vil da opptre i form av en akustisk induktans, altså en masse med treghet. Den kapasitive effekten i kombinasjon med den induktive vil ha en grunnresonans. Denne kan beregnes etter Helmholz-prinsippet og er egentlig ikke så ulik en bassreflekskasse, bare at i en slik konstruksjon ligger den høyt i frekvens. Eventuell demping vil kunne ha en viss effekt på denne resonansen.

Som høyfrekvent resonanskrets: Spesielt dybden på spalten kan være opphav til stående bølger mellom kabinettets bakside og åpningen i front. Jo dypere kabinett, jo lenger ned i frekvens inntreffer denne resonansen. Den vil begrense hvor langt oppover i frekvens det er mulig å dele en slik konstruksjon med rimelig godt resultat. Fra den første frekvensen dette inntreffer, typisk ved 1/4-bølge som i et kvartbølgehorn, og videre oppover blir avvikene betydelige. Demping kan ha stor effekt på dette fenomenet.

Som ren tidsforsinkelse: Vi vet at et slikt LC-ledd (kondensator-spole) som vi får i form av en akustisk effekt i spalten, medfører tidsforsinkelse. Denne forsinkelsen bidrar ytterligere til å flytte resonansfrekvensen nedover. I tillegg endrer den tidsforhold knyttet til den akustiske kortslutningen (dette er jo fortsatt en dipol, se de to påfølgende punktene).

Spredningsmønsteret: Dersom man tar utgangspunkt i to separate lydkilder i rommet kan man relativt enkelt beregne spredningsmønsteret når disse to spiller samme signal samtidig og vi kjenner eventuell forsinkelse i tid, samt avstanden. For en slik konstruksjon er det snakk om tre lydkilder, en kasse som står litt i veien for den akustiske kortslutningen, og en viss tidsforsinkelse fra selve membranen til hhv baksiden og fremsiden av konstruksjonen. Tidsforsinkelsen i front vil normalt være en anelse større enn bak da loadingen er større. Dette kan i ytterste konsekvens medføre at ankomsttiden for bølgene fra membranenes bakside blir samtidig med ankomsttiden fra fremsiden. I og med at disse er ute av fase skulle dette bety null lyd. Imidlertid er ikke forsinkelsen i nærheten stor nok til dette ved de aktuelle bruksfrekvensene. Derfor vil ikke spredningsmønsteret avvike mye fra en vanlig dipol.

Akustisk størrelse: Den akustiske kortslutningen er svært avhengig av størrelsen på baffelen. En betraktningsmåte her kan være å måle den faktiske avstanden fra membranens fremside til dens forside. I motsetning til en vanlig dipol av samme størrelse sier det seg selv at her er avstanden mye større. I tillegg kommer den lille forsinkelsen i slot-en, og den utgjør også et bidrag i denne sammenhengen. Man flytter med andre ord dipol-peaken nedover i frekvens, og dermed følger også bassegenskaper lenger ned i frekvens med.

Dette er i hvertfall sånn helt grovt det jeg har kommet frem til ved å studere og tenke rundt disse konstruksjonene.

 

[MusicBear]

Ripol er egentlig det samme som SLOB. Førstnevnte henter navnet sitt fra Axel Ridtahler, der de to første bokstavene i hans navn erstatter "di" i dipol for å lage en slags omskrivning av dipolbegrepet. SLOB på sin side står for Slot Loaded Open Baffel. Et typisk trekk ved Ripolen er at man stort sett alltid har magnetene ut gjennom sideplatene.

Dette har ingen ting med isobarik å gjøre. Iso betyr lik, mens barik betyr trykk. De tro driverne i en isobarisk løsning beveger seg samme vei slik at trykket mellom driverne i prinsippet er konstant. Det er motsatt av en Ripol og en SLOB både i det at driverne her jobber mot hverandre og genererer over og undertrykk vekselvis, og i det at kammeret mellom driverne ikke er lukket, men åpent ut i rommet.

Selve funksjonsprinsippet er i bunn og grunn for begge to likt. Man benytter typisk to drivere mot hverandre, og de spiller inn mot en spalte der de vekselvis komprimerer og dekomprimerer luften i spalten slik at det settes i gang en luftstrøm inn og ut av spalten som i sin tur omsettes til lydbølger. Spalten er tildels trang i forhold til membranarealet for på den måten å forårsake en kompresjonseffekt. Vi snakker her kun om en kompresjon av selve bølgene, og ikke en dynamisk kompresjon som påvirker selve signalet. Selve effekten av spalten i front er det sentrale. Man kan få en liknende effekt på baksiden, men normalt er arealet av exit bak mer enn dobbelt så stort som foran, og dermed blir den fremre spalten den dominerende effekten.

Litt av utfordringen med en slik konstruksjon er at den kan betraktes på en rekke ulike måter. Jeg har grublet mye på dette, og det vi vet har vi jo kilder på fra ulike kompetanseområder. Det er vanskelig å få til en simulering som tar høyde for alle disse faktorene samtidig slik at vi kan få dem skalert riktig i forhold til hverandre. Jeg tror en BEM-simulering er det mest effektive, om man da ikke skal integrere ulike metoder samtidig. Ofte er det nesten enklere å bare bygge noe og høre hvordan det fungerer. Her er de viktigste parametrene jeg har gjort meg noen tanker om selv:

Som ekstra bevegelig masse: For å bevege seg må membranene fortrenge massen av luft i spalten i front. Denne effekten er essensiell ved alle frekvenser der dybden på spalten er vesentlig mindre enn en bølgelengde. Her vil systemet fungere som en ekstra masse direkte på membranene. Den ekstra massen vil tvinge resonansfrekvensen i systemet noe ned. Hvor mye avhenger veldig av både driverne og selve konstruksjonens geometri. Når man legger til ekstra masse øker man systemets Q-verdi, og dermed vil den fundamentale resonansen få en relativ økning som på norsk betyr at man får noe mer nivå i dypbassen.

Som lavfrekvent resonanskrets: Når membranene beveger seg mot hverandre vil de sette i gang en komprimering av luften. Dette er en kapasitiv effekt som man alltid finner i luft som eksponeres for lydbølger. Det spesielle her er at når luften settes i bevegelse skjer dette som en forsinket effekt som tildels isolerer den kapasitive effekten mellom driverne fra den kapasitive effekten i luften utenfor kassen. Selve isoleringen vil da opptre i form av en akustisk induktans, altså en masse med treghet. Den kapasitive effekten i kombinasjon med den induktive vil ha en grunnresonans. Denne kan beregnes etter Helmholz-prinsippet og er egentlig ikke så ulik en bassreflekskasse, bare at i en slik konstruksjon ligger den høyt i frekvens. Eventuell demping vil kunne ha en viss effekt på denne resonansen.

Som høyfrekvent resonanskrets: Spesielt dybden på spalten kan være opphav til stående bølger mellom kabinettets bakside og åpningen i front. Jo dypere kabinett, jo lenger ned i frekvens inntreffer denne resonansen. Den vil begrense hvor langt oppover i frekvens det er mulig å dele en slik konstruksjon med rimelig godt resultat. Fra den første frekvensen dette inntreffer, typisk ved 1/4-bølge som i et kvartbølgehorn, og videre oppover blir avvikene betydelige. Demping kan ha stor effekt på dette fenomenet.

Som ren tidsforsinkelse: Vi vet at et slikt LC-ledd (kondensator-spole) som vi får i form av en akustisk effekt i spalten, medfører tidsforsinkelse. Denne forsinkelsen bidrar ytterligere til å flytte resonansfrekvensen nedover. I tillegg endrer den tidsforhold knyttet til den akustiske kortslutningen (dette er jo fortsatt en dipol, se de to påfølgende punktene).

Spredningsmønsteret: Dersom man tar utgangspunkt i to separate lydkilder i rommet kan man relativt enkelt beregne spredningsmønsteret når disse to spiller samme signal samtidig og vi kjenner eventuell forsinkelse i tid, samt avstanden. For en slik konstruksjon er det snakk om tre lydkilder, en kasse som står litt i veien for den akustiske kortslutningen, og en viss tidsforsinkelse fra selve membranen til hhv baksiden og fremsiden av konstruksjonen. Tidsforsinkelsen i front vil normalt være en anelse større enn bak da loadingen er større. Dette kan i ytterste konsekvens medføre at ankomsttiden for bølgene fra membranenes bakside blir samtidig med ankomsttiden fra fremsiden. I og med at disse er ute av fase skulle dette bety null lyd. Imidlertid er ikke forsinkelsen i nærheten stor nok til dette ved de aktuelle bruksfrekvensene. Derfor vil ikke spredningsmønsteret avvike mye fra en vanlig dipol.

Akustisk størrelse: Den akustiske kortslutningen er svært avhengig av størrelsen på baffelen. En betraktningsmåte her kan være å måle den faktiske avstanden fra membranens fremside til dens forside. I motsetning til en vanlig dipol av samme størrelse sier det seg selv at her er avstanden mye større. I tillegg kommer den lille forsinkelsen i slot-en, og den utgjør også et bidrag i denne sammenhengen. Man flytter med andre ord dipol-peaken nedover i frekvens, og dermed følger også bassegenskaper lenger ned i frekvens med.

Dette er i hvertfall sånn helt grovt det jeg har kommet frem til ved å studere og tenke rundt disse konstruksjonene.

Som jeg skulle sagt det selv!

Hehe, neida, og jeg skjønner ikke at det går an å få så mye kunnskap inn i huet som du har Snickers-is - RESPEKT!!!

 

[Bergfinn]

Jeg synes iallefall at det fungerer veldig godt kjelleren min.
Får ikke den dypeste bassen, men det er jeg villig til å gi avkall på når det låter såpass bra fra 30 til 200 hz.

 

[Aurora]

For ordens skyld... jeg vet godt at ripol ikke er isobarik - det var en kommentar til siste linje i #1.....
Apropos SLOB - var det Nelson Pass som var først ute med utrykket SLOB, i en av sine artikler?

 

[Bergfinn]

For ordens skyld... jeg vet godt at ripol ikke er isobarik - det var en kommentar til siste linje i #1.....
Apropos SLOB - var det Nelson Pass som var først ute med utrykket SLOB, i en av sine artikler?

Ja, jeg tror det. Begynnelsen på 70-tallet om jeg ikke husker feil.

 

[Audiodidakt]

Snickers;

Et av drawbackene med slot loaded konfigurasjoner er slot-resonansen. Prøver med med to spsm i den forbindelse:
- vil den jevnes ut/dempes dersom en velger V-slot i stedet for U-slot?
- kan en fase den totalt ut via feks FIR-demping ved kvartbølgen?

 

[Sluket]

Hvorfor bry seg om denne resonansen? Hold arbeidsområdet godt unna så er det absolutt ingen ting å miste nattesøvnen over.

 

[Audiodidakt]

Det vet vi funker supert.

Mine spørsmål knytter seg til utvidelse av anvendelsesområdet. Mange av elementene som brukes i disse konstruksjoner spiller gjerne topp i 2+ oktaver over slot-resonansen.

 

[Sluket]

1.grunnregel for god lyd; sørg for at elementer/drivere/horn/kabinetter IKKE jobber utenfor tiltenkt område (og det med god margin)

En annen ting, det er ikke alltid teori/simuleringer stemmer overens med virkeligheten. Jeg har en s.k. slot resonans på rundt 3-4 dB ved 370-380 Hz, i følge de lærde stemmer ikke dette

2.grunnregel; No free lunch

3.grunnregel; No shortcus EVER produced good sound

 

[oks81]

En annen innfalsvinkel er vel å se på hele greia som en diger kompresjonsdriver med åpent bakkammer?
Effektiviteten i front er vel litt høyere enn bakside med SLOB, og en får litt bredere spredning mot front enn standard OB?

Snickers nevner ekstra masse med lufta i slotten, forstår det slik at SLOB krever litt mer tilført effekt enn standard OB og dette gjerne har en sammenheng?
Positivt er lavere avrulling.

Litt synsing derfor spm tegn bak setningene

Det virker til at SLOB/Ripol har så mange variabler en skal holde styr på, sammen med at en veit ikke hva variablene skal inneholde, at en fort blir overlatt til prøving og feiling. Det er ikke som med kassehøyttaler der en i det minste har simuleringsverktøy.
Men er man villig til å forske, glad i bruk av hammer og sag, måleverktøy må på plass, så kan man kanskje klare bygge noe fornuftig?
Jeg har for lengst forkastet ideen da ikke ser startpunktet en gang

 

[Sluket]

SLOB done right ER en kompresjonsdriver. Simuleringsverktøy finnes ikke pr. i dag - det hele må bli en syntese av kunnskap, erfaring og et visst tilsnitt av trial & error.

 

[Audiodidakt]

Enig om både komfortsone og at teori ikke følger praksis hele veien.

Men igjen; dersom det er mulighet til å komme seg unna resonanser ved eksempelvis lage sloten V-formet eller ved hjelp av innvendig faseplugg, så utvider en også komfortsonen for systemet; gitt at elementer mv henger med.

Jeg lurer rett og slett på om det er måter å eleminere slot-resonansen på, enten vis FIR eller ved måten sloten utformes på.

 

[oks81]

Enig om både komfortsone og at teori ikke følger praksis hele veien.

Men igjen; dersom det er mulighet til å komme seg unna resonanser ved eksempelvis lage sloten V-formet eller ved hjelp av innvendig faseplugg, så utvider en også komfortsonen for systemet; gitt at elementer mv henger med.

Jeg lurer rett og slett på om det er måter å eleminere slot-resonansen på, enten vis FIR eller ved måten sloten utformes på.

Deri i all høflighet ligger problemet med DSP, der en benytter dette til å lappe opplagte feil.
Husk at en aksjon har alltid med seg en reaksjon, altså en korreksjon av en feil, vil føre med seg en ny en.

Grunnleggende godt design med få feil (noen vil det alltid være) der en benytter drivere der dem gjør seg best vil være best.

Kan se på OBene mine som et eksempel, der en drar hele greia over dipolpeak og opp til 600hz for å møte hornet.
Tiltak med deling for en mer korrekt respons er gjort, men over dipolpeak får en på kjøpet litt artifakter når en bygger slik.
Direktiviteten forsvinner også over dipolpeak.
Men, det ble et ganske enkelt design, og fungerer ikke så verst lydmessig, så da blir det stående

 

[Sluket]

V-slot kan en glemme med mindre "kompresjonen" er så snill at elementene ikke ser skjevbelastningen. Innvendig faseplugg vil nok ikke fjerne resonansen (som er fysisk betinget) men flytte punktet noe.

For øvrig, den resonansen jeg måler på 370-380 Hz er IKKE sjenerende og kan enkelt fjernes med et notch filter (eller digitalt selvsagt).

MEN - et annet problem som oppstår ved å dra slike i utgangspunktet basskonstruksjoner for langt opp i frekvens er lateral forskyvning / skiktning av lydbildet. Hvilket betyr at en må ta hensyn til dette når det gjelder plassering av resten av systemet - fortrinnsvis i senterlinjen for bassen dersom det er en høy konstruksjon - er bassen kun en lav konstruksjon så er det naturligvis en annen sak. Men hva er poenget med en slik konstruksjon med mindre rommet er 2 m2 eller tilsvarende.....
Prøver en å oppnå kapasitet i volum/dype frekvenser ved hjelp av større elementer så kommer slotresonansen og biter deg i ræva igjen

 

[oks81]

Jeg var kanskje litt kjapp der

 

[Sluket]

Bedre med en stor kjapp en enn en liten slapp en

 

[oks81]

Venta den der

Du er inne på kapasitet. Skal det bli litt guff så bør en vel dimensjonere litt.
Uten å ha hørt en eneste note gjennom hverken SLOB eller ripol, men kanskje det begynner med 4stk 15" på hver side?
Det spiser plass og membranareal skal det bli bra.

 

[Sluket]

Grovt regnet kan du gange med fem behovet for areal ved riktig SLOB konfigurering. Dvs. en tradisjonell løsning med f.eks. 2 x 15" (altså en minimumsløsning i forbindelse med oldschool elementer/lyd) krever 10 x 15" pr. side.

 

[oks81]

Takker!

På mitt eget har beregnet 1:3 på membranareal i forhold til samme driver i bassrefleks. Og man skal ikke spare på fjøl!!
Altså tar det vesentlig mer plass enn en BR.

Men man får igjen med transientrespons og romintegrasjon!

 

[Snickers-is]

Snickers;

Et av drawbackene med slot loaded konfigurasjoner er slot-resonansen. Prøver med med to spsm i den forbindelse:
- vil den jevnes ut/dempes dersom en velger V-slot i stedet for U-slot?
- kan en fase den totalt ut via feks FIR-demping ved kvartbølgen?

Jeg tror en V-slot kan ha en viss effekt, mens en U-slot er jeg veldig usikker på. Om man ser på prinsippet "voigt horn" så blir det som en ganske spiss V-form. Allikevel er den akustiske lengden på hornet ganske lik som i en transmisjonslinje.

Dette burde være et klokkerent minimum fase system, så FIR burde fungere svært godt.

Det jeg tror kan ha en effekt er om man lager en faseplugg i form av en plate foran driveren, og derfra lager en vertikal åpning midt på driveren. Så lager man spalten bare fra denne åpningen og ut til exit i front på systemet. Da blir spalten bare halvparten så dyp. Jeg har også litt tro på en ganske raus avrunding i front for å diffusere hvor selve exiten befinner seg. Man må selvsagt da ta med i beregningen at en slik tilpasning i front reduserer luftmassen noe og dermed kan påvirke helmholzresonansen.

 

[Snickers-is]

Hvorfor bry seg om denne resonansen? Hold arbeidsområdet godt unna så er det absolutt ingen ting å miste nattesøvnen over.

Verden går vel ikke akkurat videre med den holdningen

 

[Snickers-is]

1.grunnregel for god lyd; sørg for at elementer/drivere/horn/kabinetter IKKE jobber utenfor tiltenkt område (og det med god margin)

En annen ting, det er ikke alltid teori/simuleringer stemmer overens med virkeligheten. Jeg har en s.k. slot resonans på rundt 3-4 dB ved 370-380 Hz, i følge de lærde stemmer ikke dette

2.grunnregel; No free lunch

3.grunnregel; No shortcus EVER produced good sound

1: Har noen hevdet at du ikke ville få en 1/8-bølgeresonans? I såfall vil jeg hevde at de er naive. Den er selvsagt mindre aktiv enn 1/4-bølgeresonansen, men den vil jo være der. Du har sikkert en 1/16-bølgeresonans også, men den er nok veldig svak.

2: Jeg delte ut gratis pølser på speiderleir forrige helg... ...til lunch!

3: Finnes det kompromissløse høyttalere? I såfall, kun innen markedsføring.

 

[Sluket]

Hvorfor bry seg om denne resonansen? Hold arbeidsområdet godt unna så er det absolutt ingen ting å miste nattesøvnen over.

Verden går vel ikke akkurat videre med den holdningen

Nå setter du ting på spissen. Les det jeg nevner om å bruke systemet til det det egentlig er beregnet på, da er ikke den resonansen noe egentlig tema.

 

[Snickers-is]

En annen innfalsvinkel er vel å se på hele greia som en diger kompresjonsdriver med åpent bakkammer?
Effektiviteten i front er vel litt høyere enn bakside med SLOB, og en får litt bredere spredning mot front enn standard OB?

Snickers nevner ekstra masse med lufta i slotten, forstår det slik at SLOB krever litt mer tilført effekt enn standard OB og dette gjerne har en sammenheng?
Positivt er lavere avrulling.

Litt synsing derfor spm tegn bak setningene

Det virker til at SLOB/Ripol har så mange variabler en skal holde styr på, sammen med at en veit ikke hva variablene skal inneholde, at en fort blir overlatt til prøving og feiling. Det er ikke som med kassehøyttaler der en i det minste har simuleringsverktøy.
Men er man villig til å forske, glad i bruk av hammer og sag, måleverktøy må på plass, så kan man kanskje klare bygge noe fornuftig?
Jeg har for lengst forkastet ideen da ikke ser startpunktet en gang

Effektiviteten i front og effektiviteten bak er i utgangspunktet lik. Men om utfasingene ikke er rett ut til sidene vil det gå ut over enten lydtrykket fremmover eller bakover. Om for eksempel front er en anelse forsinket vil nullpunktene dreie mot front, og da avtar virkningsgraden i front. Dette forutsatt at vi betrakter frekvenser under dipolpeaken. Allikevel er naturligvis betraktningen om at dette er en kompresjonsdriver riktig.

Den ekstra massen vil redusere virkningsgraden i passbåndet, men nedover i frekvens kan den øke noe. Imidlertid vil den senkede akustiske kortslutningen gjøre at virkningsgraden til systemet øker dramatisk.

Ditt resonement om at man er prisgitt prøv og feil er nok langt på vei riktig, men hornresp gir potensielt en del interessante simuleringsresultater. Det man ikke får ut av hornresp er en summert dipoleffekt som jeg stoler på.

 

[Snickers-is]

Hvorfor bry seg om denne resonansen? Hold arbeidsområdet godt unna så er det absolutt ingen ting å miste nattesøvnen over.

Verden går vel ikke akkurat videre med den holdningen

Nå setter du ting på spissen. Les det jeg nevner om å bruke systemet til det det egentlig er beregnet på, da er ikke den resonansen noe egentlig tema.

Jeg synes Audiodidakt sin tanke om å flytte problemet oppover for å kunne dele høyere gir mening så lenge man ikke drar det altfor langt. Det er alltid et poeng å få ned antallet delefrekvenser om det ikke går ut over noe annet.

 

[Sluket]

Jo, men som nevnt, da dukker andre issues opp. Mine SLOB spiller ganske så flatt helt opp til 1kHz med unntak av de 3-4 dB hevning rundt 370-380 Hz.
Men fra rundt 200 Hz og oppover er det andre løsninger som gjør en bedre jobb. Tried and tested.

Nå deler jeg på 180 Hz og da er laterale forskyvninger osv. ikke hørbart. Øker jeg til 350 Hz så er det det.

BTW, jeg har faktisk konstruert en lineSLOB som spiller fint til 500 Hz - snag'et er at kapasiteten ikke er så stor som jeg vil ha den.
Dersom en kan greie seg med mindre kapasitet så kan drømmen om toveis fullrange faktisk løses på denne måten, med et sentrisk plassert (på linje med slot'en) horn, egnet bredbåndsdriver og ikke for stor lytteavstand.

 

[permorten]

Morsom variant

 

[The Shy]

Aldri klart å fange opp FAKTA omkring dimensjonering av ripol systemer med forankring i "formler" eller annen "vitenskapelig" teknikk. Virker som de fleste lager noen åpninger og rom i kabinettene tilpasset drivernes egne størrelser - kun det.

Leste et sted, en uttalelse fra Truels Gravesen, som syntes folk ofte begynte i feil ende når de skulle bygge høyttalere, spesielt dette med at man ikke godt nok startet med baffelens dimensjonering og plassering av driverne - for igjen å "rydde opp" med kompliserte filtere og/eller filtere med for mange komponenter.

Ufattelig mye, som virker inn med hverandre i en høyttalerkonstruksjon, til at jeg klarer å ta alle disse ripol kosntruksjonene etter prøve/synse metoden helt alvorlig. Well, bass blir det jo, men det gjør det vel uansett hvor driverne plasseres - dog trolig ikke optimal.

Finnes det noen FAKTISKE "kjøreregler" på dette - noen som vet noe om og KAN dette?

Etter mitt skjønn så har en ripol to forskjellige virkemåter i seg, den ene driver spiller mot driver, den andre driver spiller bakover uten mottrykk fra annen driver. Tenker da et dersom situasjonen driver spiller rett mot driver, hva gjør evt. dette bra? Hvor stort bør egentlig dette rommet være, før det munner ut åpningen i kassa? Kan baksiden av driverne like gjerne gå i en lukket kasse eller refleks, som å ende ut i friluft?

Ja det går det også. Eller du kan skille front og bakside på elementet med en lengre v-formet slot.
Hvis du er interessert i bass helt fra dypet, har jeg og Kvålsvoll konstruert en "liten" subwoofer som bygger på prinsippet transmisjonslinje/horn med avstemt resonanskanal.


Utendørs måling på 1,5m - Innenfor +/- 0,75 db fra 150 Hz ned til 60 Hz. deretter faller nivået med ca 13 db ned til 14 Hz

 

[2xJ]

Hva har det med ripol bass og gjøre ? Forklaring ?

 

[ee]

Med fare for at Snickers allerede har forklart dette, hvordan vil en bredere konstruksjon/«baffel» påvirke resultatet?

 

[Sluket]

Dersom du med baffel mener den delen av konstruksjonen som omfatter utløp av slot'en og rundt til åpning på baksiden så vil en økning av denne avstanden gi bedre dypbassegenskaper. Men, dersom denne avstanden økes radialt med elementets bakside kan en fort få resonanser da den nye avstanden vil virke som en tunell. Det låter ikke bra, resonanser blir gjerne resultatet. Dersom avstanden økes ved å forlenge baffelen aksialt utover i forhold til elementene så unngås resonansproblematikken, men det blir fysisk stort dersom det skal ha noen vesentlig effekt. 3-4 m. total bredde er tingen, dersom en har nødvendig plass

 

[Sluket]

OB, SLOB, dipol & ripol... alle åpne bassystemer må bli store dersom en ønsker anstendig bass.

Klangfilm Bionor er et godt eksempel på OB hvor baflene er rimelig store og dermed gir muligheten for
relativt dyp og uanstrengt bass