Et helt fantastisk live band helt til de ga seg ganske nylig.Sjekk også ut Xanadu live fra Exit Stage Left.Tar bass, gitar og trommer i en smekk. Makaløse Rush og episke La Villa Strangiato
Finn ikkje link, men har de høyrt norske Ruphus sin "coloured dreams"-gitarsolo?
Enig med deg. Derfor mine to eksempler er fri for runking, men heller har finesse og nerve. Skjønner godt at folk liker Malmsteen, men jeg klarer ikke 2 minutter en gang. Blir som å spise 5 bløtkaker på rappen. Det er godt vi er forskjellige!Television - The Fire
Jeg må medgi at jeg er ikke fryktelig begeistret for gitarsoloer, men denne er noe for seg selv. For de av oss som setter "nerve" foran ren teknikkframvisning. Ingen spiller gitar som Tom Verlaine. Fabelaktig låt også. For den som vil rett til soloen så starter den rundt 3.40
Versjonen hvor Tom Morello spiller med Jim James på «Tribute» konserten er helt utrolig. Kjøp blu ray’en og kos dere. Det kuttet et verdt prisen alene.
LP versjonen ligger her:Slet virkelig her, FZ lissom?Fant den:
FZ med The Muffin Man (Bongo Fury).
Toppers
Ja, det er fantastisk!Versjonen hvor Tom Morello spiller med Jim James på «Tribute» konserten er helt utrolig. Kjøp blu ray’en og kos dere. Det kuttet et verdt prisen alene.
edit:skriveleif
Ja, denne har stått seg bra. Av en eller annen grunn har jeg alltid fått litt sånn Ritchie Blackmore følelse. Når Blackmore er nevnt burde vi kanskje ha med noe av Purple, men jeg tror jeg vil ha med denne i stedet selv om soloen kanskje ikke er verdens beste. Bjørn Christensen er/var iflg Blackmore den eneste gitaristen han hadde respekt for. Mye bra norsk musikk som har gått i glemmeboka dessverre.Mike Stern's solo på kuttet "Fat Time" - fra Miles Davis' album "Man With the Horn" står spikret i jazzhistorien som noe av det råeste. Hør selv.
Fra 5:15 braker det løs. Det bare bygger og bygger seg opp til det tar helt av for så å komme ned igjen på jorda. Mesterlig.
"Fat Time" refererer seg til Miles' kallenavn på Stern, som var litt chubby på den tiden, hehe...