En litt for lang tekst om subjektivitet, hi-fi, og psykologi

[FSF]

Lydfilen derimot, skifter mellom Yanni og Laurel uten forvarsel, men jeg hører det samme hver gang jeg spiller av filen.

Ved tvetydige stimuli kan man endre persepsjon fortløpende. Denne er ganske fin:
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/21/Spinning_Dancer.gif

Om du ser lenge på den vil den kunne endre retning. Dette er fordi de visuelle inputene er tvetydige nok til at hjernen vurderer det som relativt like sannsynlig at den snurrer med og mot klokka, noe som gjør at vi kan se begge retninger om hverandre

 

[Trondmeg]

Den roterende danserinnen klarer jeg å snu selv.

 

[oks81]

Dama spinner med klokka ser jeg, kanskje pga skyggen.

 

[The Shy]

Lydfilen derimot, skifter mellom Yanni og Laurel uten forvarsel, men jeg hører det samme hver gang jeg spiller av filen.

Ved tvetydige stimuli kan man endre persepsjon fortløpende. Denne er ganske fin:
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/21/Spinning_Dancer.gif

Om du ser lenge på den vil den kunne endre retning. Dette er fordi de visuelle inputene er tvetydige nok til at hjernen vurderer det som relativt like sannsynlig at den snurrer med og mot klokka, noe som gjør at vi kan se begge retninger om hverandre

Og hva er galt når hu ikke vil snu.

 

[Kanutus]

Dama spinner med klokka ser jeg, kanskje pga skyggen.

Kun med klokka for meg også, men jeg må kanskje gi henne litt mer tid ...

Har dere forresten sett bilder av ansikter hvor øynene er snudd opp-ned på et portrett som er snudd opp-ned? Ser helt naturlig ut, til du snur bildet og ser portrettet riktig vei også ....

Edit: som f.eks. her: http://static1.squarespace.com/static/591e58f72994cab66b93f891/591f88679c03e001d1e3752d/591f89ad9c03e001d1e3b4e7/1495239085189/A11.png?format=original

 

[grammofon]

Jeg ser den konsekvent som blå og svart, men har 4 sanseløse tullinger rundt meg som snakker om hvit og gull.

Ser dere kjolen i samme vinkel i forhold til skjermen? Hos meg skifter fargen ettersom jeg vender skjermen i forhold til øynene. Sett "nedenfra" er kjolen klart nok blå og svart, men reiser jeg meg opp og ser det hele ovenfra, endrer fargene seg radikalt. Sikkert en elendig skjerm, og i alle fall håpløs til å redigere fotografier med. Men slik er det jo med mange billige skjermer.

 

[grammofon]

Dama spinner med klokka ser jeg, kanskje pga skyggen.

Kun med klokka for meg også, men jeg må kanskje gi henne litt mer tid ...

Har dere forresten sett bilder av ansikter hvor øynene er snudd opp-ned på et portrett som er snudd opp-ned? Ser helt naturlig ut, til du snur bildet og ser portrettet riktig vei også ....

Edit: som f.eks. her: http://static1.squarespace.com/static/591e58f72994cab66b93f891/591f88679c03e001d1e3752d/591f89ad9c03e001d1e3b4e7/1495239085189/A11.png?format=original

Først med klokka. Så ser jeg bort og tilbake igjen. Denne gangen mot klokka. Så ser jeg bort, og nå dreier hun med klokka. Godt å se at jeg på dette punktet er ganske normal i alle fall.....selv om det visstnok var godt innafor å oppfatte Ba'ene som Ba'er hele tiden....

 

[oks81]

Jeg ser den konsekvent som blå og svart, men har 4 sanseløse tullinger rundt meg som snakker om hvit og gull.

Ser dere kjolen i samme vinkel i forhold til skjermen? Hos meg skifter fargen ettersom jeg vender skjermen i forhold til øynene. Sett "nedenfra" er kjolen klart nok blå og svart, men reiser jeg meg opp og ser det hele ovenfra, endrer fargene seg radikalt. Sikkert en elendig skjerm, og i alle fall håpløs til å redigere fotografier med. Men slik er det jo med mange billige skjermer.

Vridd skjermen i alle mulige retninger og stilt lysstyrke. Den er blå og svart hele tiden.
Å se på kjoler nedenfra kan straffe seg i enkelte settinger...

 

[The Shy]

Her er objektivt sett, fargen blå og gusjebrun. Og dama roterer kun med klokken. Ga hu sikkert fem minutter - det for være bra

 

[grammofon]

Jeg ser den konsekvent som blå og svart, men har 4 sanseløse tullinger rundt meg som snakker om hvit og gull.

Ser dere kjolen i samme vinkel i forhold til skjermen? Hos meg skifter fargen ettersom jeg vender skjermen i forhold til øynene. Sett "nedenfra" er kjolen klart nok blå og svart, men reiser jeg meg opp og ser det hele ovenfra, endrer fargene seg radikalt. Sikkert en elendig skjerm, og i alle fall håpløs til å redigere fotografier med. Men slik er det jo med mange billige skjermer.

Vridd skjermen i alle mulige retninger og stilt lysstyrke. Den er blå og svart hele tiden.
Å se på kjoler nedenfra kan straffe seg i enkelte settinger...

Fra russetoget i Oslo rett etter Åse Klevelands "Jeg vet om en gammel mann": "Intet er nytt under kjolen".

 

[Retep]

Kjolen er gull og hvit med mørke lilla striper.
På lydfilen kan jeg velge hva jeg hører.. Hører altså begge.

 

[Distinctive]

Kjole: Gull og hvit
Navn: Laurel
Danser: Med klokken

Ingen tvetydighet hos meg.

 

[Assy74]

Kanonbra innlegg
Ingen tvil om at hjernen er kompleks!
Mennesker liker å bli bedratt..... Jeg gjør det mot meg selv hele tiden hehe.
Føler nesten anlegget låter forskjellig dag til dag..... Og gresset er definitivt grønnere på andre siden!
Har en først blitt bitt av hifi-basillen, så er en faktisk "fucked"
En blir jo aldri fornøyd med det en har
En kamerat av meg fikk et par gamle høyttalere av meg (patos basic 500) Og har en gammel sony reciver. Jeg blir like forundret hver gang, for det låter Rett Og slett fantastisk i kjellerstua hans..... Ingen akustikk tiltak, rommet er avlangt og han spiller på tvers i den ene siden av rommet. Så strengt tatt ikke optimalt i det hele tatt, men det låter jævlig bra! Tipper han hadde fått to lapper for det på finn max..... Kjenner jeg blir litt irritert hver gang jeg hører musikk hos han....
Men alikevel sikler jeg på både nye forsterkere og høyttalere. Ikke gøy å innrømme det, men er sikkert en genfeil

 

[KJ]

Kjole: blå
Navn: Yanni
Balerina: mot klokka

Mvh
KJ

 

[TrompeteN]

TrompeteN angående skillet mellom subjektive og objektive inntrykk. Dette er en vanskelig nøtt som jeg har vanskeligheter for å gi et klart svar på. Det jeg tenker som en enkel sjekk på dette, er om vi har objektive standarder for mål (som avstandene på bilene nevnt over): I slike tilfeller vet vi hva den normative fasiten er og kan kartlegge de deskriptive forskjellene fra denne normen (hvor lang folk opplever avstandene). Problemet oppstår når vi ikke har en normativ standard, som opplevelse av lyd som vil variere veldig. Her tror jeg man må ta second best og belage seg på gruppeforskjeller: om en stor gruppe mennesker foretrekker f.eks. komponent 1 over komponent 2 på et sett fastsatte kriterier, kan vi si at denne komponenten sannsynligvis innehar en bedre objektiv kvalitet, angitt av public opinion. Om vi f.eks. hadde gjort dette i sammenlikning mellom to kabler, hadde det vært ekstremt viktig at de fastsatte spørsmålene (vår operasjonalisering) var dekkende og god.

God helg, alle sammen!

Takk for fint svar!
Jeg er av den oppfatning at subjektive inntrykk aldri kan blir objektive, men hvis de ikke kunne være gyldige for flere enn oss selv ville ikke verden fungert. Om definisjonen er riktig er jeg ikke sikker på.


Jeg vil forsøke å forklare hvor "nøtten" er for meg.

Språk:
I en rettsak, så legger man det talte ord til grunn som objektiv bevisføring. Tale er jo persepsjon av lyd som vi tolker ned til språk og ord.

Ta Eirik Jensen saken som eksempel.

Eirik Jensen holder et innlegg i saken. Han er rasende.

Vi ser at Eirik Jensen som snakker, det ser ut som han, det høres ut som han, men før man har testet fingeravtrykk eller DNA av han kan vi ikke være 100% objektive sikre på at det er han. Likevel er det mest sannsynlig at det er han som snakker.

De fleste hører hva han sier
Vi kan ikke vite akkurat hva som ligger bak det han sier.
Mange tolker han som rasende.
Vi kan ikke være sikre på om han snakker sant eller usant.
Likevel kan en jurie bli enige om denne tolkningen etter at saken er belyst, men objektivt sikre kan vi ikke være pr definisjon.

Musikk

Anne-Sophie Mutter er litt stresset, spiller Bach sonate nr 1 i tempo 100 slag i minuttet, hun har akkurat byttet strenger.

Folk kan høre og se at det er kvinne som spiller fiolin.
Noen kan se at det er Anne Sophie Mutter.
Noen hører at hun spiller Bach i 100 slag i minuttet.
Noen hører at hun er litt stresset.
Noen hører at hun har skiftet strenger.
Noen mener hun spiller bedre en Maxim Vengerov.

Jeg tolker at alle disse observasjonene er pr definisjon subjektive, men helt til punktet man sammenligner med Maxim Vengerov så vil observasjonene kunne overføres til andre som en sann observasjon.

Jeg mener at lyd er det samme. Det består av helt konkrete byggesteiner som kan identifiseres og settes sammen. Problemet oppstår når man skal bedømme kvaliteten vil observasjonene gå fra almengyldige til individuelle.


Et trinn videre:

Musikk er følelsenes språk. Når man underviser musikk kan man konkret ønske seg stemning, følelser, karakter, intensitet, varme osv osv. For den trente vil dette være allmenne virkemidler som andre også kan høre fordi det er konkrete byggestener man bruker.

Når er disse byggestenene for små til at de kan defineres?

God helg til deg også!

 

[Trondmeg]

McGurk: ba og fa i tråd med hva jeg ser.
Danserinnen: begge veier som jeg selv vil.
Kjolen: blå og svart, men ikke på en forstørret screenshot av bildet, da ble den hvit og gull.

Sansene lures og det er interessant.

 

[The Shy]

Kjole: Gull og hvit
Navn: Laurel
Danser: Med klokken

Ingen tvetydighet hos meg.

Det er vel det du antar kjolen er, på grunn av lyssettingen, eller ser du den som blendahvit og gull.
Tok noen utklipp av partier og på min pc og mine øyne så er det en slags blå og brunfarge

 

[The Shy]

McGurk: ba og fa i tråd med hva jeg ser.
Danserinnen: begge veier som jeg selv vil.
Kjolen: blå og svart, men ikke på en forstørret screenshot av bildet, da ble den hvit og gull.

Sansene lures og det er interessant.

BA og FA ser vel de fleste, er vel bare gammofon jeg ser har BA BA BA hele tiden

Men de to andre gjør at jeg aldri skal høre på deg og lyd tips mer

 

[Trondmeg]

McGurk: ba og fa i tråd med hva jeg ser.
Danserinnen: begge veier som jeg selv vil.
Kjolen: blå og svart, men ikke på en forstørret screenshot av bildet, da ble den hvit og gull.

Sansene lures og det er interessant.

BA og FA ser vel de fleste, er vel bare gammofon jeg ser har BA BA BA hele tiden

Men de to andre gjør at jeg aldri skal høre på deg og lyd tips mer

De 2 andre er visuelle .....

 

[Distinctive]

Kjole: Gull og hvit
Navn: Laurel
Danser: Med klokken

Ingen tvetydighet hos meg.

Det er vel det du antar kjolen er, på grunn av lyssettingen, eller ser du den som blendahvit og gull.
Tok noen utklipp av partier og på min pc og mine øyne så er det en slags blå og brunfarge
Vis vedlegget 513161
Vis vedlegget 513160

Sist gang dette var oppe på forumet så gikk jeg inn Paint, valgte Picker og registrerte RGB koden.
Det er ikke så enkelt å konkludere, nei.
Jeg har ikke sagt at min oppfattelse var den rette, noe dette viser.

 

[Zomby_Woof]

Tilbake til audio og det umulige i å isolere hørselssansen fra andre sanser.

Jeg ser poenget, man kan ikke skru av deler av seg selv. Men hvor langt holder poenget når det kommer til å vurdere eller sammenligne?

Kan man ikke i et forsøk eller et eksperiment gjøre øvrig sansepåvirkning identisk, og dermed stå igjen med å teste hørselspåvirkningen som en isolert del av det hele?

Jeg vil hevde at man i aller høyeste grad kan det. Armands test av volumkontroller er et utmerket eksempel på det, er det ikke?

 

[DagT]

Vis vedlegget 513083
Folk gikk av skaftet over kjolen fordi noen så den som blå, andre som gullfarget. Individuelle forskjeller styrte persepsjonen i en eller annen retning hos folk, og siden den objektive informasjonen i bildet er såpass tvetydig (midt mellom de to), var det minimale forskjeller som medført at folk så det ene eller andre.


9) God helg, alle sammen!

Merkelig, når jeg så på kjolen i stad, var den 'gull og hvit', men jeg la merke til at hvitfargen hadde mye blått i seg. Nå, en liten stund etterpå, var kjolen 'plutselig' blå, og det som i stad var gull, var nå mer for sort å regne. Jeg regner med at det er dette som får folk til å mene at den enten er 'gull' eller 'blå', og at dette har med skiftende lysforhold i rommet og kanskje på egen skjerm (jeg justerte ned lysstyrken når det ble mørkere i rommet) å gjøre, men det var litt rart å se denne temmelig tydelige forskjellen fra det ene tidspunktet til det andre ...

Og god helg, ja!

Gøy! Har opplevd det samme mens jeg så på den: fargen gled over fra gull til blå. Vi merker det som regel ikke men det perseptuelle systemet jobber på høygir kontinuerlig for å tolke og trekke de mest plausible forklaringene på stimuli vi registrerer.

Vi som sysler litt med bildebehandling er selvsagt fullstendig klar over slike ting. Derfor kalibrerer vi skjermen og passer på å ha kontroll over lyset i omgivelsene når vi driver med kritisk arbeid, det vil si bilder som skal ses av andre.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor man ikke kalibrerer stereoanlegget sitt på samme måte. På den annen side er det utrolig hvor fornøyd man kan være med en ukalibrert skjerm, så lenge man ikke viser dentil noen andre eller viser de ferdigbehandlede bildene sine på en annen skjerm eller utskrift.

 

[Zomby_Woof]

Det er da ganske mange som kalibrerer stereoen, nettopp i den hensikt å høre det proffene mente at lytterne skulle høre.

 

[oks81]

Her er et lite innspill på hvordan skallen kan forandre seg over tid..
Ikke en fasit, men noen har gjort et lite arbeid for å komme frem til dette.

 

[Distinctive]

Vis vedlegget 513083
Folk gikk av skaftet over kjolen fordi noen så den som blå, andre som gullfarget. Individuelle forskjeller styrte persepsjonen i en eller annen retning hos folk, og siden den objektive informasjonen i bildet er såpass tvetydig (midt mellom de to), var det minimale forskjeller som medført at folk så det ene eller andre.


9) God helg, alle sammen!

Merkelig, når jeg så på kjolen i stad, var den 'gull og hvit', men jeg la merke til at hvitfargen hadde mye blått i seg. Nå, en liten stund etterpå, var kjolen 'plutselig' blå, og det som i stad var gull, var nå mer for sort å regne. Jeg regner med at det er dette som får folk til å mene at den enten er 'gull' eller 'blå', og at dette har med skiftende lysforhold i rommet og kanskje på egen skjerm (jeg justerte ned lysstyrken når det ble mørkere i rommet) å gjøre, men det var litt rart å se denne temmelig tydelige forskjellen fra det ene tidspunktet til det andre ...

Og god helg, ja!

Gøy! Har opplevd det samme mens jeg så på den: fargen gled over fra gull til blå. Vi merker det som regel ikke men det perseptuelle systemet jobber på høygir kontinuerlig for å tolke og trekke de mest plausible forklaringene på stimuli vi registrerer.

Vi som sysler litt med bildebehandling er selvsagt fullstendig klar over slike ting. Derfor kalibrerer vi skjermen og passer på å ha kontroll over lyset i omgivelsene når vi driver med kritisk arbeid, det vil si bilder som skal ses av andre.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor man ikke kalibrerer stereoanlegget sitt på samme måte. På den annen side er det utrolig hvor fornøyd man kan være med en ukalibrert skjerm, så lenge man ikke viser dentil noen andre eller viser de ferdigbehandlede bildene sine på en annen skjerm eller utskrift.

Det er vel heller ikke gitt at en korrekt kalibrert skjerm/TV er det som observatøren foretrekker?
Er eksempel på dette er ‘butikkmodus’ settingen som lager litt mer unaturlig smell i farger, kontrast, ol.

 

[Kanutus]

Vis vedlegget 513083
Folk gikk av skaftet over kjolen fordi noen så den som blå, andre som gullfarget. Individuelle forskjeller styrte persepsjonen i en eller annen retning hos folk, og siden den objektive informasjonen i bildet er såpass tvetydig (midt mellom de to), var det minimale forskjeller som medført at folk så det ene eller andre.


9) God helg, alle sammen!

Merkelig, når jeg så på kjolen i stad, var den 'gull og hvit', men jeg la merke til at hvitfargen hadde mye blått i seg. Nå, en liten stund etterpå, var kjolen 'plutselig' blå, og det som i stad var gull, var nå mer for sort å regne. Jeg regner med at det er dette som får folk til å mene at den enten er 'gull' eller 'blå', og at dette har med skiftende lysforhold i rommet og kanskje på egen skjerm (jeg justerte ned lysstyrken når det ble mørkere i rommet) å gjøre, men det var litt rart å se denne temmelig tydelige forskjellen fra det ene tidspunktet til det andre ...

Og god helg, ja!

Gøy! Har opplevd det samme mens jeg så på den: fargen gled over fra gull til blå. Vi merker det som regel ikke men det perseptuelle systemet jobber på høygir kontinuerlig for å tolke og trekke de mest plausible forklaringene på stimuli vi registrerer.

Vi som sysler litt med bildebehandling er selvsagt fullstendig klar over slike ting. Derfor kalibrerer vi skjermen og passer på å ha kontroll over lyset i omgivelsene når vi driver med kritisk arbeid, det vil si bilder som skal ses av andre.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor man ikke kalibrerer stereoanlegget sitt på samme måte. På den annen side er det utrolig hvor fornøyd man kan være med en ukalibrert skjerm, så lenge man ikke viser dentil noen andre eller viser de ferdigbehandlede bildene sine på en annen skjerm eller utskrift.

Veldig få som sitter i rom uten noen som helst form for forandring av lysforhold, eller som har kalibrert skjermen sin 'riktig' til enhver tid (hvilken trykkstandard har du kalibrert den for?), så så veldig enkelt er jo ikke akkurat det der. Men, uansett, poenget med dette bildet her er jo at folk som ser det på samme skjerm også kan oppleve fargene forskjellig, så noe 'rart' er det jo her ...

 

[DagT]

Gøy! Har opplevd det samme mens jeg så på den: fargen gled over fra gull til blå. Vi merker det som regel ikke men det perseptuelle systemet jobber på høygir kontinuerlig for å tolke og trekke de mest plausible forklaringene på stimuli vi registrerer.

Vi som sysler litt med bildebehandling er selvsagt fullstendig klar over slike ting. Derfor kalibrerer vi skjermen og passer på å ha kontroll over lyset i omgivelsene når vi driver med kritisk arbeid, det vil si bilder som skal ses av andre.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor man ikke kalibrerer stereoanlegget sitt på samme måte. På den annen side er det utrolig hvor fornøyd man kan være med en ukalibrert skjerm, så lenge man ikke viser dentil noen andre eller viser de ferdigbehandlede bildene sine på en annen skjerm eller utskrift.

Det er vel heller ikke gitt at en korrekt kalibrert skjerm/TV er det som observatøren foretrekker?
Er eksempel på dette er ‘butikkmodus’ settingen som lager litt mer unaturlig smell i farger, kontrast, ol.

Tja, fra en fotografs perspektiv vil han vise frem bildet slik han vil at det skal være. Da er det helt på trynet om skjermen hans viser det slik han vil ha det, men ingen andre med andre skjermer kan se det samme. Det er den gjengen som klager til trykkeriet når bildene ikke ser ut slik de så ut på den ukalibrert skjermen. De får ikke medhold hvis de klager.

 

[DagT]

Gøy! Har opplevd det samme mens jeg så på den: fargen gled over fra gull til blå. Vi merker det som regel ikke men det perseptuelle systemet jobber på høygir kontinuerlig for å tolke og trekke de mest plausible forklaringene på stimuli vi registrerer.

Vi som sysler litt med bildebehandling er selvsagt fullstendig klar over slike ting. Derfor kalibrerer vi skjermen og passer på å ha kontroll over lyset i omgivelsene når vi driver med kritisk arbeid, det vil si bilder som skal ses av andre.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor man ikke kalibrerer stereoanlegget sitt på samme måte. På den annen side er det utrolig hvor fornøyd man kan være med en ukalibrert skjerm, så lenge man ikke viser dentil noen andre eller viser de ferdigbehandlede bildene sine på en annen skjerm eller utskrift.

Veldig få som sitter i rom uten noen som helst form for forandring av lysforhold, eller som har kalibrert skjermen sin 'riktig' til enhver tid (hvilken trykkstandard har du kalibrert den for?), så så veldig enkelt er jo ikke akkurat det der. Men, uansett, poenget med dette bildet her er jo at folk som ser det på samme skjerm også kan oppleve fargene forskjellig, så noe 'rart' er det jo her ...

Sidesynet ditt er faktisk ganske følsomt for endring i fargetemperatur. Det er derfor profesjonelle fotografer ikke overlater det til tilfeldigheter.

Når det gjelder kjolen er det faktisk avhengig av hvilken av hvilken fargetemperatur du hat. Med riktig programvare er det ganske enkelt å skifte mellom de to ved å skru på motivets fargetemperatur, noe som klart indikerer at lysforholdene i omgivelsene til betrakteren spiller en rolle.

 

[FSF]

Tilbake til audio og det umulige i å isolere hørselssansen fra andre sanser.

Jeg ser poenget, man kan ikke skru av deler av seg selv. Men hvor langt holder poenget når det kommer til å vurdere eller sammenligne?

Kan man ikke i et forsøk eller et eksperiment gjøre øvrig sansepåvirkning identisk, og dermed stå igjen med å teste hørselspåvirkningen som en isolert del av det hele?

Jeg vil hevde at man i aller høyeste grad kan det. Armands test av volumkontroller er et utmerket eksempel på det, er det ikke?

Det er viktig å huske på at de subjektive faktorene det er snakk om her ikke nødvendigvis er bevisste. For eksempel om en kabelskeptiker vs. en kabeloptimist(?) skal høre på forskjellige kabler kan vi forvente at disse vil respondere forskjellig basert på en bevisst overbevisning (skeptikeren vil kanskje ikke vedkjenne seg noen forskjeller, mens optimisten kanskje vil lete for alt det er verdt etter mulige nyanseforskjeller). Dette i seg selv vil kunne forkludre data.

Men, så har vi en hel rekke faktorer vi ikke er klar over påvirker. Dette kan være ting som priming, familiaritet, skjematisk kunnskap, m.m. som vil spille en rolle, men innvirkningen kan variere fra person til person. Det er med andre ord problematisk å be folk "skru av" egne meninger og holdninger, ettersom mange av disse ikke nødvendigvis er eksplisitt tilgjengelige for oss.

Men, som jeg nevnte i den alt for lenge teksten nr 2 kan vi omgå dette problemet nokså enkelt i eksperimenter: Ved å dele inn i grupper avhengig av tilfeldige faktorer (randomisering) vil disse individuelle forskjellene fordele seg jevnt mellom grupper. Gruppene blir mao teoretisk identiske via randomisering.

Si gjerne fra om jeg misforstod spørsmålet

 

[Distinctive]

Problemet med gruppe-randomisering er at man ikke enkelt kan gjøre dette hjemme, hvor en sitter og lytter og den andre kobler om.

 

[FSF]

Problemet med gruppe-randomisering er at man ikke enkelt kan gjøre dette hjemme, hvor en sitter og lytter og den andre kobler om.

Det er sant. Men med ABX, gjort riktig, skal man ikke trenge å bekymre seg over randomiseringen: Om du selv vurderer alle betingelser er du din egen kontroll. Problemet med ABX igjen er jo at man blir sliten over tid og at metoden krever mange trials. Ellers burde den være grei skuring for å se om folk kan høre forskjeller mellom komponenter eller ikke.

 

[Jamakr]

«I can calculate the motion of heavenly bodies, but not the madness of people».
Isaac Newton

I det tidligere innlegget mitt (https://www.hifisentralen.no/forumet...ml#post2802372) skrev jeg at forklaringen min var «grov» og «kategorisk» for å understreke at man må lese det hele med litt velvilje.

Forskere i samfunnsvitenskapene har forsøkt å modellere mennesker etter generelle regler, som om vi kunne erstattes eller representeres av algoritmer. At de samme forskerne bommer så mye, selv når de gjennom de store talls lov burde være i stand til å grave frem signalet i all støyen, forteller oss at mennesket er mer komplekst enn tyngdekraften.

Vi kan for øvrig problematisere innsikter i fysikken også i den grad at jorden ikke lenger er rund, osv.

Poenget mitt er at på en skala fra null til hundre, befinner fysikken seg nærmere den ene ekstreme delen av skalaen enn mennesket.

Tredelingen min var ment som et verktøy for å forstå hvorfor noen synes høyttalerne i en iPhone er bedre enn millionhøyttalere. Vi trenger en modell for å forstå hvorfor en kabel kan heve eller redusere folks persepsjon av et lydanlegg. Fysikken kan ikke forklare slikt. Ei heller psykoakustikken.

Jeg mente heller ikke å si at psykologi er et så kaotisk fag at det ikke egner seg for en vitenskapelig tilnærming. Men på samme måte som du ikke kan bruke psykologi for å spå hvordan et lydanlegg virker, kan du ikke bare bruke fysikk (inkl. informasjonsteori) og psykoakustikk for å forstå folks persepsjon av et lydanlegg.

Det er komplekst dette...og en diskusjon blir bare bedre når man forsøker å forstå den annens tankesett.

Det siste er jo en fin påminnelse - og noe jeg skal forsøke å ta til meg... Så var det dette med den fundamentale attribusjonsfeil da..

Det som var min bakgrunn for innlegg, er dette påstanden om at psykologi er en samfunnsvitenskapelig disiplin. Det er i stor grad sant, men ikke bare. Deler av faget er vel så naturvitenskapelig som hva som helst annet. (Og, deler av faget svært samfunnsvitenskapelig). Så min automatiske reaksjon slår nesten alltid inn, av innhold som kan forstås som "psykologien sier / mener" - noe som er meningsløst da faget er alt for bredt til at en slik setning gir mening. OG, at det da er en type (subjektiv) samfunnsvitenskapelig tilnærming i dette faget.
Sistnevnte var så viktig for mange på åtti og nitt tallet at de meldte seg ikke inn i psykologforeningen av den grunn. Og, det var også seriøse undersøkelser av om man i stedet for Cand Psychol kunne anvende annen tittel. Dette for å forklare at min "automatiske reaksjon" har en bakgrunn. Og, så er det kanskje ikke noe mer og mase med?

Mvh
JMK

 

[grammofon]

Problemet med gruppe-randomisering er at man ikke enkelt kan gjøre dette hjemme, hvor en sitter og lytter og den andre kobler om.

Uansett hvilke randomiserte eller ikke randomiserte forsøk som måtte bli gjort, vil de nok ikke bidra til å stilne kabeldebatten her på forumet. Et mer effektivt tiltak i så måte vil være om Høvdingen gjør alvor av tanken om å innføre betalingsplikt for å delta på forumet.


Allerede prinsippene dor randomiseringen vil nok møte motstand....jf. denne tidligere i tråden:

 

[Distinctive]

Betalingsplikt vil nok skape furore, ja.
Selv står jeg glatt i en utgiftspost på 0.0000000001% av Odin

 

[Aurora]

Ifølge den grafen kan vi i alle fall ikke stole på selgere og markedsførere.....

 

[grammofon]

For ikke å snakke om studenter. De har jo aldri vært til å stole på. Heller ikke musikkstudentene som visstnok var med i en test som gikk ut på å høre forskjell på et pipeorgel og et el-orgel. Studentene satt med ryggen til. Det skulle de tydeligvis ikke gjort. Resultatet var at et klart flertall gjettet feil - el-orgelet liknet mer på et pipeorgel enn pipeorgelet selv. Til studentenes fordel kan man kanskje si at de i alle fall var forholdsvis samstemte, selv om de tok feil. Ta denne historien med en klype salt - jeg var ikke til stede - verken som student eller organist.

 

[I_L]

Sanser påvirker hverandre, og sanser er også påvirket av forventning. Her understrekes det ganske godt:

https://www.hifisentralen.no/forume...er-har-de-noe-si-pa-lyden-37.html#post1919450

 

[Dazed]

Uansett hvilke randomiserte eller ikke randomiserte forsøk som måtte bli gjort, vil de nok ikke bidra til å stilne kabeldebatten her på forumet. Et mer effektivt tiltak i så måte vil være om Høvdingen gjør alvor av tanken om å innføre betalingsplikt for å delta på forumet.

Hvorfor skulle det "stilne kabeldebatten"?

La meg gjette: De som ikke har råd til kabler har sikkert ikke råd til forum heller?

 

[ymir]

På ett eller annet direktesendt TV program en lørdagskveld,Tande P eller Akerø,husker ikke helt,
var det en pianostemmer som plukket ut hvilke flygler han fikk avspilt.
Husker spesielt det at han mente ett av flyglene måtte være el pianoet i Beat for Beat,og hadde rett.

I samme serie,en malermester som fikk en kikk på en malt overflate.
Denne fargen skulle han deretter gjenskape ved å blande seg frem til identisk farge manuelt,
etter hukommelsen?Det gikk også rimelig greit.

Så sansene kan ikke være så elendige som enkelte vil ha det til.
Jeg tror sansene er svært så gode.

 

[FSF]

På ett eller annet direktesendt TV program en lørdagskveld,Tande P eller Akerø,husker ikke helt,
var det en pianostemmer som plukket ut hvilke flygler han fikk avspilt.
Husker spesielt det at han mente ett av flyglene måtte være el pianoet i Beat for Beat,og hadde rett.

I samme serie,en malermester som fikk en kikk på en malt overflate.
Denne fargen skulle han deretter gjenskape ved å blande seg frem til identisk farge manuelt,
etter hukommelsen?Det gikk også rimelig greit.

Så sansene kan ikke være så elendige som enkelte vil ha det til.
Jeg tror sansene er svært så gode.

Om du har trukket det poenget ut fra hva jeg har skrevet, tror jeg du har misforstått.
Sansene våre er tipp topp, ikke noe å si på det, men det å anta at et signal fra omgivelsene gjengis i et 1:1-forhold i våre bevisste opplevelser, er en grunnleggende feilaktig antakelse.