Det er jo det retten skal vurdere. Er bevisene gode nok? Han har jo allerede blitt dømt i første instans. Det jeg mener er at dette ikke er en ekstakt vitenskap, men man bruker skjønn, og begge parter i en rettssak prøver å påvirke utfallet med alle midler som er til rådighet. For oss som bare bivåner det fra sidelinjen er det vanskelig å kunne være sikker på noe som helst, og noen ganger virker det nesten litt tilfeldig om den som er tiltalt blir dømt eller ikke.Dersom det er tilfellet, skal han da heller ikke dømmes.Men nå spekulerer jeg vilt her. Det som er kjipt med saker som dette er at man vel aldri får vite helt sikkert hva som er sannheten, så lenge det er påstander mot påstander, og man ikke har godt nok bevismateriale.
Nå er det praktisk talt helt dødt løp her på sentralen. Dersom sentralen var en slags folkejury, skulle det ha endt med frifinnelse dersom man legger "gjeldende" juryregler til grunn, dvs. tiltalte må kjennes skyldig med mer enn 6 av 10 stemmer. I praksis kreves det med andre ord 70 % flertall.
En liten bagatell er det selvfølgelig at ingen av de som har stemt her på sentralen, trolig kjenner saken. 8)